Hovedomsorg for et barn hver?

[org]

Vi er gift, og har ingen planer om skilsmisse. Men likevel, etter å ha lest på disse sidene lurer jeg på noen ting.

Våre to barn er 5 1/2 og snart 8 år. Ved en evt skilsmisse ønsker jeg at hver av oss har omsorgen for hvert vårt barn.

Dvs at

mor har A 60 % og B 40 %

far har B 60 % og A 40 %.

Hvordan løses dette rent praktisk - jeg tenkte på antall dager hos hver, når bytter man barn etc.

Dere som eventuelt praktiserer en slik løsning kan sikkert komme med både fordeler og ulemper, både for barna og de voksne.

[Gjest gjest1]

Ville det ikkje vere det beste for barna om de hadde hatt vanleg del omsorg? Er vel litt dumt om dei aldri får vere med kvarandre?

[Gjest Anonymous]

Jeg synes dette høres ut som en løsning som er kun basert på de voksnes behov. Ved en skilsmisse bør jo hensynet ligge mest hos barna. Søsken bør ikke skilles. :-?

[Naken]

Jeg synes dette høres ut som en løsning som er kun basert på de voksnes behov. Ved en skilsmisse bør jo hensynet ligge mest hos barna. Søsken bør ikke skilles. :-?

Som om jeg skulle skrevet det selv!

Hvorfor ønsker dere å ha omsorgen for et barn hver, i stedet for å la barna bo sammen, og dele omsorgen etter det?

Tror du det er det beste for barna å bo fraskilt fra hverandre? Det er foreldrene som velger å skilles, ikke barna!

Jeg vokste selv opp sammen med mora mi og den ene broren min, mens den andre broren min bodde hos pappa.

Dette var IKKE det beste for oss barna, som savnet hverandre veldig, gjennom hele barndommen! (Spesielt ille var det for broren min som vokste opp alene, og det er jeg fremdeles litt bitter på mine foreldre for).

Vær så snill å tenk på barnas behov først, om dere skulle gå i fra hverandre en gang.

[liv]

jet kjenner et par som har omsorgen for et av barna hver, men barna er sammen hele tiden, en uke hos hver. På den måten får begge dobbel barnetrygd da..

[Far til 2]

Mange velger den løsningen du (trådstarter) beskriver av flere årsaker.

a)

Mer samvær for barna slik at de ikke mister kontakten med de de er glad i.

B)

Mindre konflikter mellom foreldrene fordi det ikke gir samme mulighet for maktmisbruk fra foreldrene sin side (f.eks vil ingen av foreldrene flytte langt ettersom begge er interesert i barnas beste og at flytting medfører at barnet og foreldrene mister kontakten med det andre barnet.

c)

Samme økonomiske støtteordninger for begge foreldrene som hvis en av foreldrene hadde begge barna (dvs begge får barnetrygd for et barn ekstra og begge får skatteklasse 2).

d)

Ingen av foreldrene kan trenere kommunikasjonen slik det skjer ved en tilfeller i dag.

e)

Barna læres opp til at begge foreldrene skal ta ansvar ved at de (foreldrene) er likeverdige, noe som igjen fører til at dere som i dag er foreldre sikrer kontakt med deres barnebarn på en helt annen måte enn om barna lærte at bare en forelder bør ha ansvaret.

60/40 - 40/60 fordeling er uten tvil et godt alternativ på papiret. I den virkelige verden vil de fleste foreldrene praktisere 50/50, men dette er evt noe som kan gå seg til over tid og basert på barnas egne behov.

Ettersom dere er såpass oppegående at dere ser barnas behov fremfor egne behov vil den praktiske gjennomføringen bli enklere enn den tradisjonelle ordningen. I hovedsak fordi kommunikasjonen blir bedre og maktovergrepene blir færre.

La det gå seg til. Dere har tydligvis innsett at barna er glad i dere begge tiltross for at dere som kjærester kansje ikke fungerer. Men det skal jo ikke gå ut over barna.

Far til 2

[Ulrikke]

De jeg kjenner som har en sånn ordning, har begge ungene samtidig i en uke, og neste uke er begge ungene hos den andre forelderen.

Synes ikke søsken skal skilles! Men så klart kan man avtale å innimellom ha en unge hver for å finne på noe med bare ett barn. Det gjør jo familier hvor foreldrene bor sammen også.