Fremtiden for regnskapsbransjen

[straamann]

Viser til video under. Er særlig interessert i innspill fra dere som jobber innenfor regnskap, revisjon og beslektede yrker.

Lederen i Regnskap Norge sier at regnskapsførere i årene som kommer vil gå fra tradisjonell produksjon av tall, til en mer rådgivende roller overfor bedrifter. Dette begrunnes i at mye av regnskapførselen vil bli automatisert, men at regnskapsfører kan benytte det til sin fordel. Automatiseringen frigjør tid til andre oppgaver, og som regnskapsfører har man mye kunnskap som bedriftene kan dra nytte av for å styre enda bedre.

Tror dere det vil bli behov for like mange regnskapførere i fremtiden, dersom man lykkes i å omstille seg til en litt utvidet rolle? Vil det fremdeles være behov for regnskapføreren med bachelor, eller vil det være et krav med Mastergrad for å være interessant for bedriftene?

 

 

[AnonymBruker]

Mitt første spørsmål er hvordan det skal bli mer automatisert? Der jeg jobber er ønsket at det skal være papirløst. Det jeg ser at vi har en del kunder som ikke vil levere bilag digitalt. Vi kan scanne dette,  men det koster kunden ekstra. I tillegg så krever digital løsning at kunden er strukturert slik at vår jobb blir mer oversiktlig. De færreste av mine kunder er det. Vi velger av og til å ta kunder ut av digital løsning fordi det som leveres ikke er strukturert nok og papir blir da lettere for oss i forhold til tid. Kunden er opptatt av pris. Veiledning gis fortløpende og den gis ofte på mail. Jeg har kunder som strekker seg fra it-selskaper til han på 70+  som lever i en bærepose. Elektroniske løsninger fungerer dersom kunden har forståelse og interesse for å ta dette i bruk. Jeg skal love deg at mange ikke har det.

Anonymkode: 9dbc3...60e

[straamann]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mitt første spørsmål er hvordan det skal bli mer automatisert? Der jeg jobber er ønsket at det skal være papirløst. Det jeg ser at vi har en del kunder som ikke vil levere bilag digitalt. Vi kan scanne dette,  men det koster kunden ekstra. I tillegg så krever digital løsning at kunden er strukturert slik at vår jobb blir mer oversiktlig. De færreste av mine kunder er det. Vi velger av og til å ta kunder ut av digital løsning fordi det som leveres ikke er strukturert nok og papir blir da lettere for oss i forhold til tid. Kunden er opptatt av pris. Veiledning gis fortløpende og den gis ofte på mail. Jeg har kunder som strekker seg fra it-selskaper til han på 70+  som lever i en bærepose. Elektroniske løsninger fungerer dersom kunden har forståelse og interesse for å ta dette i bruk. Jeg skal love deg at mange ikke har det.

Anonymkode: 9dbc3...60e

Interessant innspill. Jeg også tenkte litt i de baner når jeg så videoen. Du tenker at digital løsning ikke nødvendigvis er enklere, med mindre kunden i utgangspunktet har god kontroll? Er det et misforhold mellom det bransjeforeningen ser for seg og det som faktisk er behov og ønsker hos kundene?

Man kan også argumentere for at han mannen på 70 som står med en pose full av bilag snart vil dø ut. Mer og mer bilag sendes ut digitalt. Etterhvert vil det bli vanskeligere å levere bilag på paipr, for da må kunden gå inn digitalt først for så å skrive ut. For enkeltpersonforetak og frilansere har det jo også kommet en rekke enkle regnskapsprogram som blir stadig mer tatt i bruk, og bæreposene vil nok også bli et sjeldent syn fra denne gruppen etterhvert. Dersom de i det hele tatt vil bruke ekstern regnskapsfører. Spørsmålet er ikke hva som er situasjonen i dag, men hvordan dette vil endre seg 5-10-20 år frem i tid.

Historien har vel lært oss at ingen klarer å spå fremtiden, og at stort sett blir ting annerledes enn de fleste har forestilt seg uansett.

