Asperger og tillært sosial forståelse

[AnonymBruker]

Lurer på om noen her har asperger og som har gjennom livet lært seg nok sosiale ferdigheter til å forstå mennesker på en ok eller bra måte.

Selv var jeg interessert i hvordan mennesker fungerte som ganske ung, og har lest mye psykologi, noe nevrologi og generelt om mekanismer som styrer hva vi føler, tenker og hvordan vi oppfatter verden

I tillegg til kunnskapen, er min hovedmåte å forstå mennesker på- å forstå personligheten til et individ. Jeg kan "se" i eget hodet hvordan den personen tenker og føler, hvordan han ville reagert eller tenkt i visse situasjoner. Når jeg gjør dette aktivt får jeg et ganske bra bilde av hvordan andre mennesker fungerer. Jeg kan se hva de er redd for, hva de er stolt av, hva som kan gjøre dem sinte osv. Men det er noe jeg må gjøre aktivt, det kommer ikke av seg selv. 

Jeg legger også merke til hvordan kroppspråket til andre mennesker er, hva de sier og hva de ikke sier. Osv. I begynnelsen var det mye informasjon å ta inn, men jeg har blitt bedre på å se det raskere dess eldre jeg ble. 

Noen aspergere som vil fortelle om hvordan de ble bedre på å forstå andre mennesker? Trenger ikke være en historie der du ble nærmest synsk, små steg fremover er også interessante og kan kanskje gi andre aspergere en aha- opplevelse

Still gjerne spørsmål om det er noe dere lurer på

Anonymkode: 543f4...577

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan "se" i eget hodet hvordan den personen tenker og føler, hvordan han ville reagert eller tenkt i visse situasjoner. Når jeg gjør dette aktivt får jeg et ganske bra bilde av hvordan andre mennesker fungerer. Jeg kan se hva de er redd for, hva de er stolt av, hva som kan gjøre dem sinte osv. Men det er noe jeg må gjøre aktivt, det kommer ikke av seg selv. 

Hva mener du her? Og hvordan vet du at du har rett når du ser for deg hva andre tenker? 

Det blir jo som å gjette, eller? Jeg pleier å selv leve meg inn i hvordan folk har det, og jobber mest med følelsen jeg får når jeg snakker med noen. Men det er ikke alltid jeg har rett.

Anonymkode: 99038...c81

[AnonymBruker]

Jeg har asperger. Og jeg skjønner ironi fra familie og nærme venner, men jeg skjønner ikke ironi fra vanlige bekjente. Og den sosiale biten så kan man trene seg opp og bli bedre på og takle ulike ting, men man blir ikke helt kvitt asperger, man kan bare trene seg opp til å bli bedre på ting. Faste rutiner osv vil nok alltid være viktig. Jeg er sånn helt på grensen da, men dette er meg. Jeg kan ikke snakke for andre som har asperger. Fordi alle er så foskjellige og det finnes så mange grader av det. Alle blir overrasket når jeg forteller at jeg har asperger. 

Anonymkode: 9c42b...859

[AnonymBruker]

Setter du folk litt i bås da med andre ord?  hehe, ikke noe å le av egentlig men  Høres litt lur ut den fremgangsmåten der. 

Anonymkode: 22fca...9dc

[AnonymBruker]

Min erfaring er at folk med Aspergers ofte tror de forstår andre veldig godt men så er det overhodet ikke tilfellet. De tror de leser kroppsspråk og har stålkontroll på hvordan de selv blir oppfattet og hvordan de oppfatter ting men som regel er det ofte helt på tur og blir gjennomskuet eller i verste tilfellet så blir de omtalt som sære tilfeller av de rundt. De jeg kjenner som har Aspergers har jo ikke fortalt det med en gang men jeg har jo før de har fortalt det forstått at de har det, men jeg sier jo ikke det til de. Man sier jo ikke at ja jeg forsto relativt raskt første gangen vi møttes at du hadde Aspergers eller en annen diagnose.

