(p)syk eller ufordragelig lillebror?

[AnonymBruker]

Nå må jeg rett og slett få tømme meg litt. Jeg er 19 år og har en lillebror på 15, og en lillesøster på 12. Jeg kan begynne med å påpeke at dette ikke er noe "åh lillebroren min er irriterende han så han er nok syk" post, fordi det han fremviser er ikke normal atferd. Jeg skal prøve å komme med ett så helhetlig bilde som mulig, uten at dette innlegget blir veldig langt. 

Helt siden vi var små har han vært annerledes. Jeg gledet meg veldig til å få en lillebror, og han slo og reiv meg mye i håret de første årene, noe som i seg selv er vanlig - han var jo baby. Denne voldelige atferden vokste han imidlertid ikke fra seg. Mens han ble eldre kunne jeg ikke ha venninner på besøk, da sprang han etter oss med harde bilbaner av tre eller plast for å slå oss med. Det har også hendt at vi (jeg og lillesøsteren min) har blitt jagd med kniver og låst oss inne ett sted. For ordens skyld begynte dette som "lek og tull", men det er jo uansett ikke normalt å spring etter søsknene sine med kniver. Hvis man ser bort fra volden er han også ekstremt ufordragelig, selvom vi alle har fått samme oppdragelse. (Når ingenting har virket har han fått egne "goder" o.l viss han oppfører seg.) Han er helt ekstrem på at ALLE avtaler MÅ overholdes, ellers "klikker" han helt. (Såvidt jeg vet har han blitt utredet for aspergers og adhd uten funn, men jeg kommer til det.) I ungdomsårene er han blitt mindre voldelig med meg, men han slår fortsatt den stakkars lillesøsteren vår hvis hun gjør noe som er "galt" i hans øyne. De kan være som erteris i noen timer, før noe "tipper" han over kanten og han blir rasende. Han er også veldig narsistisk, og hans egne behov er alltid viktigst. Han er også blitt ekstremt kverrulerende, noe som i seg selv er voldsomt irriterende. Han har ikke mange venner, og er heller ikke så flink sosialt da han er veldig opptatt av sine egne premisser. Han har også blitt mobbet da han gikk på en større skole, men begynte på skolen på tettstedet igjen, der det går bedre. Han fikk ofte med melding fra lærere av krangler han hadde vært i, men dette har minsket etter at han ble eldre. (Men det hender enda)

Så, foreldrene mine er altså ikke tafatte og han har vært på utredning hos BUP to ganger. Sist gang var for noen år siden, da vi avsluttet med en familietime (lillesøsteren min har adhd), men såvidt jeg husker fant de ikke noe, uten om noen tegn på en depresjon da han ble mobbet på den tiden. For oss som bor med han så må det da være noe mer her? Atferden hans tærer på alle i familien, og jeg prøver hardt å oppfordre min mor til å få han på utredning for personlighetsforstyrrelse. Noen med erfaringer, tips eller råd?  

Ps! Vil legge til at jeg er veldig glad i min fine lillebror siden det ble veldig mye negativt nå. Han er en ærlig og morsom gutt på mange områder, men i og med at han begynner på videregående og snart blir voksen kommer han aldri til å kunne danne relasjoner med en slik atferd, noe som er veldig trist for både han og oss. 

Hilsen fortvilet storesøster 

Anonymkode: 4a295...9a2

[Gjest NotNaomi]

Dette er jo ikke grei adferd på noen måte Ts. Tenkte ad/hd før du skrev at han var utredet for det. Men fysøren det likner på i de "verste"tilfellene! 

Noe er jo galt her. Men har i mot å diagnostisere folk på nett selv om jeg nevnte Ad/Hd. Det var bare så veldig kjent for meg.

[emilie123]

Skjønner at du er fortvilet.

Her jeg bor vil de ikke utrede for personlighetsforstyrrelse før de er minst 18 år, men det kan jo være forskjellig fra hvor en bor i landet.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, NotNaomi skrev:

Dette er jo ikke grei adferd på noen måte Ts. Tenkte ad/hd før du skrev at han var utredet for det. Men fysøren det likner på i de "verste"tilfellene! 

Noe er jo galt her. Men har i mot å diagnostisere folk på nett selv om jeg nevnte Ad/Hd. Det var bare så veldig kjent for meg.

 

11 minutter siden, emilie123 skrev:

Skjønner at du er fortvilet.

