Kjenner meg spesielt trist idag

[tussi84]

Idag har det vært skolestart i flere steder av landet og jeg ser stolte mødre og fedre legge ut bilder av barnet sin første skole dag på fb.

Foreldrene er like gamle som meg. Det er folk jeg har gått i klasse med eller paraell klasse med, eller opptil et par år yngre enn mitt klassetrinn. 

Jeg føler de har kommet så langt.. og for meg så er det bare en påminnelse om at jeg skulle hatt barn for lenge siden. Det er en påminner om det jeg kanskje aldri kommer til å få. 

Jeg har i 9 år nå bortsett fra et opphold på ca 2 år forsøkt å bli gravid. Jeg er 34 om et halvt år. Om jeg skulle få barn kommer jeg til å være i 40 årene når det begynner på skolen. Jeg kan risikere å bli omtalt som bestemor.. 

Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg reagerer sånn på dette. Det sårer meg at så mange har fått det eller de barna de vil ha, og så får ikke vi det til. Kanskje jeg aldri får oppleve å være stolt over at mitt barn starter på skolen.

Er det noen flere der ute som synes at slike dager kan være tøffe?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er et alternativt for deg, men har du vurdert å adoptere eller tenkt på å være beredskap/fosterhjem? Jeg vet at dette ikke var spørsmålet ditt. Men det kan være et alternativ hvis du så gjerne lengter etter din egen familie. ❤️

Anonymkode: 54a0b...cda

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg så inderlig. Var sliter i mange, mange år før vi endelig fikk klaff med litt hjelp. Har dere fått noe hjelp (fertilitet)? 

Anonymkode: 119ac...998

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg så innmari godt! Sorgen over å ikke ha noen barn kan plutselig og litt ut av det blå ramme så inderlig hardt og vondt. Før vi selv var i båsen "sliter med å få barn" kunne jeg ikke helt skjønne folk som ble så fortvila og lei seg over å slite med å få barn. Nå er jeg selv en av dem...

Sender deg en god og varm klem :-) <3

Anonymkode: 86835...e56

[tussi84]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg så inderlig. Var sliter i mange, mange år før vi endelig fikk klaff med litt hjelp. Har dere fått noe hjelp (fertilitet)? 

Anonymkode: 119ac...998

Jeg var gravid i 2008 men mistet i uke 11 da jeg bodde med min daværende kjæreste. Ble henvist riksen i 2010 da vi ikke hadde fått det til. I 2011 var vi på riksen. Jeg fikk høre at jeg har pcos og det er derfor det er både vanskelig for meg å få og beholde barn Om jeg først skulle bli gravid. Veide den gangen 119 kg dessverre. Fikk beskjed om gå ned til 95 kg for å få tabletter som skulle fremme eggløsning. I 2013 ble det slutt mellom han og meg. Ble senere samme år sammen med han jeg er sammen med nå. De to første årene av dette forholdet ble tankene om barn lagt litt til side siden man må jo først bli kjent litt osv, og siden jeg hadde ny partner skal man jo helst prøve et år før man skaffer hjelp. Vi begynte å prøve for 1, 5 år siden.

Var hos legen for 3 mnd siden. Hun ville ikke henvise meg til riksen helt enda. Hadde noe med blodsukker å gjøre. Jeg er dessverre ikke på 95 kg enda. Jeg er mellom 99 til 101 så jeg vet ikke om de kommer til å hjelpe meg nå heller. Har forsøkt å gå ned enda mer i flere år men klarer ikke.  Jeg vet at siden jeg har pcos så jobber kroppen i mot meg og at det kan være utslag for at det er så hardt å gå ned. Jeg har brukt 6 år på 20 kg...

I første omgang så håper jeg at diabetes blir så stabil at jeg blir sendt på en ny utredning og at jeg kan få tabletter som stimulerer eggeløsningen. Deretter blir det vel prøve rør.

