Alt for mange utfordringer- ny famile

[AnonymBruker]

Vi har begge barn fra før og 2 felles barn. Problemet er st det er alt for mange utfordringer på hans kant med eksen, barna osv. Hun ødelegger og manipulerer barna og  han tar alle kamper. Det har vært sånn de 2 siste årene. Plutselig snudde alt. Eldste sønnen rotet seg bort i narkotika verden og er fremdeles der. Det er utfordringer med andre 2 også.

Nå har jeg vært støttende , psykolog og coach de 2 sisteårene og jeg merker at jeg drukner selv. Jeg har ikke noe liv lenger. Han er ikke problemløser og de fleste problemene går rundt og rundt. Nå skal han prøve å fikse ting via retten og det skal også være en lang og tung prosses. 

 

han føler seg fornærmet når jeg sier at jeg er sliten og litt lei. Jeg ønsker å leve et normalt liv og ikke bare leve med angst og bekymringer.

Hvordan holde ut ?

Anonymkode: c56ea...a4c

[MapleSirup]

Dere har levd for fort og må tenke på barne nå.

Skaff så mye hjelp dere kan!! 

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, følelsen av å drukne selv. Følelsen av å gi men ikke få tilbake. Jeg har kommet fram til at kanskje jeg har større kapasitet enn mannen min, så jeg klarer nok mer, men jeg må passe meg for ikke å møte veggen. Og jeg må la han få tid, rom og mulighet til å løse problemer på sin måte.

Helt konkret har jeg tatt to ettermiddager i uka som jeg bruker til trening. Jeg kjører yngstemann på hans trening, trener selv og plukker opp yngstemann etter to timer når hans trening er ferdig. Det har alltid vært min oppgave å kjøre yngstemann, men tidligere brukte jeg tiden mens han trente til å gjøre ærend og handle. Nå bruker jeg tiden på meg selv isteden. Det gjør godt for meg, yngstemann blir fortsatt kjørt på trening, og hodet mitt har veldig godt av halvannen time svetteøkt. Vinn vinn situasjon :-)

Mitt råd er å sette av tid til deg selv, og hold hardt på at det er til deg selv. Ingen tjener på at du møter veggen.

Anonymkode: 5b5f5...874

[ForestRun]

Selvfølgelig ønsker han å gjøre alt for barna sine. Hvis du ikke takler det, må du flytte ut. Du kan ikke forvente at han skal gi opp barna sine. Hvor gamle er de forresten? Hva slags utfordringer er det med de andre to? 

[AnonymBruker]

48 minutter siden, ForestRun skrev:

Selvfølgelig ønsker han å gjøre alt for barna sine. Hvis du ikke takler det, må du flytte ut. Du kan ikke forvente at han skal gi opp barna sine. Hvor gamle er de forresten? Hva slags utfordringer er det med de andre to? 

Tror ts spør etter råd om hvordan hun kan takle dette, fordi hun ønsker å takle dette.

 

Anonymkode: 5b5f5...874

[AnonymBruker]

det er ikke bare han som gjør alt for barna sine. Jeg bidrar på like linje som han. Derfor er jeg sliten. Problemet er at vi er forskjellige og jeg vil gjerne at barna skal bli selvstendige og friske voksne. 

Det skjer ikke hvis vi ikke evner å oppdra de til å bli det. Hvis man har en utfordring eller problem så må man løse det. Jobbe systematisk fra dag 1. Hos han baller det seg opp og vi drukner pga det blir for mye på en gang.

Jeg har hatt lyst at barna skal bo hos oss fra starten pga jeg så at delt bosted er ikke noe for de. Nå har det gått 4-5 år og de sliter hver med sitt. Utfordringer på skolen, sosiale problemer, søvnvansker.... 

Derfor er jeg sliten pga jeg er nødt å være på hele tiden. Styrke han og hans sak og selvfølelse når det gjelder rettsaken, få barna til å gjøre det de må for å bli bedre og styrke selvfølelsen deres i tilleg at jeg har mine barn å ta meg av.

ts

 

Anonymkode: c56ea...a4c

[Biloba]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

han føler seg fornærmet når jeg sier at jeg er sliten og litt lei. Jeg ønsker å leve et normalt liv og ikke bare leve med angst og bekymringer.

Hvordan holde ut ?

Anonymkode: c56ea...a4c

Hvordan tror du din manns fremtid blir hvis sønnen utvikler et varig narkoproblem? Hva om det var din gutt?

Tror du fellesbarna deres får et normalt liv hvis storebror går i hundene?

 Klart mannen reagerer negativt hvis han tror du vil gi opp. Men får dere profesjonell hjelp og veiledning?