Anonymkode: f6162...fa2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at folk med Aspergers ofte tror de forstår andre veldig godt men så er det overhodet ikke tilfellet. De tror de leser kroppsspråk og har stålkontroll på hvordan de selv blir oppfattet og hvordan de oppfatter ting men som regel er det ofte helt på tur og blir gjennomskuet eller i verste tilfellet så blir de omtalt som sære tilfeller av de rundt. De jeg kjenner som har Aspergers har jo ikke fortalt det med en gang men jeg har jo før de har fortalt det forstått at de har det, men jeg sier jo ikke det til de. Man sier jo ikke at ja jeg forsto relativt raskt første gangen vi møttes at du hadde Aspergers eller en annen diagnose.

Anonymkode: f6162...fa2

Men hvordan skjønner du det? 

Anonymkode: 22fca...9dc

[Gjest Parkeringsvakt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du her? Og hvordan vet du at du har rett når du ser for deg hva andre tenker? 

Det blir jo som å gjette, eller? Jeg pleier å selv leve meg inn i hvordan folk har det, og jobber mest med følelsen jeg får når jeg snakker med noen. Men det er ikke alltid jeg har rett.

Anonymkode: 99038...c81

Hvordan vet noen som helst at de har rett når det gjelder å forstå andre mennesker?

Jeg har venner og familiemedlem som ofte snakker om andre mennesker de ikke forstår. 

 

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at folk med Aspergers ofte tror de forstår andre veldig godt men så er det overhodet ikke tilfellet. De tror de leser kroppsspråk og har stålkontroll på hvordan de selv blir oppfattet og hvordan de oppfatter ting men som regel er det ofte helt på tur og blir gjennomskuet eller i verste tilfellet så blir de omtalt som sære tilfeller av de rundt. De jeg kjenner som har Aspergers har jo ikke fortalt det med en gang men jeg har jo før de har fortalt det forstått at de har det, men jeg sier jo ikke det til de. Man sier jo ikke at ja jeg forsto relativt raskt første gangen vi møttes at du hadde Aspergers eller en annen diagnose.

Anonymkode: f6162...fa2

Hvor mange mennesker med asperger har du møtt som hevdet de forstår mennesker godt?

Selv er det sjeldent jeg møter mennesker med diagnosen som mener de gjør det, så synes det er rart om det er mange aspergere i din vennesirkel som sier slike ting

Skal også sies at mange "normale" mennesker mener de forstår andre godt, men som ikke gjør det.

Red: siste setningen min ble kuttet

Endret 17. august 2017 av Parkeringsvakt

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan skjønner du det? 

Anonymkode: 22fca...9dc

Det er ofte måten de prater på, du ser de studerer reaksjonen til de rundt, kommer ofte "humoristiske" innspill som ikke helt henger på greip, forklarer ting ihjel, skal ALLTID rette på deg om et ord er litt feil i en setning og de er de eneste som gjør det, de klarer ikke å forstå ting uten at du setter ord på det, ironiens gleder forsvinner i en samtale med en som har Aspergers syndrom. Det verste er jo dette forklaringsbehovet de har på alt, og selv om du hinter frempå om at du overhodet ikke er interessert så forstår de det ikke uten at du er direkte og det liker jo ikke de fleste så da blir det til at de ofte unngår den med Asperger.

Har en del i bekjentskapskretsen som har Aspergers og ser jo hvordan folk etter en stund unngår å prate med dem for lenge fordi det blir for mye, er utrolig synd for de fleste er jo veldig flotte mennesker. Man er som man er.

Anonymkode: f6162...fa2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Har en del i bekjentskapskretsen som har Aspergers og ser jo hvordan folk etter en stund unngår å prate med dem for lenge fordi det blir for mye, er utrolig synd for de fleste er jo veldig flotte mennesker. Man er som man er.