Digitale løsninger er i stor fremvekst der man før brukte mye papir i kommunikasjonen mellom f.eks det offentlige og privatpersoner - man ser det både i NAV, helsevesenet, Posten og mye mer. Det er også løsninger for å samle kvitteringer for kjøp. Men disse systemene snakker så dårlig sammen at det egentlig ikke gjør hverdagen til folk enklere. Noen vil hevde at vi snart vil få bedre teknologiske systemer som vil administrere dette sømløst, men det er ikke bare teknologien det står på. Datatilsynet, konkuransetilsynet, personvernlovgivningen etc vil hindre at man kan ha et system som samler inn informasjon og behandler dette automatisk på én plattform. Lovverket er dessuten ikke entydig i praksis, og datasystemer vil ikke klare å gjøre vanskelige vurderinger alene i uoverskuelig fremtid. JEG tror regnskapsføreren trengs...

Det er fristende å drømme seg vekk og tenke at om 10 år står kundene i kø for å få rådgivning og vil betale for dette. Men er ønsket om rådgivning virkelig så stort blant kunder? Har ikke de fleste lyst til å høre på seg selv istedet, uavhengig av om det er riktig? Det er mange bedrifter som har gått konkurs fordi de tror de er verdensmestere og ikke vil ta til seg gode råd og tips. Bransjeforeningen tror holdningne hos kundene vil endre seg, i takt med at regnskapsføreren vil SELGE inn og informere om sine tjenester mer aktivt.

Betyr det at fremtidens regnskapsfører går mer i retning av en tradisjonell selger? Man selger og overbeviser kunden om regnskapsrådgivning istedet for støvsuger liksom?

 

Endret 21. august 2017 av straamann

[AnonymBruker]

5 timer siden, straamann skrev:

Interessant innspill. Jeg også tenkte litt i de baner når jeg så videoen. Du tenker at digital løsning ikke nødvendigvis er enklere, med mindre kunden i utgangspunktet har god kontroll? Er det et misforhold mellom det bransjeforeningen ser for seg og det som faktisk er behov og ønsker hos kundene?

Man kan også argumentere for at han mannen på 70 som står med en pose full av bilag snart vil dø ut. Mer og mer bilag sendes ut digitalt. Etterhvert vil det bli vanskeligere å levere bilag på paipr, for da må kunden gå inn digitalt først for så å skrive ut. For enkeltpersonforetak og frilansere har det jo også kommet en rekke enkle regnskapsprogram som blir stadig mer tatt i bruk, og bæreposene vil nok også bli et sjeldent syn fra denne gruppen etterhvert. Dersom de i det hele tatt vil bruke ekstern regnskapsfører. Spørsmålet er ikke hva som er situasjonen i dag, men hvordan dette vil endre seg 5-10-20 år frem i tid.

Historien har vel lært oss at ingen klarer å spå fremtiden, og at stort sett blir ting annerledes enn de fleste har forestilt seg uansett.

Digitale løsninger er i stor fremvekst der man før brukte mye papir i kommunikasjonen mellom f.eks det offentlige og privatpersoner - man ser det både i NAV, helsevesenet, Posten og mye mer. Det er også løsninger for å samle kvitteringer for kjøp. Men disse systemene snakker så dårlig sammen at det egentlig ikke gjør hverdagen til folk enklere. Noen vil hevde at vi snart vil få bedre teknologiske systemer som vil administrere dette sømløst, men det er ikke bare teknologien det står på. Datatilsynet, konkuransetilsynet, personvernlovgivningen etc vil hindre at man kan ha et system som samler inn informasjon og behandler dette automatisk på én plattform. Lovverket er dessuten ikke entydig i praksis, og datasystemer vil ikke klare å gjøre vanskelige vurderinger alene i uoverskuelig fremtid. JEG tror regnskapsføreren trengs...

Det er fristende å drømme seg vekk og tenke at om 10 år står kundene i kø for å få rådgivning og vil betale for dette. Men er ønsket om rådgivning virkelig så stort blant kunder? Har ikke de fleste lyst til å høre på seg selv istedet, uavhengig av om det er riktig? Det er mange bedrifter som har gått konkurs fordi de tror de er verdensmestere og ikke vil ta til seg gode råd og tips. Bransjeforeningen tror holdningne hos kundene vil endre seg, i takt med at regnskapsføreren vil SELGE inn og informere om sine tjenester mer aktivt.

