Jobbe i barnehage.. spørsmål.

[AnonymBruker]

Noen som jobber i barnehage her? 
Barnehageassistent eller barnehagelærer. Det er det det står imellom. 

Jeg er usikker på om dette er noe for meg. Jeg elsker barn, det er ikke det som er problemet. Problemet er at jeg har sosial angst. Det å drite meg ut foran andre. Synge for barn og voksne, være tullete og rar foran andre.. det er noe jeg ikke er komfortable med. 
Det å være leken og tullete med barn på et slikt høyt nivå. Det er jeg ikke i stand til, og for å være ærlig så tror jeg ikke at jeg noen gang kommer til å være i stand til det. Jeg er mer.. rolig og ansvarsfull. Den som fint kan sitte å fingrehekle, tegne og spille brettspill med barna. Kan fint tulle og le alene med et barn, men ikke stå i midten av sirkel og late som at jeg er en kylling med lyd og bevegelser. Det er jeg ikke komfortable med. 
Passer jeg til å jobbe i barnehage?

Og hvordan er lønnen, kan du leve av en slik lønn? Ifølge nettet så ligger lønnen på rundt 360 000 kr i året. Barnehagelærer er litt mer, 430 000 +/- i året. Er dette en lønn man kan leve av? Jeg er ikke ute etter luksus. Mat på bordet, nye klær når de gamle blir ødelagt. Det er det jeg trenger. Jeg er ikke kravstor når det kommer til økonomi. Men har man råd til barn, hus og bil på en slik lønn? 

Anonymkode: 5244c...afc

[AnonymBruker]

Jeg er barnehagelærer. Lønna klarer jeg meg fint med, er gift og har to barn, enebolig, to biler og hytte. 

Men det med den sosiale angsten er jeg litt mer usikker på. Selvsagt trengs det mange forskjellige typer voksne i barnehagen, og ikke alle er gode på alt. Ikke alle behøver å være den som holder samlinger og synger foran alle. Det trengs også trygge og rolige fang, trøst og nærhet. Men hvis du vil bli barnehagelærer så stilles det endel krav til deg som utfordrer på akkurat den sosiale biten. Kunne lede en barnegruppe. Lede en personalgruppe. Lede møter, både med personale og foreldre. 

Jeg er normalt sosialt fungerende, og jeg synes det kan være krevende til tider. Man jobber veldig tett på sine kollegaer, og er veldig tett på barna. Det krever mye på det sosiale plan. Jeg ville tenkt meg nøye om hvis jeg var deg. Lykke til! 😊

Anonymkode: 01aad...c57

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er barnehagelærer. Lønna klarer jeg meg fint med, er gift og har to barn, enebolig, to biler og hytte. 

Men det med den sosiale angsten er jeg litt mer usikker på. Selvsagt trengs det mange forskjellige typer voksne i barnehagen, og ikke alle er gode på alt. Ikke alle behøver å være den som holder samlinger og synger foran alle. Det trengs også trygge og rolige fang, trøst og nærhet. Men hvis du vil bli barnehagelærer så stilles det endel krav til deg som utfordrer på akkurat den sosiale biten. Kunne lede en barnegruppe. Lede en personalgruppe. Lede møter, både med personale og foreldre. 

Jeg er normalt sosialt fungerende, og jeg synes det kan være krevende til tider. Man jobber veldig tett på sine kollegaer, og er veldig tett på barna. Det krever mye på det sosiale plan. Jeg ville tenkt meg nøye om hvis jeg var deg. Lykke til! 😊

Anonymkode: 01aad...c57

Takk godt og utfyllende svar. 
Hva med barnehageassistent? Kreves det mindre av dem? Det å ta meg av en gruppe barn, det går fint. Det med personalmøter og slikt... kanskje ikke per dags dato. 

ts

Anonymkode: 5244c...afc

[minister-mio]

Jeg jobber også i barnehage. Jeg tror dessverre ikke du passer i dette yrket med de utfordringene du har. Men det er garantert andre yrker det vil fungere i!

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du vil komme deg igjennom utdanningen til barnehagelærer med de utfordringene du har. Vet om folk som ikke har fått godkjent praksis som barnehagelærer fordi de er for "stille". 