Anonymkode: f6162...fa2

Ganske typisk norsk fenomen der man forventer at alle skal være perfekte, og at man ikke gidder bruke tid på mennesker som ikke er det. Hvorfor tror du norge har så høy andel av psykisk syke? Jo, fordi nordmenn ikke gidder bry seg om mennesker som er i deres øyne dårlige

Anonymkode: 543f4...577

[AnonymSjiraff]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ganske typisk norsk fenomen der man forventer at alle skal være perfekte, og at man ikke gidder bruke tid på mennesker som ikke er det. Hvorfor tror du norge har så høy andel av psykisk syke? Jo, fordi nordmenn ikke gidder bry seg om mennesker som er i deres øyne dårlige

Anonymkode: 543f4...577

Ikke alle som krever at folk er perfekte.  

 

[AnonymBruker]

Som barn var jeg veldig sosialt klønete. Men Jeg lærte meg hva som var galt og hva som var riktig. 

Jeg har observert og lært meg hvordan andre mennesker er i sosiale settinger, og tatt med lærdommen videre.

Selv om mange av handlingene mine i sosiale settinger er tillært, så kommer de fra de ekte følelsene mine. Jeg har bare lært meg å vise dem, og hvordan man viser dem, slik at folk forstår meg bedre.

Anonymkode: 17fda...bd3

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en med Asperger som hardnakket påstår at han aldri tar feil av førsteinntrykket noen gir. Han mener altså at han vet hvordan den personen han møter er på bakgrunn av noen minutters kontakt. Mener selv at han er en menneskekjenner, og er overbevist om at han "leser" andre veldig godt.

Hyggelig fyr ellers, men han har ikke helt bakkekontakt på dette området, og det helper lite å komme med innvendinger...

Anonymkode: 8ad5e...1e2

[Gardermobanen]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ganske typisk norsk fenomen der man forventer at alle skal være perfekte, og at man ikke gidder bruke tid på mennesker som ikke er det. Hvorfor tror du norge har så høy andel av psykisk syke? Jo, fordi nordmenn ikke gidder bry seg om mennesker som er i deres øyne dårlige

Anonymkode: 543f4...577

Tror det er viktig å huske på at verden IKKE er slik at man må være perfekt for å få venner.  

Hadde egentlig ikke tenkt å svare i tråden siden du spør om erfaringer fra de med diagnosen. Men å si at man må være perfekt er jo også å si at man bare kan gi opp å få venner. I tillegg til at man ikke forstår strategien for å få venner. Man må se etter de som ønsker å bli venn med en.  Det er som om man leter etter kjærester. Noen er opptatte og noen finner en uattraktive. Noen er single og noen tar hva som helst.

Ikke alle kan bli verdens mest populære, men det er jo heller ikke et krav for å få venner.  Det gjelder å luke ut ens mest negative egenskaper, få frem de gode og å tørre å ta initiativ. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på om noen her har asperger og som har gjennom livet lært seg nok sosiale ferdigheter til å forstå mennesker på en ok eller bra måte.

Selv var jeg interessert i hvordan mennesker fungerte som ganske ung, og har lest mye psykologi, noe nevrologi og generelt om mekanismer som styrer hva vi føler, tenker og hvordan vi oppfatter verden

I tillegg til kunnskapen, er min hovedmåte å forstå mennesker på- å forstå personligheten til et individ. Jeg kan "se" i eget hodet hvordan den personen tenker og føler, hvordan han ville reagert eller tenkt i visse situasjoner. Når jeg gjør dette aktivt får jeg et ganske bra bilde av hvordan andre mennesker fungerer. Jeg kan se hva de er redd for, hva de er stolt av, hva som kan gjøre dem sinte osv. Men det er noe jeg må gjøre aktivt, det kommer ikke av seg selv. 

Jeg legger også merke til hvordan kroppspråket til andre mennesker er, hva de sier og hva de ikke sier. Osv. I begynnelsen var det mye informasjon å ta inn, men jeg har blitt bedre på å se det raskere dess eldre jeg ble. 

