Vold i helsevesenet

[Gjest Hildz]

Hei. Du som jobber i helsevesenet, hvor mye vold finner du deg i? Både verbalt og fysisk. Min erfaring fra helsevesenet er at vold stadig underrapporteres, og at det er på en måte slike ting man skal finne seg i når man jobber med for eksempel gamle demente, psykisk utviklingshemmede, personer som er smertepåvirket og frustrerte osv... Fra en del utdanninger i retning helsepersonell får man indoktrinert at man skal ha en altruistisk og serviceinnstilt holdning, man skal takle alt, og at vold bare er en følge av pasientens helsetilstand. Hvor går egentlig grensen, hvor mye vold skal man finne seg i som helsepersonell?

[AnonymBruker]

Jobber i psykiatri og her er både vold og ufint språk uakseptabelt. Vi har nulltoleranse. Alt avvikregistreres og takles der og da. Pasientene får streng beskjed om at slikt er uakseptabelt. Vi har en ''standard tale'' vi ofte bruker hvor vi erkjenner vanskelige følelser, frustrasjon og sinne - men oppførselen er uakseptabel. Det blir gjort uansett om pasienten er klar over handlingene eller ikke. Er pasienten klar over handlingene, blir det ofte ''straffet'' ved å miste fellesgoder som tur, håndverk, etc. Er pasienten ikke klar over hva hn gjør, f.eks. under psykose, bruker vi skjerming på rommet med nødvendig antall pleiere tilstede og får ikke komme ut i fellesarealene før hn har roet seg ned. Skjerming på et lite, kjent rom med kjente omgivelser virker ofte beroligende på pasientene - det er ikke sånn at vi ''låser deg inne om du ikke oppfører deg''.. Bare for å ha det oppklart. 

Jeg har minimal erfaring med smerter og demens, men jeg ser ikke for meg at jeg hadde funnet meg i noe som helst slags vold. Samtidig, hva kan du gjøre med f.eks. en dement...? Vedkommende husker sikkert ikke at hn har gjort det en gang.. Men rapporteres, det SKAL det. Uansett avdeling og omstendighet.

Anonymkode: 8bb2a...507

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobber i psykiatri og her er både vold og ufint språk uakseptabelt. Vi har nulltoleranse. Alt avvikregistreres og takles der og da. Pasientene får streng beskjed om at slikt er uakseptabelt. Vi har en ''standard tale'' vi ofte bruker hvor vi erkjenner vanskelige følelser, frustrasjon og sinne - men oppførselen er uakseptabel. Det blir gjort uansett om pasienten er klar over handlingene eller ikke. Er pasienten klar over handlingene, blir det ofte ''straffet'' ved å miste fellesgoder som tur, håndverk, etc. Er pasienten ikke klar over hva hn gjør, f.eks. under psykose, bruker vi skjerming på rommet med nødvendig antall pleiere tilstede og får ikke komme ut i fellesarealene før hn har roet seg ned. Skjerming på et lite, kjent rom med kjente omgivelser virker ofte beroligende på pasientene - det er ikke sånn at vi ''låser deg inne om du ikke oppfører deg''.. Bare for å ha det oppklart. 

Jeg har minimal erfaring med smerter og demens, men jeg ser ikke for meg at jeg hadde funnet meg i noe som helst slags vold. Samtidig, hva kan du gjøre med f.eks. en dement...? Vedkommende husker sikkert ikke at hn har gjort det en gang.. Men rapporteres, det SKAL det. Uansett avdeling og omstendighet.

Anonymkode: 8bb2a...507

Høres ekstremt nedlatende ut

Anonymkode: b7e0d...2e6

[AnonymBruker]

31 minutes ago, AnonymBruker said:

Er pasienten klar over handlingene, blir det ofte ''straffet'' ved å miste fellesgoder som tur, håndverk, etc.

Er ikke rart det står dårlig til i psykiatrien hvis det er sånn dere behandler sinneproblemer.

Anonymkode: 2b977...ca8

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ekstremt nedlatende ut

Anonymkode: b7e0d...2e6

 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke rart det står dårlig til i psykiatrien hvis det er sånn dere behandler sinneproblemer.

Anonymkode: 2b977...ca8

Dere har tydeligvis null erfaring med psykiatri  Dere forstår ikke at vi ikke kan ha aggressive og utagerende pasienter gående i hagen sammen med alle andre? 

