Er vennskapet tapt for alltid?

[AnonymBruker]

Hei! 

Spoiler

 

For noen år tilbake mistet jeg vennskapet med min beste venninne. Og med det en hel omgangskrets også. Før vennskapet var over for godt hadde hun kuttet meg ut uten grunn og etter cirka ett år kom hun tilbake og ville "gjøre det godt igjen". Jeg ble svært såret over min venninnes oppførsel den gang hun valgte meg bort til fordel for festing og andre venninner, men jeg var villig til å gi henne en sjanse. Etter cirka 2 år så ringer hun ut av det blå og sier hun at hun fra nå av må tenke på seg selv, og at hun ikke kan stille opp for meg/ være særlig til venn, men at hun ønsket at jeg skulle være der for henne, oppmuntre henne, være tilgjenglig osv. Når sant skal sies skulle hun gjennom en slankeoperasjon. Med måten hun hadde kuttet meg ut tidligere friskt i minnet sa jeg at det ville bli vanskelig for meg at vennskapet på en måte bare skulle gå en vei, at jeg nok ville trenge noe fra henne med tanke på hvordan situasjonen hadde vært. Enden på visa ble at hun da kuttet meg ut, slettet meg fra f.b osv. Vi hadde lite kontakt etter det, og jeg kjente på tristhet, men jeg ble også veldig sint og lei meg. Videre så begynte det å komme frem rykter om at hun snakket og hadde snakket stygt bak ryggen min, og folk i omgangskretsen vår begynte å velge side og kutte meg ut. Etter hvert tenkte jeg at venninnen min var tapt, og at hun ikke ville ha mer med meg å gjøre. I den forbindelse skrev jeg til henne på f.b og sa jeg synes det var trist at det var blitt som det var blitt mellom oss, men at når hun hadde valgt som hun hadde så ønsket jeg å få tilbake pengene hun skyldte meg. Jeg fikk svar tilbake om at jeg selvfølgelig skulle få pengene mine. Her må jeg tilføye at hennes livssituasjon på tidspunktet var mye bedre enn min, og at hun hadde penger til det. Like etter blokkerte hun meg. Det var snakk om ganske mange penger. Tiden gikk, og jeg hørte ikke fra henne. Så jeg gikk til det offentlige og krevde pengene tilbake på den måten. Da tok hun kontakt....og ville gjøre opp for seg, noe hun gjorde. Etter det opphørte kontakten helt, og omgangskretsen har nok tatt enda mer avstand fra meg. I dag kjenner jeg på savn....savn etter et vennskap som jeg nok må erkjenne er tapt for alltid. Det er ikke lenge siden jeg gikk forbi henne, og da så hun rett på meg, og hun hilste ikke en gang. Kanskje ikke mer å forvente etter det jeg gjorde. Men trist er jeg likevel. For at jeg betydde så lite for henne, barndomsvenner, der familien min og jeg alltid stilte opp for henne. Og trist fordi vi ikke lenger er en del i hverandres liv. 

 

Anonymkode: 57733...755

[WubWub]

Hun var ikke en venn utifra det du beskriver. 

Punktvis;

1) Hun var ikke lojal

2) Respekterte deg ikke nok til at hun følte hun trengte betale tilbake penger hun skylte

3) Hun brydde seg ingenting om deg, hennes eneste fokus var seg og sin situasjon

4) Festing var viktigere enn vennskap med deg

Jeg syntes du skal prise deg lykkelig over at denne grusomme relasjonen er over å håpe at hun aldri kommer tilbake til livet ditt.

Hennes væremåte kommer aldri til å forandre seg - hver gang hun kommer tilbake vil det bli akkurat som før ; at du sitter igjen med sorg og smerte. 

Jeg skjønner godt du er ensom og vi trenger alle en venn i livet (eller, ikke alle bokstavelig talt men de fleste) - men dette "vennskapet" er utelukkende selvdestruktivt for din egen del. Oppfordrer deg av den grunn til å legge denne historien bak deg - gå forover med pågangsmot og håp om en bedre hverdag og tilværelse. Jeg er sikker på at du har mange fine kvaliteter å tilby en eventuell ny venn - en venn som ikke bare tar, men også gir av seg selv i retur.

Ønsker deg en riktig fin natt. Stor klem fra meg

[AnonymBruker]

Hei, og tusen takk for svaret ditt. Selv om det blir subjektivt skrevet fra min side om hva som skjedde, og hennes versjon ikke kommer frem, så trengte jeg å lese det du skriver. Selv om det gjør vondt. Vi var verdens beste venner, og jeg vet ikke hva som skjedde. I ettertid har jeg slitt med tanker om at jeg kunne gjort ting på andre måter, men jeg klarer ikke helt å se hva jeg skulle gjort. Jeg reagerte nok ut i fra hva jeg følte da. Jeg har også tenkt at jeg burde tåle det venninnen min gjorde, men det var nok noe i meg som hadde fått nok. Andre sa også til meg at hun ikke behandlet meg bra heller. 