Noen aspergere som vil fortelle om hvordan de ble bedre på å forstå andre mennesker? Trenger ikke være en historie der du ble nærmest synsk, små steg fremover er også interessante og kan kanskje gi andre aspergere en aha- opplevelse

Still gjerne spørsmål om det er noe dere lurer på

Anonymkode: 543f4...577

Det er forskjell på å kunne lese folk, og å innbille seg at man kan lese folk. Jeg var sammen med en da jeg var 16 år. Uansett hva jeg fortalte hva jeg følte og mente og synes, så korrigerte han meg. Jeg tok rett og slett feil i følge han. For han hadde nemlig inntrykk at jeg var litt mer sånn og sånn og dermed egentlig mente sånn og sånn. Han var veldig påståelig og hobbypsykolog og hadde veldig sterke meninger om alt og alle. Sikker på at han kunne diskutert i 5 timer om banale ting om hvilken vei dorullen skulle henge, og hvilke traumer jeg trolig hadde i barndommen hvis jeg i følge han hengte den feil vei.  Ja. Jeg er sikker på at han mente at han kunne "se" 120% riktig hvordan jeg tenkte og følte og hvordan jeg kunne reagere på ting. Jeg er også kristen. Han mente jeg ikke var det. Hvorfor vet jeg ikke, for han bablet sikkert i en halvtime om hvorfor jeg ikke var kristen, og da koblet jeg bare ut ørene. Ganske sikker på at han er et sted på spekteret, men han hadde ikke særlig vansker i livet sitt, så han var nok for "høyt oppe" for en diagnose. Ser forresten nå at han er ganske aktiv på forumer hvor det diskuteres autisme.

Anonymkode: de344...25b

[AnonymBruker]

3 timer siden, Gardermobanen skrev:

Tror det er viktig å huske på at verden IKKE er slik at man må være perfekt for å få venner.  

Hadde egentlig ikke tenkt å svare i tråden siden du spør om erfaringer fra de med diagnosen. Men å si at man må være perfekt er jo også å si at man bare kan gi opp å få venner. I tillegg til at man ikke forstår strategien for å få venner. Man må se etter de som ønsker å bli venn med en.  Det er som om man leter etter kjærester. Noen er opptatte og noen finner en uattraktive. Noen er single og noen tar hva som helst.

Ikke alle kan bli verdens mest populære, men det er jo heller ikke et krav for å få venner.  Det gjelder å luke ut ens mest negative egenskaper, få frem de gode og å tørre å ta initiativ. 

Tror du misforstod innlegget mitt ganske mye. Jeg snakker om holdninger som blir stadig mer utbredt i den norske kultur, der mange mennesker går rundt og føler at de må være pene, intelligente, spennende, ha høy utdanning, interessant jobb og kjæreste for å være verdt noe. For å sette det på spissen. Nordmenn er ofte ensomme, samtidig som de ikke orker være venn med hvem som helst. Vennene deres skal helst være noe lik dem, ha felles interesser, verdier og holdninger. Og dersom ikke menneskene lever opp til dette, gidder man ikke anstrenge seg for å bli venn med dem. Nordmenn fokuserer veldig mye på hva man ikke har til felles, heller enn å møtes på midten med det man har til felles. Og dette går utover deres egen psyke, ikke kun i form for ensomhet, men også i form av at de selv føler seg utilstrekkelige. 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som barn var jeg veldig sosialt klønete. Men Jeg lærte meg hva som var galt og hva som var riktig. 

Jeg har observert og lært meg hvordan andre mennesker er i sosiale settinger, og tatt med lærdommen videre.

Selv om mange av handlingene mine i sosiale settinger er tillært, så kommer de fra de ekte følelsene mine. Jeg har bare lært meg å vise dem, og hvordan man viser dem, slik at folk forstår meg bedre.

Anonymkode: 17fda...bd3

Høres likt ut slik jeg fungerer. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er forskjell på å kunne lese folk, og å innbille seg at man kan lese folk.

