Hva med steforeldre dersom forholdet tar slutt?

[Gjest Anonymous]

Innspirert av tråden om det å være glad i stebarna sine så tenker jeg umiddelbart på hva som skjer med den relasjonen dersom forholdet tar slutt?

Jeg vet ingen steforeldre som har opprettholdt kontakten med sine tidligere stebarn. Selv ikke i tilfeller der de har gått så langt som å kalle seg mamma/pappa. Det er det som er naturlig sier de fleste.

Slik jeg tenker må det jo være veldig vondt for barnet å plutselig miste en nær omsorgsperson. Med tanke på det så lurer jeg på hvor tett det er lurt å binde seg til stebarn?

Man kan ikke gå rundt og tenke slik egentlig, men av og til så detter slike tanker ned i hodet på meg . Selv om det nok ALDRI vil skje i mitt forhold

[Gjest gjesta]

steforeldre har dessverre ingen rettigheter.

men kan beholde kontakten med stebarna om han/hun ønsker, hvis ikke foreldrene går imot det og barna er under 18 år..

[Gjest Anonymous]

steforeldre har dessverre ingen rettigheter.

men kan beholde kontakten med stebarna om han/hun ønsker, hvis ikke foreldrene går imot det og barna er under 18 år..

Ja det er greit, men alle tidligere steforeldre jeg kjenner ønsker ikke en slik kontakt, ser det ikke som naturlig.

[Gjest gjesta]

Nei, jeg hadde nok heller ikke hatt d med stesønn.. om d ble slutt.

[Gjest Anonymous]

Jeg kjenner ingen som ikke har kontakten med stebarna etter brudd.

De som er sitt ansvar bevist lar ikke et brudd gå utover barna.

Jeg kjenner en gutt som ble boende til stefar da forholdet tok slutt med hans mor.

Ser en som svarer at hun vil ikke ha kontakt med stesønn om det blir brudd. Dette forteller meg mye om denne personen!

[Far til 2]

Jeg kjenner til et tilfelle der "barnet" (som nå er i slutten av tenårene) har opprettholdt kontakten med stefaren sin. Kansje fordi de gjennom hans jobb nødvendigvis må treffe på hverandre jevnlig.

Men da morens forhold til stefaren tok slutt var kommentaren fra barnet (den gangen 11 år): "Jammen hvem skal jeg bo hos da" :-) .

Med et slikt utsagn tyder mye på at de hadde (og har) et godt forhold på tross av bruddet. Mye fordi barnet bare var 2 år da moren innledet forholdet med denne stefaren.

Far til 2

[LilleSol]

hehe, minner meg på en ting.

Da jeg var liten var det en venninne som opplevde at foreldrene hennes skilte seg.

Jeg kom hjem og sa: Du mamma, er det greit at jeg bor hos X hvis dere går fra hverandre? Noen ganger liker jeg han bedre enn deg nemlig 8) Hyggelig beskjed fra 8åring

Syntes ungene selv kan få avgjøre om de vil ha kontakt jeg.

Jeg vet iallefall at jeg vil beholde kontakten med X om det noen gang skulle bli slutt mellom han og mamma.

(svært lite sannsynlig, men dog)

[ella.P]

Det kommer vel an på hvor lenge dette forholdet har vart, hvor store barna er, når stemor/far kom inn i bildet osv.. - og hvordan de fortsetter sine liv etter bruddet. Men vil jeg tro at de fleste ikke har kontakt lenger - det faller vel mest naturlig, ihvertfall etter hvert som det kommer nye inn i bildet.

Når det gjelder å knytte bånd til stebarn - så gjør man jo det mer og mer ettersom årene går. Man kan jo som sagt ikke gå og tenke på at dette kanskje ikke varer.....

Jeg har selv 2 stebarn (de er blitt ganske voksne nu da) - som jeg absolutt ville hatt kontakt med om det skulle blitt brudd her i gården.

[metteflette]

Dette har jeg også tenkt på.....Men er det annerledes hvis det i tillegg er felles barn i bildet? Beholdes kontakten da?

