Hvorfor er det noen som får alt?

[AnonymBruker]

Noen, meg selv inkludert, står og stanger mot motgang hele livet, den ene hendelsen avløser den andre. 

Mens for andre er livet en dans på roser. De har knapt kjent motgang i hele sitt liv, og leker seg gjennom livet. 

Hvorfor er det sånn? 

Anonymkode: 29cc6...ccc

[AnonymBruker]

Det er urettferdig. Føler med deg. Har det slik selv.

Anonymkode: 6e866...889

[Testosteron]

Flaks

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen, meg selv inkludert, står og stanger mot motgang hele livet, den ene hendelsen avløser den andre. 

Mens for andre er livet en dans på roser. De har knapt kjent motgang i hele sitt liv, og leker seg gjennom livet. 

Hvorfor er det sånn? 

Anonymkode: 29cc6...ccc

Det er ikke sånn,,  folk flest som det ser ut som om det er en dans på roser for møter konstant motstand, de takler det bare bedre... litt som "eksempelvis" Ronaldo og messi får det til å se enkelt ut å spille fotball... så kjøss mæ i rævva med pondus holdninga de. Ass 😂

Anonymkode: f55cb...678

[AnonymBruker]

Motgang trigger sjelelig vekst. De som har det lett har enten kommet lenger i sin sjelelige vekst, eller vil bruke lenger tid på å komme dit. Det er bestemt av universet hvilke lærdommer du må gjennom for å nå sjelelig utvikling og opplysning. Les buddhisme så vil du forstå.

Anonymkode: 280ba...a69

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke sånn,,  folk flest som det ser ut som om det er en dans på roser for møter konstant motstand, de takler det bare bedre... litt som "eksempelvis" Ronaldo og messi får det til å se enkelt ut å spille fotball... så kjøss mæ i rævva med pondus holdninga de. Ass 😂

Anonymkode: f55cb...678

Det er da virkelig ikke sånn, at alle mennesker møter på konstant motstand. Noen har enkle, lette liv, og noen har helt for jævlige liv. Så har vi veldig mange midt i mellom.

Anonymkode: 2c589...86e

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er da virkelig ikke sånn, at alle mennesker møter på konstant motstand. Noen har enkle, lette liv, og noen har helt for jævlige liv. Så har vi veldig mange midt i mellom.

Anonymkode: 2c589...86e

Vis meg ett menneske som aldri har møtt motstand... noen som helst form for motstand/kamp/motgang/vonde følelser å du viser meg ikke ett menneske

Anonymkode: f55cb...678

[emilie123]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vis meg ett menneske som aldri har møtt motstand... noen som helst form for motstand/kamp/motgang/vonde følelser å du viser meg ikke ett menneske

Anonymkode: f55cb...678

Det var vel ikke akkurat det Ts skrev, at det var noen som aldri møtte motstand. Noen får en god start på livet og andre ikke. Noen får "alt" av sykdommer mens noen knapt nok er syke i løpet av et langt liv. Noen opplever mye vondt mens andre ikke.

Det har selvfølgelig noe med hvordan en tar det, men det er noen ganger vanskelig å være positivt når det ofte hender negative ting. Er en i utgangspunktet positiv så takler en nok motgang bedre, men det betyr ikke det at det ikke er forskjell på hvor mye motgang en får.

[AnonymBruker]

Jeg på min side lurer på hvordan folk kan si ting som 

- hvorfor meg?

Og hvis du hadde muligheten til å bytte til drømmelivet og samtidig gi den personen drittlivet ditt, hadde du gjort det da? Hadde du klart å sove søtt om natten etter å ha pålagt noen ditt ufortjente drittliv? 

 Hvis du aldri hadde gjort det, fortsett å klage. Da har du rett til det.

Anonymkode: f3a7b...45b

[AnonymBruker]

Jeg tenker det blir en del ringvirkninger når noe først skjer. En god ting kan føre til at man får selvtillit nok til å prøve på noe og motivasjon til å gjennomføre, og vips har man oppnådd en ny veldig positiv ting, og så får man et positivt humør som tiltrekker seg andre som igjen byr på nye muligheter, osv. 

Mens om man først gjerne blir syk, så kan det føre til en depresjon, som fører til ensomhet og at man faller utenfor på jobben, som fører til mer depresjon, som gjør at man ikke gidder å trene og holde seg i form, som fører til mer sykdom, som fører til mer depresjon, osv osv. 

Og så er det nok mange av dem som tilsynelatende har alt som slettes ikke har det så bra som andre tror. Det er mye som er skjult bak et smil.

