Andre damer med uflaks i kjærligheten her?

[AnonymBruker]

Arg! Jeg er i slutten av tjueårene og har virkelig skikkelig uflaks når det kommer til kjærligheten. Feil timing, feil mann, jeg er feil for han osv. Det klaffer liksom aldri! Begynner nesten å bli litt bekymret for fremtiden.. Per nå er det jo litt sånn at jeg er avhengig av å bruke sjekkeapper og å ta en tur på byen med de få single venninnene jeg har igjen - og jeg er livredd for å begynne å føle og utstråle mye desperasjon:(

 

Anonymkode: 4826e...87f

[AnonymBruker]

Har det på samme måte. Nå skull ejeg faktisk lnske jeg var muslimsk slik at jeg ikke ble dømt av familien, bli sett ned på av norske venner og bli hun naive som drar en ny en til norge,. Og som er vant med religionen, siden han faktisk er muslim. 

Anonymkode: cd43a...ca6

[Gjest BethD]

Får vel melde meg inn i denne gjengen... ☺️

[Gjest Ingenting2]

Jepp. 

[AnonymBruker]

1 time siden, BethD skrev:

Får vel melde meg inn i denne gjengen... ☺️

 

1 time siden, canacas skrev:

Jepp. 

Har dere møtt Drømmemannen med stor D enda og ikke fått han? Jeg føler jeg har det, klarer ikke se for meg at en bedre match vil dukke opp på et senere tidspunkt OG at han i tillegg faktisk føler det samme

Anonymkode: 4826e...87f

[Gjest Vinglepetra]

Jeg er i samme situasjon, bortsett fra at jeg er i midten av 20 årene. Frykter det samme som deg, men i motsetning til deg dater jeg ikke aktivt. Tørr liksom ikke mer, er redd for å bli såret.  

[Gjest Ingenting2]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Har dere møtt Drømmemannen med stor D enda og ikke fått han? Jeg føler jeg har det, klarer ikke se for meg at en bedre match vil dukke opp på et senere tidspunkt OG at han i tillegg faktisk føler det samme

Anonymkode: 4826e...87f

Ja, jeg er ikke ferdig med han enda.

[AnonymBruker]

Det er bedre å være singel, enn å bli så desperat etter å "ende opp med noen" at man velger feil mann. En som man innerst inne vet ikke er "den rette".

Det gjorde jeg. Jeg var 30, og jeg var drittlei av å gå fra det ene forholdet etter det andre, og aldri klare å slå meg til ro med noen. Så da det dukket opp en fyr, akkurat i det jeg fyllte 30, slo jeg til og tok han. Selv om jeg visste han ikke var den rette, og selv om han hadde sider jeg direkte mislikte. Jeg skjøv bare det til side og gikk inn i forholdet og ble samboer. 3 år senere fikk vi et barn sammen, og 5 år senere giftet vi oss. Dummeste valget jeg noensinne har gjort på mange måter, men på den annen side... sønnen min ville jo aldri blitt født om jeg ikke hadde valgt som jeg gjorde, og jeg elsker jo barnet mitt over alt på jorden.

Jeg holdt ut i totalt 19 år før jeg ba om skilsmisse. Det føltes utrolig godt. De siste 14-15 årene var vi sammen bare pga jeg ville at barnet skulle vokse opp med begge foreldrene under samme tak. KUN derfor fra min side.

Den Rette, altså mannen i mitt liv, gjorde jeg det slutt med da jeg var 28 fordi han var sykelig sjalu, og jeg trodde ikke jeg ville klare å leve med det. Angrer den dag i dag, og elsker han faktisk fremdeles. Men det er for sent, det toget er gått.

Kunne ønske jeg hadde fulgt hjertet og valgt Den Rette uansett sjalusi.

Anonymkode: adeba...686

[Coronas]

Ja 😧😢

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er bedre å være singel, enn å bli så desperat etter å "ende opp med noen" at man velger feil mann. En som man innerst inne vet ikke er "den rette".