[Dreamer]

Jeg hadde en sønn fra tidligere forhold da jeg traff han som ble far til de neste barna. Vi er skilt i dag, og min eks mann fungerer fremdeles som en far for min sønn. Sønnen min har også kontakt med biologisk far. Stefar har ikke sønnen min til overnatting på regelmessig basis, men de treffes flere ganger i uken på grunn av en felles interesse. Eksen min følger opp sønnen min i og med at det var han som introduserte ham til sporten, og at det gir dem mulighet til å være sammen. Sønnen min kommer alltid til å ha to fedre. Etter jeg ble skilt hadde jeg et forhold som varte i overkant av to år. Vi fikk ingen barn sammen, og han hadde ingen barn fra før. Han holder fremdeles litt kontakt med mine barn. Han ringer på bursdager, sender brev og gir julegaver. Det hender han ringer eller at barna mine ringer ham. Vi bor langt fra hverandre, og det er grunnen til at de ikke treffes regelmessig. Dersom vi bodde i samme by tror jeg eks kjæresten min ville tilbragt mer tid med barna mine.

Så i noen tilfeller så har ste foreldre kontakt med barna etter brudd.

[Gjest Gjesta]

Min mann har kontakt med sin tidligere stedatter, Litt trøblete innimellom, for moren er et hespetre som gjør alt for å ødelegge mellom meg og mannen min. Selvom hun er gift og har nye unger. Men som den gode hustru jeg er vender jeg bare det andre kinnet til og smiler søtt. Noe hun naturligvis hater. Men min manns ex-stedatter og min datter er like gamle og gode venner, så hun er her fra tid til annen på overnatting også

[Gjest Anonymous]

Min eks kuttet kontakt med sønnen min for å straffe meg et halvt år etter vi ble skilt. Han hadde vært faren hans i fem år, siden han var ett. Vi har et felles barn, og hun reiser jo til pappa, mens min sønn fikk plutselig ikke lov å dra til pappa lenger. Det var utrolig fælt, og selv nå, to år etter, savner han eksen min av og til.

Min eks ville såre meg, og det klarte han virkelig. Det var utrolig vondt å se at sønnen min hadde det fælt pga at jeg hadde latt denne mannen ta rollen som hans far.

Jeg kan fortsatt ikke den dag i dag skjønne at min eks kunne kutte kontakten med guttungen over natten bare for å være jævlig med meg. Han må jo ha savnet gutten, for når vi skilte oss var han livredd for at jeg skulle nekte han samvær, noe jeg aldri ville funnet på. Ville ikke skille ungene også! Så vi hadde en skriftlig avtale som gjaldt begge barna.

Sønnen min har lite kontakt med sin biologiske far, faren er ikke så interessert.

Nå når jeg er i nytt samboer forhold vil jeg ikke at han skal binde seg til min samboer på samme måte. Han skal ikke kalle han far eller pappa, det blir på fornavn. Tror selvsagt at dette forholdet vil gå bedre og holde, men man vet jo aldri... Vil ikke utsette gutten min for det igjen!

[Gjest Anonymous]

Har bare et brennende ønske om å si at du har et latterlig nick.

[Far til 2]

Min eks kuttet kontakt med sønnen min for å straffe meg et halvt år etter vi ble skilt. Han hadde vært faren hans i fem år, siden han var ett. Vi har et felles barn, og hun reiser jo til pappa, mens min sønn fikk plutselig ikke lov å dra til pappa lenger. Det var utrolig fælt, og selv nå, to år etter, savner han eksen min av og til.

...

Han må jo ha savnet gutten, for når vi skilte oss var han livredd for at jeg skulle nekte han samvær, noe jeg aldri ville funnet på.

...

Nå når jeg er i nytt samboer forhold vil jeg ikke at han skal binde seg til min samboer på samme måte.

Hei Anki.

Du beskriver i mine øyne en typisk praksis som kun går utover 3,dje part, - BARNET.

Når en av foreldrene velger en løsning hvor barnet blir fratatt samværet vil det nesten ALTID gå utover den part det ikke er ment å ramme.