Anonymkode: 8bb2a...507

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Dere har tydeligvis null erfaring med psykiatri  Dere forstår ikke at vi ikke kan ha aggressive og utagerende pasienter gående i hagen sammen med alle andre? 

Anonymkode: 8bb2a...507

Forstår det veldig godt. Jeg sikter til den nedlatende holdningen din og naive verdensbilde

Anonymkode: b7e0d...2e6

[AnonymBruker]

Syns man bør vise skjønn og tenke litt på at man som helsepersonell faktisk får betalt for å gjøre en jobb, mens pasienten er der for å motta nødvendig helsehjelp og er ofte i en sårbar, lite ønsket og frustrerende situasjon. Jeg mener bestemt at i veldig mange situasjoner er det helsepersonell selv som fremprovoserer at pasienter utagerer med maktovergrep, rigiditet/regelrytteri fra en annen verden der en rapporterer eller til og med anmelder pasienter over en lav sko for at en ikke fikk ha det behagelig nok på jobb men gjerne selv har presset en person fra konseptene og nektet å høre og langt i fra kan si at man har gjort det beste for å ivareta pasienten. Psykiatrien er nok den delen av helsevesenet som utpeker seg spesielt her.

Anonymkode: bd03e...53f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår det veldig godt. Jeg sikter til den nedlatende holdningen din og naive verdensbilde

Anonymkode: b7e0d...2e6

Hvordan er holdningen min nedlatende? Du har lest ett innlegg på et forum. Du kjenner ikke meg  

Anonymkode: 8bb2a...507

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvordan er holdningen min nedlatende? Du har lest ett innlegg på et forum. Du kjenner ikke meg  

Anonymkode: 8bb2a...507

Dette:

 Pasientene får streng beskjed om at slikt er uakseptabelt. Vi har en ''standard tale'' vi ofte bruker hvor vi erkjenner vanskelige følelser, frustrasjon og sinne - men oppførselen er uakseptabel. Det blir gjort uansett om pasienten er klar over handlingene eller ikke. Er pasienten klar over handlingene, blir det ofte ''straffet'' ved å miste fellesgoder som tur, håndverk, etc. Er pasienten ikke klar over hva hn gjør, f.eks. under psykose, bruker vi skjerming på rommet med nødvendig antall pleiere tilstede og får ikke komme ut i fellesarealene før hn har roet seg ned. Skjerming på et lite, kjent rom med kjente omgivelser virker ofte beroligende på pasientene - det er ikke sånn at vi ''låser deg inne om du ikke oppfører deg''.. Bare for å ha det oppklart. 

Anonymkode: b7e0d...2e6

[AnonymBruker]

2 minutes ago, AnonymBruker said:

Dere har tydeligvis null erfaring med psykiatri  Dere forstår ikke at vi ikke kan ha aggressive og utagerende pasienter gående i hagen sammen med alle andre? 

Forstår det veldig godt, men de blir vel ikke noe friskere av å bli behandlet som barn. Hva med roten til problemene? Det er vel de som skaper oppførselen?

Anonymkode: 2b977...ca8

[AnonymBruker]

Appropo vold i helsevesnet https://www.nrk.no/ytring/misbrukt-av-dem-som-skulle-gjore-meg-frisk-1.13597320

Anonymkode: 2b977...ca8

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet med demente. Både på en ren dement avd. og i en vanlig sykehjems avd. Det var stor forskjell. På demensavd. så hadde man stor forståelse og de aller fleste av personalet fant seg i det meste. Det var et helvete å jobbe der. Det var så mye sinte pasienter som truet med alt og gjemte unna kaffekopper som de knuste og truet med skårene. I sånne tilfeller, hvor man har prøvd ut så mye så synes jeg det er helt greit å medisinere.

På den vanlige sykehjemsavd så var det jo en stor blanding med diagnoser, men mange hadde demens i en eller annen grad. Der var det få som fant seg i vold. Vi fikk ofte inn sinte, frustrerte og voldelige pasienter, men ofte så fikk vi faktisk roet dem. Vi hadde også psykiatripasienter, på dem var vi veldig konsekvente, noe som fungerte bra. Vi skjermet pasienter som var utagerende og kun i helt ekstreme tilfeller så medisinerte vi. Men da hadde heller ikke pasienten det noe bra. 

For psykisk friske pasienter så finner jeg meg i enda mindre, sier klart i fra at dette ikke er akseptabelt. Det pleier å fungere bra. Jeg er forståelsesfull, men jeg finner meg ikke i alt.