Anonymkode: 7f49c...17b

[exictence]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen, meg selv inkludert, står og stanger mot motgang hele livet, den ene hendelsen avløser den andre. 

Mens for andre er livet en dans på roser. De har knapt kjent motgang i hele sitt liv, og leker seg gjennom livet. 

Hvorfor er det sånn? 

Anonymkode: 29cc6...ccc

Det er ingen som opplever at livet bare er en dans på roser. Det er flere som kan si at livet er fantastisk, livet er en dans på roser. Å si det, tenke det, tro det, kan gi en overbevisning i at livet er faktisk godt. Det er en slags "overlevelsesteknikk" for seg selv. 

En som har store vanskeligheter med mye motgang kan si akkurat det at livet er fantastisk; Jeg nyter det vidunderlige livet osv. Jeg vet flere som har møtt store utfordringer og motgang i livet som nettopp uttrykker stor glede over livet og gleder seg over små ting. Noen ganger har jeg tenkt at det er faktisk sånne folk som virkelig har møtt motgang, som opplever sykdom og smerter, vanskeligheter mm. som oppriktig nyter livet og ser lykke i små ting og setter pris på livet.

I boken om profeten Khalil Gibran står det at lykken og sorgen går hånd i hånd. At jo større sorg, jo større lykke erman i stand til å føle og omvendt. 

Noen ganger har jeg tenkt at det er synd at vi mennesker er slik at vi må oppleve sorg og elendighet for så å kunne oppleve glede og det å sette pris på, være glad for. 

Jeg prøver å sette pris på ting, at livet er en dans på roser. Jeg har ikke vært alvorlig syk en gang. Jeg må nyte livet for det.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vis meg ett menneske som aldri har møtt motstand... noen som helst form for motstand/kamp/motgang/vonde følelser å du viser meg ikke ett menneske

Anonymkode: f55cb...678

Og et menneske uten motstand oppsøker motstand/konflikter. Mennesker elsker det. Finnes til og med folk som slutter å se tv-serier fordi det ikke er NOK DRAMA! 'Skjer for lite'. De mener sikkert at de er mer avansert enn oss andre som liker å telle fluer og som følgende får kick av å plukke opp inntørka edderkopper fra bakken.

Et menneske må pusle med problemstillinger, akkurat som at vi må bruke beina for at de ikke skal visne... 

Men problemstillinger vi har i dag er like sofistikerte som bæsjen i dassen. 

Viser du dem frem eller flusher du vekk styggheten? Slemt mot bæsjen da. Må ikke diskriminere,fordømme,være intolerant mot bæsjen i dassen. Tenk om den har følelser. Du vet aldri om hver eneste bæsj har sin egen personlighet, så for sikkerhets skyld burde vi alle spare på alle bæsjene. 

Tenk om bakken du går på hver dag har følelser??? Tenk om du tråkker på en mævver??

Best om vi alle holder oss hjemme. Altfor farlig å leve. Kanskje det er trygt i den lokale barneplassen, ser mykt og fargerikt ut der. Så hvis jeg faller gjør det itt'no... phewwww.... 

Min yndlingshobby er å betale skatt. 

Jeg nyter å stå i kø og alle de små søte urinalene i sentrum. Går stadig bort for å dufte på den liflige lukten.

Jeg blir provosert av utvalg i mat, liker det trygge, diverse labels. 

Fjellreven sekk

Jeg er drånninga av feisbukk

Jeg ler bare av anti-vitser, dvs motsatsen til en vits.

Jeg liker tapermenn ettersom gode menn provoserer meg.

Ja, jeg føler meg veldig unik, skjønner dere. Har aldri truffet noen som meg. 

Jeg er så speeshuuuul. Blitz, blitz.

Glemte den aller viktigste. Jeg er bestevenn med alle tiggerne i byen. Edru. (Slå den!!!!) Sa opp jobben fordi de er viktigere. (Alle ville gjort det samme som meg) Kommer litt i konflikt med hobbyen min (betale skatt), men ellers føler jeg at jeg virkelig utvikler meg, med tiggerne og alt. Lærer masse. Anbefales!!!!!  har en ordning med nav, og da jeg la frem min nye jobb hyllet de meg og gir meg pengestøtte til formålet. Tar problemstillinger på alvor jeg, vett

Anonymkode: f3a7b...45b

[AnonymBruker]

5 timer siden, Testosteron skrev:

 Flaks

Dersom vi gir "sviktende hell og lykke" skylden for ting som egentlig er vår egem feil, da unnlater vi å ta ansvar for våre egne handlinger.. 