Det er klart ex-samboeren din har klart å ramme deg også så lenge du er opptatt av at barnet skal få ha den nødvendige kontakten med en voksenperson han er glad i. Og jeg blir så fortvilet når jeg hører om tilfeller slik som dette.

I tilfellet jeg beskrev ovenfor var moren opptatt av at barnet ikke skulle kalle hennes samboer pappa. Ikke minst fordi hun forstod at barnet en dag ville få forståelsen for at han ikke var det. Jeg er derfor enig med deg i at barn ikke bør kalle nye partnere for mamma eller pappa (på et helt generelt grunnlag ettersom de kansje vil få nærmere kontakt med biologisk foreldre etterhvert).

Når det er sagt skal jeg også tilstå at jeg i enkelte situasjoner har vært innom tanken på å kutte alt samvær og flytte. I all hovedsak fordi samværet i mitt tilfelle treneres av bostedsforelder og at det hos henne altid dukker opp "problemer" som vanskliggjør samværet eller hvor jeg møter en vegg av kritikk for små detaljer i måten jeg velger å oppdra barna.

Men slik situasjonen har blitt tør jeg rett og slett ikke forlate ungene av redsel for hva de kan bli utsatt for.

Vi voksne er ofte flinke til å ivareta oss selv og ikke minst bruke de midler som finnes for å ramme tidligere partner. Men om igjen, og om igjen, viser det seg at samværstrenering av den typen du beskriver i hovedsak rammer barna. Det er de som blir den tapende parten.

Og langt på vei lærer vi opp våre barn til at de ikke skal ta hensyn til andre enn seg selv.

La oss håpe at det snart kommer noen politikere på banen som prioriterer barnas behov fremfor de voksnes rettigheter.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Jeg kjenner stefedre som har fortsatt å ha masse kontakt med stebarn etter brudd. men da er gjerne bruddet "pent", og den tilsvarende biologiske foreldren lite tilstedeværende. I i hvert fall i de tilfellene jeg har sett.

Jeg kjenner også til biologiske foreldre som har nektet smavær og arv m.m til egne barn på oppfordring fra ny partner :o .

Jeg tror det er viktig å prøve å avklare slike ting allerede før man går inn i et seriøst forhold hvor den ene eller begge har barn. Men kan ikke kreve at steforeldren skal ønske å ha "adoprtivforeldrerrolle", men man må kunne få klarhet i hvor skapet står...

[Gjest Mayamor]

Vanskelig spørsmål.

Det kommer vel også ann på en rekke ting:

* bor en sammen med sitt stebarn når en er sammen med far eller mor

* er stebarna der 2.hver helg + "det vanlige"

* forholdet til barna

* alder på barna da en kom inn i livene deres eller "forlater"det

* forholdet til barnas mor OG far (en av dem er jo eks...)

* bostedsadresse - og "tilgjengelighet"

* har stebarna halvsøsken som bor hos deg?

Sikkert mer - men det er hva jeg kom på nå i farten.

Jeg har ingen kontakt med min fars 2. kone.

Og ønsker det heller ikke til tross for at jeg har en halvsøster på 19 år.

Har holdt kontakt med henne hos min far.

Samboer sier at han ønsker kontakt med min sønn dersom det blir slutt mellom oss. Jeg sier at jeg ønsker kontakt med samboers 3 barn dersom det skulle bli slutt med oss. Ikke minst at alle 5 barna fikk se hverandre!

Nå - i fredtid - kan en si alt det gode, velmente en tenker.

Og mene det!

Dersom bruddet blir et faktum er det ikke alltid en husker sine gode intensjoner.

Eller som de fleste mener at det er den andre parten som er

heksen/egoisten/bøllen og ikke en selv som har noen feil...

Mayamor

[Tusseline]

Kjæresten min har fremdeles god kontakt med stefaren sin, til tross for at det ble slutt mellom ham og moren for en stund tilbake. Ser ikke problemet i å involvere barna med steforeldrene, og la dem få god kontakt. Man tar problemene som dem kommer etterhvert.

