Hund som ikke liker barn, jeg gravid.

[Spai]

Hei! 

Jeg har en 11 år gammel hund som er svært skeptisk på barn, andre hunder og nye mennesker. Dette har blitt verre det siste året, samtidig som hennes syn har blitt dårligere. 

Hun reagerer verst på barn. Knurrer og bjeffer og prøver å glefse etter dem for å skremme dem vekk - på samme måte som med andre hunder. Jeg er nå gravid og får snart mitt første barn. Jeg er svært nervøs for hvordan dette vil gå. Familien rundt meg snakker allerede høylytt om at hunden må avlives. Dette er selvsagt provoserende og det siste jeg ønsker å gjøre. 

Er det noen som har gode råd eller erfaringer som kan være til hjelp i min situasjon?

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du har grunn til å bli provosert over forslagene. Det er nemlig godt mulig du må ty til det alternativet, selv om det er det siste du ønsker. 

Har du trent hunden med barn? 

Hvis ikke, ha for guds skyld lekegrind til ungen, og aldri, aldri, la hund og baby komme i nærheten av hverandre. Det kan bli særdeles slitsomt for deg om du må passe på å holde dem adskilt 24/7. 

Et annet alternativ er omplassering av hunden. Men om den er aggressiv mot både unger og hunder, såpass at den knurrer og glefser, kan det bli noget vanskelig å finne noen som vil ha den. 

Anonymkode: 45f6a...1c1

[Simbyxor]

Det kan faktisk hende noen gamle mennesker vil ha den, men hvis hunden glefser mot alle fremmede, går jo ikke det. 

At synet er dårligere kan være en stor årsak til at den blir mer aggressiv.. Det er lett å skrive: "Du bør avlive hunden", men jeg vet at det er tungt. Det høres dog ut som det kan komme til å måtte skje.

[AnonymBruker]

Når du vet at hunden er lite begeistret for barn, så er det uansvarlig å skaffe barn uten å planlegge for hunden. Ville du dkaffet en hund eller en katt til, når hunden har det som den har det? 

Her må du velge mellom hundens ve og vel, og barnets sikkerhet. Hund og barn kand du aldri snu ryggen til uten å risikere barnets sikkerhet. 

Å omplassere dyret er bedre enn å avlive.

Anonymkode: 4ec45...edb

[Spai]

8 minutter siden, Simbyxor skrev:

Det kan faktisk hende noen gamle mennesker vil ha den, men hvis hunden glefser mot alle fremmede, går jo ikke det. 

At synet er dårligere kan være en stor årsak til at den blir mer aggressiv.. Det er lett å skrive: "Du bør avlive hunden", men jeg vet at det er tungt. Det høres dog ut som det kan komme til å måtte skje.

Hunden glefser ikke mot voksne mennesker, og som regel tar det veldig kort tid før hun er trygg på nye mennesker. 

Unntaket er barn så langt jeg kan se hittil. Hun har dårlig erfaring med barn. Vi oppdaget at barn kastet sten på henne da hun var ute i hundegården bak huset. Flere episoder av dette, så vi er klar over den utløsende faktoren til hennes adferd. 

Jeg ønsker heller å arbeide med hennes adferd før omplassering eller avliving blir et alternativ. Hun er en gammel hund, og ellers godt oppdratt og veldig lydig. 

[Simbyxor]

Akkurat nå, Spai skrev:

Hunden glefser ikke mot voksne mennesker, og som regel tar det veldig kort tid før hun er trygg på nye mennesker. 

Unntaket er barn så langt jeg kan se hittil. Hun har dårlig erfaring med barn. Vi oppdaget at barn kastet sten på henne da hun var ute i hundegården bak huset. Flere episoder av dette, så vi er klar over den utløsende faktoren til hennes adferd. 

Jeg ønsker heller å arbeide med hennes adferd før omplassering eller avliving blir et alternativ. Hun er en gammel hund, og ellers godt oppdratt og veldig lydig. 

Hvis du vil ta sjansen på det, så. Men husk at hvis noe skjer, er det din feil. Som en annen skrev (jeg siterer):

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis ikke, ha for guds skyld lekegrind til ungen, og aldri, aldri, la hund og baby komme i nærheten av hverandre. Det kan bli særdeles slitsomt for deg om du må passe på å holde dem adskilt 24/7. 

