Hjelp. Slå opp?

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig et lite (stort) problem. Jeg føler meg så tung innvendig at det gjør meg nesten syk. Har egentlig ingen å prate med heller. Ikke om dette. 
Jeg føler at jeg er nødt til å gjøre det slutt med kjæresten min. Jeg har hatt samme tanker tidligere. Og nå tørr jeg egentlig ikke å snakke med venninnene mine så mye om det fordi jeg ikke gjorde det den gangen og de blir sikkert oppgitt når jeg tviler til tider men ikke gjør noe. Jeg vet at han også har tvilt på oss av og til og jeg har jo blitt så fullstendig knust hver gang at jeg av og til tenker at han kanskje er hos meg på grunn av samvittigheten, at han kanskje ikke klarer å gå i fra meg? Jeg vet ikke. Men vi krangler aldri og diskuterer heller aldri så jeg synes det blir så rart å ta opp dette med han eller i det hele tatt gjøre det slutt. 

Tankene jeg har og grunnene jeg har til at jeg kanskje (mest sannsynlig) ønsker å gjøre det slutt er mye på grunn av at han har tvilt på oss til tider selv bl.a. Og (nå blir jeg litt personlig her) jeg sliter veldig psykisk. Veldig!! Jeg er deprimert, jeg har angst, og jeg føler ofte at jeg av og til bare ønsker å være alene og prøve å fikse meg selv på egenhånd. Komme i egne rutiner for meg selv og gjøre akkurat som jeg vil og leve livet mitt!! Problemet er også at han forstår ikke angsten min og depresjonen min. Hvis jeg føler en frykt eller noe som helst så mener han det er min egen feil for eksempel. Og ja, kanskje det er det, men det er jo en del av meg som jeg ønsker å bli kvitt men som jeg venter på hjelp for å få fikse. Og jeg tørr ikke å prate om tankene jeg har og om ting som sårer meg eller noe som helst. Tørr rett og slett ikke å prate om problemene mine fordi han går alltid i mot meg. ALLTID!! Han tar alltid alle andre sin side i hver eneste sak. Så klart skal jeg klare å ta i mot kritikk og forstå når jeg tar feil, jeg tørr til og med innrømme at det kanskje bare er noe jeg tenker og at det kanskje er feil eller egoistisk av meg. Men jeg skulle likevel ønske at han forsto meg og var der for meg likevel i stedet for å si i mot meg på alt.. Jeg føler meg så ensom og alene i problemene mine. 

Skal nevne også at jeg savner av og til ekskjæresten min. Og jeg tror egentlig at han ønsker meg tilbake fortsatt. Etter hele 3 år etter vi slo opp. Jeg har felles venner med han så jeg får jo vite litt av hvert. Men han var der alltid for meg. Han stilte opp med alt og trøstet meg alltid når jeg trengte det mest. Jeg tenker ofte at jeg gjorde verdens største feil når jeg slo opp med han. Tydeligvis har det tatt meg noen år å finne det ut på. Og jeg har så lyst å si til han at jeg savner han, men jeg kan jo heller ikke det, jeg har jo kjæreste. Men jeg er så redd for at jeg kommer til å kjenne det på samvittigheten min. Det har jeg gjort med denne eksen min også i lang tid. Jeg knuste hjertet hans og jeg er så redd for å knuse noens hjerte igjen. Av og til får jeg lyst å bare trekke meg unna og håpe på at han også tenker det samme som meg; at forholdet ikke fungerer. 

Han kommer omtrent ikke overens med vennene mine heller. Han var raskt med å dømme min venninne og siden har de nesten aldri møttes. Og vi har vært sammen en stund. Han har ofte anklagelser mot meg også. Han bare antar at jeg f.eks er utro uten at jeg er det og så videre. Anklager meg for ting og presser meg til å innrømme ting som ikke eksisterer en gang. Han er også veldig negativ til tider. Jeg kan prate og prate og prate uten at han sikkert bryr seg en gang. Og bare svarer med "hm.." fordi han bryr seg ikke, eller så sier han som sagt i mot meg. 

Jeg er så redd for å bli hatet av folkene rundt han. Jeg har fått meg gode venninner gjennom han, og jeg er redd for å miste de. Og familien hans er så god. Og jeg føler jeg kommer til å bli hatet av alle. Det skjedde da jeg slo opp med eksen min. Alle rundt hatet meg og snakket stygt og nedlatende om meg. Og med psyken min tåler jeg det svært dårlig... 

Beklager for veldig langt innlegg... Håper på litt tips og hjelp... Jeg føler jeg bærer på 10 tonn om dagene. Jeg fungerer veldig dårlig i hverdagen og på jobb. Spesielt på jobb. Jeg vil jo aller helst bare hjem for å gråte av frustrasjon egentlig.. 

Anonymkode: 09555...cc6

[AnonymBruker]

1. Angsten vil være der hele livet og du lærer deg til å leve rundt den.. depresjonen kan bli mildere og til og med borte... 2. Kjæresten din virker lite opplyst, og jeg tror du ville fått det bedre med en som aksepterer deg for den du er å lar deg være deg... men en sånn kar kan være vanskelig å finne.. kanskje du bør prøve å fokusere på å elske å klare deg på egenhånd.. til du finner en som ting sklir litt greide med..  lykke til a❤

Anonymkode: 0fe44...3de