Hvor finner jeg filosofiske venner

[AnonymBruker]

som er opptatt av litteratur og som liker å analysere livet og adferd? 

Som ikke rømmer straks man snakker om følelser?

Jeg er introvert men begynner å lure på om jeg bare er sammen med feil mennesker.Som ikke tilfører meg noe og jeg ikke dem, siden de utelukkende er pragmatiske og evner ikke snakke om følelser er jeg stikk motsatt. Filosofisk dyp og følsom og nysjerrig på hvorfor man har blitt som man har blitt .Og jeg elsker å sette ord på det. Derfor blir det full krasj og tomhet i møte med dem.

Forestiller meg at jeg ville utvikle meg raskere i et annet miljø.Hittil har det bare gått i revers og det virker som om min såkalte familie elsker det. Da belønnes jeg av dem.Og spranget for å møte likesinnede blir enda mer uoverkommelig.

Så hvor finner jeg et miljø som er mere meg?

 

 

Anonymkode: 2b58a...20f

[AnonymBruker]

Har du vurdert å studere? Sosiologi, filosofi eller psykologi, for eksempel.

Anonymkode: b55f5...3ab

[AnonymBruker]

Paranormal.no

Ildsjelen.no

Sjamansonen.no

Anonymkode: 853bb...fb1

[AnonymBruker]

De fleste nerder er interesserte i filosofi, samfunn, politikk osv. De finner man i typiske brettspillklubber og den slags

Engelske forum som er sentrert rundt filosofi, vitenskap osv

Anonymkode: 5e683...59c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du vurdert å studere? Sosiologi, filosofi eller psykologi, for eksempel.

Anonymkode: b55f5...3ab

Jeg er ufør dessverre pga traumatisk oppvekst. 

Tildels tror jeg pga jeg aldri har fått være meg selv og sitter i et alvorlig avhengighetsforhold til mine foreldre og det er hva hele mitt liv er tuftet på. Og nye sykdommer har tilkommet og usikkerhet og resignasjon og lammende oppgitthet har satt kloa i meg.

Krever mot og styrke og en god porsjon selvtillit for å bryte ut av dette.

Jeg har prøvd å flytte før men det ble mislykket i og med at jeg ikke visste hvem jeg var og torde  ikke sette ord på følelsene mine .Og at relasjonen og miljøet var feil at jeg da valgte i blinde.Dermed fikk de rett.De vant. Og jeg kom hjem igjen slik de ville.

Anonymkode: 2b58a...20f

[lillevill]

Tenker det samme. Jeg er nok lik deg, har et traume også.  send meg melding om du vil så kan vi skrive.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ufør dessverre pga traumatisk oppvekst. 

Tildels tror jeg pga jeg aldri har fått være meg selv og sitter i et alvorlig avhengighetsforhold til mine foreldre og det er hva hele mitt liv er tuftet på. Og nye sykdommer har tilkommet og usikkerhet og resignasjon og lammende oppgitthet har satt kloa i meg.

Krever mot og styrke og en god porsjon selvtillit for å bryte ut av dette.

Jeg har prøvd å flytte før men det ble mislykket i og med at jeg ikke visste hvem jeg var og torde  ikke sette ord på følelsene mine .Og at relasjonen og miljøet var feil at jeg da valgte i blinde.Dermed fikk de rett.De vant. Og jeg kom hjem igjen slik de ville.

Anonymkode: 2b58a...20f

Okei, la oss filosofere. Mh mh, nei. Grunnen til at du aldri kommet deg på bena er at du aldri fått den støtten, den kjærligheten, du har trengt. Du har aldri fått lære deg at du er elsket.

Det er det alle mennesker søker fra og med hverandre, kjærlighet. Det er også det mennesker, i særs som barn, trenger mer enn noe annet, kjærlighet.

Så lenge du ikke vet hva du trenger (kjærlighet) men bare at du trenger noe vil du jakte etter alt mulig som oppleves som en god (men dårlig) erstatning for kjærligheten. Derfor har det ikke hjulpet å flytte.

Anonymkode: 55b2f...111

[AnonymBruker]

Min erfaring er at mange mennesker er ganske dype hvis man gir dem en sjanse og blir kjent med dem. Selv oppleves jeg sikkert som veldig pragmatisk, og diskuterer ikke meningen med livet eller følelsene mine med tilfeldige folk jeg møter. Blir du derimot godt kjent med meg, så kan disse samtalene komme. 

Tror nok uansett ikke at jeg er filosofisk nok for deg, og det er helt greit å lete etter folk som er lik seg. Ville bare nevne at folk noen ganger kan overraske - og for mange tar det tid å åpne seg om følelser og filosofi. 

Anonymkode: 3facc...03e

[AnonymBruker]

Overalt? Jeg ble overrasket når jeg tok initiativ til filosofiske samtaler med folk jeg tenkte ikke hadde interesse for det men som hadde masse interesse for det og sa de var glad for at jeg også var sånn! De fleste er vel det men ingen tør å ta det opp liksom. Ta det opp, du vil bli positivt overrasket over andres engasjement

Anonymkode: 3523e...d39