Gå til innhold

Direkte mennesker - ekstremt ubehagelig


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Flere enn meg som føler det samme om direkte mennesker? Da snakker jeg om de som spør rett ut om ting, uansett hva de lurer på. Jeg føler meg skvist opp i et hjørnet, og tvunget til å være mer åpen enn jeg er komfortabel med rundt slike mennesker. Det er ikke mange jeg føler det sånn med, men jeg har to venner som er sånn.. Hvis det er andre som føler det som meg her inne, hvorfor pleier dere å svare dem? Syns det er så ubehagelig, og klarer aldri finne en fin måte å få sagt fra på. Gruer meg alltid litt til å møte disse to pga det.. 😐

Anonymkode: 9886c...15c

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Å ja! Jeg pleier å unngå slike mennesker. Hvis det er venner, så "mister" jeg gradvis kontakten med dem. 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Flere enn meg som føler det samme om direkte mennesker? Da snakker jeg om de som spør rett ut om ting, uansett hva de lurer på. Jeg føler meg skvist opp i et hjørnet, og tvunget til å være mer åpen enn jeg er komfortabel med rundt slike mennesker. Det er ikke mange jeg føler det sånn med, men jeg har to venner som er sånn.. Hvis det er andre som føler det som meg her inne, hvorfor pleier dere å svare dem? Syns det er så ubehagelig, og klarer aldri finne en fin måte å få sagt fra på. Gruer meg alltid litt til å møte disse to pga det.. 😐

Anonymkode: 9886c...15c

Hvordan pleier dere å svare dem** 

Anonymkode: 9886c...15c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Margit Spat

Hvis jeg får spørsmål jeg synes er for direkte eller ubehagelige, så prøver jeg bare å snakke dem bort ved å gi ett eller annet tåkete svar. Folk er jo forskjellige og har ulik terskel for hva de mener er invaderende, uten at de nødvendigvis er «dårlige» venner av den grunn. Et spørsmål som føles altfor direkte for én, kan føles helt innafor for noen andre. Slik er det jo også for de som stiller spørsmålene, ikke bare for de som blir spurt om ting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Margit Spat skrev:

Hvis jeg får spørsmål jeg synes er for direkte eller ubehagelige, så prøver jeg bare å snakke dem bort ved å gi ett eller annet tåkete svar. Folk er jo forskjellige og har ulik terskel for hva de mener er invaderende, uten at de nødvendigvis er «dårlige» venner av den grunn. Et spørsmål som føles altfor direkte for én, kan føles helt innafor for noen andre. Slik er det jo også for de som stiller spørsmålene, ikke bare for de som blir spurt om ting. 

Jepp... Ikke alltid lett dette med kommunikasjon. De er ikke dårlige venner. Jeg setter ellers pris på dem. Man er som du sier forskjellig som person uten at det ene eller andre er noe rett eller galt.. Ts

Anonymkode: 9886c...15c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan pleier dere å svare dem** 

Anonymkode: 9886c...15c

Snu det ubehagelige ved situasjonen og spørsmålet tilbake på dem selv: "Hvorfor spør du meg om det"? "Hvorfor har du behov for å vite det"? "Hva tilsier at du har noe med å vite noe om det?" "Hvor har du det fra at du kan stille meg slike private spørsmål"? "Hva er det med deg som gjør at du oppfører deg slik?" "Hvorfor er du så opptatt av grad i andres private anliggender"? "Har du lagt merke til at du ofte er veldig direkte"? "Hvordan tror du at det føles for meg at du graver i mitt privatliv"? "Hvorfor har du behov for å vite så mye om meg og mitt liv"? "Hva sier det om deg at du stiller meg spørsmål om mine private anliggender som nødvendigvis ikke angår deg?" OSV OSV! Og ikke gi deg med ett spørsmål. Fortsett og still vedkommende til veggs. Neste gang personen klør etter å gjøre deg ukomfortabel vil hun huske at situasjonen fort snur og at hun selv blir konfrontert med ubehagelige sider ved seg selv.

Anonymkode: 9fa37...fe4

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er veldig direkte av meg. Lurer jeg på noe spør jeg, har jeg et problem med noe/n tar jeg det opp. Men som jeg svarer selv og aksepterer uten mer spørsmål eller tanker rundt det er det helt innafor å svare " det vil jeg ikke snakke om" eller evn "husker ikke, orker ikke ta det nå" 

Anonymkode: e27ef...fdb

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Flere enn meg som føler det samme om direkte mennesker? Da snakker jeg om de som spør rett ut om ting, uansett hva de lurer på. Jeg føler meg skvist opp i et hjørnet, og tvunget til å være mer åpen enn jeg er komfortabel med rundt slike mennesker. Det er ikke mange jeg føler det sånn med, men jeg har to venner som er sånn.. Hvis det er andre som føler det som meg her inne, hvorfor pleier dere å svare dem? Syns det er så ubehagelig, og klarer aldri finne en fin måte å få sagt fra på. Gruer meg alltid litt til å møte disse to pga det.. 😐

