.

[BerntHulken]

.

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[AnonymBruker]

Ja, kunne nesten vært jeg som skrev det. Bare at jeg er 18, så det er en jo en vesentlig forskjell.

Jeg har blitt invitert med på mye i hele sommer. Har ignorert alt...

Anonymkode: 1e9f9...a78

[AnonymBruker]

Det er du som er dum for etter en stund sitter du der ensom, alene og blir bitter på verden som om den og alle andre skylder deg noe, når det er du som burde jobbet hardt for å skaffe deg de tingene du mangler i livet. 

Anonymkode: 6fda0...cb5

[BerntHulken]

På 15.8.2017 den 14.12, AnonymBruker skrev:

 

 

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[BerntHulken]

På 15.8.2017 den 14.15, AnonymBruker skrev:

 

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener, sliter litt med at jeg er engstelig for alt selv. Noen hjelp var det dessverre ikke å oppdrive da jeg søkte psykologhjelp (da må man være nærmest innleggelsesverdig før man får noe hjelp her i landet). Men jeg forsøker å gjøre det beste ut av det og jobbe videre. Mitt råd er: Ikke la alle vennskapene dine fade ut. Om det er enkelte du egentlig ikke kommer godt overens med, så er det for så vidt en ærlig sak om at man ikke passer sammen lenger, og det er normalt at man mister kontakten med enkelte venner man hadde i oppveksten og som ung. Men alle?? Nei, jeg ville vært forsiktig med å isolere meg fra alle venner. Plutsetlig angrer man og innså at man følte for å isolere seg pga. en dårlig periode, og da risikerer man å sitt der alene. Du har vel et par stykker i det minste du kan holde kontakt med?

Anonymkode: d9c3c...a71

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Steffieboy skrev:

Ikke kall meg dum. Det klarer jeg fint selv.

Det jeg mangler i livet, er ikke vennene mine sitt ansvar men det er heller ei noe venner kan hjelpe meg til å oppnå. Sosialisering trenger jeg lite av; jeg får mye gjennom jobb. Og jeg har familie, bare ikke "min" egen. Det eneste jeg mangler av sosialisering er kjæreste, og i miljøet til vennene mine er ikke det noe å hente på det området.

Er nok viktig for mange damer at kjæresten deres har et liv og venner utenom henne og familien. 

Anonymkode: 6fda0...cb5

[BerntHulken]

På 15.8.2017 den 14.33, AnonymBruker skrev:

 

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[AnonymBruker]

Vanlig tegn på depresjon

Anonymkode: ac0d0...814

[BerntHulken]

På 15.8.2017 den 14.34, AnonymBruker skrev:

 

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[AnonymBruker]

2 timer siden, Steffieboy skrev:

Sikkert ikke for alle. Og kvinnemennesker som er übersosiale er uansett ikke noe for meg.

Tenkte ikke på ubersosiale damer men det sliter veldig på forholdet om du er fullstendig avhengig av kjæresten for nesten all sosial kontakt. 

Anonymkode: 6fda0...cb5

[BerntHulken]

På 16.8.2017 den 0.49, AnonymBruker skrev:

.

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[BerntHulken]

.

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[AnonymBruker]

På 15.8.2017 den 14.43, AnonymBruker skrev:

Vanlig tegn på depresjon

Anonymkode: ac0d0...814

Dette.

Anonymkode: 2f5f1...06a

[AnonymBruker]

6 timer siden, Steffieboy skrev:

Går over stokk og stein for tiden. I dag ignorerte jeg en melding fra en kamerat. Har ikke svart, enda det er 12 timer siden jeg fikk den. Jeg bare gadd ikke, og har ikke følelser rundt det. Eller jo, jeg har jo det. Jeg har IKKE lyst. Men har ikke dårlig samvittighet; bare tanker om at jeg er rar og sær.

Selv om du ikke har lyst burde du svare. Det er drittsekkoppførsel det du gjør nå. 

Anonymkode: 6fda0...cb5

[RoH]

På 15.8.2017 den 14.08, Steffieboy skrev:

Og jeg savner dem ikke. Er jeg sær og snål av den grunn?

Jeg har fått noen forespørsler i juli, men jeg avslo dem alle. Jeg orker bare ikke, og syns det er en byrde å være sosial med dem. Føler ikke jeg har noe til felles med dem lenger, for de vokser fra meg i voksenlivet samtidig som jeg, ironisk nok, syns at de blir for barnslige for meg på mange områder.

Jeg er mer seriøs og tankefull, men sliter med nervøsitet og angst, jobb/utdannelse og å få partnere. De er mer enkle i tankegangen, bekymringsfrie og har det meste på plass i livet. Vi er så forskjellige.

Noen ganger føler jeg at jeg er så smartere enn dem, før jeg tenker at det er jeg som er den dumme med min manglende utdannelse.

I det store og det hele har jeg mest lyst til å fase ut hele vennskapet, fordi det gir meg ikke noe lenger. Bare fordi vi har kjent hverandre siden 6-års alder er det jo ikke noe som sier at vi MÅ holde kontakten, selv om vi har vært venner i 25 år.

Noen som kjenner seg igjen i dette?

Søk hjelp. Det virker ikke som om du klarer å bryte dette mønsteret alene. 

[BerntHulken]

På 26.8.2017 den 7.07, AnonymBruker skrev:

.

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[AnonymBruker]

21 timer siden, Steffieboy skrev:

Det vil jeg ikke si at det er.

Jo det er det. 

Anonymkode: 6fda0...cb5

[Gjest Ingenting2]

Definitivt depresjon. Og om du tror at en kjæreste vil løse dine problemer tar du feil. I tillegg er det et vanvittig ansvar å legge over på et annet menneske. Du må redde deg selv. 

[BerntHulken]

På 27.8.2017 den 20.14, AnonymBruker skrev:

.

Endret 12. september 2017 av Steffieboy