Anonymkode: de344...25b

Ja, og i mitt tilfelle er jeg faktisk god på å lese mennesker

Anonymkode: 543f4...577

[Gardermobanen]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du misforstod innlegget mitt ganske mye. Jeg snakker om holdninger som blir stadig mer utbredt i den norske kultur, der mange mennesker går rundt og føler at de må være pene, intelligente, spennende, ha høy utdanning, interessant jobb og kjæreste for å være verdt noe. For å sette det på spissen. Nordmenn er ofte ensomme, samtidig som de ikke orker være venn med hvem som helst. Vennene deres skal helst være noe lik dem, ha felles interesser, verdier og holdninger. Og dersom ikke menneskene lever opp til dette, gidder man ikke anstrenge seg for å bli venn med dem. Nordmenn fokuserer veldig mye på hva man ikke har til felles, heller enn å møtes på midten med det man har til felles. Og dette går utover deres egen psyke, ikke kun i form for ensomhet, men også i form av at de selv føler seg utilstrekkelige. 

 

Anonymkode: 543f4...577

Godt mulig jeg misforstår, men da misforstår jeg dette innlegget også for ser ikke selv hva jeg har misforstått. 

Endret 18. august 2017 av Gardermobanen

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Gardermobanen skrev:

Godt mulig jeg misforstår, men da misforstår jeg dette innlegget også for ser ikke selv hva jeg har misforstått. 

Jeg snakker om en generell treng i samfunnet. Du sier at "slik kan man ikke tenke" som om dette er noe jeg føler på. Jeg snakker om trenden som noe jeg observerer, både på jobb, hos venner og på KG for den saks skyld. 

Det blir litt som om jeg sier "det har dødd flere i trafikken i Norge i år enn ifjor" og du svarer med å si "slik kan man ikke tenke, da vil man aldri redusere ulykker i trafikken". Dette var for øvrig et oppdiktet "fakta", tror trafikkuhell har gått ned med årene. 

Det jeg regner med du tror, er at jeg går gjennom livet med en holdning der jeg mener det ikke er vits å forsøke få venner, fordi man må være perfekt for å få dem. Det var aldri mitt poeng, poenget mitt er at jeg ser flere og flere har veldig høye forventninger til vennene sine, og at dette er problematisk mtp høyere utbredelse av psykisk sykdom, ensomhet og manglende sosial nettverk for noen. Jeg sier ikke at det betyr at man aldri skal forsøke få venner, tvert imot burde det være mer relevant å tenke at man kan senke egne forventninger til andre mennesker. Man burde selv tenke gjennom hvor lett man avviser og unngår mennesker som ønsker å være venn med deg. 

Med mindre innlegget ditt ikke var et svar på mitt, men skulle fungere som en slags apropo. Om innlegget ditt skulle være et argument mot mitt, så har du misforstått hva jeg mente. 

Anonymkode: 543f4...577

[Gardermobanen]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg snakker om en generell treng i samfunnet. Du sier at "slik kan man ikke tenke" som om dette er noe jeg føler på. Jeg snakker om trenden som noe jeg observerer, både på jobb, hos venner og på KG for den saks skyld. 

Det blir litt som om jeg sier "det har dødd flere i trafikken i Norge i år enn ifjor" og du svarer med å si "slik kan man ikke tenke, da vil man aldri redusere ulykker i trafikken". Dette var for øvrig et oppdiktet "fakta", tror trafikkuhell har gått ned med årene. 

Det jeg regner med du tror, er at jeg går gjennom livet med en holdning der jeg mener det ikke er vits å forsøke få venner, fordi man må være perfekt for å få dem. Det var aldri mitt poeng, poenget mitt er at jeg ser flere og flere har veldig høye forventninger til vennene sine, og at dette er problematisk mtp høyere utbredelse av psykisk sykdom, ensomhet og manglende sosial nettverk for noen. Jeg sier ikke at det betyr at man aldri skal forsøke få venner, tvert imot burde det være mer relevant å tenke at man kan senke egne forventninger til andre mennesker. Man burde selv tenke gjennom hvor lett man avviser og unngår mennesker som ønsker å være venn med deg. 

