Synger dere for barna? Synger lite selv

[AnonymBruker]

Jeg har aldri likt å synge, aldri. Jeg har aldri likt å danse og synge. Husker at mamma sang for meg noen ganger, og jeg har såklart sunget nattasanger for barna mine også, men ikke så mye. Var litt umoden kanskje da jeg ble mor første gang, for jeg husker jeg syntes det var så flaut å synge. Men så var jeg ganske nedtrykt og ødelagt også på den tiden, etter mobbing fra eksen. 

Jeg synger fortsatt nattasang, men spesielt til minstemann. Jeg skal spørre størstemann om han liker å bli sunget for, for jeg lurer på det. Men jeg kom på det nå. Synger dere ofte for barna? Er det noen av dere som ikke synger i det hele tatt? Jeg leser myye bøker for dem, da. Det liker jeg. Og andre bordaktiviteter og sånt liker jeg å gjøre med dem også. 

Anonymkode: a8426...edc

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke å synge foran andre, men foran barna synes jeg det går fint. Jeg kommer fra en typisk musikalsk familie og har vokst opp med mye sang og musikk. Mine foreldre synger og spiller masse for ungene. Samboeren min spiller helst, men synger også. Barna elsker det! Jeg er glad de får en oppvekst med musikk  

Anonymkode: 95b5c...bec

[netpuppy]

Jeg synger hele tiden. Begynte da han var nyfødt for jeg syns det var så rart å gå å snakke til ham uten å få noe respons så da sang jeg i stedet for. Han elsker å bli sunget for og det er lett for meg å ty til når han blir grinete eller i vanskelige situasjoner som når han ikke vil spise osv. 

[AnonymBruker]

Jeg var forresten med på babysang, så jeg sang jo litt. Og jeg brukte å sette på CDen vi fikk på babysangen, så danset vi litt sammen mens jeg nynnet med. Babyen min og jeg. Så kanskje jeg ikke er helt forferdelig, da. Om jeg ikke har sunget så har jeg nynnet og kost med dem. Men jeg hadde ikke noe rutine med å synge hver eneste kveld da førstemann var liten. Har forsåvidt ikke det nå heller, men minstemann bruker å mase om at jeg skal synge. Så da gjør jeg nå det. Jeg kom ikke fra en musikalsk familie for å si det sånn  

Venninna mi kommer fra en musikalsk familie. Begge venninene mine faktisk. De er så flinke til å synge med barna og de er med i kor og lignende. 

Hilsen TS

Anonymkode: a8426...edc

[Minlillelykke]

Vi synger endel, særlig bær bær lillelam og lille petter edderkopp. Også nattasanger da.

[Million]

Jeg eier ikke sangstemme, helt seriøst, så jeg plager ikke andre folk med synging. 

Men sånn på lavt volum og med lav stemme, har jeg mumlet frem en kort nattasang for sønnen min de første par årene av hans liv. Han var tidlig ute med språket, og snakket lange setninger allerede som 1½ år gammel. En gang da han var 2, og jeg pakket han inn i dyna en kveld og gjorde meg klar til å synge nattasangen som vanlig, la han plutselig hånden foran munnen min og holdt den der i et fast grep, så meg intenst midt i øynene og sa alvorlig; "Mamma. IKKE syng!"

Etter det sluttet jeg å synge nattasanger for han

 

Endret 21. august 2017 av Million

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Million skrev:

Jeg eier ikke sangstemme, helt seriøst, så jeg plager ikke andre folk med synging. 

Men sånn på lavt volum og med lav stemme, har jeg mumlet frem en kort nattasang for sønnen min de første par årene av hans liv. Han var tidlig ute med språket, og snakket lange setninger allerede som 1½ år gammel. En gang da han var 2, og jeg pakket han inn i dyna en kveld og gjorde meg klar til å synge nattasangen som vanlig, la han plutselig hånden foran munnen min og holdt den der i et fast grep, så meg intenst midt i øynene og sa alvorlig; "Mamma. IKKE syng!"

Etter det sluttet jeg å synge nattasanger for han

 

Haha :-) 

Jeg kjenner jeg er litt sensitiv og usikker når det kommer til størstemann. Jeg tenker på om jeg sang nok, leste nok, koste nok, "sosialiserte" han nok og roste han nok. Guttene mine er veeeldig forskjellige, så jeg bekymrer meg for forskjellige ting med hver enkelt. Men størstemann er litt usikker, sjenert og ikke den som roper høyest. Han er en smart gutt, da. Og han lå ikke noe etter med språket heller da han var yngre :-) Likevel er det litt sårt for meg når jeg tenker på hvor umoden jeg var som ikke sang for ham hver kveld. Jaja, det er nå mange ting jeg gjør bra nå da. 

Jeg kan ikke så mange sanger men jeg har prøvd å lære noen. Holder meg som regel til et par faste. Har hatt perioder hvor jeg har sunget engelske nursery rhymes også for jeg brenner for å lære dem engelsk. Så det kan hende jeg er litt for hard med meg selv når jeg tenker meg om :-) 

 

TS

Anonymkode: a8426...edc

[Vera Vinge]

Jeg syns du er for hard mot deg selv, ja. En god barndom er ikke nødvendigvis en barndom fylt med masse sang og musikk. Jeg tenker heller at det som hovedregel er fint at man viser og deler med barna det man selv er opptatt av, og at det er størst sannsynlighet at barnet vil fange opp hva du er genuint opptatt av og ha mest glede av det. Mine foreldre sang aldri for meg, og det ville vært helt merkelig om de som tonedøve skulle pine seg gjennom synging på sengekanten.

Nå synger jeg riktignok mye for barna selv, men det er fordi jeg liker det og det derfor er naturlig for meg, ikke fordi jeg tror det gjør meg til noen bedre enn andre mødremødrsom som gjør andre ting. Dessuten har det vist seg å være praktisk siden de helt fra de var babyer, siden de har roet seg veldig ved min synging, også nå når de er 3 og 5 og skal sove.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Jeg syns du er for hard mot deg selv, ja. En god barndom er ikke nødvendigvis en barndom fylt med masse sang og musikk. Jeg tenker heller at det som hovedregel er fint at man viser og deler med barna det man selv er opptatt av, og at det er størst sannsynlighet at barnet vil fange opp hva du er genuint opptatt av og ha mest glede av det. Mine foreldre sang aldri for meg, og det ville vært helt merkelig om de som tonedøve skulle pine seg gjennom synging på sengekanten.

Nå synger jeg riktignok mye for barna selv, men det er fordi jeg liker det og det derfor er naturlig for meg, ikke fordi jeg tror det gjør meg til noen bedre enn andre mødremødrsom som gjør andre ting. Dessuten har det vist seg å være praktisk siden de helt fra de var babyer, siden de har roet seg veldig ved min synging, også nå når de er 3 og 5 og skal sove.

Takk for svar! Det er godt å høre. Ja, jeg tenker at jeg er jo meg og har mine ting jeg er flink til. Barna vil også være sine egne personer med sine talenter og interesser. 

Anonymkode: a8426...edc

[VoodooChild]

Jeg har sunget nattasanger siden han var baby, nå er han 7 år og spør fremdeles om jeg kan synge. En koselig avslutning på dagen