Men kanskje assistent. Tenker det er helt greit i en barnehage at det finnes rolige voksne, er helt sikkert noen barn som setter pris på det. Kanskje du kan være den som tar seg av de som detter litt utenfor? Men samtidig er du nok nødt til å måtte prate til flere barn på en gang, går det bra da? Om du slipper den showingen? 

Det er jo ikke verre enn at du kan melde seg som ringevikar i en barnehage eller to, prøve deg litt og se om det er noe for deg. 

Du kan leve helt fint på 360 000 i året, bare du er økonomisk. Også er det nok en fordel om du ikke nødvendigvis tar sikte på stedene med de høyeste boligprisene. 

Anonymkode: dc2bd...19e

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk godt og utfyllende svar. 
Hva med barnehageassistent? Kreves det mindre av dem? Det å ta meg av en gruppe barn, det går fint. Det med personalmøter og slikt... kanskje ikke per dags dato. 

ts

Anonymkode: 5244c...afc

Det kreves selvsagt mindre av assistentene når det kommer til ledelse og det faglige. Men det betyr ikke at det ikke er krevende, for det er det. Jeg var assistent før jeg ble barnehagelærer. Som assistent er man i gruppa hele dagen, konstant sammen med barn og andre voksne. Få pusterom, mye sosial samhandling. Kontakt med foreldre. Som ped. leder har jeg en mer variert jobbhverdag, med planlegging, forberedelser, møter ol. Jeg har endel krevende oppgaver, som personalsaker og vanskelige samtaler med foreldre, og det kan være tøft. 

Både barnehagelærer og assistent/fagarbeider er krevende jobber. Begge jobber krever mye sosial samhandling, man må være "på" hele dagen. Jeg tenker at det kan være tøft for en person med sosial angst. Men du kan jo selvsagt prøve deg som barnehageassistent, for å se om det passer for deg. Jeg ville iallfall ikke tatt fatt på barnehagelærerstudiet uten å ha prøvd om du takler å jobbe i barnehage. 

Anonymkode: 01aad...c57

[AnonymBruker]

Ped.leder i kommunal barnehage med 7års ansiennitet - 401000 i året her. Dette er ikke noe du gjør for lønna. Anbefaler deg å begynne som vikar før du bestemmer deg.

Anonymkode: c2062...529

[AnonymBruker]

Jeg tror du kommer til å klare deg bra jeg. Det er bare en måte å bli kvitt angst på å det er å møte den. Hvis du jobber i barnehage kommer du til å møte den hver dag, og den vil gradvis minske. Jeg har tro på deg!

Anonymkode: 7f7b9...f04

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke du vil komme deg igjennom utdanningen til barnehagelærer med de utfordringene du har. Vet om folk som ikke har fått godkjent praksis som barnehagelærer fordi de er for "stille". 

Men kanskje assistent. Tenker det er helt greit i en barnehage at det finnes rolige voksne, er helt sikkert noen barn som setter pris på det. Kanskje du kan være den som tar seg av de som detter litt utenfor? Men samtidig er du nok nødt til å måtte prate til flere barn på en gang, går det bra da? Om du slipper den showingen? 

Det er jo ikke verre enn at du kan melde seg som ringevikar i en barnehage eller to, prøve deg litt og se om det er noe for deg. 

Du kan leve helt fint på 360 000 i året, bare du er økonomisk. Også er det nok en fordel om du ikke nødvendigvis tar sikte på stedene med de høyeste boligprisene. 

Anonymkode: dc2bd...19e

Jeg fungerer greit sosialt sett. Det er den showingen som du kaller det, som jeg ikke takler. Det å sitte å "tulle" med et par barn. Gjøre til stemmen, sitte å leke på en "barnslig" måte. Det kan jeg. Men ikke i plenum for hele avdelingen, ikke med voksne som stirrer og følger med. 
Jeg vet at dette er et problem for meg, fordi jeg har vært barnevakt hele livet mitt. Fra jeg var 11 til nå i dag. Jeg har 6 tantebarn, så langt. De er fra 4 mnd til 19 år. Det å sitte å tulle og leke med de minste, går helt fint. Så fremt ikke familien sitter å ser på og kommenterer det. Det er noe familien min er fæl til å gjøre. Sitte å glo og si "Hva slags stemme var det da?" for så å fnise av meg. De kan også herme etter og snakke til meg med disse stemmene like etterpå. For å erte meg. Får lyst til å si "Det er et jævla tre i hakkebakkeskogen, forsto du ikke det?!" i stedet så får jeg panikk, følelsen av å ha gjort noe galt, kvier meg til å snakke til tantebarna mine foran andre lenge etterpå. For snakker jeg normalt, så blir det feil. Snakker jeg på en tullete måte, så er det feil. Ifølge familien. Det gjør at jeg sliter med å gjøre meg til foran voksne. 

