Faren min

[Lanista1984]

Jeg ble født i Brooklyn som er en bydel av New York City. Jeg ble født i 1984. Faren min døde i 1991. Jeg var syv år. Han døde på en måte som man ikke snakker om. Det var en begravelse. Med hans kropp. Men han var skutt flere ganger og det er noe jeg ble fortalt. I forkant. Det å se det var derimot ødeleggende for meg. Jeg husker vi skøytet i NY og jeg krøp inn til en side for å spy. Og for å gråte. Moren min kom og tok tak i meg. En forferdelig fantastisk kninne. Hun fikk to tvillinger samme år som han døde.

I ettertid har jeg lurt mye på hva som skjedde. Jeg er oppvokst i Oslo, Norge. Men hva skjedde? Han ble skutt. Det så jeg. Hele kroppen hans bar preg av det uansett hvor mye de hadde pyntet.

Det var et mafiadrap. Og hvis jeg hintet om det, ville moren min fortelle meg om å holde munn.

Men jeg kan huske han. Jeg husker at vi spilte fotball i bakgården. Jeg husker vi dro til Manhattan og kjøpte is. Jeg husker han ikke som en kriminell.Han skyldte mye penger i følge farmor.

Jeg er trist over at mine tvillingsøstre aldri fikk bli kjent med han.

En gang husker jeg at han sparket ut storebroren sin. Ut av leiigheten vår. Broren var en fyllikk fra krigen mot Vietnam.

Moren min dyttet han vekk når han ville snakke med meg, husker jeg.

Jeg husker ikke mye. Jeg bare elsker moren min for alt hun gikk gjennom. Og de "små" tvillingsøstrene mine.

Og alt jeg lar de gå gjennom ved å egne mitt liv til en kamp i Afghanistan. Etter jeg ble 17 og bildene kom inn fra mine favoritttårn, lot jeg aldri flammen stilne.De lyste så klart. De var 110 etasjer. Verdens høyeste på den tiden. De stod der som et merke for hva New York City var.

Jeg husker faren min legge tepper over gardinene så jeg fikk det mørkt nok til å sovne. 

Hvilke bekymringer han hadde når han prøvde å få meg til å sove, vites ikke.

Endret 22. august 2017 av Lanista1984
feil