Jeg sliter også med det at jeg krevde pengene mine tilbake, og tenker at det nok satte spikeren i kisten for det vennskapet for godt. Det som gjør vondt også er at hun tydeligvis har snakket dritt om meg til felles venner for når de ser meg nå så er det som de later som de ikke ser meg/ignorer meg med en sur/overlegen mine. Men, men, de om det...barnslig tenker jeg, og litt typisk kvinner! Vet ingenting om hva som foregår, hele historien, men velger likevel side. 

Grunnen til at jeg tenker en del på dette, er nok fordi jeg føler meg ensom ja, føler jeg mistet ganske mange da jeg tok dette drastiske steget. Og i min alder (40+) er det ikke lett å få nye venner. Og jeg har brent meg skikkelig, så jeg merker jeg ikke åpner opp for nye vennskap, og ikke vil trenge meg på andre. Er redd for å bli såret, og er nok veldig på vakt. 

 

Tusen hjertelig takk for gode ord, og for at du tok deg tid til å svare. Ønsker deg en kjempefin dag, og sender en stor klem i retur. 

Anonymkode: 57733...755

[AnonymBruker]

Ut fra det du skriver så kan man nok ganske trygt si at hun aldri var din venn. Hvertfall ikke en venn som respekterte deg. En som baksnakker og forsøker å få andre på sin side mot deg, ikke respekterer deg nok til å betale tilbake pengene, prioriterer kun festing før deg og krever at vennskapet bare skal gå en vei er ikke en venn men en fiende. 

Anonymkode: 021a2...161

[AnonymBruker]

For en drittkjerring. Det er nok fordi du både er ensom og snill at du begynner å tvile på om du gjorde det rette. Men det var absolutt riktig. Hun hadde sviktet deg tidligere, og burde vært den som anstrengte seg for å være en god venninne for deg. Og disse pengene er det hun som burde skamme seg over at hun ikke betalte tilbake tidligere, på eget initiativ. At hun også baktaler deg så mye, bekrefter jo bare hvor råtten hun er. Hvis dette er et lite sted, så hadde det kanskje vært bra for deg å flytte og komme inn i et nytt miljø.

Anonymkode: fb72d...cad

[Mali7]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ut fra det du skriver så kan man nok ganske trygt si at hun aldri var din venn. Hvertfall ikke en venn som respekterte deg. En som baksnakker og forsøker å få andre på sin side mot deg, ikke respekterer deg nok til å betale tilbake pengene, prioriterer kun festing før deg og krever at vennskapet bare skal gå en vei er ikke en venn men en fiende. 

Anonymkode: 021a2...161

Tusen takk for svar. Hun var en god venn en gang, men noe skjedde på veien, og jeg vet ikke hva det er. Sårende var det uansett med tanke på hvor mye både jeg og min familie stilte opp for henne. Hun har ikke hatt et lett liv, og jeg har prøvd å finne om det ligger årsaker der, men jeg skjønner likevel ikke hvorfor hun skulle behandlet meg slik. En som alltid var der for henne....Etter hvert som omgangskretsen hennes utvidet seg, og det ble mer festing så valgte hun meg bort til fordel for det hun selv omtalte som en "venninne" som var helt teit og tragisk. Har i ettertid blitt fortalt at hun brukte denne venninnen for å bli kjørt rundt og ha med seg rundt på fester og en person som skulle holde fester. I denne perioden fikk jeg en kjæreste som måtte gå igjennom ganske mye pga dette "tapte" venninneforholdet fordi jeg forstod ingenting av hva hun gjorde og hvorfor hun hadde valgt meg bort fra livet sitt. Hun klarte til og med å ødelegge mitt forhold til min kjærestes mor ved å sette ut usanne rykter om meg. Den dag i dag har jeg ingenting med min kjærestes familie å gjøre, på grunn av disse ryktene, har moren aldri vært villig til å gi meg en sjanse. Nå hører det til at hun ikke er et lett menneske, men jeg legger likevel skylden på min eksvenninne som ødela mine sjanser til å bli kjent med henne.

At hun har sagt ting om meg, usanne ting, ødeleggende ting er svært sårende, for jeg mener selv at jeg er en snill person som ikke har fortjent dette. Ikke bare har hun (og jeg) ødelagt vårt vennskap, men hun har ødelagt mine vennskap med mange av vår felles omgangskrets. Ser de meg i dag, behandler de meg som det er jeg som har gjort noe gale. Men det er vel bare noe jeg må leve med, dessverre. At ingen vet om min versjon. 