Det å snakke med kolleger og foresatte blir nok ikke et problem. Da jeg har en "jobbmaske" som jeg skjuler meg bak. Jeg er ikke Lise med angst. Jeg er Lise barnehageassistent. På jobb er jeg ikke meg selv, jeg er "jobb versjonen" av meg selv. Og den masken gjemmer jeg meg bak.  
Problemet er når jeg skal bli personlig med folk. Det er da angsten blir en hindring for meg. Skole var vanskelig, for da måtte jeg være meg selv. 
Det å showe som beskrevet over.. det er på nei-listen over ting jeg kan og ikke kan gjøre. Det er noe som trigger angsten. Da faller masken av og jeg er Lise med angst. 
Det å snakke til en hel gruppe med barn, går helt greit. Selv med voksne til stedet. Det er det å gjøre meg til med voksne i publikum som blir et problem. 

Jeg har jobbet i butikk og det å snakke med kolleger og kunder gikk helt fint. Det å bli med på fredagspils med kolleger.. det var vanskelig. Det er så klart slitsomt å måtte ha på denne masken dag inn og dag ut. Men det går fint. 

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du kommer til å klare deg bra jeg. Det er bare en måte å bli kvitt angst på å det er å møte den. Hvis du jobber i barnehage kommer du til å møte den hver dag, og den vil gradvis minske. Jeg har tro på deg!

Anonymkode: 7f7b9...f04

Takk for det 

ts

Anonymkode: 5244c...afc

[AnonymBruker]

Nå synes jeg at mange svarte deg i overkant negativt, TS. Sosial angst er (heldigvis) ikke en diagnose for livet. I løpet av barnehagelærerstudiet vil du få prøve deg i praksis, få sterk faglunnskap, og god veiledning, og mange blir kvitt den sosiale angsten i takt med at mestringsfølelsen vokser. Jeg hadde skaffet meg en god behandler, og gått all inn for å mestre dette! Hadde selv en kollega som var innlagt for angst, og utenfor arbeidslivet i flere år, hun er nå pedagogisk leder i en barnehage og fungerer fint!:-) Lykke til ❤️

Anonymkode: c7046...d77

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå synes jeg at mange svarte deg i overkant negativt, TS. Sosial angst er (heldigvis) ikke en diagnose for livet. I løpet av barnehagelærerstudiet vil du få prøve deg i praksis, få sterk faglunnskap, og god veiledning, og mange blir kvitt den sosiale angsten i takt med at mestringsfølelsen vokser. Jeg hadde skaffet meg en god behandler, og gått all inn for å mestre dette! Hadde selv en kollega som var innlagt for angst, og utenfor arbeidslivet i flere år, hun er nå pedagogisk leder i en barnehage og fungerer fint!:-) Lykke til ❤️

Anonymkode: c7046...d77

Glemte å nevne. Jeg skal så klart gå i behandling samtidig med utdanning og lærlingtiden. Det er planen ihvertfall, om det blir etter lærlingetiden vet jeg ikke. Men jeg vil få hjelp fra dag 1. Det er ikke slik at jeg vil stå helt alene i begynnelsen. 
Planen er å gå i behandling og arbeispraksis samtidig. For så å ha utdanning, lærlingtiden og behandling med psykolog samtidig. Også forhåpentligvis kunne jobbe "alene" uten behandler. Det kan være at det blir kommunaloppføling under lærlingtiden, men det får tiden vise. Har møte med NAV og psykolog neste mandag. Så må bestemme meg hva jeg skal gjøre.

Tusen takk. Jeg tror jeg skal klare dette. 

ts

Anonymkode: 5244c...afc

[AnonymBruker]

Så vidt jeg vet, så er det mulig å jobbe som assistent i barnehage mens man utdanner seg til barnehagelærer. (Det tar antagelig lenger tid, men du får relevant praksis samtidig.)

