Dere med få venner/få nære venner

[AnonymBruker]

Dere som har få venner eller få nære venner, hvordan gjorde dere det med bryllup og utdrikningslag?

Jeg har inntrykk av at alle jeg kjenner har masse venner og venninner som kan hjelpe til med forberedelser, arrangere kult utdrikningslag, være toastmaster etc etc. Men jeg og kjæresten har ikke så store vennekretser. Ei heller venner som omgås sammen, vi har hans gjeng og min gjeng.

Anonymkode: 3c417...a20

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har få venner eller få nære venner, hvordan gjorde dere det med bryllup og utdrikningslag?

Jeg har inntrykk av at alle jeg kjenner har masse venner og venninner som kan hjelpe til med forberedelser, arrangere kult utdrikningslag, være toastmaster etc etc. Men jeg og kjæresten har ikke så store vennekretser. Ei heller venner som omgås sammen, vi har hans gjeng og min gjeng.

Anonymkode: 3c417...a20

Jeg har ingen venner. Ikke kjæreste heller. 

Anonymkode: f0aa1...bd8

[AnonymBruker]

Jeg har få men gode venner. Det er viktigere for meg enn bekjentskaper. 

Det er stor aldersforskjell mellom min mann og meg, men det var ingen problem for min og hans vennekrets å omgås hverandre. 

På utdrikningslaget mitt ble noen av mannens venninner invitert for at de skal bli mer kjent i forkant av bryllupet. Det gikk veldig fint:) 

 

Anonymkode: 69ba7...2f2

[AnonymBruker]

Vi hadde kun nær familie i vårt bryllup 

Vi valgte begge familiemedlemmer som forlovere. Jeg ofret ikke noe utdrikningslag en tanke en gang men sannelig arrangerte noen av mine familiemedlemmer et lite men utrolig koslig utdrikningslag sammen med de få vennene jeg har.

Jeg har aldri vært av den supersosiale typen med en stor vennegjeng og jeg bryr meg svært lite om hva andre tenker om det. Mitt utdrikningslag og bryllup var nok ikke særlig storslått eller kult i manges øyne men jeg verdsetter heller en koslig stund med nære relasjoner som jeg er glad i.

Anonymkode: 35492...7a3

[AnonymBruker]

jeg skal ha familiemedlemmer også i utdrekningslaget =) 

Anonymkode: 82d6c...4a5

[hopeful]

.

Endret 27. august 2017 av hopeful
Feil

[AnonymBruker]

Jeg går ikke med gifteplaner enda. Men denne tanken har streifet meg og gitt meg panikk hver gang samboeren min har nevnt det. Hvem skulle jeg bedd? Han har 2 nære gode kompiser som har kjæreste som vi omgås litt med. Men jeg har ingen. Har en del bekjente, og tidligere venner, men ser nå at de også kun er bekjente da flere har giftet seg uten at jeg ble invitert (fikk knapt høre om bryllupet før dagen var der). Så jeg får panikk av tanken selv.

Er nok ikke til mye hjelp, men vit at du ikke er den eneste i denne situasjonen. Kan dere ha et bryllup med kun nærmeste i utlandet? Eller et minibryllup i Norge, med kun familie og deres nærmeste? Du skriver du har din gjeng, og han har sin. Gjør et forsøk på å bli kjent på kryss? Også be vær deres gjeng, da har dere nok noen? Trenger ikke å være mange 100 for at det skal bli kjekt 👍

Anonymkode: 6d087...59f

[AnonymBruker]

På Wednesday, August 23, 2017 den 10.11, AnonymBruker skrev:

Dere som har få venner eller få nære venner, hvordan gjorde dere det med bryllup og utdrikningslag?

Jeg har inntrykk av at alle jeg kjenner har masse venner og venninner som kan hjelpe til med forberedelser, arrangere kult utdrikningslag, være toastmaster etc etc. Men jeg og kjæresten har ikke så store vennekretser. Ei heller venner som omgås sammen, vi har hans gjeng og min gjeng.

Anonymkode: 3c417...a20

 Er vel ikke helt nødt til å ha masse gjester i bryllupet?            

 Ett lite bryllup høres jo veldig koselig og hyggelig ut... 

Anonymkode: 509f4...127

[AnonymBruker]

Jeg har ingen venner, bare veldig få men nære familiemedlemmer.

Jeg kommer ikke til å ha noe utdrikningslag. Kanskje er jeg heldig der, men jeg føler iallefall at jeg ikke trenger det. Vil jeg ta meg noen drinker går jeg ut sammen med sambo, så savner ikke noe der.

Men jeg kommer til å savne å ha noen venner i bryllupet. Savner også å ha noen venner til å hjelpe meg med planleggingen og kjolekjøpingen. Å ha noen som kan hjelpe meg med å ta på meg den svære kjolen min, sminke meg og ordne håret mitt hadde vært kjempekoselig også. Men har heller ingen foreldre som kan hjelpe, så det er mye som faller på mine egne skuldre.

Samtidig så ser jeg frem til bryllupet. Våre familier møtes for første gang (han er utenlandsk) og det blir en fin, liten og koselig vielse og middag i godt selskap med mennesker jeg vet bryr seg om både sambo og meg. Min forlover vil bli et nære (mannlig) familiemedlem, og mest sannysynlig blir det det samme for sambo, med mindre han bestemmer seg for å spørre en gammel kompis fra skolen. Så det går jo likevel, selv om jeg skulle ønske ting var litt annerledes her og der.

Anonymkode: 83329...9f8

[AnonymBruker]

Vi har få venner begge to. Men uansett hvor mange venner vi nå har, hadde det vært revnende likegyldig. Vi skal ikke ha venner i bryllupet. Kun våre foreldre + søsken m fam. Vi ønsker absolutt ikke noe stort bryllup. Vi skal ha det hjemme. Det skal ikke være noen toastmaster, og alle har fått klar beskjed om at vi ikke ønsker taler eller sanger eller noe som helst sånt. Det skal være uformelt og enkelt. Utdritningslag skal vi heller ikke ha *grøsse*

Anonymkode: 7c292...83a

[bekka79]

Har verken ønsket eller hatt behov for utdrikningslag, så det droppet vi begge. Vi reiste bort å giftet oss, aldri angret på det:)

Endret 28. august 2017 av bekka79