Anonymkode: 45f6a...1c1

 

[Spai]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du vet at hunden er lite begeistret for barn, så er det uansvarlig å skaffe barn uten å planlegge for hunden. Ville du dkaffet en hund eller en katt til, når hunden har det som den har det? 

Her må du velge mellom hundens ve og vel, og barnets sikkerhet. Hund og barn kand du aldri snu ryggen til uten å risikere barnets sikkerhet. 

Å omplassere dyret er bedre enn å avlive.

Anonymkode: 4ec45...edb

Ikke alle situasjoner kan man planlegge for. At hunden er såpass aggressiv mot barn som er beskrevet her er nytt av året, og en adferd som har blitt verre samtidig som hennes syn er svekket. 

Jeg ber her om erfaringer og råd fra liknende situasjoner, ikke synsing. 

[AnonymBruker]

Det kan også gå veldig bra.

Min hund er svært negativ mot barn generelt og har alltid vært det. Hun er en omplasseringshund og jeg tror noe skjedde før jeg overtok henne. Datteren min er nå tre år, og jeg hadde samme tanker som deg når jeg gikk gravid. Heldigvis gikk dette over all forventning, og hunden og datteren min er bestevenner. Hunden har aldri så mye som knurret mot datteren min. 

Jeg hadde dog en backup plan hvis alt skulle gå skeis, og det var at mine foreldre skulle overta hunden. Heldigvis slapp jeg det :-)

Anonymkode: 42ab7...6f4

[Spai]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan også gå veldig bra.

Min hund er svært negativ mot barn generelt og har alltid vært det. Hun er en omplasseringshund og jeg tror noe skjedde før jeg overtok henne. Datteren min er nå tre år, og jeg hadde samme tanker som deg når jeg gikk gravid. Heldigvis gikk dette over all forventning, og hunden og datteren min er bestevenner. Hunden har aldri så mye som knurret mot datteren min. 

Jeg hadde dog en backup plan hvis alt skulle gå skeis, og det var at mine foreldre skulle overta hunden. Heldigvis slapp jeg det :-)

Anonymkode: 42ab7...6f4

Så godt å høre! 

Hvordan var det første møtet? 

[Majott]

På 18.8.2017 den 11.36, AnonymBruker skrev:

Når du vet at hunden er lite begeistret for barn, så er det uansvarlig å skaffe barn uten å planlegge for hunden. Ville du dkaffet en hund eller en katt til, når hunden har det som den har det? 

Her må du velge mellom hundens ve og vel, og barnets sikkerhet. Hund og barn kand du aldri snu ryggen til uten å risikere barnets sikkerhet. 

Å omplassere dyret er bedre enn å avlive.

Anonymkode: 4ec45...edb

Jeg er ikke enig i at omplassering er bedre enn avliving i dette tilfellet. Hunden er 11 år, og har hatt et langt og godt liv. Det er bedre for den å slippe å bytte familie, slippe det stresset og den store endringen det medfører på slutten av livet sitt. Man vet heller ikke om hunden får det bra dit den kommer. Når hunden er 11 år, og har problematferd, er det dessverre veldig få som vil ta over. Eller som er erfarne og ansvarlige nok.

Etter min mening er det best for hunden om den får være hos eier helt til den dør. Ikke skifte eier så sent i livet. Den er pensjonist. Kanskje har den bare 1-2 år igjen å leve uansett. 

 

[Majott]

Det beste du kan gjøre for hunden din er å la den fortsatt være hos deg.

La den ha et godt liv i kjente og trygge omgivelser til det ikke går lenger, enten det er pga hundens helse eller det ikke går pga barnet. Ikke la den gjennomgå den store påkjenningen det er med å forholde seg til nye eiere og nytt hjem når den nå er blitt så gammel. Det fører gjerne til at den siste tiden til hunden blir mer stress enn glede. Gamle hunder fortjener å være hos eier til siste slutt. Det er min mening. Og om slutten kommer litt før helsa sier stopp, så er det likevel bedre at det skjer hos eier enn hos en ny familie.

En død hund lider ikke, var det noen som sa til meg. Det ble jeg provosert av den gangen, men det har trøstet meg siden. Det beste jeg kan gjøre for hunden min, er å gi den et godt liv den tiden den lever. Jeg vet ikke om den får et godt liv hos andre, så jeg velger heller å avlive enn å sende hunder videre til folk jeg ikke kjenner.

