Leve lykkelig uten sex og/eller kjæreste?

[AnonymBruker]

Av grunner jeg ikke ønsker å utdype blir livet mitt uten kjæreste/sex og jeg lurer på om jeg fortsatt kan ha en mening med livet? Føler alle rundt meg legger sin lykke på enten å stifte familie eller flørte rundt med flere. Er det noen som lever uten begge deler og som har det greit som kan fortelle meg hva deres mening med livet er? Blir glad om dere holder dere til tema da jeg ofte ser trådene her sporer av.

Anonymkode: 19d41...9f6

[AnonymBruker]

Vanskelig å svare deg når man ikke vet grunnene siden det tydeligvis er noen kanskje sykdomsrelaterte etc?  Jeg tror man kan leve lykkelig uten kjæreste. Og man kan være lykkelig uten sex.  Man må ikke få kjæreste, gifte seg og få barn. Hvis lykken avhenger av en hobby etc du liker å drive med så gjør det.  Gjør det som gjør deg lykkelig.  Men jeg har ikke tro på å være en ensom ulv og være lykkelig, men det går sikkert an.  Jeg er hvertfall avhengig av å ha noen rundt meg, det være seg kjæreste, venner og familie.  Men jeg skal ikke gifte meg, ei heller fått barn.  Ikke noe tradisjonelt i mitt liv, men jeg er lykkelig, tror jeg hvertfall. 

Anonymkode: d1e7e...926

[AnonymBruker]

Synes forskjelken ligger mye i om kjæreste, barn og familie er noe man har sett for seg store deler av livet.

Jeg har aldri sett for meg egne barn ig giftemål, så sånn sett er det ikke så mye jeg tenker over det. Kjæreste er noe jeg mer har et ønske om å oppleve, men samtidig er det forståelig om det ikke skjer. Man må prøve å finne mening og gleder andre steder i livet, hva det innebærer er forskjellig fra person til person. På et punkt må man glede seg over det man kan, livet er en dynamisk prosess der man lærer å utvikler seg hele veien:)

Anonymkode: 8e176...257

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne ha ekteskap og barn, men jeg ser ikke på det som "selve lykken", om du forstår hva jeg mener. Livet består av mange biter som helst skal fylles opp: bolig, venner, oppvekstfamilie, jobb, økonomi, trening, hobbier, sanseopplevelser, reising, den seksualiteten en har i forhold til seg selv, religion/livets mening etc. og så kan eventuelt en kjæreste/ektefelle og barn komme på toppen av det. Jeg skjønner derfor ofte ikke slike diskusjoner om hvorvidt en kan leve lykkelig uten. Selvfølgelig kan en det! 

Min familie har alltid hatt kontakt med folk som lever i sølibat, enten det er religiøst motivert eller de bare ikke finner noen/forelsker seg, og de lever såvidt jeg kan se rike og meningsfulle liv. Jeg håper for deres skyld at en del av dem er aseksuelle eller ikke forelsker seg lett. Da er det kanskje lettere? Men jeg kjenner faktisk en munk som blir lett betatt av folk, han har bare issues som gjør at det er best for ham å ikke være i forhold, og han har mye fokus på religionen så livet hans har jo mening.

Jeg kunne forsåvidt ha levd uten sex, men jeg forelsker meg lett og det er en enormt stor del av livet mitt (eller for å si det på en annen måte; jeg forelsker meg lett i livet, inkludert menneskene i det) og da får jeg jo lyst til å date de hjertet faller for. Jeg har aldri drevet med "aktiv dating" eller noe sånt, og forholder meg lite til den delen av ting. 