Her jeg bor vil de ikke utrede for personlighetsforstyrrelse før de er minst 18 år, men det kan jo være forskjellig fra hvor en bor i landet.

Åh, det visste jeg ikke, men det kan jo faktisk godt hende. Noe er det hvertfall, så jeg tenker at en ny utredning er på sin plass. Takk for svar begge to.

ts

Anonymkode: 4a295...9a2

[AnonymBruker]

Glemte forresten å legge til at tanten vår er psykolog, og hun har sagt til foreldrene mine at hun ikke er enig med konklusjonen(e) til BUP. 

ts

Anonymkode: 4a295...9a2

[AnonymBruker]

Høres mer ut aom antisosial fortyrrelse eller psykopati enn adhd eller asperger.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dyssosial_personlighetsforstyrrelse#Symptomer

Anonymkode: e9d55...9a4

[AnonymBruker]

Hvorfor vil ikke foreldrene dine gå videre med det? Er de redd for hva slags diagnose han kan få? Jo tidligere dere finner ut av det, jo bedre. Har du snakket ordentlig med dem? 

Anonymkode: 6df12...326

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor vil ikke foreldrene dine gå videre med det? Er de redd for hva slags diagnose han kan få? Jo tidligere dere finner ut av det, jo bedre. Har du snakket ordentlig med dem? 

Anonymkode: 6df12...326

Ja flere ganger. Jeg tror de er oppgitt av at BUP ikke fant noe, og er rett og slett blitt for vandt til det. Senest for noen dager siden sa pappa at det ordner seg når han "blir eldre å begynner å farte rundt." Jeg forklarte da så rolig som jeg kunne med at ting ikke forandrer seg på videregående, atferden hans gjør at han ikke klarer å være sosial og holde på venner, det er noe de faktisk må ta tak i. Tror han hørte litt mer da. 

ts

Anonymkode: 4a295...9a2

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres mer ut aom antisosial fortyrrelse eller psykopati enn adhd eller asperger.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dyssosial_personlighetsforstyrrelse#Symptomer

Anonymkode: e9d55...9a4

Jeg skrev faktisk fordypningsoppgave om dyssosial personlighetsforstyrrelse i psykologi i år, og har tenkt det samme. Luftet det også til min mor, som sa at karakteristikken hørtes veeldig kjent ut. 

ts

Anonymkode: 4a295...9a2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå må jeg rett og slett få tømme meg litt. Jeg er 19 år og har en lillebror på 15, og en lillesøster på 12. Jeg kan begynne med å påpeke at dette ikke er noe "åh lillebroren min er irriterende han så han er nok syk" post, fordi det han fremviser er ikke normal atferd. Jeg skal prøve å komme med ett så helhetlig bilde som mulig, uten at dette innlegget blir veldig langt. 

Helt siden vi var små har han vært annerledes. Jeg gledet meg veldig til å få en lillebror, og han slo og reiv meg mye i håret de første årene, noe som i seg selv er vanlig - han var jo baby. Denne voldelige atferden vokste han imidlertid ikke fra seg. Mens han ble eldre kunne jeg ikke ha venninner på besøk, da sprang han etter oss med harde bilbaner av tre eller plast for å slå oss med. Det har også hendt at vi (jeg og lillesøsteren min) har blitt jagd med kniver og låst oss inne ett sted. For ordens skyld begynte dette som "lek og tull", men det er jo uansett ikke normalt å spring etter søsknene sine med kniver. Hvis man ser bort fra volden er han også ekstremt ufordragelig, selvom vi alle har fått samme oppdragelse. (Når ingenting har virket har han fått egne "goder" o.l viss han oppfører seg.) Han er helt ekstrem på at ALLE avtaler MÅ overholdes, ellers "klikker" han helt. (Såvidt jeg vet har han blitt utredet for aspergers og adhd uten funn, men jeg kommer til det.) I ungdomsårene er han blitt mindre voldelig med meg, men han slår fortsatt den stakkars lillesøsteren vår hvis hun gjør noe som er "galt" i hans øyne. De kan være som erteris i noen timer, før noe "tipper" han over kanten og han blir rasende. Han er også veldig narsistisk, og hans egne behov er alltid viktigst. Han er også blitt ekstremt kverrulerende, noe som i seg selv er voldsomt irriterende. Han har ikke mange venner, og er heller ikke så flink sosialt da han er veldig opptatt av sine egne premisser. Han har også blitt mobbet da han gikk på en større skole, men begynte på skolen på tettstedet igjen, der det går bedre. Han fikk ofte med melding fra lærere av krangler han hadde vært i, men dette har minsket etter at han ble eldre. (Men det hender enda)

