Vanskelig å ha et vennskap med "ex"

[AnonymBruker]

Redd dette blir rotete, men jeg prøver. 

Vi møttes for fire år siden, kjemien stemte veldig og vi var litt betatt av hverandre. Det utviklet seg, vi begynte å ha sex, og jeg fikk følelser for han. Samtidig var han den jeg kunne prate med om alt. Møtte familie og venner, hadde koselige kvelder på sofa´n, og mye sex. Der den ene var, var ikke den andre langt unna. Etter ca 1 år fortalte han meg at han ikke ville ha mer. Jeg var knust, blind og helt ødelagt, men fortsatte å ligge med han og ha et sex-forhold, samtidig som vi enda fortsatte som før, kun med vissheten om at han ikke ville ha mer.. 
Vi fortsatte, og fortsatte. Reiste på hytten, reiste på ferier, familiemiddager osv. Vi var vanvittig glad i hverandre. 
For 1 år siden satt jeg foten ned, jeg gikk i konstant frykt for at han skulle finne en annen, og sexen måtte avsluttes. Da hadde han klaget gang på gang at jeg alltid dro fra han på natten, at jeg aldri ble til frokost. Men han ville jo ikke ha mer, så hvorfor skulle jeg sove i armene hans da?  

Jeg ville ha vennskapet. Han forandret seg helt, og ville nesten ikke prate med meg. Gikk flere dager uten at han svarte, og han brukte jobben som unnskyldning. Etter ca 6 mnd sa han endelig til meg at problemet var at jeg hadde mistet interessen, og da mistet han den også. Fair enough. Jeg spurte hva han ville ha fra meg, og da svarte han venner. Som han alltid har gjort. Vi er jo gode venner, sier han. Så jeg prøver. Spør ofte, kanskje 1-2 ganger i uken om å finne på noe. Ofte har han ikke tid, eller unngår å svare. Men når vi er med hverandre så er alt helt normalt. Da er vi som vi pleier, ler, tuller og har det ganske bra sammen. Forrige uke sov jeg hos han, en hel natt, for første gang på 2 år. Jeg sov med bukse, og bh. I ettertid har han vært litt irritert og avvisende, fordi han mener jeg "forventet" noe fra han..? Jeg forstår ikke hva han vil. Eller hvordan fikse dette. 
Ja, jeg kunne bare gått. Slettet han over alt. Men når vi først er med hverandre er alt helt supert, det er bare kaos når vi ikke er med hverandre.  Og vi har jo felles venner, og er kolleger, så vi møtes av og til i fbm jobb og sosialt. Jeg har så lyst å prate med han, og bare gå igjennom hva som har skjært seg. En ordentlig, god samtale. Men han backer ut, hver eneste gang. Sier at det ikke er noe å prate om. 

Noen gode råd? Kostet meg mye å spørre her, for jeg gidder ikke høre hvor dum jeg er. Jeg har ikke følelser nå, for å få det på det klare. Men han er den nærmeste jeg har. 

Anonymkode: 5af75...c6e

[Gjest Catalina Culès]

Det er nok ikke dette du vil høre, men hvorfor gidder du ? Han bryr seg jo ikke.

[Belima]

 Veldig trist at han er den nærmeste du har i og med at du egentlig ikke har han lengre. Lurer litt på hvor gamle dere er, for det avgjør en del på hva jeg svarer. Vil du fortelle hvor gammel du er om ikke annet?

[AnonymBruker]

Han bryr seg kun når han får rote mellom bena dine. Holder deg på gress i tilfelle. 

At du gidder, hadde ikke brukt en kalori på å prøve å holde kontakt med han. Veldig synd at han er den næreste du har, men hvorfor vil du ha en person i livet ditt som ikke bryr seg? 

"Never allow someone to be your priority, while allowing yourself to be their option" 

Anonymkode: 68c62...272

[OPIgirl]

Hvorfor gidder du? Hvorfor er det viktig å ha kontakt med ex? 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Belima skrev:

 Veldig trist at han er den nærmeste du har i og med at du egentlig ikke har han lengre. Lurer litt på hvor gamle dere er, for det avgjør en del på hva jeg svarer. Vil du fortelle hvor gammel du er om ikke annet?

Jeg er 26, han 31. 

Anonymkode: 5af75...c6e

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han bryr seg kun når han får rote mellom bena dine. Holder deg på gress i tilfelle. 