Når noe slikt skjer, så er det egentlig ikke "flaks" som har sviktet oss. Men det er vi som har sviktet oss selv...

Anonymkode: ccc76...1e2

[AnonymBruker]

Tja. Motgang takles forskjellig. Hvis du og jeg var bekjente, ville du kanskje tenkt at jeg var en slik som fikk alt hendene, som bare seilte i medvind. Selvsagt har også jeg opplevd motgang...alle gjør. Forskjellen er at noen knekker som siv i vinden, mens andre bøyer seg ved motgang og reiser seg opp sterkere. Jeg  ikke ut om sykdommer og triste ting i livet mitt til Gud og hvermann på sosiale medier, eller til bekjente når jeg møter dem. 

Anonymkode: 93c8b...752

[AnonymBruker]

Ts: Istedenfor å sammenligne ditt liv med "dem som tilsynelatende har alt", begynn å sammenligne deg med dem som har det virkelig ille og lever liv som inneholder fattigdom, sult, overgrep, tortur, lemlestelse, krig etc. Hvis du tenker grundig på det, kan det hende at du finner ut at du ikke har det så aller verst allikevel. 

Ingen har noen sinne sagt at livet er rettferdig, men vi må alle leve de livene vi har fått utdelt. Sånn er det. Det kan hende at det sitter mange "lykkelige som har alt" som er like misfornøyde med livet sitt som du er med ditt. Løft deg selv opp istedenfor å grave deg ned. Det er du som har det valget. Vil jeg opp eller ned? 

Anonymkode: bca6e...bc8

[AnonymBruker]

Noe er flaks/uflaks- tilfeldigheter. Sykdom og ulykker kan ramme blindt, både en selv og nær familie. 
Noe er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det.
Noe har en medfødt eller tillært robusthet, når man møter litt motgang kommer man over det og vokser på det og det går bedre neste gang. Andre mangler helt dette, og når de møter motgang mangler de verktøy til å bedre situasjonen, slik at man havner i en nedadgående spiral i stedet for oppadgående (økonomi for eksempel, eller ta vare på egen helse).

Noen ser ikke på selvforskyldt motgang som motgang (stryke på eksamen for eksempel), det er bare kjipt, ens egen skyld og man må bare brette opp ermene og lese dobbelt så mye neste gang, eventuelt var man max uheldig med oppgaven, og det vil gå bedre neste gang med mer innsats. En erfaring rikere, bra man kan konte. Andre mener det var ytrestyrt (uflaks, helt feil fag), eller noe ved en selv som man ikke kan endre (er for dum), og mener det var noe som rammet en som en ulykke omtrent (hvorfor var de andre så heldige og sto? Fordi de er mer intelligente, får alt bare i hendene, eller har rikere foreldre, eller sensor liker dem bedre. Ønsker ikke konte, da kan det skje igjen).

Uforskyldt motgang som et brukket bein er bare uheldig, og da kan man lage fotobøker og se tv-serier mens man sitter hjemme. Brukket bein er grusomt, for da faller man utenfor på jobben, og man kjeder seg og det er ikke lenge siden man hadde bihulebetennelse og det er ingen vits å søke den nye stillingen på jobb, for det kan jo skje igjen. Det er urettferdig, og skjer aldri de som får alt i hendene.

Man ser det hos barn: Jeg kjenner et barn som gråter for en hver filleting, og mener seg urettferdig behandlet og alt er motgang, venninner som vil leke noe annet enn en selv, vaksine som må tas, liker ikke skolematen men blir sulten og det er synd på henne, liker ingen mat, har feil klær, det regner, har gledet seg til å leke også ble det litt annerledes, fikk ikke hovedrollen i skuespillet. Men dette barnet er det synd på, for moren er alvorlig syk, og hun vokser opp i et hjem der man alltid må ta hensyn til moren. Og faren som må leve med dette og samtidig gjøre alt, han får sympati og oppmerksomhet han også. Og barnet selvsagt. Så hun vokser opp i en konstant "motgangssituasjon". Dessverre ser det ut til at det smitter over på alt i hverdagen, hun vil (ubevisst) være en det er synd på. (min tolkning).  Hun takler motgang (regn når de skal spille fotball) dårligere enn andre.
De andre barna er mer: Pytt sann! La oss spille fotball. Hun syns synd på seg selv.