Anonymkode: 9886c...15c

Stikker folk nesen sin i ting de ikke har noe med så svar: Det hadde du likt å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snu det ubehagelige ved situasjonen og spørsmålet tilbake på dem selv: "Hvorfor spør du meg om det"? "Hvorfor har du behov for å vite det"? "Hva tilsier at du har noe med å vite noe om det?" "Hvor har du det fra at du kan stille meg slike private spørsmål"? "Hva er det med deg som gjør at du oppfører deg slik?" "Hvorfor er du så opptatt av grad i andres private anliggender"? "Har du lagt merke til at du ofte er veldig direkte"? "Hvordan tror du at det føles for meg at du graver i mitt privatliv"? "Hvorfor har du behov for å vite så mye om meg og mitt liv"? "Hva sier det om deg at du stiller meg spørsmål om mine private anliggender som nødvendigvis ikke angår deg?" OSV OSV! Og ikke gi deg med ett spørsmål. Fortsett og still vedkommende til veggs. Neste gang personen klør etter å gjøre deg ukomfortabel vil hun huske at situasjonen fort snur og at hun selv blir konfrontert med ubehagelige sider ved seg selv.

Anonymkode: 9fa37...fe4

Gratulerer med å ha gitt tidenes dårligste råd. Det er jo ikke gitt at vennene til TS klør etter å sette henne til veggs, som du så diplomatisk uttrykker det. De har sannsynligvis bare en annen terskel for hvor grensen går. Forslagene dine til svar er jo verre og mer direkte enn enn en forsvarsadvokat i en rettssak ville uttrykt seg, og trolig langt mer direkte enn de spørsmålene som blir stilt. Det virker ikke noe annet enn kranglete, nebbete og dritsurt å skulle svare på den måten, og det eneste resultatet av slike svar er at man mister venner. Det er jo ikke det som er målet her. 

Anonymkode: 30dad...08e

  • Liker 27
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å bare si; hahaha, hvorfor vil du vite det? Eller; Ja, nå kan du lure... ;) Eller det var da voldsomt :P 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terskelen for hva som er for personlig, privat eller invaderende er ulik fra person til person. Jeg er selv privat av meg, men kan helt ærlig si at jeg synes det er greit at folk er forskjellige på dette punktet. Det er ingenting feil ved å få sine egne grenser utfordret iblant. I tillegg er det jo slik at jeg lettere får et godt vennskap med mennesker som er annerledes enn meg selv, fordi man balanserer hverandre litt ut. Det er vel også en grunn til at disse to er vennene dine?

Min erfaring er at folk som er altfor gravende ofte brenner seg litt til slutt. Jeg svarer ikke mer enn det jeg vil, og når de så har klart å grave seg frem til noe som blir for personlig, så kjenner de litt på det. F.eks. har jeg opplevd at folk har gravd og gravd og til slutt har vi kommet til kjernen, som f.eks. er at jeg fikk x i arv etter at moren min døde tidlig. Da får jeg gjerne "å..." i retur, og i stedet for å si "nei da, det går helt fint", lar jeg det henge litt i luften. Greit å la folk kjenne på det, om de har vært for innvaderende.

Anonymkode: cc322...369

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg synes det er ubehagelig med folk som skal pynte på sannheten eller ikke si sannheten for sikkerhets skyld. Tenke på hvor mange som lyver..bare for høffelighetsskyld

Anonymkode: 30ac3...52e

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk mitt livs største sjokk på en fest. Hadde i mange år vært gift med en treskalle, vi skilte oss pga hans utroskap. 

Jeg møtte aldri damen han var utro med på den måten at vi noen gang snakket sammen, bare så henne nå og da.

 

Noen måneder etter skilsmissen er jeg og venninner på fest, og plutselig står hun foran meg

Dette jeg skriver nå lirte hun av seg på utpust

"Heeei, det er du som var kona til xxx? Ja, man velger ikke hvem man faller for, men beklager at det skjedde på den måten, vi kunne godt venta til dere ble skilt. Men asså, vi har hatt litt problemer, ja ikke bare som par, men lissom, vi krangler, og krangla dere om ting i hjemmet også? Eller jeg vet ikke, vi har litt make up sex av og til, ups, skulle jeg ikke sagt"

Og mye mer i den duren!

Vi ble bare stående og måpe som fisk på land, til slutt tok venninnen min meg i armen og sa "eh vi må gå nå". Vi gikk ut for å ta en røyk og bare wtf liksom.