Det er en sannhet med modifikasjoner, for jeg tror nok at Labradoren min kunne fått et godt liv hos andre også, så han kunne jeg nok omplassert framfor å avlive han, men ikke om han var gammel. Selv om han er så bra som en hund kan være, så hadde jeg heller avlivet enn å omplassere han som gammel, nettopp fordi han skulle slippe en stor endring som gammel hund.

Hunder med problematferd er det få som vi ha. Og hvem kan du stole på der? Har du gitt fra deg hunden din, så kan du ikke si noe etterpå. Da kan du bare håpe at de vil behandle hunden bra. Du kan ikke bare ta den tilbake om du angrer.

Jeg har selv hatt hunder med mye problematferd, og jeg vil ikke ha det igjen. Har i flere år tilpasset hverdagen til hunden min som ikke tålte fremmede, med alt det innebar. Jeg vil nå ha hunder fra de er valper, så jeg kan få en best mulig hund utfra gener og mors oppførsel, og deretter lære de det jeg vil de skal kunne. 

Når det gjelder baby, så tror jeg det går bra den første tiden, før babyen begynner å bevege seg rundt i huset. "Eget" barn blir man kjent med og trygg på. Jeg kan ikke tenke meg at hunden vil glefse etter eller bite et lite barn som bare ligger i fanget, selv om den ikke liker barn ellers. Det er en periode som kan gjøre hunden trygg på akkurat dette barnet, og barnet er liksom en forlengelse av deg.

Når barnet begynner å bevege seg rundt, har hunden blitt så vant til barnet at det ikke lenger oppfattes som en trussel på lik linje med andre barn. Likevel må man være obs her, for barn er utagerende med armer og bein, og det skal ikke mye til før en gammel hund blir irritert. 

 

[Gjest NotNaomi]

Vanskelig dette. Når babyen blir født så ta med en klut eller liknende hjem til hunden med en gang. Om det er faren eller andre som gjør det,så den venner deg til lukta av baby.

Nå er det jo ikke babyer den reagerer på,men større barn. Så se det an. Bare husk veldig godt på at du er nervøs og usikker,vil hunden merke det med en gang,så du må være rolig og trygg i situasjonen!!

Ellers er jeg ikke helt enig med de som skriver at eldre hunder ikke kan omplasseres. Det kan de,og de kan få det veldig godt hos nye eiere! Men en må finne de rette eiere så klart. 

[AnonymBruker]

På Friday, August 18, 2017 den 11.24, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke du har grunn til å bli provosert over forslagene. Det er nemlig godt mulig du må ty til det alternativet, selv om det er det siste du ønsker. 

Har du trent hunden med barn? 

Hvis ikke, ha for guds skyld lekegrind til ungen, og aldri, aldri, la hund og baby komme i nærheten av hverandre. Det kan bli særdeles slitsomt for deg om du må passe på å holde dem adskilt 24/7. 

Et annet alternativ er omplassering av hunden. Men om den er aggressiv mot både unger og hunder, såpass at den knurrer og glefser, kan det bli noget vanskelig å finne noen som vil ha den. 

Anonymkode: 45f6a...1c1

En lekegrind er på ingen måte et sikkert sperre mellom barn og hund. Som barn hadde vi stor hund og søsken i lekegrind. Mer skal jeg ikke utlevere. Dere får tenke selv. (Vil ikke bli identifisert av de som kjenner saken.)

Anonymkode: 4ec45...edb

[AnonymBruker]

Du trenger vel ikke ta valget før det er et reelt problem?

Jeg har 2 hunder, de likte ikke barn. Hundene var 5 år da jeg fikk et barnebarn. Jeg var hos dem veldig ofte med hundene. 
Vi la oss på gulvet med ungen og hundene så hundene fikk snuse på ungen. Det gikk seg til og den ene hunden tok på seg rollen som beskytter fra første stund. Ungen er i dag 7 år og vi har aldri vært redd for ungen sammen med hundene.
Ungen lærte tidlig å ikke oppsøke hundene, men kunne oppmuntre hundene til å komme til seg. Det gjelder enda! 