At du gidder, hadde ikke brukt en kalori på å prøve å holde kontakt med han. Veldig synd at han er den næreste du har, men hvorfor vil du ha en person i livet ditt som ikke bryr seg? 

"Never allow someone to be your priority, while allowing yourself to be their option" 

Anonymkode: 68c62...272

Nei, han vil ikke ligge med meg. Han klager på at jeg aldri sover over, og blir til frokost. Jeg har vært den som har "brukt" han for sexen, ikke omvendt. Kom kanskje litt dårlig frem i innlegget. 

Anonymkode: 5af75...c6e

[AnonymBruker]

17 minutter siden, OPIgirl skrev:

Hvorfor gidder du? Hvorfor er det viktig å ha kontakt med ex? 

Fordi han i utgangspunktet ikke er en ex, men min beste venn. 

Anonymkode: 5af75...c6e

[AnonymBruker]

Han bryr seg jo ikke om deg. 

Anonymkode: 68c62...272

[Belima]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 26, han 31. 

Anonymkode: 5af75...c6e

Tenkte at dere var yngre enn det pga livsførselen deres, men dere er jo voksne folk. TS, sånn kan du ikke leve videre. Du trenger vel ikke sperre han fra alt, men finn deg venner som verdsetter deg for den du er, ikke hva en vil du skal være. Går an å distansere deg fra han uten å være stygg. Det at du trenger han til sex, synes jeg er trist for din skyld. Du er kanskje bare ute etter en pulevenn og ikke et fast forhold. Personlig mener jeg at å ha pulevenn (hater ordet) er nedbrytende for psyken. Sex i et  forhold er mye bedre for psyken. Gjør et forsøk på finne deg nye venner. Det tror jeg er best for deg.

[exictence]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For 1 år siden satt jeg foten ned, jeg gikk i konstant frykt for at han skulle finne en annen, og sexen måtte avsluttes. Da hadde han klaget gang på gang at jeg alltid dro fra han på natten, at jeg aldri ble til frokost. Men han ville jo ikke ha mer, så hvorfor skulle jeg sove i armene hans da?  

Du satte foten ned etter at han hadde klaget gang på gang at du alltid dro fra han på natten.....? Han ville ikke ha mer, men ville at du skulle sove i armkoroken. Det henger jo ikke sammen. Hvorfor sette foten ned og ikke bli der om natten hvis han ville gi deg omsorg og kjærlighet? 

Jeg tar gjerne feil, men sånn som jeg tolke det mistenker jeg at du maser at han skal snakke om følelsene og gi deg muntlig bekreftelse på at det er dere. I steden for å bare nyte hans handlinger og det fine dere har sammen. Hvorfor lage problemer av noe som egentlig ikke er problem?

Hvis dere har det så fint sammen når dere er sammen, så nyt det og vis at du gleder deg over det. Noe jeg tror du gjør. Men skap ikke drama ellers.

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ha vennskapet. Han forandret seg helt, og ville nesten ikke prate med meg. Gikk flere dager uten at han svarte, og han brukte jobben som unnskyldning. Etter ca 6 mnd sa han endelig til meg at problemet var at jeg hadde mistet interessen, og da mistet han den også. Fair enough. Jeg spurte hva han ville ha fra meg, og da svarte han venner. Som han alltid har gjort.

Han vil ikke være venner med deg. Han har følt at dere har hatt noe mer enn det. Du vil bare være venner. Det orker han ikke, for han har kjærlighetsfølelser. 

Han sa som svar til deg at han vil være venner. Det er det han tror du vil, og han gir deg det svaret når du spør. Du spør for mye, har jeg en følelse av.

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Vi er jo gode venner, sier han. Så jeg prøver. Spør ofte, kanskje 1-2 ganger i uken om å finne på noe. Ofte har han ikke tid, eller unngår å svare.

Du får hive ballen over til han litt mer. 

 

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

 

Men når vi er med hverandre så er alt helt normalt. Da er vi som vi pleier, ler, tuller og har det ganske bra sammen. Forrige uke sov jeg hos han, en hel natt, for første gang på 2 år. Jeg sov med bukse, og bh. I ettertid har han vært litt irritert og avvisende, fordi han mener jeg "forventet" noe fra han..? Jeg forstår ikke hva han vil. Eller hvordan fikse dette. 

 

Høres litt merkelig vennskap ut. Kamerater ligger ikke sammen selv om de har klær på. 

