Flytte ut for første gang, trenger tips..!

[AnonymBruker]

Jeg skal flytte ut for første gang, og trenger tips til BILLIG og ENERGIRIK mat som metter, gjerne KALORIRIK. Prøver å gå opp ca. 5 kg., men er ikke så lett med høy forbrenning. Matbudsjettet mitt vil være ca. 2000 - 2500 i måneden, kan gå opp til 3000 om jeg merker det blir alt for lite. Er dog ikke en storspiser, så håper det går fint!

Trenger tips til hva jeg kan spise til frokost, lunsj, middag, kvelds. Er særlig interessert i middagstips! 

Hittil har jeg tenkt slik;

- frokost, kvelds, mellommåltid; brødskive med peanøttsmør/egg/avacado/kjøttpålegg. Havregryn (skal man koke den til grøt, eller ha kald melk oppi? Skal man ha noe annet sammen med det?) Smoothier tilsatt havregryn/nøtter/proteinpulver/gainer etc. for at man skal holde seg mett lengre. Grove knekkebrød. Speltlompe/grove lomper som jeg kan sette ost og skinke på og få minipizza (kan dog bli dyrt i lengden...?), Polarbrød? Flere ideer?

- Middag: tenker å lage middag som jeg setter i kjøleskapet/fryser og spiser over flere dager. Her har jeg så få ideer. Viktig å tenke at budsjettet mitt ikke er så altfor høyt, er også student så har ikke tid til å kokkelere i flere timer. Hamburger, kylling, ris og bernaisesaus, spagetti og kjøttdeig, taco, pasta med skinke/kylling/laks, laks med grønnsaker, pannekake med blomkålsuppe, blomkålsuppe med brød ved siden av...

Anonymkode: 1a7f8...efe

[doremifa]

Forslag:

Frokost/ kvelds/ mellommåltid: Du kan tilbedere havregryn både som grøt og ha kald melk i. Hvis du vil bruke melk med aktive melkesyrebakterier, er Cultura litt rimeligere enn Biola og metter også mer da den er litt fyldigere. Rå mandler (til havregrynene)er av de rimeligste og sunneste nøttene, Du kan også koke grøt av alle typer grovt mel, selv synes jeg grovmalt hvetemel kokt med skummet melk er nydelig. Wasa Husmann i store pakninger er av de rimeligste knekkebrøene. First -price produkter skårer jevnt over like godt når det gjelder smak og næringsinnhold som dyrere varer, og her kan du finne sunne og mettende varer som makrell i tomat, gulrøtter, store poser med frukt ( til havregrynene) m.m.  Du  kan også lage dine egne scones veldig raskt ved å blande grovt mel med passende mengde bakepulver og vann, lage runde leiver som du prikker med en gaffel inn i 4,6 eller 8 båter og steker dem på ca 225 grader i 10-15 min. Ferdig!   Nydelige samme dag, spiselige, men litt hardere dagen etter. Kan fryses. Middagsretster kan også være godt og rimelig pålegg. Spiseklare ristede kikerter metter godt, og finnes i innvandrerbutikker. Pass på å drikke nok til disse.

Middag: Hel ørret kan være av de rimeligste fiskeslagene, og fiskeboller er også relativt billig og smaker godt med hvit saus. Rapsolje er en billig matolje med riktig fettsyresammensetting som også egner seg godt til steking. og annen matlaging.  Poteter, kålrot og hodekål av de billigste grønnsakene. Du kan få tak i varer som løk, spinat, tomatpurre, krydder, teer, ris  og et stort utvalg av belgvekster (som er billigere og sunnere enn kjøttvarer) i store pakninger til en langt lavere kilopris i innvandrerbutikkene enn i vanlige matvarekjeder. Soyachunks suger til seg væske og kan puttes direkte i ulike "våte" retter. Jeg synes de er gode både med Cultura (til frokost, kvelds eller mellommåltider) og med tomatsaus til middag. Stuinger og supper av ulike belgvekster, er også billige og mettende mat, i den norske tradisjonen finner vi bl.a. ertestuing og gul ertesuppe. Oppskriften på dette finner du på de vanlige pakningene. 

Lykke til.

[Pringle]

Jeg tror det vil bli enklere for deg om du snur litt på noe av det du ser for deg. En av de store utfordringene for "folkehelsen" i dag, er at mye av maten vi omgir oss med, er billig og energirik. Det brukes ihvertfall som forklaring på hvorfor så mange er overvektige. Folk som slanker seg er de som typisk ser etter "mat som metter" - hvis du skal opp i vekt, trenger du å spise mer, derfor skal du ha mat som *ikke* "metter". Jeg setter det i anførselstegn fordi metthet uansett er en subjektiv følelse, som er individuell, tillært og situasjonsbetinget. 

For at du skal klare å spise nok, og fortsette med det, er det viktig at du spiser mat du liker. Hva du liker, er det ingen her som vet bedre enn deg.

En annen ting er at forbrenningen din sannsynligvis er helt normal. Du har kanskje et høyt aktivitetsnivå, kanskje trener du, kanskje klarer du bare ikke å sitte stille? Din oppfatning av hva som er "masse mat" er en helt annen enn oppfatningen til en som er overvektig. 

Så er det hvordan du skal spare penger på mat. Jeg vil anbefale deg å unngå typisk "motemat", jeg ser du nevner speltlomper, polarbrød og avocado. Kjøp det du liker, men avvei hvor godt du liker det, opp mot prisen og hvor ofte du kjøper det. Se på kilopris, men også hvor mye du bruker av varen, og hva du får for pengene - næringsinnholdet og smaken. Som en generell regel er protein dyrt og karbohydrat og fett billig. Melmat til kjøttpris er derfor generelt et dårlig kjøp, men hvis det er noe du liker godt og ikke gidder/klarer å lage selv, kan det fint være verdt det for deg. (Pris og verdi er altså ikke det samme. Pris er objektivt, verdi er subjektivt. En vare kan ha en god pris, men likefullt være en dårlig deal.) Like viktig er å unngå å kaste mat. Planlegg måltidene dine så du får brukt opp alt før det blir dårlig. Det at du skal opp i vekt, gir deg ihvertfall én fordel framfor oss andre, ved at du bare kan spise litt ekstra.

Så trenger du å lære å lage mat. Det kan du gjøre ved å lese kokebøker, se youtube-videoer, og å lage mat selv. Det finnes mange kokebøker, og mange preferanser, så jeg kan ikke anbefale noen spesielle. Når du kan lage mat, vil du ikke behøve å bruke lang tid på matlaging, du vil ikke være avhengig av oppskrifter men bare bruke dem som inspirasjon/veiledning, og du vil kanskje få en interesse for mat/matlaging, sånn at det å bruke litt tid på mat faktisk føles meningsfylt.

Ditt konkrete spørsmål om havregryn: Alt er lov. De kan spises kalde med melk, kokes til grøt, tilsettes hva som helst du liker. 

Du fikk fine tips av forrige medlem; jeg vil også slå et slag for variasjon. Det finnes ingen supermat - alle matvarer bidrar med litt forskjellig, og mest mulig forskjellig mat gir et bredere spekter av næring, og mer matlyst.