Så, foreldrene mine er altså ikke tafatte og han har vært på utredning hos BUP to ganger. Sist gang var for noen år siden, da vi avsluttet med en familietime (lillesøsteren min har adhd), men såvidt jeg husker fant de ikke noe, uten om noen tegn på en depresjon da han ble mobbet på den tiden. For oss som bor med han så må det da være noe mer her? Atferden hans tærer på alle i familien, og jeg prøver hardt å oppfordre min mor til å få han på utredning for personlighetsforstyrrelse. Noen med erfaringer, tips eller råd?  

Ps! Vil legge til at jeg er veldig glad i min fine lillebror siden det ble veldig mye negativt nå. Han er en ærlig og morsom gutt på mange områder, men i og med at han begynner på videregående og snart blir voksen kommer han aldri til å kunne danne relasjoner med en slik atferd, noe som er veldig trist for både han og oss. 

Hilsen fortvilet storesøster 

Anonymkode: 4a295...9a2

Sorry å si dette, men det et faktisk mangel på oppdragelse. Det denne gutten fortjener er en god dose juling, skikkelig ris. Du har dessverre tafatte foreldre, TS... Enkelte barn er slik, det krever strammere linjer. Hva tror du skjer med han når han blir voksen eller må ut i arbeidslivet? Dine foreldre må gjøre noe, nå! 

Anonymkode: cb5f0...9a1

[AnonymBruker]

Hadde en slik gutt i gata, husker jeg måtte løpe rett inn døra hos andre i gata fordi han skulle kaste mursteiner og kulesteiner på meg/oss. Han fikk tilslutt medisiner, tror han fikk ADHD diagnosen. Han har ikke klart seg bra i voksen alder for å si det slik  

Anonymkode: 4dbbb...857

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja flere ganger. Jeg tror de er oppgitt av at BUP ikke fant noe, og er rett og slett blitt for vandt til det. Senest for noen dager siden sa pappa at det ordner seg når han "blir eldre å begynner å farte rundt." Jeg forklarte da så rolig som jeg kunne med at ting ikke forandrer seg på videregående, atferden hans gjør at han ikke klarer å være sosial og holde på venner, det er noe de faktisk må ta tak i. Tror han hørte litt mer da. 

ts

Anonymkode: 4a295...9a2

De fleste mennesker forstår ikke dybden av å ha et barn/ tenåring med voldelig eller aggressiv oppførsel. Det er vanskelig for de fleste å innse at ens nærmeste kan ende op me då bli den neste breivik. Moren til breivik var nok sikker på at sønnen hennes aldri kunne bli en massemorder

Dette er en svakhet hos de aller fleste. En del nordmenn er også naive, og tror at alt ordener seg til slutt. Hvordan skal man nå inn til disse menneskene? Si det... Kommer nok an på personen. Vet du hva som har rørt faren din før? Bruker han å svare på følelser eller logikk? Bruker han svare bedre på direkte tale eller forsiktig hinting? Osv. 

Anonymkode: e9d55...9a4

[lillesky]

Tråden er ryddet for personangrep.
/lillesky (mod)

[Gjest JesusElskerAlle]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev faktisk fordypningsoppgave om dyssosial personlighetsforstyrrelse i psykologi i år, og har tenkt det samme. Luftet det også til min mor, som sa at karakteristikken hørtes veeldig kjent ut. 

ts

Anonymkode: 4a295...9a2

Hva er forskjell på dyssosial og antisosial personlighetsforstyrrelse? 

[AnonymBruker]

1 time siden, JesusElskerAlle skrev:

Hva er forskjell på dyssosial og antisosial personlighetsforstyrrelse? 

Det er det samme. Men det er vel kanskje litt ekstremt med dyssosial pf? kanskje narsissistisk pf? Eller conduct disorder?

Anonymkode: ddd58...e26

[Gjest JesusElskerAlle]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det samme. Men det er vel kanskje litt ekstremt med dyssosial pf? kanskje narsissistisk pf? Eller conduct disorder?

Anonymkode: ddd58...e26

Jeg vet ikke. Jeg spurte av ren nysgjerrighet fordi jeg synes psykologi er et interessant emne. Kjenner ikke personen som ble beskrevet i hovedinnlegget.