Takk for at du tok deg tid til å svare på dette, det setter jeg veldig pris på. Av og til når jeg tenker på dette har jeg en tendens til å legge all skyld på meg selv. Jeg har nok mine feil og mangler, og jeg kunne nok gjort ting annerledes, men jeg vet ikke hva eller om ting ville vært noe annerledes. 

 

Ønsker deg en fin kveld! 

[Mali7]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For en drittkjerring. Det er nok fordi du både er ensom og snill at du begynner å tvile på om du gjorde det rette. Men det var absolutt riktig. Hun hadde sviktet deg tidligere, og burde vært den som anstrengte seg for å være en god venninne for deg. Og disse pengene er det hun som burde skamme seg over at hun ikke betalte tilbake tidligere, på eget initiativ. At hun også baktaler deg så mye, bekrefter jo bare hvor råtten hun er. Hvis dette er et lite sted, så hadde det kanskje vært bra for deg å flytte og komme inn i et nytt miljø.

Anonymkode: fb72d...cad

Tusen takk for ditt innspill. Har kjent veldig mye på ensomhet i det siste, og tenkt på de gode tidene vi hadde sammen. For vi hadde jo det. Men et sted på veien skjedde det noe. Hun ble singel etter mange år i et forhold, og søkte mye oppmerksomhet fra menn og krevde mye støtte fra meg. Jeg følte jeg ga henne dette, men med barn klarte jeg ikke å være der så mye som jeg tror hun ville. En felles venninne av oss ( hennes venn nå, ikke min) sa en gang til meg før bruddet at det var skjedd noe med vår felles venninne, og at det ikke var positivt. Hun fortalte at hun løy masse, baksnakket de fleste for å virke interessant og for å skape drama. Naiv som jeg var tenkte jeg aldri på at dette gjaldt meg, men der tok jeg grundig feil. Dessverre. Hun har såret meg dypt, og det er vondt at hun oppfører seg som om jeg har gjort henne noe og som jeg skylder henne en unnskyldning. Jeg hadde håpet at vennskapet kunne reddes, men innser jo det at det ikke går. Jeg kunne ønske at ting var annerledes og at folk ikke var slik at de så lett velger side når de ikke vet hele historien. Jeg kan ikke gjøre noe med hva vår felles omgangskrets synes om meg, men jeg kan prøve å unngå å være slik som henne og unngå baksnakking.

Bor ikke på et lite sted, og treffer heldigvis ikke på henne særlig ofte. Takk for gode ord, ønsker deg en fin kveld! 

[AnonymBruker]

Hun eks-"venninnen" din høres ut som en person som bruker mennesker. Slik hun brukte deg som støtte mentalt og økonomisk og slik hun brukte denne andre til transport og fester. At hun sverter deg, gjør det bare enda verre. Har du tenkt på om hun kan ha psykopatiske trekk eller en annen form for personlighetsforstyrrelse som gjør at hun ikke er helt god (uempatisk, selvopptatt etc)? Det er i så fall ikke noe du kan gjøre noe med og jeller ikke noe man ønsker i livet sitt. Det lan være trist og sorgfullt å miste det man trodde var en venn, særlig tar det tid når man ikke helt vet "hva som skjedde". Opplevde det selv for noen år siden og det tok tid, men livet går videre og det gikk over. 

Anonymkode: a1cd4...49d

[Mali7]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun eks-"venninnen" din høres ut som en person som bruker mennesker. Slik hun brukte deg som støtte mentalt og økonomisk og slik hun brukte denne andre til transport og fester. At hun sverter deg, gjør det bare enda verre. Har du tenkt på om hun kan ha psykopatiske trekk eller en annen form for personlighetsforstyrrelse som gjør at hun ikke er helt god (uempatisk, selvopptatt etc)? Det er i så fall ikke noe du kan gjøre noe med og jeller ikke noe man ønsker i livet sitt. Det lan være trist og sorgfullt å miste det man trodde var en venn, særlig tar det tid når man ikke helt vet "hva som skjedde". Opplevde det selv for noen år siden og det tok tid, men livet går videre og det gikk over. 