Det var flere som gjorde dette i barnehagen til mine barn.

Jeg vil si at du bør prøve deg som assistent/ringevikar og se om du føler deg hjemme i en barnehagejobb. Og så gå videre på barnehagelærer dersom dette er noe du trives med.

Husk at de voksne i en barnehage ikke er dømmende slik som familien din. De fleste der også lager stemmer for barna, og synger og tuller med dem. (De sitter ikke og ser på hva du gjør.)
Så om du trives med å leke med barna, på barnas premisser, og veilede dem, så er det stor sjanse for at du passer godt i en barnehage.

Anonymkode: c569c...10d

[RompeRusk]

Vil bare kommentere lønn. 

Startlønn for assistent ligger på rundt 290-300 000. 

Startlønn for barnehagelærer ligger på ca 380 000. Ikke et yrke man tar for lønnen 

[AnonymBruker]

Prøv å jobb som assistent et år før du eventuelt går barnehagelærerutdanning. Jeg har ikke sosial angst, men på privaten er jeg ganske sjenert, er utdanna barnehagelærer og jobber som ped.leder. På jobb har jeg en annen rolle, jeg er ikke den som reiser meg opp i samlingsstunden å tar en solo, men jeg er ikke så sjenert som jeg er privat. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på at det er godt å jobbe sammen med meg siden jeg er så rolig (går ikke å stresser og lager urolig stemning på avd), har også fått gode tilbakemeldinger på møter både med foreldre og personale, jeg får til mer dialog enn når en person står å snakker hele tiden (slik som en del frempå bhglærere har en tendens til å gjøre). Og det er mye man kan gjøre i feks en samlingsstund som ikke har med synging å gjøre, man har ofte ulike roller på en avdeling. På min avdeling er det to som liker sang og musikk, de tar seg av den biten mest. Jeg liker eventyr og bruker figurer når jeg forteller. En annen på avdelinga liker eksperiment og kjemi. 

Poenget mitt er at det folk anser som positive og negative egenskaper i en slik jobb, ikke nødvendigvis er det. Å være veldig frempå, alltid ha "rett" svar og ta mye plass er ikke nødvendigvis egenskaper som gir det beste pedagogiske tilbudet for barna, best foreldresamarbeid eller best arbeidsmiljø for dine kollegaer.

Anonymkode: 758da...79e

[AnonymBruker]

Og ja, det trengs voksne i barnehagen som kan sette seg ned med en aktivitet sammen med barna. 

Anonymkode: 758da...79e

[Loppa123]

Vil du ha en fast fulltidsjobb så bør du ta barnehagelærer , veldig vanskelig å få jobb som assistent fast , nesten umulig uten høyskole 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at dette er et problem for meg, fordi jeg har vært barnevakt hele livet mitt. Fra jeg var 11 til nå i dag. Jeg har 6 tantebarn, så langt. De er fra 4 mnd til 19 år. Det å sitte å tulle og leke med de minste, går helt fint. Så fremt ikke familien sitter å ser på og kommenterer det. Det er noe familien min er fæl til å gjøre. Sitte å glo og si "Hva slags stemme var det da?" for så å fnise av meg. De kan også herme etter og snakke til meg med disse stemmene like etterpå. For å erte meg. Får lyst til å si "Det er et jævla tre i hakkebakkeskogen, forsto du ikke det?!" i stedet så får jeg panikk, følelsen av å ha gjort noe galt, kvier meg til å snakke til tantebarna mine foran andre lenge etterpå. For snakker jeg normalt, så blir det feil. Snakker jeg på en tullete måte, så er det feil. Ifølge familien. Det gjør at jeg sliter med å gjøre meg til foran voksne. 

