Tilsynelatende perfekt liv, men så er det ikke slik likevel..

[AnonymBruker]

Jeg har det siste året opplevd at to pene, unge jenter har valgt å avslutte livet sitt. Begge to var sosiale, utadvente, hadde menn som stod i kø (ikke bare for sex, men for forhold), hadde jobber de trivdes i, et hav av venner.. og likevel velger de å avslutte livet.

Jeg har begge gangene blitt sittende igjen litt matt, fordi jeg selv siden barneskolealder har slitt psykisk og vært innlagt, gått på antidepressiva i årevis, inn og ut av DPS.. opplevd mobbing, utfrysning osv. Først de siste årene har jeg begynt å få oppmerksomhet fra menn, men da i form av at de ofte er intr. i seksuelle relasjoner, men ikke noe mer enn det, og selvfølelsen min går enda mer ned. Jeg har noen få venner, men er ofte jeg sitter alene i helgene. Jeg har ikke hundrevis av venner på sosiale medier og får lite oppmerksomhet om jeg poster noe. Jeg er ikke den som blir invitert med på ting og er nok ansett som ganske stille.

Ikke misforstå, jeg ønsker ikke å livet av meg, men har altså ikke alltid hatt det like greit og har slitt mye oppgjennom. For meg har disse jentene fremstått som alt jeg ikke er og alt jeg vil være. Og derfor blir jeg sjokkert når de har gått rundt og holdt veldig mørke tanker for seg selv og godt skjult. Er dette vanlig? At folk med "alt på stell" i livet, som fremstår som lykkelige og glade, har alt og mer til av hva de kunne ønsket seg - likevel har de det tydeligvis helt jæv...?

Anonymkode: 4ac82...512

[AnonymBruker]

Ja, det er ofte sånn at det er stort sett de som er gladest blant andre som er tristest for seg selv. En person som alltid har masken på har det ikke bra.

Kjenner også en som tok livet sitt som var kjent som byens gledesspreder og alltid var glad og blid, ingen visste noenting, men moren til sønnen hans fortalte at så fort han ikke var ute på byen og på fest så var han et vrak bak hjemmets fire vegger.

Når jeg selv var suicidal , spilte jeg ekstra blid og perfekt blant andre for ville ikke ha medlidenhet eller at andre skulle se på meg som så dårlig og elendig jeg følte meg selv.

Anonymkode: b82d3...aef

[AnonymBruker]

Jeg kjenner bare en som har tatt livet av seg, hun var alt det du beskriver. Pen, hadde kjæreste, gode karakterer, "drømmejobben", reiste masse, et tonn med venner og veldig populær. Hun var kjempesøt og snill, og man hadde aldri gjettet at hun slet med voldsomme depresjoner! Alltid i godt humør, og typisk gledesspreder.

 

Selv sliter jeg og, og fra utsiden ser jeg kanskje "vellykket" ut, men jeg holder ting for meg selv. Men jeg ble helt satt ut da denne jenta gjorde det, for jeg har alltid tenkt at om jeg bare hadde hatt hennes liv hadde alt vært enklere.. Vet ikke om det var noe godt svar, trådstarter, men jeg kunne ha skrevet innlegget ditt selv! Har tenkt sånne tanker mye i det siste.

Anonymkode: 59df0...715

[Gjest O.G.]

Det du ser utav av folk gjenspeiler sjeldent helheten.