Betyr det at fremtidens regnskapsfører går mer i retning av en tradisjonell selger? Man selger og overbeviser kunden om regnskapsrådgivning istedet for støvsuger liksom?

 

Ta det med en klype salt, siden jeg jobber helt i randsonen av alt som har med økonomi å gjøre. Men jobber med bla. produkter som automatiserer/digitaliserer manuelle prosesser. Det vi ser er at motstanden mot slike prosesser ikke er ubetydelig, det er fortsatt mange som ønsker å levere ulike ting på papir (avhengig av forretningsområdet). Min erfaring er gjerne at digitaliseringsprosesser er noe som ofte initieres av ledelsen for å spare penger, det er ikke nødvendigvis noe som ønskes av ansatte eller kunder. Man får ikke mindre å gjøre av digitalisering, snarere tvert imot - gevinsten spises opp i økonomiske besparelser, men de som jobber med det får ofte mer å gjøre blant annet - som det påpekes av den du siterer - man må hele tiden kvalitetskontrollere de innsendte elektroniske papirer, noe mange kunder ikke nødvendigvis gidder. 

På den annen side er min erfaring videre at dette er en generasjonsgreie. Det er gjerne de fra 40+ som stritter imot endringer, mens de yngre generasjonene både ønsker og er villige til å bruke ny teknologi for å erstatte papir. De behersker også den nye teknologien i mye større grad enn de litt eldre. De av kundene våre (altså bedriftene som igjen yter tjenester ovenfor sine kunder igjen) som henvender seg til yngre folk har ofte mye lettere for å digitalisere sine prosesser. Etterhvert som de yngre generasjonene tar over majoriteten i arbeidslivet, er det stor sjanse for at digitaliseringen vil skyte ytterligere fart. 

Så er det vel også et spørsmål om hva man selv ønsker å jobbe mot, som regenskapsfører eller noe annet. Det er en ting å digitalisere store, tradisjonelle og ofte byråkratiske mastodonter som de store bankene og oljeselskapene, noe helt annet er det å jobbe mot de små i SMB markedet som kun har et fåtall ansatte. Der går digitaliseringsprosesser mye raskere, og man oppnår raskere større gevinst ettersom endringene mye raskere penetrerer organisasjonene. 

Anonymkode: afde8...1c2

[ajarRun]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mitt første spørsmål er hvordan det skal bli mer automatisert? Der jeg jobber er ønsket at det skal være papirløst. Det jeg ser at vi har en del kunder som ikke vil levere bilag digitalt. Vi kan scanne dette,  men det koster kunden ekstra. I tillegg så krever digital løsning at kunden er strukturert slik at vår jobb blir mer oversiktlig. De færreste av mine kunder er det. Vi velger av og til å ta kunder ut av digital løsning fordi det som leveres ikke er strukturert nok og papir blir da lettere for oss i forhold til tid. Kunden er opptatt av pris. Veiledning gis fortløpende og den gis ofte på mail. Jeg har kunder som strekker seg fra it-selskaper til han på 70+  som lever i en bærepose. Elektroniske løsninger fungerer dersom kunden har forståelse og interesse for å ta dette i bruk. Jeg skal love deg at mange ikke har det.

Anonymkode: 9dbc3...60e

Det første vi trenger er bedre grnsesnitt for brukerne. Det virker som om visma, fiken, osv ikke har den fjerneste anelse når det kommer til interaksjonsdesign på appene. Hvorfor er det så helvetyes mange trykk for å legge inn et bilag? Det burde vært to! Et for å åpne appen og et for å ta bildet. Ferdig! 

Visma krever fem trykk. For en app som bare skal ta og lagre bilder. Er de hjernedøde? Når jeg skal kaste kvitteringnen må det. ære effektivt. To trykk er nok. Et for å åpne appen, et for å ta bildet. Å croppe bildet er helt unødvendig. Å legge inn data bør man få mulighet til men valgfritt og senere. Snapchat har bedre grensesnitt.