Anonymkode: 5244c...afc

Familien din høres ut som idioter, TS! Dette er jo ren mobbing?! Det er dem det er noe galt med, ikke deg 

Anonymkode: 1448d...20c

[AnonymBruker]

Jeg har sosial og generalisert angst, og har nå arbeidspraksis i barnehage som den viktigste delen av behandlinga. Dette fungerer veldig bra. Jeg går oppå den vanlige bemanningen, og har i utgangspunktet ikke noe ansvar, annet enn å møte opp og følge den vanlige rytmen. Etterhvert som jeg ble trygg på situasjonen har jeg fått mer ansvar og blitt en viktigere del av voksengruppa. Nå klarer jeg å ta initiativ til å hilse på nye foreldre uten for mye hjertebank, en stor forbedring fra da jeg startet og måtte introduseres. Samlingsstunder kan jeg improvisere på sparket dersom det er nødvendig, selv om jeg da jeg startet slet med å synge høyt når voksne hørte meg. Det er ikke lenge til jeg er klar for å bli vanlig assistent

Det er altså mulig å jobbe i barnehage med sosial angst. Det fine med barn (ihvertfall småbarn) er at de ikke bryr seg så mye. De bryr seg ikke om du synger vakkert, så lenge de føler at du er med på syngingen. De bryr seg ikke om at du ikke er flink til å tegne, dersom du er i stand til å tegne noe som har en viss likhet med en lastebil (ekstrapoeng for traktor). Det gjør ikke noe om du ikke er den som tuller masse og lager grimaser, dersom du har et fang der de kan slappe av og få trøst.

 

Jeg vil anbefale deg å prøve å få jobb som assistent nå i høst, og samtidig starte prosessen med å komme i behandling for angsten. Det er stort sett lange køer på dps, flere måneder, så det er lurt å ta kontakt med fastlegen for henvisning raskest mulig. Til våren kan du igjen vurdere om du skal søke utdanning, da vet du også litt mer hva hvordan du takler å jobbe i barnehage. Det er tungt å studere barnehagelærer uten erfaring og med en svak psyke. Jeg prøvde det mens jeg ennå latet som om jeg var frisk, og det endte ikke bra.

 

Når du får jobb kan det lønne seg å forsøke å være åpen med kollegene om situasjonen. Du bør ihvertfall fortelle det til din nærmeste leder. Dette vil bygge nærhet (noe som er viktig på arbeidsplassen) og det vil gjøre det mulig å gjøre slike små tilpassninger som kan gjøre det lettere for deg helt i begynnelsen. En slik tilpassning kan være at du får et lite avbrekk ved å gå og forberede lunsj, eller at du sitter ved et bord med rolig aktivitet eller tar med noen barn til lesekroken.

 

Det jeg er litt usikker på er det du beskriver som jobb-maska. Barna har en egen evne til å se gjennom slikt og rive det ned, for så å krype inn i hjertet ditt. Det kan derfor være lurt å forsøke å satse på å etterhvert klare foreldre og kolleger uten maske. Kollegene vil du etterhvert bli trygg på, og foreldrene treffer du sjeldent så lenge om gangen.

 

Lykke til!

Anonymkode: 74aa8...0cc

[AnonymBruker]

Fagarbeider her, årslønn på 396200 (10 års ansiennitet). Lønna er absolutt nok til å overleve, vi har hus, bil, campingvogn og barn og greier oss helt fint. (Mannen min har ca det samme som meg i årslønn)

Jeg tror du klarer deg fint som fagarbeider, tror du burde gå den veien. Det er ikke like mye lederansvar, man slipper for det meste å stå foran andre og snakke, snakke med foreldre og lignende. 

På  min arbeidsplass har vi en person med lignende utfordringer som deg, og h*n klarer seg kjempefint! Gikk fra å nesten ikke tørre å snakke med foreldrene til å ha samlingsstunder og snakke med foreldrene. Jeg tror du klarer det, og at du kan trives i en slik jobb. 

Lykke til!

Anonymkode: dad57...317

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

(...)Det jeg er litt usikker på er det du beskriver som jobb-maska. Barna har en egen evne til å se gjennom slikt og rive det ned, for så å krype inn i hjertet ditt. Det kan derfor være lurt å forsøke å satse på å etterhvert klare foreldre og kolleger uten maske. Kollegene vil du etterhvert bli trygg på, og foreldrene treffer du sjeldent så lenge om gangen.

 

Lykke til!

Anonymkode: 74aa8...0cc

Takk for utfyllende svar. Da er det håp for meg også
Jeg er usikker på om jeg skal ta praksis først, eller skole. Skal i møte med NAV neste uke. 

ts

Anonymkode: 5244c...afc