Dropper dere en mulig partner som tidligere har vært utro?

[AnonymBruker]

Dere som dater for å finne en grei mann eller kvinne å gå inn i et forhold med, hvordan forholder dere dere til tidligere utroskap hos den dere dater / eventuelt skal date? Føler jeg til stadighet leser tråder her inne om at utro mennesker skal en holde seg langt unna, men hvordan skal en egentlig finne ut av noe sånt i det hele tatt? Det er ikke akkurat et tema en kommer innom tidlig i et forhold, er det? Klarer dere å stole på et menneske som innrømmer at han/hun var notorisk utro mot en tidligere partner? Hva med en som har vært emosjonelt utro med en tidligere partner? En som lå med en annen på fylla? Hvor går grensen - eller bør en holde seg unna alle disse ulike variantene? Om den dere dater skulle innrømme at hun/han har vært utro tidligere, gir dere vedkommende en ny sjanse med dere? Eller er det helt uaktuelt?

Anonymkode: 6b721...ef8

[AnonymBruker]

Man må jo kjenne litt på det selv da, hva man føler at man kan leve med og ikke. Den ene eksen min var for eksempel utro i sitt absolutt første forhold som 16 år gammel, fordi han ville ha en god grunn til å avslutte forholdet. Jeg sier ikke at det var fornuftig tenkt, men herregud han var bare 16 liksom. 

En annen jeg møtte som jeg gikk veldig godt overens med, kuttet jeg ut på bakgrunn av at en felles venninne sa at hans tidligere langvarige forhold tok slutt fordi han hadde flere datingprofiler og trolig også ei på si. Det ble en dealbreaker for meg, til tross for at det var en god stund siden det ble slutt mellom dem og han kanskje eller kanskje ikke hadde lært at sånt ikke er greit. 

Anonymkode: 16a25...061

[Gjest BethD]

Nei jeg utelukker ingen pga det. Det fordi jeg selv har vært utro men det definerer ikke meg som person. Jeg var utrolig ulykkelig i forholdet og det fikk meg til å gjøre og oppføre meg helt annerledes enn hvordan jeg egentlig er. Jeg burde Såklart ha gjort det slutt før jeg var utro men det var en feil som jeg har lært av. 

"En gang utro, alltid utro" stemmer kanskje med de fleste men langt ifra alle 

[AnonymBruker]

Dette kommer ann på mange ting for min del. Det er jo ikke nødvendigvis slik at "en gang utro, alltid utro", men for at det ikke skal stemme må jo den som har vært utro selv forstå at det de driver med ikke er greit, og gjøre en jobb for å endre seg. Det kommer jo også ann på alder når dette eventuelt skjedde, veldig mange er mye mer flåsete og slepphendte med forhold når de er yngre. En som rota med mange selvom de var i et forhold når de var 18, vil jo ikke nødvendigvis gjøre det samme når de er 30, foreksempel. 

Det er som du sier også litt forskjell på typen utroskap. Et langvarig forhold på si vil veie mye tyngre negativt enn et fylleknull, for min del. Ikke at jeg mener at fylla har skylda, og at man ikke er ansvarlig for det man gjør da, men langvsrig utroskap krever jo mye mer sluhet og løgn, og vil i mine øyne være et større svik. Selvom ingen av delene er spesielt hederlig. 

Hvis det er et ONS i fylla, og det forrige forholdet tok slutt på grunn av det, så er det jo også en viss mulighet for enkelte mennesker at de føler seg så jævlig for det at de endrer atferd og sørger for at det aldri skjer igjen. Det er avhengig av så utrolig mye om jeg hadde godtatt det eller ikke. Det er nok noen omstendigheter som hadde gjort at jeg kunne vurdert det, men gått litt forsiktig fram. Er de åpne om det selv, og legger seg paddeflate, eller får man høre det av andre, var det langvarig eller ONS, var det nylig eller i "ungdommen", skjønner de hvor bedritent det er, og er de innstilt på å holde seg på matta. 

Anonymkode: 0a947...1ca

[Gjest C.Tramell]

Det kommer an på om det var et engangstilfelle eller om det var et mønster med utroskap. Jeg kunne sikkert gitt ham en sjanse hvis han hadde vært utro én gang og omstendighetene rundt ikke tydet på at han var en drittsekk uten både moral og empati. En med flere utroskapshistorier i bagasjen ville ikke fått en sjanse hos meg. Han ville jeg hatt vondt for å stole på, og tillit er et must i et forhold.