 

[tussi84]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om det er et alternativt for deg, men har du vurdert å adoptere eller tenkt på å være beredskap/fosterhjem? Jeg vet at dette ikke var spørsmålet ditt. Men det kan være et alternativ hvis du så gjerne lengter etter din egen familie. ❤️

Anonymkode: 54a0b...cda

Vi har drøftet adopsjon men vi vil gjerne ha prøvd alt selv først. Vet egentlig ikke om vi er skikket nok heller til å adoptere da jeg har hørt at det er veldig strengt. Omsorgsevne har vi nok av, men det er ikke nok. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, tussi84 skrev:

Jeg var gravid i 2008 men mistet i uke 11 da jeg bodde med min daværende kjæreste. Ble henvist riksen i 2010 da vi ikke hadde fått det til. I 2011 var vi på riksen. Jeg fikk høre at jeg har pcos og det er derfor det er både vanskelig for meg å få og beholde barn Om jeg først skulle bli gravid. Veide den gangen 119 kg dessverre. Fikk beskjed om gå ned til 95 kg for å få tabletter som skulle fremme eggløsning. I 2013 ble det slutt mellom han og meg. Ble senere samme år sammen med han jeg er sammen med nå. De to første årene av dette forholdet ble tankene om barn lagt litt til side siden man må jo først bli kjent litt osv, og siden jeg hadde ny partner skal man jo helst prøve et år før man skaffer hjelp. Vi begynte å prøve for 1, 5 år siden.

Var hos legen for 3 mnd siden. Hun ville ikke henvise meg til riksen helt enda. Hadde noe med blodsukker å gjøre. Jeg er dessverre ikke på 95 kg enda. Jeg er mellom 99 til 101 så jeg vet ikke om de kommer til å hjelpe meg nå heller. Har forsøkt å gå ned enda mer i flere år men klarer ikke.  Jeg vet at siden jeg har pcos så jobber kroppen i mot meg og at det kan være utslag for at det er så hardt å gå ned. Jeg har brukt 6 år på 20 kg...

I første omgang så håper jeg at diabetes blir så stabil at jeg blir sendt på en ny utredning og at jeg kan få tabletter som stimulerer eggeløsningen. Deretter blir det vel prøve rør.

 

Jeg hadde ikke pco, men overvekt og diabetes type 2. Min hjelp kom i form. Av gastric bypass, ble gravid tre ganger på få mnd prøving på rappen et år etter (første) operasjonen. Og kvitt diabetesen. 

Sitter med en liten skokk seks-åtte år senere enn jeg trodde jeg skulle hatt såpass unge barn, men hey, jeg klager bare til mannen min om søvnløsheten. Det er ikke alltid prøverør er den hjelp som trengs... 

Anonymkode: 119ac...998

[tussi84]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke pco, men overvekt og diabetes type 2. Min hjelp kom i form. Av gastric bypass, ble gravid tre ganger på få mnd prøving på rappen et år etter (første) operasjonen. Og kvitt diabetesen. 

Sitter med en liten skokk seks-åtte år senere enn jeg trodde jeg skulle hatt såpass unge barn, men hey, jeg klager bare til mannen min om søvnløsheten. Det er ikke alltid prøverør er den hjelp som trengs... 

Anonymkode: 119ac...998

Jeg er ikke så stor at jeg får dekket sånne slanke operasjoner. Har ikke mulighet økonomisk til å betale noe sånt selv heller. 

[TheEmpress]

Du, jeg skjønner deg utrolig godt. Vi prøvde i åtte år før prinsen kom etter prøverørsforsøk nummer tre. Jeg hadde ikke så mange utbrudd. Men jeg reagerte noe veldig etter å ha passert en barneskole i nærområdet vårt en helt tilfeldig dag før jeg ble gravid. Hulket og gråt. Men det er egentlig greit å få ut litt "steam" også, for det er en sorg å ikke få det barnet/barna man gjerne vil ha.

Lykke til

Endret 25. august 2017 av TheEmpress