Jeg skjønner jo at brukere blir provosert når programvaren er laget av idioter. La meg ta bildet, last det opp automagisk og fyll ut dato, postering osv automagisk og la meg korrigere en gang i måneden.

Hvis programvaren hadde læringskapabilitet, selv triviell simpel kapasitet til å lære så ville det blitt så mye enklere. En kvittering fra statoil er relatert til bil. Det kan programvare finne ut. Du trenger ikke være regnskapsfører for å forstå at det man kjøper på staples mest sannsynlig kan posteres som kontorrekvisita.

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, amativeReflection skrev:

Det første vi trenger er bedre grnsesnitt for brukerne. Det virker som om visma, fiken, osv ikke har den fjerneste anelse når det kommer til interaksjonsdesign på appene. Hvorfor er det så helvetyes mange trykk for å legge inn et bilag? Det burde vært to! Et for å åpne appen og et for å ta bildet. Ferdig! 

Visma krever fem trykk. For en app som bare skal ta og lagre bilder. Er de hjernedøde? Når jeg skal kaste kvitteringnen må det. ære effektivt. To trykk er nok. Et for å åpne appen, et for å ta bildet. Å croppe bildet er helt unødvendig. Å legge inn data bør man få mulighet til men valgfritt og senere. Snapchat har bedre grensesnitt.

Jeg skjønner jo at brukere blir provosert når programvaren er laget av idioter. La meg ta bildet, last det opp automagisk og fyll ut dato, postering osv automagisk og la meg korrigere en gang i måneden.

Hvis programvaren hadde læringskapabilitet, selv triviell simpel kapasitet til å lære så ville det blitt så mye enklere. En kvittering fra statoil er relatert til bil. Det kan programvare finne ut. Du trenger ikke være regnskapsfører for å forstå at det man kjøper på staples mest sannsynlig kan posteres som kontorrekvisita.

 

Staples selger både kontorrekvisita, printere, dataprogrammer og kjeks og kaffe. Ulike konti. En telefonregningen består en del ganger av komponenter som kjøp av varer og tjenester, forsikring, nedbetaling av telefon og Spotify i tillegg til telefoni. Ulike konti. Statoil kan bestå av vedlikehold til bil, kioskvarer og drivstoff. Alt etter type bil har betydning for momsfradrag eller ikke.

Anonymkode: 9dbc3...60e

[ajarRun]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Staples selger både kontorrekvisita, printere, dataprogrammer og kjeks og kaffe. Ulike konti. En telefonregningen består en del ganger av komponenter som kjøp av varer og tjenester, forsikring, nedbetaling av telefon og Spotify i tillegg til telefoni. Ulike konti. Statoil kan bestå av vedlikehold til bil, kioskvarer og drivstoff. Alt etter type bil har betydning for momsfradrag eller ikke.

Anonymkode: 9dbc3...60e

Uansett er dette trivielle ting for en selvlærende datamaskin å kategeorisere. Taksonomin er datamaskinenes sterke side. 

Bruker man big data kan programvaren kategeorisere det meste selv og spørre om de varelinjene de er usikre på. Da med forslag ut i fra hvor bilaget er fra og likhet til andre varelinjer (pris, navn og mengde kan gi en god pekepinn).

Spotify vet hva jeg vil høre på ut ifra hva jeg har jørt på. Netflix kan gjette hva jeg vil like å se på. Amazon kan spå hva jeg ønsker å kjøpe. Target kan effektivt predikere at noen i husstanden er gravid (utelukkende basert på forbruksmønster), faktisk så effektivt at de nå må gjemme graviditetsreklamen blandt tilfeldige varer.

Ikke fortell meg at å føre regnskap etter forutsigbare regler er et vanskeligere problem.

Dessverre er de som jobber i de store selskapene dinosaurer. De er familien Flintstones, de har ikke peiling på teknologi og all programvare de lager er søppel eller etterligninger av manuelle systemer.

[straamann]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Staples selger både kontorrekvisita, printere, dataprogrammer og kjeks og kaffe. Ulike konti. En telefonregningen består en del ganger av komponenter som kjøp av varer og tjenester, forsikring, nedbetaling av telefon og Spotify i tillegg til telefoni. Ulike konti. Statoil kan bestå av vedlikehold til bil, kioskvarer og drivstoff. Alt etter type bil har betydning for momsfradrag eller ikke.