Med mindre innlegget ditt ikke var et svar på mitt, men skulle fungere som en slags apropo. Om innlegget ditt skulle være et argument mot mitt, så har du misforstått hva jeg mente. 

Anonymkode: 543f4...577

Da forstår jeg hva du mener.  Men jeg tror ikke jeg har misforstått likevel selv om jeg kanskje har formulert meg dårlig. 

Innlegget mitt har to poenger. Det er hvordan verden er og hvordan man bør tenke at verden er. Begge deler er viktige. 

Første er hvordan verden er.  Jeg mener at man ikke er like kravstore når det kommer til hvem man ønsker å være venn med som du hevder.  Det er min erfaring, skal ikke si at jeg har noe fasit der. Men jeg vet at jeg aldri har slitt med å få venner og jeg har sett at mange som er langt fra perfekte som har venner.  At verden er som den jeg beskriver tror jeg nesten er essensielt for at mange med aspergers skal klare å få venner.  Om man først føler man må lære seg sosiale evner for å fungere sosialt så tror jeg ikke de kan bli verdens mest karismatiske mennesker. Kanskje tar jeg feil, men ting blir i hvert fall veldig mye lettere for personer med aspergers om min virkelighet stemmer. 

Hvordan verden oppfattes. Det er like viktig. Sier du "man må være perfekt sjåfør for å ikke dø i en trafikkulykke" så er jo om man faktisk ønsker å ta lappen avhengig av om man tror på det du sier eller ikke. Om man faktisk dør om man tar lappen er avhengig av om det du sier er sant eller ikke, men om man tar lappen er avhengig av om man oppfatter verden likt som deg. Sliter man sosialt og går rundt og tenker at man må være perfekt for å få seg venner så har man lite motivasjon til å prøve å gjøre noe med problemet. Fint at du har klart å gjøre noe med problemet, men de fleste som virkelig sliter føler nok at det å bli perfekt er urealistisk å oppnå.  

Greit å huske på også at mens trafikkekesmpelet ditt var oppdiktet fakta så er jo hvor vanskelig det er å få venner kun din oppfatning. Det er jo ikke fakta. På samme måte som at det er relativt lett å få venner er min oppfatning og ikke fakta. 

Må nesten spørre også om du selv ser på deg selv som "perfekt". Siden du setter det som kravet for å få venner.  Om du ikke er perfekt, hvorfor mener du da at man må være "perfekt" for å få venner? Når jeg sier at man ikke trenger å være perfekt så er det jo fordi jeg ser på meg selv og de rundt meg. Vi kommer i alle varianter. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Gardermobanen skrev:

Første er hvordan verden er.  Jeg mener at man ikke er like kravstore når det kommer til hvem man ønsker å være venn med som du hevder. 

Det er mange som sliter med mangel på venner, så det er et problem der. Nøyaktig hva det kommer av. er nok sammensatt. Jeg mener at en av grunnene er høye forventninger. Vi har høyere forventninger til kjæreste, familie og venner. Bare se deg rundt og se hvor mange som ikke føler seg bra nok, og som sliter med selvtillit og selvbilde. Når det er sagt, så er ikke dette alltid noe du kan se utenpå mennesker. Om du er god på å tolke dem derimot, så kan man se gjennom fasaden og se hvordan andre mennesker er usikre. På kg skriver mange rett ut hvor dårlige de føler seg. 