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg kunne bare gått. Slettet han over alt. Men når vi først er med hverandre er alt helt supert, det er bare kaos når vi ikke er med hverandre.  Og vi har jo felles venner, og er kolleger, så vi møtes av og til i fbm jobb og sosialt. Jeg har så lyst å prate med han, og bare gå igjennom hva som har skjært seg. En ordentlig, god samtale. Men han backer ut, hver eneste gang. Sier at det ikke er noe å prate om. 

Hvorfor har du så lyst til å prate om det? Hva er det egentlig å prate om. Lytt etter hans behov og det samme må han, selvsagt. Men man behøver ikke å prate om alt opp og ned i mente. Hvorfor lage seg problemer. Sett pris på tiden dere har sammen når dere har det gøy. Ikke let frem negative ting å snakke om. Forstår ham godt.

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen gode råd? Kostet meg mye å spørre her, for jeg gidder ikke høre hvor dum jeg er. Jeg har ikke følelser nå, for å få det på det klare. Men han er den nærmeste jeg har. 

Anonymkode: 5af75...c6e

Hva vil du ha på det klare egentlig? Skriv det i korte setninger her.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, exictence skrev:

Du satte foten ned etter at han hadde klaget gang på gang at du alltid dro fra han på natten.....? Han ville ikke ha mer, men ville at du skulle sove i armkoroken. Det henger jo ikke sammen. Hvorfor sette foten ned og ikke bli der om natten hvis han ville gi deg omsorg og kjærlighet? 

Jeg tar gjerne feil, men sånn som jeg tolke det mistenker jeg at du maser at han skal snakke om følelsene og gi deg muntlig bekreftelse på at det er dere. I steden for å bare nyte hans handlinger og det fine dere har sammen. Hvorfor lage problemer av noe som egentlig ikke er problem?

Hvis dere har det så fint sammen når dere er sammen, så nyt det og vis at du gleder deg over det. Noe jeg tror du gjør. Men skap ikke drama ellers.

Han vil ikke være venner med deg. Han har følt at dere har hatt noe mer enn det. Du vil bare være venner. Det orker han ikke, for han har kjærlighetsfølelser. 

Han sa som svar til deg at han vil være venner. Det er det han tror du vil, og han gir deg det svaret når du spør. Du spør for mye, har jeg en følelse av.

Du får hive ballen over til han litt mer. 

 

Høres litt merkelig vennskap ut. Kamerater ligger ikke sammen selv om de har klær på. 

Hvorfor har du så lyst til å prate om det? Hva er det egentlig å prate om. Lytt etter hans behov og det samme må han, selvsagt. Men man behøver ikke å prate om alt opp og ned i mente. Hvorfor lage seg problemer. Sett pris på tiden dere har sammen når dere har det gøy. Ikke let frem negative ting å snakke om. Forstår ham godt.

Hva vil du ha på det klare egentlig? Skriv det i korte setninger her.

Tusen takk for godt svar  
Jeg hadde sterke følelser for han, og det visste han. Det begynte å gå over, og da orket jeg ikke utsette meg for falske forhåpninger ved å sove der med han. Derfor dro jeg gjerne hjem etter sex. 
Jeg maser ikke noe særlig på han. Men når han er så av og på, og sier èn ting, men handler annerledes, så blir jeg forvirret og vet ikke hva han vil. Noen dager tror jeg at han har føleser for meg, men ikke orker et forhold, mens andre dager er han veldig avvisende og vil ikke se på meg. Jeg tror det kunne vært bra å få snakket med hverandre. 
Hvis han sier "venner" fordi det er det han tror jeg vil, og jeg gjør (har gjort) det samme, så er det jo bare et voldsomt rot. Han har alltid sagt at han ikke vil ha "mer", mens alt vi har gjort og vært har vært "mer". 

Han er så avvisende når jeg spør om vi skal finne på noe, eller om han vil komme på besøk. Men når han først vil være med meg er alt som det pleier. Men det er ingenting seksuelt lengre. Og det er helt greit, for både meg og han. Og helt sikkert for det beste. Men han kan fremdeles by frem armkroken og vi er veldig nære. Men så blir han kald når jeg drar igjen. 

Jeg har ikke følelser for han nå, men jeg er veldig glad i han. 

Anonymkode: 5af75...c6e

[exictence]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde sterke følelser for han, og det visste han. Det begynte å gå over, og da orket jeg ikke utsette meg for falske forhåpninger ved å sove der med han. Derfor dro jeg gjerne hjem etter sex. 

Hvis følelsene begynte å gå over for deg, ville du ikke utsette ham for falske forhåpninger ved å være der, er det det du mener?