Fant senere ut at hun var bare sånn, null, absolutt null sperrer.

Anonymkode: 4b856...28c

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snu det ubehagelige ved situasjonen og spørsmålet tilbake på dem selv: "Hvorfor spør du meg om det"? "Hvorfor har du behov for å vite det"? "Hva tilsier at du har noe med å vite noe om det?" "Hvor har du det fra at du kan stille meg slike private spørsmål"? "Hva er det med deg som gjør at du oppfører deg slik?" "Hvorfor er du så opptatt av grad i andres private anliggender"? "Har du lagt merke til at du ofte er veldig direkte"? "Hvordan tror du at det føles for meg at du graver i mitt privatliv"? "Hvorfor har du behov for å vite så mye om meg og mitt liv"? "Hva sier det om deg at du stiller meg spørsmål om mine private anliggender som nødvendigvis ikke angår deg?" OSV OSV! Og ikke gi deg med ett spørsmål. Fortsett og still vedkommende til veggs. Neste gang personen klør etter å gjøre deg ukomfortabel vil hun huske at situasjonen fort snur og at hun selv blir konfrontert med ubehagelige sider ved seg selv.

Anonymkode: 9fa37...fe4

Eh...jeg selv får høre at jeg er direkte, men jeg sliter å skjønne hvorfor. Tror du helt ærlig at direkte mennesker gjør sitt Ytterste for å gjøre deg ukomfortabel eller tror du det er fordi de selv har andre grenser enn deg? Hvorfor vil du være være stygg mot folk som er annerledes enn deg? 

Ts, det holder i massevis å si: det har jeg ikke lyst å prate om. 

 

Anonymkode: 98e1b...baa

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Flere enn meg som føler det samme om direkte mennesker? Da snakker jeg om de som spør rett ut om ting, uansett hva de lurer på. Jeg føler meg skvist opp i et hjørnet, og tvunget til å være mer åpen enn jeg er komfortabel med rundt slike mennesker. Det er ikke mange jeg føler det sånn med, men jeg har to venner som er sånn.. Hvis det er andre som føler det som meg her inne, hvorfor pleier dere å svare dem? Syns det er så ubehagelig, og klarer aldri finne en fin måte å få sagt fra på. Gruer meg alltid litt til å møte disse to pga det.. 😐

Anonymkode: 9886c...15c

Jeg har ingenting imot direkte mennesker. Men det kommer ann på hvor direkte de er. Det kommer ann på hva de spør om, om de mangler sperrer, eller klarer å klappe igjen munnen når de ønsker å spørre om noe de ikke har noe med. Setter pris på ærlige mennesker som ikke er redd for å si fra :) Spør noen om ting de ikke har noe med, sier jeg bare at "det har du ikke noe med egentlig" med mild stemme, eller "det er privat" og går over til nytt samtale emne :) Jeg synes det er ubehagelig om de er alt for direkte, der de babler innom temaer som de ikke har noe med osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Catalina Culès

Huff, ja, spesielt når de driver å graver og spør om ting de ikke har noe med. Sier bare at jeg ikke vil prate om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest C.Tramell

Jeg pleier å si som det er. At dette blir for privat og at jeg ikke føler meg komfortabel med å snakke om det, og så bytter jeg bare tema. Det pleier å gå helt fint. Folk som er veldig direkte pleier heldigvis å tåle at man er direkte tilbake. Ingen grunn til å svare frekt, for folk mener vanligvis bare vel når de spør og graver. Det kan godt være de bare prøver å vise interesse for de de snakker med og ikke skjønner at de tråkker over grensene deres. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Flere enn meg som føler det samme om direkte mennesker? Da snakker jeg om de som spør rett ut om ting, uansett hva de lurer på. Jeg føler meg skvist opp i et hjørnet, og tvunget til å være mer åpen enn jeg er komfortabel med rundt slike mennesker. Det er ikke mange jeg føler det sånn med, men jeg har to venner som er sånn.. Hvis det er andre som føler det som meg her inne, hvorfor pleier dere å svare dem? Syns det er så ubehagelig, og klarer aldri finne en fin måte å få sagt fra på. Gruer meg alltid litt til å møte disse to pga det.. 😐

Anonymkode: 9886c...15c

Enig med deg. Du må bare være like direkte tilbake og si rett ut at det ønsker du ikke å snakke om. 

Anonymkode: 835d4...cd4

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker å bare tulle det bort. Sier for eksempel at de må vente på selvbiografien min, smiler og bytter samtaleemne.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det venner så svarer jeg ærlig uansett. Er det ikke nære venner så svarer jeg med en åpenbar fleip. Jo verre de spør dess mer overdriver jeg svaret, så de enten ler eller blir flau. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...