[Gjest Stille leser]

Ja. Første dama var utro og har dumpa ei dame jeg fant ut var utro(før meg). Har på en eller annen måte alltid hinta uten å spør direkte men hun ene sa det til meg kanskje 2-3 mnd av seg selv ut i date perioden. Da takka jeg for meg.

Edit: Kanskje fordi første dama jeg var sammen i i flere år sa det til meg hun hadde vert utro før "men jeg var den spesielle" så aldri mer.

Endret 18. august 2017 av Stille leser

[AnonymBruker]

Jeg ser faktisk ikke på utroskap som noe normalt, folk med issues er utro. Så nei, ikke aktuelt for min del.

Anonymkode: b91f5...e4f

[AnonymBruker]

JA det gjør jeg. Utroskap er en dealbreaker, det finnes ingen unnskyldning. Jaja shit happens, fylla har skylda osv, det betydde ingen ting osv, men det står på at man ikke har respekt for hva et forhold dreier seg om , nemlig om å være lojal, og det dreier seg om å knuse tillitten og respekten i forholdet, og for å gjøre det så må man ha dårlig moral rett og slett,man kan være så full man bare klarer men de med god moral greier å holde pikken i buksa/bena samlet. En person som har så dårlig moral innerst inne er fullstendig uaktuell for meg som partner.

Anonymkode: 03000...f5d

[AnonymBruker]

Og jo det er ting jeg vanligvis spør om i en dating fase, "hvordan ser du på utroskap? har du blitt bedratt av en partner? har du vært utro selv? " som regel deler folk det av seg selv når jeg spør om de selv har blitt bedratt "nei men var dum å var utro en gang... " osv. Og om de svarer "det kommer helt ann på , jeg kjenner en som blablabla" når man spør hvordan de ser på utroskap så skjønner man at de har lett for å bryte grensen selv. En god mann ville sagt "det er helt uhørt, skjer ikke, det er det værste man kan gjøre mot et menneske så det kunne jeg aldri gjort, jeg har nok selvrespekt og respekt for den jeg er sammen med til å ikke gjøre det"

Anonymkode: 03000...f5d

[AnonymBruker]

Ja, da holder jeg avstand. Har droppet slike mulige partnere før. Slike sjanser tar jeg bare ikke.

Anonymkode: f1082...7bf

[Duftavsommerregn]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som dater for å finne en grei mann eller kvinne å gå inn i et forhold med, hvordan forholder dere dere til tidligere utroskap hos den dere dater / eventuelt skal date? Føler jeg til stadighet leser tråder her inne om at utro mennesker skal en holde seg langt unna, men hvordan skal en egentlig finne ut av noe sånt i det hele tatt? Det er ikke akkurat et tema en kommer innom tidlig i et forhold, er det? Klarer dere å stole på et menneske som innrømmer at han/hun var notorisk utro mot en tidligere partner? Hva med en som har vært emosjonelt utro med en tidligere partner? En som lå med en annen på fylla? Hvor går grensen - eller bør en holde seg unna alle disse ulike variantene? Om den dere dater skulle innrømme at hun/han har vært utro tidligere, gir dere vedkommende en ny sjanse med dere? Eller er det helt uaktuelt?

Dette finnes det ikke noe fasist svar på, men jeg hadde virkelig tenkt nøye over det, var det utroskap som hadde vart over tid? Det er jo et notorisk svik som faktisk ikke kan unskyldes, hvordan skal du være sikker på at når de vanskelige periodene i et forhold kommer, noe de garantert kommer til å gjøre at da vedkommende ikke igjen sviker og er utro?

Så prinsippielt? Nei, jeg hadde nok ikke gjort det. Men det å kunne gi et menneske en sjanse er jeg åpen for, men da skal jeg virkelig kjenne vedkommende godt før det blir noe forhold ut av det.

[Duftavsommerregn]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, da holder jeg avstand. Har droppet slike mulige partnere før. Slike sjanser tar jeg bare ikke.

Er enig med deg i utgangspunktet, det er en stor sjanse å ta for noe som kan virke som å bygge et forhold på svik. Det er iallefall så langt unna trygt som man kan komme. Men mennesker kan endre seg, men da skal jeg som sagt kjenne vedkommende veldig godt før jeg innlater meg på noe slikt, og når man møtes gjør man jo ikke det.