Ellers skjønner jeg ikke den formuleringen din. Hvis dine følelser begynte å gå over, hvorfor da være redd for å utsette deg for å være der? Var du redd for at følelsene dine skulle blusse opp igjen?

Eller er det kanskje sånn at du maser på at han skal gi mer (som er hva?), han blir irritert på masingen din og på seg selv som ikke klarer og uttrykke seg så godt om følelser og føler seg omtrent tvunget til å si at han ikke vil mer liksom (?), samtidig gir han jo av seg selv når dere er sammen. Hvorfor ikke bare godta det?

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg maser ikke noe særlig på han. Men når han er så av og på, og sier èn ting, men handler annerledes, så blir jeg forvirret og vet ikke hva han vil.

Ja vel, du maser ikke på han. Fint. Sier han at han ikke vil mer uten at du spør? Kanskje du skal følge og lytte etter hans handlinger og slå deg til ro med det. Du blir forvirret av at han sier noe annet enn hans handlinger. Prøv å ikke la deg bli forvirret, men slå deg til ro med handlingene. Si til deg selv at du velger å tro det beste, og du kan styre dine tanker og handlinger. Det han gjør og sier er ikke ditt problem. Ikke gjør det til ditt problem. Ta det som en utfordring å finn ro i deg selv.

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Noen dager tror jeg at han har føleser for meg, men ikke orker et forhold, mens andre dager er han veldig avvisende og vil ikke se på meg. Jeg tror det kunne vært bra å få snakket med hverandre. 

Men hva vil du da? Vil du ha ham som kjæreste? 

Du skriver at du vil være venner. Det har du sagt til ham også. Tror han er litt forvirret over deg også.

Hvis du ikke har følelser, hvorfor er det så viktig å snakke? 

Han vil ikke snakke. Respekter det som en god venn. 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis han sier "venner" fordi det er det han tror jeg vil, og jeg gjør (har gjort) det samme, så er det jo bare et voldsomt rot. Han har alltid sagt at han ikke vil ha "mer", mens alt vi har gjort og vært har vært "mer". 

Velg å ikke se på det som rot. Vær opptatt av at i hvert fall du sier det du mener, men la vær å fokusere så mye på det. Det burde ikke være vanskelig dersom du ikke har følelser. Men kanskje du har det mer enn du vil innrømmer. I så fall da også ikke press ham til å snakke når han ikke vil. Fokuser på handlingene og det positive dere gjør.

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er så avvisende når jeg spør om vi skal finne på noe, eller om han vil komme på besøk. Men når han først vil være med meg er alt som det pleier. Men det er ingenting seksuelt lengre. Og det er helt greit, for både meg og han. Og helt sikkert for det beste.

Selv om alt er så greit og fint når dere er sammen, ville jeg latt være med å ofte foreslå om dere skal finne på noe når han er så avvisende. La ham vise initiativ og ta kontakt. Det er en god følelse for ham også å være den som tar kontakt. kanskje du gjør det litt ofte og du utgir en slags kontroll og at du bestemmer over at dere skal være sammen, at han skal komme på besøk. Vet ikke, la ham få ta litt styring.

Når dere har det så fint sammen når dere først er sammen, vil han nok ta kontakt på eget initiativ. Det er kanskje blitt en vane at du styrer og tar initiativ. La ham gjøre det litt, så han ikke føler seg så overstyrt? 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men han kan fremdeles by frem armkroken og vi er veldig nære. Men så blir han kald når jeg drar igjen. 

Anonymkode: 5af75...c6e

Så fint at han gjør. Vil tro han føler seg komfortabel og det gjør ham godt å føle at det er han som gir/tar styring/tar initiativ. Når du går så er det du som styrer igjen, og han blir kald. Hvordan viser han at han blir kald? Kanskje blir han skuffet over at du går og at han faktisk har varmere følelser for deg? 

Hvis du ikke har følelser for ham nå, så ikke ta initiativ når han ikke gjør det. La ham styre løpet i hvert fall.

[AnonymBruker]

49 minutter siden, exictence skrev:

Hvis følelsene begynte å gå over for deg, ville du ikke utsette ham for falske forhåpninger ved å være der, er det det du mener?

Ellers skjønner jeg ikke den formuleringen din. Hvis dine følelser begynte å gå over, hvorfor da være redd for å utsette deg for å være der? Var du redd for at følelsene dine skulle blusse opp igjen?

