Når er man for gammel for 5-6-årig profesjonsstudium?

[AnonymBruker]

Inspirert av diverse tråder om folk som spør om de er for gammel for medisinstudiet, lurer jeg på hva dere generelt synes er høyeste akseptable alder for å starte på fem- eller seksårig profesjonsstudium à la medisin, tannlege, veterinær, psykolog? Og hvordan begrunner dere det standpunktet? Personlig synes jeg at etter 40 begynner det å bli lovlig sent å starte, fordi jeg ser for meg at det vil bli vanskelig å få jobb etter studiene når man er 45-46. Kjør debatt! 

Anonymkode: 7a3c5...e1b

[AnonymBruker]

Enig med deg. Er man over 40 er det for seint. Da er det "bortkastet" å bruke skattebetaleres penger på å utdanne en person som allerede er halvveis ferdig med yrkeslivet, og som i tillegg mest sannsynlig kommer til å slite med å finne seg jobb. 

Anonymkode: 82247...f28

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg. Er man over 40 er det for seint. Da er det "bortkastet" å bruke skattebetaleres penger på å utdanne en person som allerede er halvveis ferdig med yrkeslivet, og som i tillegg mest sannsynlig kommer til å slite med å finne seg jobb. 

Anonymkode: 82247...f28

Profesjonsutdannede mennesker sliter svært sjelden med å finne en jobb.

Anonymkode: 76f35...9c7

[AnonymBruker]

Man bør være klar til å søke jobber i en ny bransje som 37-38 seinest, tror jeg, ellers ser man gammel ut på søknadene, og vil ikke bli innkalt til intervju. Der det gjerne står yngre folk i kø med ambisjoner og ideer.  Men det kommer jo an på om bransjen skriker etter folk eller ikke. 

Anonymkode: a0522...05f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Profesjonsutdannede mennesker sliter svært sjelden med å finne en jobb.

Anonymkode: 76f35...9c7

Det medfører ikke riktighet. Jeg vet om plenty av nyutdannede veterinærer som har slitt voldsomt med å få seg jobb. 

Anonymkode: 82247...f28

[AnonymBruker]

er man 45 har man kanskje så mye som 30 år igjen i arbeidslivet, siden vi kommer til å måtte stå i jobb lenger i fremtiden. Så jeg tenker ikke at det er for sent

Anonymkode: a3fd8...dd1

[straamann]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det medfører ikke riktighet. Jeg vet om plenty av nyutdannede veterinærer som har slitt voldsomt med å få seg jobb. 

Anonymkode: 82247...f28

kommer mye an på om man er villig til å flytte på seg.

[Gjest O.G.]

Sånne yrker kan da holde på til de dør?

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det medfører ikke riktighet. Jeg vet om plenty av nyutdannede veterinærer som har slitt voldsomt med å få seg jobb. 

Anonymkode: 82247...f28

Ok, jeg burde nok skrevet med unntak av veterinærere. Det er en spesiell gruppe. Resten sliter ikke.

Anonymkode: 76f35...9c7

[AnonymBruker]

Du er for gammel til å studere når du ikke lenger klarer å følge med på pensum.

Anonymkode: 4e41b...6cb

[Tøytigern]

Man kan da begynne med studier når som helst i livet. Å skaffe seg kunnskaper er viktig. Men jeg syns man bør tenke gjennom hvorvidt man får brukt kunnskaper til noe, i arbeidslivet, når man begynner å bli eldre. Man må tenke på at man kanskje tar opp en studieplass for en som er yngre. Er man så voksen at man snart skal gå av med pensjon når man begynner på feks et medisinstudie, bør man muligens trekke seg. Å være nyutdannet kirurg i en alder av 72 er liksom litt bortkastet.

[AnonymBruker]

På tannlegestudiet er det noen som er litt eldre. Da er du liksom helt ferdig etter de 5årene, og yrket medfører ikke vakter/netter. Så jeg tenker det er et bedre valg enn feks lege. Psykolog vet jeg ikke så mye om, men tenker at litt høy alder og livserfaring ikke er en ulempe som nyutdannet.

Anonymkode: e3682...c52

[AnonymBruker]

34 minutter siden, O.G. skrev:

Sånne yrker kan da holde på til de dør?

Nei. Veterinær kan være et fysisk tungt yrke. Svigerfar måtte gi seg da han var 63, selv om han ville fortsatt. Han hadde ikke helse til det lenger. 

Søsteren min er også veterinær, og selv om hun er i tredveåra har også hun dager hvor hun er mørbanka i kroppen og sliten. 

Det sier seg selv at det å bryte med sauer og bli bumpet omkring av kyr og måtte løfte kalver og lam og slikt ikke nødvendigvis er noe man klarer holde på med i 50-60 år... 

Også leger og tannleger må gi seg om de begynner å skjelve på hendene i så stor grad at det ikke er forsvarlig for dem å behandle pasienter. 

Anonymkode: 82247...f28

[AnonymBruker]

37 minutter siden, straamann skrev:

kommer mye an på om man er villig til å flytte på seg.