[AnonymBruker]

1 time siden, Duftavsommerregn skrev:

Er enig med deg i utgangspunktet, det er en stor sjanse å ta for noe som kan virke som å bygge et forhold på svik. Det er iallefall så langt unna trygt som man kan komme. Men mennesker kan endre seg, men da skal jeg som sagt kjenne vedkommende veldig godt før jeg innlater meg på noe slikt, og når man møtes gjør man jo ikke det.

En annen variant av dette, er at jeg har blitt kjent med noen som har blitt interessert i meg og flørtet i vei mens de har hatt kjæreste, og ymtet frempå at om det skulle bli slutt, så kunne det blitt oss. Nei takk, jeg ønsker ikke å være neste på listen som kanskje opplever det samme! Bare det i seg selv er nok til at det blir helt uaktuelt for meg å vurdere dem videre. Da blir de "tatt på fersken" på et vis. Det skal ikke lønne seg.

Anonymkode: f1082...7bf

[Gjest Mass]

Alle kan feile, lære og forandre seg, så dømmer ikke fortiden før jeg evt hadde fått en fornemmelse av personen selv.

 Viss det er snakk om notorisk utroskap så synes jeg ofte det er lett å se 'hvem det er'. Da ser jeg det på ham uten å trenge mer info. Slike menn er uaktuelt. 

 

[Gjest Sonic]

Treffer en som har vært utro før, klarer ikke helt å stole på han så treffer enda en En gang utro, alltid utro..?

[AnonymBruker]

Nei, hadde Aldri blitt sammen med noen som har vært utro.  Jeg er enig i at det er folk med issues. 

Anonymkode: f0961...d18

[AnonymBruker]

Jeg datet for en liten tid tilbake en mann som jeg er ganske sikker på at var notorisk utro i alle sine tidligere forhold. Han sa det aldri direkte til meg, men historier han fortalte, fikk meg til å legge sammen to og to  

Det første jeg fikk vite var fra ei venninna, som fortalte at han hadde vært utro med venninna hennes for mange år siden. Jeg tenkte først at dette kunne jo ha vært en ting som kunne hadde skjedd en gang, og som kanskje ikke hadde gjentatt seg. Jeg ønsket jo ikke å dømme han for en mulig feiltakelse..

Men etter hvert fortalte han faktisk selv om en gift kollega han hadde hatt sex med på et toalett (keepin' it classy), og han SKRØT av det. Forsto da at moralen hans kanskje ikke var helt på topp. Han fortalte også om ei dame som ofte hadde prøvd seg på han og tafset, noe hans synes var 'helt greit'. (Jeg vet at han var i et forhold da dette skjedde). Plutselig innrømmet han at han hadde vært utro mot 'bare den ene eksen da', og at en annen tidligere eks hadde hatt problemer med å stole på han. Wonder why, assa. 

Jeg tok heldigvis til fornuft og dumpet fyren.

Uansett er poenget: Nei, jeg kunne ikke ha datet en person som jeg visste at hadde vært utro mange ganger tidligere. Jeg risikerer faktisk ikke min selvtilitt og verdighet på et menneske som med stor, stor sannsynlighet kommer til å være utro mot meg også. Det er direkte turn off for meg. Greit, er det et engangstilfelle, så kan jeg vurdere det. Men hvis ikke: nei. Jeg vet at jeg fortjener bedre  

Anonymkode: 6df64...eb6

[RoH]

Folk som går bak ryggen på de som stoler på dem skulle hatt en lapp i panna der det sto; jeg gir egentlig faen i alle andre enn med selv. Når jeg skulle ha stilt opp for deg kommer jeg ikke til å gjøre det. 

Hadde vært en grei ordning. 

[Mahmud Ghazni]

I min tid opererte vi med dødsstraff for alle som tok den grusomme beslutningen å være utro. Det fikk skikk på dem. I dag derimot må man gå grundig til verks før man velger sin partner, og dersom man finner noe urovekkende med personens historie har man intet annet valg enn å lete videre til man finner et hederlig menneske.

[Horten Market]

Utroskap forteller jo at man er villig til å gå over denne terskelen i praksis. Gjentakelsesfaren er stor.

Kvinner er mer tilgivende mot utroskap enn menn. Så er det også mer vanlig at kvinner finner sin nye partner blant gifte menn.