Anonymkode: 9dbc3...60e

Ja. Nettbanken min har  for eksempel en funksjon som hetet "min økonomi", der det liksom settes opp et regnskap i kategorier for hvor mye jeg har brukt på bolig, fritid, helse osv. Problemet er som du sier, at datamaskinen ikke klarer å ta høyde for at en betaling til et varehus for dagligvarer, kan innebære utgifter i andre kategorier enn "dagligvare". For bedrifter som har veldig faste utgiftsposter med få leverandører og én type kunde, går det sikkert an i stor grad å automatisere enkel regnskapsførsel. Men for alle andre, og uansett egentlig, må man fremdeles ha en med regnskapsforståelse og kunnskap om lover, regler og den spesifikke bedriften for å undersøke om dataen har gjort riktig. TIlsynelatende små feil og bagateller kan gi store økonomiske utslag, endog straffbare for en bedrift.

1 time siden, amativeReflection skrev:

Uansett er dette trivielle ting for en selvlærende datamaskin å kategeorisere. Taksonomin er datamaskinenes sterke side. 

Bruker man big data kan programvaren kategeorisere det meste selv og spørre om de varelinjene de er usikre på. Da med forslag ut i fra hvor bilaget er fra og likhet til andre varelinjer (pris, navn og mengde kan gi en god pekepinn).

Spotify vet hva jeg vil høre på ut ifra hva jeg har jørt på. Netflix kan gjette hva jeg vil like å se på. Amazon kan spå hva jeg ønsker å kjøpe. Target kan effektivt predikere at noen i husstanden er gravid (utelukkende basert på forbruksmønster), faktisk så effektivt at de nå må gjemme graviditetsreklamen blandt tilfeldige varer.

Ikke fortell meg at å føre regnskap etter forutsigbare regler er et vanskeligere problem.

Dessverre er de som jobber i de store selskapene dinosaurer. De er familien Flintstones, de har ikke peiling på teknologi og all programvare de lager er søppel eller etterligninger av manuelle systemer.

Ja, det aller meste kan sikkert automatiseres for den delen av regnskapsjobben, men med en gang noe avviker fra skjemaet kommer datamaskinen til kort. Det er en rekke tilfeller der et bilag tilsynelatende kan se likt ut, men der det er detaljer som krever kritisk tenkning for å oppdage. I noen tilfeller operer regnskapsfører i grenseland mot jus, og da er det ikke alltid to streker under svaret.

Spotify gir meg forslag om hva den tror jeg liker, men det stemmer desverre ofte dårlig. Musikksmak kan i liten grad kategoriseres etter parametre på en datamaskin, dersom man har en litt variert musikksmak utover det mest komersielle. Amazon treffer også voldsomt dårlig på hva jeg ønsker å kjøpe. Når jeg kjøper en kabel til headsettet mitt, antar Amazon at jeg er voldsomt interessert i headsett og kabler i all fremtid. Det er jeg ikke. Jeg skulle bare ha den ene kabelen og thats it.

Forøvrig veldig enig med deg i at grensesnittet for en rekke programmer som brukes profesjonelt er overaskende dårlig. Som du sier, snapchat og instagram er superenkelt å bruke fordi man har lagt ned arbeid i det. Overføringsverdien på enkelte områder er stor.

[straamann]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så er det vel også et spørsmål om hva man selv ønsker å jobbe mot, som regenskapsfører eller noe annet. Det er en ting å digitalisere store, tradisjonelle og ofte byråkratiske mastodonter som de store bankene og oljeselskapene, noe helt annet er det å jobbe mot de små i SMB markedet som kun har et fåtall ansatte. Der går digitaliseringsprosesser mye raskere, og man oppnår raskere større gevinst ettersom endringene mye raskere penetrerer organisasjonene. 

 

Anonymkode: afde8...1c2

Hva mente du med det jeg har uthevet her? Tenker i forhold til trådens tema, har regnskapsføreren slik vi kjenner h*n i dag en fremtid, eller vil yrkesrollen forandre seg til noe helt annet?

Endret 22. august 2017 av straamann