Flere enn hver femte av oss føler seg ensomme. Hele 70.000 nordmenn har ingen nære fortrolige eller venner de kan vende seg til når de trenger noen å snakke med.

https://helsenorge.no/psykisk-helse/isolasjon-og-ensomhet

Fire av ti i aldersgruppen 16-24 år og personer over 80 år oppgir at de er ensomme. Andelen ensomme nordmenn er så stor at helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) fastslår at ensomhet er Norges «usynlige» folkehelseproblem.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse-og-medisin/ensomhet-er-like-farlig-som-aa-roeyke/a/23427858/

 

6 minutter siden, Gardermobanen skrev:

Det er min erfaring, skal ikke si at jeg har noe fasit der. Men jeg vet at jeg aldri har slitt med å få venner og jeg har sett at mange som er langt fra perfekte som har venner.  At verden er som den jeg beskriver tror jeg nesten er essensielt for at mange med aspergers skal klare å få venner.  Om man først føler man må lære seg sosiale evner for å fungere sosialt så tror jeg ikke de kan bli verdens mest karismatiske mennesker. Kanskje tar jeg feil, men ting blir i hvert fall veldig mye lettere for personer med aspergers om min virkelighet stemmer. 

Man må ikke være perfekt for å skaffe seg venner, det er satt på spissen, du har tolket det litt for bokstavlig. 

6 minutter siden, Gardermobanen skrev:

Må nesten spørre også om du selv ser på deg selv som "perfekt". Siden du setter det som kravet for å få venner.  Om du ikke er perfekt, hvorfor mener du da at man må være "perfekt" for å få venner? Når jeg sier at man ikke trenger å være perfekt så er det jo fordi jeg ser på meg selv og de rundt meg. Vi kommer i alle varianter. 

Ingen er perfekte, perfekt er et menneskeskapt begrep i seg selv. Jeg setter ikke krav til at mine venner skal være perfekte. Her kommer deler av misforståelsen din igjennom igjen. Jeg snakker om en trend i samfunnet, du antar at det er noe jeg personlig tenker og føler på. 

Anonymkode: 543f4...577

[Gardermobanen]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange som sliter med mangel på venner, så det er et problem der. Nøyaktig hva det kommer av. er nok sammensatt. Jeg mener at en av grunnene er høye forventninger. Vi har høyere forventninger til kjæreste, familie og venner. Bare se deg rundt og se hvor mange som ikke føler seg bra nok, og som sliter med selvtillit og selvbilde. Når det er sagt, så er ikke dette alltid noe du kan se utenpå mennesker. Om du er god på å tolke dem derimot, så kan man se gjennom fasaden og se hvordan andre mennesker er usikre. På kg skriver mange rett ut hvor dårlige de føler seg. 

Flere enn hver femte av oss føler seg ensomme. Hele 70.000 nordmenn har ingen nære fortrolige eller venner de kan vende seg til når de trenger noen å snakke med.

https://helsenorge.no/psykisk-helse/isolasjon-og-ensomhet

Fire av ti i aldersgruppen 16-24 år og personer over 80 år oppgir at de er ensomme. Andelen ensomme nordmenn er så stor at helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) fastslår at ensomhet er Norges «usynlige» folkehelseproblem.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse-og-medisin/ensomhet-er-like-farlig-som-aa-roeyke/a/23427858/

Anonymkode: 543f4...577

Jeg har aldri nektet for at det er mange som er ensomme. Spørsmålet er jo hvorfor. 

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Man må ikke være perfekt for å skaffe seg venner, det er satt på spissen, du har tolket det litt for bokstavlig. 

Ingen er perfekte, perfekt er et menneskeskapt begrep i seg selv. Jeg setter ikke krav til at mine venner skal være perfekte. Her kommer deler av misforståelsen din igjennom igjen. Jeg snakker om en trend i samfunnet, du antar at det er noe jeg personlig tenker og føler på. 

Anonymkode: 543f4...577

Det er greit å sette ting på spissen, men da må det jo nesten være en  sannhet i det.  Det virker veldig spesielt for meg  om helt vanlige mennesker ikke skal kunne være gode nok til å få venner. Om du er enige i at helt vanlige mennesker er gode nok til å få venner så blir det jo spesielt å si "man må være perfekt". 

Så er helt vanlige mennesker gode nok til å få venner? 

 

Endret 18. august 2017 av Gardermobanen