Det gjorde jeg. Jeg var 30, og jeg var drittlei av å gå fra det ene forholdet etter det andre, og aldri klare å slå meg til ro med noen. Så da det dukket opp en fyr, akkurat i det jeg fyllte 30, slo jeg til og tok han. Selv om jeg visste han ikke var den rette, og selv om han hadde sider jeg direkte mislikte. Jeg skjøv bare det til side og gikk inn i forholdet og ble samboer. 3 år senere fikk vi et barn sammen, og 5 år senere giftet vi oss. Dummeste valget jeg noensinne har gjort på mange måter, men på den annen side... sønnen min ville jo aldri blitt født om jeg ikke hadde valgt som jeg gjorde, og jeg elsker jo barnet mitt over alt på jorden.

Jeg holdt ut i totalt 19 år før jeg ba om skilsmisse. Det føltes utrolig godt. De siste 14-15 årene var vi sammen bare pga jeg ville at barnet skulle vokse opp med begge foreldrene under samme tak. KUN derfor fra min side.

Den Rette, altså mannen i mitt liv, gjorde jeg det slutt med da jeg var 28 fordi han var sykelig sjalu, og jeg trodde ikke jeg ville klare å leve med det. Angrer den dag i dag, og elsker han faktisk fremdeles. Men det er for sent, det toget er gått.

Kunne ønske jeg hadde fulgt hjertet og valgt Den Rette uansett sjalusi.

Anonymkode: adeba...686

Såå, du giftet deg med en mann du kun var sammen med fordi du ville at barnet deres skulle vokse opp med mor og far under samme tak?

Ville ikke sagt at noe av dette er uflaks, det er bare utrolig dårlige valg, gjort av deg. 

Anonymkode: 14298...f4b

[AnonymBruker]

mm..er lei av det hele..

Men av en eller annen grunn har jeg en slags god følelse rundt dette for tiden, enda jeg ikke har NOEN grunn til det.

Anonymkode: ea22f...27c

[Gjest BethD]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Har dere møtt Drømmemannen med stor D enda og ikke fått han? Jeg føler jeg har det, klarer ikke se for meg at en bedre match vil dukke opp på et senere tidspunkt OG at han i tillegg faktisk føler det samme

Anonymkode: 4826e...87f

Møtte en. Absolutt ikke drømmemannen men min store kjærlighet for sure. Men han var ikke et godt menneske. Syns jeg falt sånn for han. Redd jeg aldri kommer over han. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er bedre å være singel, enn å bli så desperat etter å "ende opp med noen" at man velger feil mann. En som man innerst inne vet ikke er "den rette".

Det gjorde jeg. Jeg var 30, og jeg var drittlei av å gå fra det ene forholdet etter det andre, og aldri klare å slå meg til ro med noen. Så da det dukket opp en fyr, akkurat i det jeg fyllte 30, slo jeg til og tok han. Selv om jeg visste han ikke var den rette, og selv om han hadde sider jeg direkte mislikte. Jeg skjøv bare det til side og gikk inn i forholdet og ble samboer. 3 år senere fikk vi et barn sammen, og 5 år senere giftet vi oss. Dummeste valget jeg noensinne har gjort på mange måter, men på den annen side... sønnen min ville jo aldri blitt født om jeg ikke hadde valgt som jeg gjorde, og jeg elsker jo barnet mitt over alt på jorden.

Jeg holdt ut i totalt 19 år før jeg ba om skilsmisse. Det føltes utrolig godt. De siste 14-15 årene var vi sammen bare pga jeg ville at barnet skulle vokse opp med begge foreldrene under samme tak. KUN derfor fra min side.

Den Rette, altså mannen i mitt liv, gjorde jeg det slutt med da jeg var 28 fordi han var sykelig sjalu, og jeg trodde ikke jeg ville klare å leve med det. Angrer den dag i dag, og elsker han faktisk fremdeles. Men det er for sent, det toget er gått.

Kunne ønske jeg hadde fulgt hjertet og valgt Den Rette uansett sjalusi.

