Flytte hjem, eller prøve/godta tilværelsen?

[AnonymBruker]

Jeg bor for øyeblikket med min svigerbror, vi har ingenting til felles, vi snakker ikke sammen, vi er ukomfortable og kleine rundt hverandre, vi finner liksom aldri noe å snakke om, selvom vi er sammen nesten hver kveld, og ofte på morningen, og litt på ettermiddager. Vi snakker bare kort, har aldri samtaler. Vi kan sitte i samme sofa en hel kveld, uten å si et ord.

Blir jo selvfølgelig som å bo i kollektiv/studentbolig, men der har man jo faktisk sitt eget soverom å gå til, som kanskje vanligvis er innredet for å være der inne uten at man skal sove. 

Jeg har skrevet innlegg om det før, men det var bare om en klein situasjon mellom oss. 

Jeg vurderer å flytte hjem, det er så ukomfortabelt. Kjæresten syns vi er helt tragiske. Han mener vi høres ut som et forelska fjortispar som ikke tør å snakke sammen. Det er jo bare tull, men det ser jo merkelig ut.. 

 Grunnen til at jeg bor her, er så jeg slipper å pendle, bor over 1t unna skolen. Fadderuka er ganske viktig for meg og da er det greit å ha et sted å sove. Er jo ut og inn hele tiden. Det er jo egentlig bare det som er positivt. Men planen er å bo her i en måned. Det er min kjærestes familie sitt hjem, men det er bare broren som er hjemme, så da kan jeg bo her. 

Men stemningen her er dårlig. Liker meg ikke, trives ikke. Går å er usikker og sjenert her. Svigerbroren min er jo veldig snill, lager middag til meg, når han lager til seg selv, vi ser film sammen ofte, og han "inviterer" til å omgås. Men vi sier bare småting, og alle svar er; ok, ja, nei, vet ikke, eller andre enkelt ord. Jeg vet faktisk ikke om vi har noe til felles.

Vet jeg bør prøve å snakke med han, men blir så usikker og sjenert rundt han. 

Noen som har råd? 

Burde jeg flytte hjem? Er jo faktisk mer avslappende, trenger jo ikke å drikke i hele fadderuken. Kan jo flytte hjem rett etter fadderuken... 

Noen som har råd til hvordan jeg kan få det bedre her?

Anonymkode: b9bdc...e8b