Eller er det kanskje sånn at du maser på at han skal gi mer (som er hva?), han blir irritert på masingen din og på seg selv som ikke klarer og uttrykke seg så godt om følelser og føler seg omtrent tvunget til å si at han ikke vil mer liksom (?), samtidig gir han jo av seg selv når dere er sammen. Hvorfor ikke bare godta det?

Ja vel, du maser ikke på han. Fint. Sier han at han ikke vil mer uten at du spør? Kanskje du skal følge og lytte etter hans handlinger og slå deg til ro med det. Du blir forvirret av at han sier noe annet enn hans handlinger. Prøv å ikke la deg bli forvirret, men slå deg til ro med handlingene. Si til deg selv at du velger å tro det beste, og du kan styre dine tanker og handlinger. Det han gjør og sier er ikke ditt problem. Ikke gjør det til ditt problem. Ta det som en utfordring å finn ro i deg selv.

Men hva vil du da? Vil du ha ham som kjæreste? 

Du skriver at du vil være venner. Det har du sagt til ham også. Tror han er litt forvirret over deg også.

Hvis du ikke har følelser, hvorfor er det så viktig å snakke? 

Han vil ikke snakke. Respekter det som en god venn. 

Velg å ikke se på det som rot. Vær opptatt av at i hvert fall du sier det du mener, men la vær å fokusere så mye på det. Det burde ikke være vanskelig dersom du ikke har følelser. Men kanskje du har det mer enn du vil innrømmer. I så fall da også ikke press ham til å snakke når han ikke vil. Fokuser på handlingene og det positive dere gjør.

Selv om alt er så greit og fint når dere er sammen, ville jeg latt være med å ofte foreslå om dere skal finne på noe når han er så avvisende. La ham vise initiativ og ta kontakt. Det er en god følelse for ham også å være den som tar kontakt. kanskje du gjør det litt ofte og du utgir en slags kontroll og at du bestemmer over at dere skal være sammen, at han skal komme på besøk. Vet ikke, la ham få ta litt styring.

Når dere har det så fint sammen når dere først er sammen, vil han nok ta kontakt på eget initiativ. Det er kanskje blitt en vane at du styrer og tar initiativ. La ham gjøre det litt, så han ikke føler seg så overstyrt? 

Så fint at han gjør. Vil tro han føler seg komfortabel og det gjør ham godt å føle at det er han som gir/tar styring/tar initiativ. Når du går så er det du som styrer igjen, og han blir kald. Hvordan viser han at han blir kald? Kanskje blir han skuffet over at du går og at han faktisk har varmere følelser for deg? 

Hvis du ikke har følelser for ham nå, så ikke ta initiativ når han ikke gjør det. La ham styre løpet i hvert fall.

Jeg er veldig redd for å få følelser for han igjen. Jeg satt for 3 år siden å fortalte ham at jeg ville ha han, trodde han ville det samme og ble avvist. Det var så grusomt og vondt at jeg mistet helt fotfeste. Jeg vil ikke utsette meg for det en gang til. Og det er allerede noe der, men jeg trenger ikke la det komme til overflaten igjen. Og det er ikke slik at jeg tenker på han hele tiden og kan se for meg et liv med han. Det er jeg forbi. Jeg har vel slått meg til ro med at han ikke vil ha meg. 
Jeg føler det er viktig å prate for å nøste opp i det som ligger å skurrer mellom oss. Det er noe som jeg ikke forstår, og det gnager. Jeg vil ha kameraten min tilbake jeg. Det er vanskelig å forklare, men vi passer så godt i lag, og jeg vil ikke miste vennen min. 
Du har nok rett i dette at jeg tar styringen, men han har lukket seg veldig inne siste året. Jobber, og er hjemme med familie. Hvis jeg er med han spør han alltid "Hva skal du imorgen/i helgen/neste uke?" så sier han gjerne "men da finner vi på noe da, når vi har fri", men så hører jeg sjeldent mer. 
Som regel er jeg hos ham, og når det blir sent spør han alltid om jeg vil sove der. Da sier jeg alltid nei, og gjør meg klar til å dra. Da gidder han ikke si ha det, eller noe. Blir så innelukket og vender meg ryggen kjennes det ut som. Og da har vi gjerne ledd, hatt det kjempe kjekt, sett film og kost litt i mange timer. Jeg syntes det er rart hvis han har følelser for meg, men har avvist meg så mange ganger ila alle disse årene. Og når jeg da har gått videre, og vil ha vennskapet han har mast om, så blir han slik som dette. 

Anonymkode: 5af75...c6e