Anonymkode: adeba...686

Jeg tror akkurat dette her er en av de store grunnene til at så mange vandrer rundt singel i år etter år etter år nå i dagens samfunn. Det har blitt presset ned halsen på folk fra diverse kjærlighetsfilmer og slikt om hvordan man skal bli tatt med storm fra dag en, og hvordan man kan merke på hele seg at dette er "den rette". Dette gjør slik at ingen er fornøyd med noen som er god nok, og som man kan "lære" å elske, fordi man gidder ikke investere tiden som trengs i dem for å bli ordentlig glad i dem.

Anonymkode: 93cc4...2fa

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har dere møtt Drømmemannen med stor D enda og ikke fått han? Jeg føler jeg har det, klarer ikke se for meg at en bedre match vil dukke opp på et senere tidspunkt OG at han i tillegg faktisk føler det samme

Anonymkode: 4826e...87f

Likte han ikke deg tilbake?

Anonymkode: a7440...8c2

[AnonymBruker]

Jeg møtte drømmemannen med stor D. Har flere forhold bak meg (er i 40-årene) men hadde aldri før møtt en som både var så snill, omsorgsfull og viste følelser i tillegg til at vi hadde fantastisk kjemi og sex. Han var ingen kjekkas med behov for å vise seg frem og heller ikke sjekkete. Helt vanlig, men for meg var han drømmemannen.

Plutselig bare kuttet han meg. Vi gikk fra å planlegge fremtiden sammen til ingenting. Han svarer ikke på meldinger (men han er aktiv på nettet) og han tar ikke tlf. Jeg aner virkelig ikke hva som ligger bak. Er totalt knust. Ingen indikasjoner på forhånd

Anonymkode: e4d84...d23

[Gardermobanen]

Er optimist.   Ble nylig avvist av en fyr jeg mente var perfekt for meg, men tenker det ordner seg til slutt. Tror ikke jeg er typen som kommer til å bli desperat. 

[AnonymBruker]

Uflaks og uflaks, opplever aldri kjærlighet da jeg er for stygg for menn. Snart 30 og livet er over.

Anonymkode: 4c021...481

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er uflaks, men til nå i mitt 37-årige liv har jeg kun hatt en kjæreste. Det tok slutt for 6 år siden og nå i disse dager ser det ut som kjæreste nummer to ordner seg.

Jeg tror ikke på Drømmemannen. Eller Den Ene. Jeg vil ha en bestevenn jeg vil rive klærne av, en likeverdig partner i hverdagen, en jeg deler grunnleggende verdier med, et menneske av kjøtt og blod med fordeler og ulemper. Det får jeg med min nye kjæreste. Jeg tror dette er grunnlaget for å dele mange år sammen. Håper det.

Anonymkode: da0e9...8c5

[AnonymBruker]

Jepp! Snart 33 år, skilt, to barn og singel på mitt 4 år. Har møtte mange menn på disse 4 årene, men fy.. de viser seg og være narkomane, torpedoer, løgnere og playere. Har skjønt at det er meg som er problemet rett og slett. Jeg må få opp selvfølelsen og vite at jeg fortjener bedre enn de overnevnte mennene jeg har møtt hittil. Den dårlige selvfølelsen kom når jeg skilte meg.

Anonymkode: 5a3b6...03d

[fullførsetningen]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror akkurat dette her er en av de store grunnene til at så mange vandrer rundt singel i år etter år etter år nå i dagens samfunn. Det har blitt presset ned halsen på folk fra diverse kjærlighetsfilmer og slikt om hvordan man skal bli tatt med storm fra dag en, og hvordan man kan merke på hele seg at dette er "den rette". Dette gjør slik at ingen er fornøyd med noen som er god nok, og som man kan "lære" å elske, fordi man gidder ikke investere tiden som trengs i dem for å bli ordentlig glad i dem.

Anonymkode: 93cc4...2fa

Nettopp. Det finnes ingenting som heter "den rette" i den forstand.