Akkurat nå er jeg ikke singel, men i et seriøst avstandsforhold og da må en jo bygge livet sitt rundt en del andre ting enn å bare være i forhold  Uansett hvem en har med i livet sitt - familie, barn, venner, elskere - så er det viktig å gjøre det en kan for å trives selv, og så heller invitere de en møter med seg inn på det, og dele. Ikke omvendt, at å date noen nødvendigvis fører til lykke  

Anonymkode: 0f499...0d8

[AnonymBruker]

"Lykkelig" er ikke en konstant greie, men det er bedre å ha det fint alene enn å ha det kjipt i et forhold mener jeg.

Med andre ord kan man ha det bra/være lykkelig som singel.

For meg er gode relasjoner egentlig viktig. Familie, venner, gjerne en kjæreste. Men jeg har et mye mindre nettverk enn jeg skulle ønske, og ingen jeg føler er en skikkelig bestevenn.

Jeg har en jobb jeg trives godt i. Bor på et sted jeg trives, hvor det er kort vei til skog og vann så jeg er mye på tur, fisker, jeg leser bøker, syr, strikker, hekler. Har samboer, men han jobber mye og er borte i lengre perioder. Før vi ble sammen drev jeg med de samme tingene, og var like happy. Jeg liker selvstendighet. Jeg ønsker å ha en god mann i livet mitt, men jeg vet at jeg klarer meg godt uten en også.

Anonymkode: a6dfc...29f

[AnonymBruker]

Må bare få takke for utrolig gode reflekterte svar som fikk meg til å se tilværelsen i et litt nytt lys.  Det er nok litt hva man gjør det til, men ofte fokuserer man vel på det man ikke har istedet for alt man faktisk har. 

Anonymkode: 19d41...9f6

[Sjokoladepiken]

Jeg var lenge lykkelig alene og gikk mange år uten sex. Var ikke ulykkelig av den grunn. Og det er mange som har sex og er i forhold som gjør dem ulykkelige. 

Man er sin egen lykkes smed….Mye sant i det:-) Fokuser på det som gjør deg glad. Enten det er familie, jobb, trening eller andre hobbier. 

[AnonymBruker]

Jeg lever et liv uten kjæreste, uten barn og uten sex. Det går helt fint. 😊 Jeg tenkte akkurat som du i begynnelsen, at hvordan blir dette? Men dette har blitt utrolig bra, og jeg er lykkelig. Livet mitt er som alle andres, bare med et fravær av mann/barn/sex. Jeg steller for meg selv, inviterer til selskap med venner, dyrker hobbyer, og jeg legger hvert år planer for hva jeg skal finne på av morro. Det viktigste er å ikke tenke fremover, altså ikke bli redd, men ta hver dag som de kommer og la det som skjer skje. For ting skjer alltid, livet er i konstant endering, så det beste er å være avslappet. Jeg har fått nye venner, og mistet noen gamle, og folk kommer inn og ut av livet. Bruk tiden din på akkurat hva som helst du har lyst til, og nyt å være fri.

Anonymkode: 1a8e2...885

[stan]

Det å ha sex og/eller partner gir jo ikke automatisk livet mening. Begge deler kan jo være hyggelig, men også forferdelig til tider, en kilde til frustrasjon og det som verre er.

Det gjelder jo å uansett å finne ut hva er det som gir livet mening og innhold for deg. For mange er det å hjelpe andre noe som gir mening, og der kan jo en partner og barn være en arena for å hjelpe.

Alene står man jo veldig fritt. Selv om det å ikke ha partner ikke nødvendigvis betyr at man trenger å være ensom og alene, tvert om, man har mulighet til å være der det er riktig å være uten å måtte bry seg om hva den andre måtte tenke eller mene.

 

[AnonymBruker]

Uten sex er null problem. Men uten kjæreste ja det kan du og. Behovet for nærhet ligger nsturlig nok til de aller fleste. Men slik jeg oppdaget er det behov for iallefall en sommerflørt. På en måte. Ellers blir meningen med livet og være lykkelig i eget selskap. Utvikle seg karriæremessig og skape seg det livet den fremtiden man vil alene. Man har jo kun seg selv og tenke på. 

Anonymkode: 29285...454