Anonymkode: eae37...31f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns man bør vise skjønn og tenke litt på at man som helsepersonell faktisk får betalt for å gjøre en jobb, mens pasienten er der for å motta nødvendig helsehjelp og er ofte i en sårbar, lite ønsket og frustrerende situasjon. Jeg mener bestemt at i veldig mange situasjoner er det helsepersonell selv som fremprovoserer at pasienter utagerer med maktovergrep, rigiditet/regelrytteri fra en annen verden der en rapporterer eller til og med anmelder pasienter over en lav sko for at en ikke fikk ha det behagelig nok på jobb men gjerne selv har presset en person fra konseptene og nektet å høre og langt i fra kan si at man har gjort det beste for å ivareta pasienten. Psykiatrien er nok den delen av helsevesenet som utpeker seg spesielt her.

Anonymkode: bd03e...53f

Du aner virkelig ikke hva du snakker om.

Anonymkode: 09cd6...35e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du aner virkelig ikke hva du snakker om.

Anonymkode: 09cd6...35e

Helt enig. Det er ikke snakk om et dunk i armen eller en klaps på baken - det er snakk om vold. Vold som kan ta livet av oss, som brekker bein og kan ødelegge organer. Dette forstår ikke folk. 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette:

 Pasientene får streng beskjed om at slikt er uakseptabelt. Vi har en ''standard tale'' vi ofte bruker hvor vi erkjenner vanskelige følelser, frustrasjon og sinne - men oppførselen er uakseptabel. Det blir gjort uansett om pasienten er klar over handlingene eller ikke. Er pasienten klar over handlingene, blir det ofte ''straffet'' ved å miste fellesgoder som tur, håndverk, etc. Er pasienten ikke klar over hva hn gjør, f.eks. under psykose, bruker vi skjerming på rommet med nødvendig antall pleiere tilstede og får ikke komme ut i fellesarealene før hn har roet seg ned. Skjerming på et lite, kjent rom med kjente omgivelser virker ofte beroligende på pasientene - det er ikke sånn at vi ''låser deg inne om du ikke oppfører deg''.. Bare for å ha det oppklart. 

Anonymkode: b7e0d...2e6

Jeg spør igjen. Hva med holdningen min er så nedlatende?

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår det veldig godt, men de blir vel ikke noe friskere av å bli behandlet som barn. Hva med roten til problemene? Det er vel de som skaper oppførselen?

Anonymkode: 2b977...ca8

De blir slett ikke behandlet som barn  Vi tar selvfølgelig tak i problemene - det er jo en årsak til at de er innlagt. Som jeg prøvde å formidle så snakker vi mye om problemene med pasienten i etterkant, men først og fremst må vi få frem at vold aldri er akseptabelt. Skal vi gå rundt og bli mishandlet daglig på jobb? Jobben vår er jo å behandle problemene som gjør at pasienten ikke kan være ute i samfunnet, og ofte innebærer det vold. Vi må lære dem å takle vonde og vanskelige situasjoner og følelser på sunnere måter. Årsaken til volden blir tatt tak i av et tverrfaglig behandlingsteam. 

Anonymkode: 8bb2a...507

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg spør igjen. Hva med holdningen min er så nedlatende?

Anonymkode: 8bb2a...507

Når du ikke er i stand til å se det selv, så vet jeg ikke om det er noe andre mennesker kan si som får deg til å endre mening :/

Du snakker om pasienter som om de er mindre. De er noen som ikke forstår, ikke kan. De er noen der du alltid vet bedre. Din mening er bygget på "fakta", pasientene dine har bare vrangforestillinger og feil syn på ting. Du derimot vet best 

Anonymkode: b7e0d...2e6

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet med mennesker med utviklingshemning. Enkelte av dem kunne være ufine, noen kunne innimellom være fysiske. Jeg finner meg ikke i verken ufint språk, trusler, seksuelle tilnærminger eller vold. Vedkommende får i alle tilfeller beskjed om at det er uakseptabelt å oppføre seg slik, og at konsekvensen dersom personen fortsetter, er at jeg går ut av situasjonen. (Det skal sies at jeg ikke har jobbet med grovt utagerende mennesker.) Dersom han/hun ikke gir seg, sier jeg fra at jeg går på kontoret, og at han/hun får ringe/komme og si fra når vi kan samarbeide. 

Der jeg har arbeidet, kan de aller fleste situasjoner unngås med en sensitiv tilnærming. Å kjenne personen, kjenne triggere og vite hvordan man kan/bør ordlegge seg vil som regel hindre at en situasjon eskalerer. 