Anonymkode: a1cd4...49d

Tusen takk for tilbakemelding. Har i grunnen aldri tenkt over det, utenom at jeg vet at hun har hatt et tøft liv (barndom)og strevd psykisk(angst ++). Noe jeg også har gjort, særlig etter denne opplevelsen dessverre. Men andre har vel brukt de ordene du skriver, at hun bruker mennesker. Nær familie sa også det til meg i sin tid; at hun brukte meg som "søppelbøtte", snakket om sine problemer og la de på en måte over på meg. Den gang kunne ingen si noe negativt om henne, jeg beskyttet henne med nebb og klør. I dag ser jeg vel ting litt klarere. Men ja, det gjør fremdeles vondt. Har vanskelig for å knytte meg til folk, og en av de største feilene jeg gjorde i ungdomstiden og tidlig voksenliv var å gjøre meg fullstendig tilgjengelig for henne, og ga ikke andre en sjanse. Et av mine største feiltrinn. 

Takk for fine ord, ønsker deg en fin kveld! 

[AnonymBruker]

Dette var trist å lese, og ikke så ulikt det jeg har opplevd.  

Min veninne som jeg hadde hatt gjennom hele ungdomstiden og inn i voksenlivet forandret seg mye. Da jeg selv ble litt mer utilgjengelig for henne pga kjæreste og barn var det som om jeg gjorde henne noe personlig. Hun forstod til et visst punkt at jeg ikke kunne stille opp på festing og uteliv som før, men tilbydde seg aldri å være med meg i min situasjon. Alt skulle tilpasses hennes liv. Og når de fleste rundt henne på vår alder skaffet seg familie så skaffet hun seg yngre venner som hun kunne feste med. Hun fikk mange overfladiske venner/venninner, og mange ble byttet ut. Kanskje så de henne for den hun var, en dramaqueen. 

Da jeg mistet et nært familiemedlem viste hun at hun ikke var noe særlig venninne( hun trakk seg vekk fra meg i flere måneder), men da jeg ble singel og jeg var nedfor så var dette midt i blinken for da kunne jeg være med å feste som før, og treffe nye menn. Da var jeg god å ha som tilbehør på fester igjen.

Vendepunktet for vårt vennskap var flere episoder, men da hun fikk kjæreste, og ikke var helt fornøyd med ham, så var hun på overnatting hos meg og ville ha besøk av en annen type som hun visste var interessert i henne, og ville at jeg skulle være alibi. Samtidig inviterte hun en som likte meg uten at jeg visste det. Dette såret meg noe veldig fordi jeg på det tidspunktet prøvde å løse ting med ekskjæresten min. Hun var utro mot sin kjæreste, men fortalte videre til resten av vennegjengen at jeg hadde rotet med han hun hadde invitert til meg. Stemte overhode ikke, men ryktene hun satte ut ødelagte mye for eksen min og meg.  Hun var en skikkelig hykler. Hun var en skikkelig ryktespreder, og dramaqueen.

Jeg også var som det TS, at jeg trodde jeg skulle bli skånet siden jeg var hennes beste venninne. Men nei da, mine meget, meget personlige opplevelser ble gjenfortalt til meg blant annet av en mann på en fest en gang som jeg knapt kjente. Vel, jeg kjente ham, men aldri snakket med ham annet enn på fest. Det var så nedverdigende og gjorde meg rasende, og etter det var det egentlig over for min del. Jeg kunne jo ikke stole på henne.

Denne såkalte venninnen min tok også en slankeoperasjon, og kuttet meg ut da hun var tidlig i prosessen. Hun fant seg en ny venninne som var i gang med samme opplegget. Jeg kunne jo ikke forstå hva hun skulle gå igjennom, og hun trengte å ha fokus på seg selv.  Hun måtte trene, trene og trene. Målet hennes var å bli gravid. Etter hva jeg har fått med meg så har hun fått barn. Unner henne det, det var hennes store drøm. Håper bare hun vet nå hvilke prioriteringer det kommer med å ha barn, som gjør at man ikke bare skaffer seg barnevakt og tar seg en fest. Og at det går ann å ha sosialt samvær uten alkohol og fest, og ikke minst lage drama. Og ikke minst være et godt forbilde for sitt barn når det kommer til baksnakking, mobbing, trakassering og utfrysing. For alle vi som var rundt denne dama fikk oppleve det på ett eller annet tidspunkt. Men det var aldri hun som var problemet, det var alle andre. Jeg tror faktisk folk likte henne litt fordi det alltid skjedd noe rundt henne, og hun var for det meste i godt humør. Mye angst og traumer, men det visste ikke så mange. Men nok i det, jeg vet ingenting om livet hennes nå lenger.

Tror hun har det bra nå, men et par år etter operasjonen ringte faktisk moren til meg å sa at operasjonen var gått helt til hodet på henne, og til tross for at hun hadde/har? kjæreste så lå hun rundt med alle mulige menn. Sist jeg så henne var alle kiloene tilbake igjen, men har hørt fra en felles bekjent at hun skal få ny operasjon. 

Anonymkode: a81b3...9f9