Anonymkode: 2adc2...54a

[Gjest førstedamen]

Det er noe som heter å ikke la dyret lide unødvendig. Ikke alle hunder bør få lov å fylle 12 år. For mange raser er 12 år veldig lenge. Når helsen begynner å skrante synes jeg det er på tide å begynne å tenke på å ta farvel. Det er nok dette familien din hinter til.

Det høres fælt ut ja, men om hunden har dårlig syn blir den utrygg. Og du sier den har blitt verre det siste året, det kan være en konsekvens av dårligere syn. Vil du virkelig at hunden skal være konstant engstelig sine siste leveår? Det er spørsmålet du må stille deg selv. Om du i tillegg får barn i hus vil nok hunden bare bli enda verre, desverre.

Trøst deg med alle gode minner, og vit at 11 år er et langt hundeliv.

Det verste jeg ser på vet kontoret er eldre mennesker som ikke vil gi slipp på dyrene sine. De tviholder i dyr som har det ubehagelig og Kanskje til og med vondt. Det verste jeg har vært borti er en eldre mann som ukentlig får smertelindring til hunden sin. Den er helt blind, og hjulbentog sliter veldig med å gå. Det er vanskelig å se om en hund har det vondt elker er veldig redd, men det du beskriver om din egen hund er desverre ikke noe jeg tror du kan gjøre noe med. 

[AnonymBruker]

Du kan jo adoptere bort barnet. Hunden var der jo først. 

Anonymkode: 107f3...e87

[AnonymBruker]

Foreldrene mine har også en hund som ikke liker barn. Han har blitt  plaget/irritert av barn før han kom til dem, i tillegg til at han har opplevd barn som innpåslitne i ettertid (selv om vi har gjort alt vi kan for å hindre dette). Vi trodde at han skulle få problemer med den nye babyen i familien, men det gikk over al forventning! Babyen kan jo ikke oppsøke hunden de første mnd, så den vil ikke føle seg truet. Hunden har god tid til å venne seg il det nye familiemedlemmet. En lekegrind vil forhindre at hunden kommer seg til babyen når du er ute av rommet. Jeg ville prøvd. Går det ikke, så¨går det ikke, men gi et en sjanse!

Anonymkode: 60f2b...d93

[AnonymBruker]

Å omplassere en elleve år gammel hund er ondskapsfullt. Da er det bedre å avlive den. Hvordan kan noen i det hele tatt foreslå noe slikt?

Anonymkode: 24f00...409

[Ruccula]

På 18.8.2017 den 11.08, Spai skrev:

Hei! 

Jeg har en 11 år gammel hund som er svært skeptisk på barn, andre hunder og nye mennesker. Dette har blitt verre det siste året, samtidig som hennes syn har blitt dårligere. 

Hun reagerer verst på barn. Knurrer og bjeffer og prøver å glefse etter dem for å skremme dem vekk - på samme måte som med andre hunder. Jeg er nå gravid og får snart mitt første barn. Jeg er svært nervøs for hvordan dette vil gå. Familien rundt meg snakker allerede høylytt om at hunden må avlives. Dette er selvsagt provoserende og det siste jeg ønsker å gjøre. 

Er det noen som har gode råd eller erfaringer som kan være til hjelp i min situasjon?

Selvfølgelig skal du ikke avlive hunden, det er et sykt forslag. 

Jeg er selv gravid og har en hund som ikke er spesielt glad i unger. 

Det folk som har peiling på det rundt meg sier er at det blir anderledes når det er sine egne unger. Hundene skjønner som regel at det er snakk om et flokkmedlem. Itillegg vil hunden få god til til å bli vant med barnet før barnet blir "plagsomt" i begynnelsen ligger jo bare barnet der. 

 

Jeg synes du ikke skal bekymre deg, se det ann kan godt hende alt går kjempe fint

[Spai]

Takk for mange svar! 

Å avlive en hund med nedsatt syn som ellers er frisk og fungerer fint i hverdagen er ikke et tema. Hund har jeg hatt hele livet, og vanskelige valg om avlivning har jeg måtte ta før. 

Jeg har fått backup hjem hos familie som hunden kjenner, som jeg treffer ofte. Slik får jeg sett hunden ofte hvis det blir verst tenkelige situasjon at barn og hund ikke går. 

Det var godt å lese tilbakemeldinger om at dette kan gå bra, og at hunden skjønner det er et nytt familiemedlem. Jeg håper dette er tilfellet! Man blir så glad i sine firbeinte ❤️