Når man er godt oppi åra, er man gjerne mindre fleksibel enn når man er i tyveårene og ikke har slått seg til ro med familie og slikt ennå.. En 45-åring har gjerne ektefelle med jobb der de bor, unger som går på skole, og alle deres venner bor der de bor nå. Da er det ikke bare-bare å flytte opp hele familien for å flytte til Indre Bjoa... 

Anonymkode: 82247...f28

[AnonymSjiraff]

Man er for gammel når man selv føler seg for gammel.  Man lever bare en gang og da bør man ikke la seg hindre i å realisere seg selv fordi andre  ikke ser poenget i det.  For mange er jobb det man realiserer seg gjennom. 

Godt voksne mennesker er også ofte ferdig med å gå barn og småbarnsperioden. Samt det er grunn til å tro de har utdannet seg fordi de brenner for faget. Man ofrer mye mer og man er mer bevisst om man velger å utdanne seg i 40-årene enn om man er 18. 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg. Er man over 40 er det for seint. Da er det "bortkastet" å bruke skattebetaleres penger på å utdanne en person som allerede er halvveis ferdig med yrkeslivet, og som i tillegg mest sannsynlig kommer til å slite med å finne seg jobb. 

Anonymkode: 82247...f28

Når du er ca 45, så har man 22 år igjen i arbeidslivet. Sannsynligvis lenger etterhvert som at pensjonsalderen vil økes (Og det vil den nesten garantert med tanke på at folk lever lenger og at pensjonsutgiftene derfor må ned).

Så lenge man er i god form når man starter og man lever noenlunde sunt (slik at man forventer å være i god form når man er ferdig) så er det ikke for sent. Og det bør hvertfall ikke hindre en, av den enkle grunn at svært mange må regne med å måtte omstille seg i tiårene fremover. For mange vil det innebære å ta en helt ny utdannelse. Husk at det er en automatiseringsbølge på vei, og den vil være som en industriell revolusjon å regne. De mest oppsiktsvekkende projeksjonene jeg har lest antar at 50-60% av dagens jobber vil forsvinne. Da er det nærligggende å tenke at svært mange må regne med omskolering. 

Man kan ikke gi opp når man har passert 40, dersom man ønsker å jobbe med noe annet. Evt. fordi man må på grunn av nedbemmaninger, teknologiskifter som gjør at folk blir overflødige osv. 

Anonymkode: 54702...f71

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man bør være klar til å søke jobber i en ny bransje som 37-38 seinest, tror jeg, ellers ser man gammel ut på søknadene, og vil ikke bli innkalt til intervju. Der det gjerne står yngre folk i kø med ambisjoner og ideer.  Men det kommer jo an på om bransjen skriker etter folk eller ikke. 

Anonymkode: a0522...05f

Det er riktig at det kan bli vanskeligere å få jobb når man er "gammel" i helt ny bransje. Samtidig er det mange som egentlig ikke har noe valg, og da må man bare stå på. Fordelen med folk mellom 40-60 er at de gjerne er mer rutinerte generelt, dersom de kommer fra et kunnskapsintensivt yrke fra før. Fra etterhvert lang erfaring ser jeg at det er de yngste og eldste som gjerne henger litt etter (de yngre fordi de mangler generell rutine på jobbing, de eldste fordi de iblant begynner å miste drivet og motivasjonen mtp. at pensjonsalder ikke er altfor langt unna. Mange eldre behersker heller ikke dagligdags teknologi godt nok til å jobbe effektivt. For senere generasjoner kan dog dette raskt bli annerledes ettersom pensjonsalderen kommer til å øke, samt at de som er unge nå, vil være langt mer teknologikompetente når de selv blir eldre om en 30-50 år)

Selv vurderer jeg å omskolere meg etter jeg fyller 40, fordi jeg ser at økt automatisering kan sette min stillingstype i fare om en 10-20 år. Selv om det er kunnskapsintensivt. 

Anonymkode: 54702...f71

[AnonymBruker]

Så hvis jeg starter på et masterstudie når jeg er 25-26, så er det ok?

Anonymkode: dda0d...fd8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hvis jeg starter på et masterstudie når jeg er 25-26, så er det ok?

Anonymkode: dda0d...fd8

Ja lol. 25-26 er ikke gammelt i det hele tatt.

Anonymkode: 49b84...083

[Gjest O.G.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Veterinær kan være et fysisk tungt yrke. Svigerfar måtte gi seg da han var 63, selv om han ville fortsatt. Han hadde ikke helse til det lenger. 

Søsteren min er også veterinær, og selv om hun er i tredveåra har også hun dager hvor hun er mørbanka i kroppen og sliten. 

Det sier seg selv at det å bryte med sauer og bli bumpet omkring av kyr og måtte løfte kalver og lam og slikt ikke nødvendigvis er noe man klarer holde på med i 50-60 år... 

Også leger og tannleger må gi seg om de begynner å skjelve på hendene i så stor grad at det ikke er forsvarlig for dem å behandle pasienter. 

Anonymkode: 82247...f28

Vel, men de har kompetanse som kan brukes, har de ikke det da?