Gå til innhold

Barn og begravelse


Mette

Anbefalte innlegg

Noen her med erfaringer om barn og begravelser og når de er modne for og være med?

Hva skal en ta hensyn til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Bare en ting som slår meg... Er det begravelsen til noen som er veldig nært til barnets foreldre er det sikkert lurt å ha med seg noen som kan "hjelpe" mor/far.

Synes det er okei at de er med når de kan sitte forholdsvis stille... Ikke særlig lett for foreldrene om de må kjempe med å få ungen til å sitte der...

Bare noen tanker fra meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3-5 års alderen vil de være modne for begravelse til mennesker de har kjent godt. Nøyaktig når vil variere fra barn til barn. Om det er en begravelse som vil være tøff for foreldrene vil jeg absolutt anbefale å ta med en støtteperson slik at barnet får den støtte h*n bør få under begravelsen.

La de vise sin sorg når det passer dem, barn glir ofte inn og ut av sorgen.

Et eksempel vil være begravelsen til min bestefar:

Vi barnebarna var 6, 8, 11 og 13. Vi skulle gå opp til kista, eldste fetteren vår skulle lese teksten på bårekransen fra oss. Så skulle vi legge på en rose hver. Han på 13 gråt åpenlyst gjennom hele begravelsen, han på 11 var trist, og tydelig lei seg da vi stod ved kista. Jeg på 8 var mest opptatt av å være i rampelyset og søsteren min på 6, smilte og kniste (de andre var så triste, så ho ville muntre de opp litt).

Søsteren min og jeg var også i sorg, men vi var fortsatt såpass små at vi fortsatt gled ut og inn av den. Og foreldrene våre lot oss gjøre det,- også under begravelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell fra barn til barn - men stortsett takler barn sorg på en veldig naturlig måte. Faktisk bedre enn mange av oss voksne til tider.

Da min sønn døde - var hans halvsøstre (døtre av faren) med i begravelsen - de var 6 og 8 år. De taklet det så fint. På kisten la de ned blomster og et kosedyr som min sønn hadde hatt da han var liten.

Det er veldig viktig å snakke om det som kommer til å skje - de kommer selvfølgelig med mange og utrolige spørsmål. Kanskje under selve begravelsen også.

Er det dødsfall i nær familie og man er usikker - kan man rådføre seg med presten.

Ut fra egen erfaring vil jeg tro de fleste barn takler dette i ganske ung alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min bestemor døde var min sønn på halvannet år med, det var grusomt, han bare fjolla og jeg fikk ikke gråte skikkelig. Jeg hadde ingen som kunne være barnevakt da......

Da morfar døde dro jeg aleine. Det var godt å få sørge ifred! Da var lillemann fire år, og kjente ikke sin oldefar i det hele tatt.

Da lillesøsteren min døde, som ungene kjente veldig godt, var de fem og ni år gamle. De var med og stelte henne og la henne i kisten, de var med på kortesjekjøring og på å finne gravplass, de satt i sengen hennes der hun døde i flere timer samme dagen som hun døde og de så masse voksne som gikk ut og inn og gråt. Lillesøster døde hjemme i sin egen seng og det kom mange innom der.

Begravelsesdagen var de naturligvis i kapellet, vi hadde åpne kiste, de var med og satte på plass alle blomsterdekorasjonene og satt på første rad sammen med oss andre under hele seremonien.

Jeg har bare positive opplevelser rundt hele dødsfallet når det gjelder å ha med ungene på alt. De fikk tatt skikkelig farvel, og de hadde ingen spørsmål, fordi de fikk være med på alt ble ingenting fremmed.

Jeg hadde gjort det samme igjen.

Men det har mye å si hvordan de voksne tar det, vi var opptatt av at ungene skulle få se at vi var lei oss, og at vi snakket om at vi var lei oss men også mintes alle de gode stundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er viktig å være åpen og svare ærlig på spørsmålene som dukker opp.

Datteren min var med i min farmor sin begravelse for et år siden, hun var da rett rundt 5 år.

Da hadde vi vært i Danmark helgen før og tatt farvel. Vi fikk snakket med henne og hun fikk sagt farvel til oss. Vi reiste søndagen og hun døde natt til tirsdag. Så vi reiste tilbake torsdagen igjen til begravelsen.

Datteren min og jeg bodde i huset hvor hun døde, i kikket på bilder osv.

Begravelsen foregikk på dansk, så hun forsto ikke det hele i kirken, men hun hadde hele familien rundt seg og taklet det fint. Men det kommer ennå spørsmål og hun kan ennå sitte å gråte litt for oldemor som er død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

Oldemoren til sønnen min døde da han var 3 1/2 år. Han var med hele veien. Vi brukte mye tid på å snakke med han om hva som var skjedd, han viste jo at oldemor hadde vært veldig syk, og hva som skulle skje..

Den dagen vi skulle ha minnestund i kapellet på sykehuset var det med åpen kiste. Vi hadde arrangert det slik at alle som var med, som selv ville, kunne legge en rose i kisten til oldemor og etterpå tenne et lys.

Vi snakket med presten om dette med å ha med sønnen og hun var veldig positiv til det. Fikk beskjed om at dersom han slo seg vrang eller begynte å gråte, så måtte jeg ta han med ut.

Reaksjonen til visse andre slektninger på at jeg valgte å ta med sønnen, kommer jeg aldri til å tilgi dem. Enkelte ble hysteriske....

For å være erlig.. den som takklet hele greia best var faktisk gutten på 3 1/2 år. Han forsto alvoret og at dette var siste gangen han så oldemor. Da vi kom inn i kapellet tok han sin egen rose, holdt meg i hånden, la rosen i kisten, så på oldemor med tårer rennende nedover kinnene og sa "ha det oldemor", hjalp meg med å tenne et lys for henne og satt stille og rolig på fanget mitt mens presten gjorde det hun skulle. Selvsagt hadde han noen spørsmål underveis, men han hvisket dem til meg og jeg hvisket dem tilbake...

Han forsto veldig godt hva som skjedde og jeg har aldri angret på at jeg tok han med på dette.

Da farfaren hans døde for 1 år siden var gutten 8 år. Han tok det veldig tungt, men faren lot han hele tiden være med på alt. Valgte til og med kiste til farfar.. og da begravelsesdagen kom så var han med og hjalp til med å bære kisten.

Jeg er av den meningen at man skal la barn være med på begravelser, hvorfor skal dem holdes utenfor? Dem trenger å være med for å forstå hva som skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den meningen at man skal la barn være med på begravelser, hvorfor skal dem holdes utenfor? Dem trenger å være med for å forstå hva som skjer.

Enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Mine barn var med i begravelsen til sin bestefar, da var de 4, 8 og 10 år. Jeg gikk gjennom hele prosessen med dem, hva som kom til å skje i kirken osv. Jeg tegnet opp og forklarte. Og de var også med på samtalen med presten før begravelsen.

Og det hele gikk kjempefint, de var så flotte der de gikk fram og la en rose hver på kisten. Jeg tror de syntes det var fint at de fikk være med. Da jeg var barn så fikk ikke jeg tatt farvel med min bestemor og det synes jeg er sårt den dag i dag, kan ikke huske at jeg fikk være med i noen begravelser. Det er også en del av livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...