 

 

Anonymkode: 2907a...d68

[AnonymBruker]

Det er kanskje sånn fordi noen legger seg ned og klynker når de møter motstand og tror de har det så mye verre enn alle andre, og derfor TROR de at de andre bare leker seg gjennom livet. De andre kan ha vært gjennom de samme tingene eller de står midt i dem. Mange holder problemene sine for seg selv. Av skam, for å beskytte seg eller fordi de sliter med å åpne seg.

Hva er det som er så spesielt med dine problemer da?

Anonymkode: 0def7...3bf

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn at noen får alt, men det er noen som gjør mest mulig ut av det de får. Folk som får en diagnose og lider så mye de bare kan i relajson til diagnosen, syter og klager, bruker det som unnskyldning, setter begrensinger for seg selv som ikke egnetlig er der. Folk som ikke gidder å ta tak i eget liv og bruker alle andre og omkringliggende faktorer som unnskyldning for å la være. "Jeg får alt" sier de, "buhu hvorfor meg?". I steden for å si at javel, da fikk jeg det eller opplevde sånn, men jeg kan likevel skape et godt liv for meg selv.

Du ser heller ikke på folk hva de går gjennom, mange har opplevd mer enn du vet. Jeg har fire kroniske sykdommer, blitt mobbet og trakassert på det groveste i flere år, men du ville aldri visst det om vi hadde blitt kjent. Folk tror jeg har et uproblematisk liv, får alt, er en av de heldige. Det er jeg ikke, men jeg velger å jobbe for å ha det bra, se mulighetene og gjøre det beste ut av det. Det er ikke bare hvordan du har det, men hvordan du tar det. Gammel klisje som stemmer godt. 

Anonymkode: b23b1...593

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og et menneske uten motstand oppsøker motstand/konflikter. Mennesker elsker det. Finnes til og med folk som slutter å se tv-serier fordi det ikke er NOK DRAMA! 'Skjer for lite'. De mener sikkert at de er mer avansert enn oss andre som liker å telle fluer og som følgende får kick av å plukke opp inntørka edderkopper fra bakken.

Et menneske må pusle med problemstillinger, akkurat som at vi må bruke beina for at de ikke skal visne... 

Men problemstillinger vi har i dag er like sofistikerte som bæsjen i dassen. 

Viser du dem frem eller flusher du vekk styggheten? Slemt mot bæsjen da. Må ikke diskriminere,fordømme,være intolerant mot bæsjen i dassen. Tenk om den har følelser. Du vet aldri om hver eneste bæsj har sin egen personlighet, så for sikkerhets skyld burde vi alle spare på alle bæsjene. 

Tenk om bakken du går på hver dag har følelser??? Tenk om du tråkker på en mævver??

Best om vi alle holder oss hjemme. Altfor farlig å leve. Kanskje det er trygt i den lokale barneplassen, ser mykt og fargerikt ut der. Så hvis jeg faller gjør det itt'no... phewwww.... 

Min yndlingshobby er å betale skatt. 

Jeg nyter å stå i kø og alle de små søte urinalene i sentrum. Går stadig bort for å dufte på den liflige lukten.

Jeg blir provosert av utvalg i mat, liker det trygge, diverse labels. 

Fjellreven sekk

Jeg er drånninga av feisbukk

Jeg ler bare av anti-vitser, dvs motsatsen til en vits.

Jeg liker tapermenn ettersom gode menn provoserer meg.

Ja, jeg føler meg veldig unik, skjønner dere. Har aldri truffet noen som meg. 

Jeg er så speeshuuuul. Blitz, blitz.

Glemte den aller viktigste. Jeg er bestevenn med alle tiggerne i byen. Edru. (Slå den!!!!) Sa opp jobben fordi de er viktigere. (Alle ville gjort det samme som meg) Kommer litt i konflikt med hobbyen min (betale skatt), men ellers føler jeg at jeg virkelig utvikler meg, med tiggerne og alt. Lærer masse. Anbefales!!!!!  har en ordning med nav, og da jeg la frem min nye jobb hyllet de meg og gir meg pengestøtte til formålet. Tar problemstillinger på alvor jeg, vett

Anonymkode: f3a7b...45b

Dette skjønte jeg ingenting av

Anonymkode: 99a5c...4f8

[AnonymBruker]

Forstår det ikke selv... Har selv fått utdelt svært dårlige kort i livet og har kjempet med nebb og klær hele livet. Likevel opplever jeg bare motgang, på mot gang på motgang. Jeg er så lei. Så sinnsykt lei av å måtte kjempe.

Anonymkode: 043e9...7ca