[Ulrikke]

Nå har jeg aldri vært i et forhold med barn involvert før det jeg er i nå. Så noen fasit for min egen del har jeg ikke.

MEN: jeg vet med hele meg at jeg ville gjort det jeg kunne for å holde kontakten med mine tre stebarn, og jeg tror de ville savnet meg om de "mistet" meg helt (høres klysete ut å si kanskje, men jeg spurte sambo, og han sier at han tror at de ville tatt det tungt).

Hvordan dette ville blitt gjort i praksis, det vet jeg ikke. Det blir sikkert vanskeligere når man kommer i nytt forhold osv - med mindre man finner seg en raus ny kjæreste.

Det kommer sikkert an på flere faktorer, hvor gamle barna var da man ble kjent med dem, i hvilken grad man har involvert seg, hvor ofte man har sett dem osv. "Mine" var forholdsvis små da vi ble kjent (1 1/2, 2 1/2 og 6 1/2), og jeg deltar helt på linje med det pappa'n gjør. Jeg ville ikke klart å bare "kutte dem ut" fra en dag til en annen, nei - uansett hva årsaken til bruddet hadde vært, så hadde det jo ikke vært ungenes skyld!

Men jeg håper at vi slipper denne problemstillingen noen gang, da...

Forresten vet jeg om flere tilfeller der stefar/stemor har fått felles barn med "bio-forelder", som etter bruddet har BEGGE ungene hos seg på samvær. Men dette er kanskje gjerne i de tilfeller der stebarnet ikke har særlig kontakt med sin andre forelder.

[Gjest Embla s]

Jeg kjenner mennesker som har to fedre: den biologiske og stefaren de vokste opp med selv om han for lengst er ute av mors liv og mor har ny mann!

Kjenner også kvinner som har vært stemødre og som fortsatt har god kontakt med barna etter bruddet.

Selv om man ikke lenger bor sammen blir jo ikke følelsene og vennskapet mellom steforeldren og barnet borte! I de tilfeller hvor det ikke lenger er kontakt tror jeg barna må føle det som et enormt svik.

[stefi]

Fikk selv en stesønn for 12 år siden.I ettertid fikk jeg et barn med hans far. Forholdet tok slutt da barna var knappe 4 og 2 år. Han brøt kontakt med begge barna. Etter noen måneder tok jeg kontakt med guttens mor å ba om kontakt da både jeg og hans søster savnet gutten i livet vårt. Vi ble enige om at det ville være det beste for begge barna å ha kontakt med hverandre. Å siden far ikke tok det ansvaret ble det opp til oss.

Dette har vært til stor glede for oss alle, 12 år sener har vi fortsatt kontakt. Barna får være søsken, jeg får følge "gutten" min. Å på toppen av alt vi mødre har blitt kjempe venninder.(hun er gudmor på min yngste datter)

vi har mye morro sammen,drar på turer, feirer store dager sammen. Deltar på skoleavslutteninger osv i sammen.Å vi ler mye av at vi må være en hver x verste mareritt hi hi Andre har blitt forferdet over å se oss sammen, men vi har holdt hodet hevet,alt for barna sier vi. Når noen spørr har jeg 3 barn, det føles slik. Han vil ALLTID ha en plass i livet, hjertet og huset mitt!

Til sist da min nåværende sambo og jeg hadde ett brudd,hadde jeg fortsatt kontakt med han. Han kan være en ufyselig tenåring til tider, å jeg kunne sendt han til masi.Men han er en del av livet mitt enten jeg vil eller ikke, å det var ikke hans valg!Å være steforeldre er ikke alltid enkelt, har prøvd å være et selv,har stebarn og har egne barn som er det. Å til tider er alt en prøvelse, men vi er alle mennesker med følelser å burde kanskje ikke dømme hverandre så "fort" men prøve å forstå? forøvrig kan jeg ikke fordra ordet ste, vi har vel alle lært fra barnsben av at det er knyttet til noe negativt. kanskje vi skal finne et nytt

Lykke til dere alle "ny" familier.