Anonymkode: 0664e...602

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du ikke er i stand til å se det selv, så vet jeg ikke om det er noe andre mennesker kan si som får deg til å endre mening :/

Du snakker om pasienter som om de er mindre. De er noen som ikke forstår, ikke kan. De er noen der du alltid vet bedre. Din mening er bygget på "fakta", pasientene dine har bare vrangforestillinger og feil syn på ting. Du derimot vet best 

Anonymkode: b7e0d...2e6

Det er slik du oppfatter det. Vi oppfatter det som en innlært eller sykelig adferd som med målrettet terapi, eventuelt med ledsagende medisinering, kan endres i samarbeid med pasienten. Da må man faktisk adressere problemene, og ikke bare late som om de ikke finnes.

Det du forfekter her, er tanker som vil være skadelige i et hvert behandlingsforløp. Folk er ikke syke for moro skyld, og jeg tror ikke du forstår så mye av hva som foregår under en innleggelse, eller hvorfor man må agere som man gjør. Eller hvordan det utspiller seg for pasienten over tid.

Anonymkode: 09cd6...35e

[AnonymBruker]

Jeg jobber på korttidsavdeling på sykehjem, hvor vi får inn det aller meste av pasienttyper. Jeg personlig aksepterer ikke fysisk vold eller verbal trakassering, og sier klart ifra enten pasienten er klar eller dement. Selv en dement vil til en viss grad oppfatte at oppførselen hans/hennes ikke blir akseptert. Noen ganger hjelper det å forlate rommet og ta en timeout, eller få bistand av en kollega. Men avvik skriver jeg ikke, det har ingen hensikt da rådende kultur i mange deler av helsevesenet dessverre er slik at dette må du bare tåle i en slik jobb. Det er en uting spør du meg, men jeg vet dessverre ikke hvordan vi skal få bukt med denne oppfatningen. Klart at mye voldsbruk kommer av frustrasjon, og at de fleste har mer enn nok å være frustrert over, men jeg gremmes over at så altfor mange ledere og pleiere går rundt og mener at dette må man bare finne seg i. Jeg synes faktisk det burde være en sentral del av sykepleierpensum (og for andre yrkesgrupper innen helse også såklart) at NEI, ingen skal finne seg i vold på jobb. 

Anonymkode: 7e51f...c00

[AnonymBruker]

Har jobbet med psykisk utviklingshemmede. Noen av de var utagerende. All vold ble meldt i fra. Men man må jo ikke melde alt, sånn som de prøver å dytte deg bort, men ikke påfører deg noe skade. Selvfølgelig skal man si fra, at det er greit. Men man rapporterer ikke alt. Og mye går på å kjenne brukerne, vite hva som trigger de, og kunne lese de. Så kan man lett unngå, eller komme ut av situasjonen. Men noen ganger, så blir man angrepet uten grunn og. Jeg sluttet etter 1 år, for det ble for mye stress for meg. Var en av de andre ansatte, som ble slått ned, og lå på sykehus en stund, og etter det tilbrakte han 6 mnd i en seng. Jeg ble utsatt for mye vold i barndommen. Så det å hele tiden være på vakt, passet bare ikke meg.

Og all ære til alle som jobber i helsevesenet.

Anonymkode: ec973...85e

[AnonymBruker]

Wow, her var det mye rart.

jeg har jobbet på rettspsykiatrisk avdeling (klienter dømt til behandling, som oftest relatert til vold/drap/trusler), på akuttpsykiatrisk avdeling, og med behandling av ungdom med atferdsvansker (rus/vold/kriminalitet). Dermed er jeg jo i en litt snodig situasjon, personen/ungdommen er jo ofte der nettopp pga vold/trusler, og det er forventet at man som hjelper på et tidspunkt vil rammes av det, eller tilløp til det. Å straffe med nekt av aktivitet o.l. som AB over nevner er lite virksomt, og noe jeg trodde/håpet man hadde sluttet med, også på plasser som ikke er spesialisert på behandling av den type problematikk. Det er trist lesing at det fremdeles forekommer. 

Mennesker som utøver mye vold (fysisk eller verbalt) har ofte (alltid?) mangel på trening i å bruke andre atferder enn vold for å oppnå goder (goder kan være så mangt, alt fra å få være alene på rommet til å tilegne seg penger ved å rane noen). Cluet er jo selvsagt da å trene på alternative atferder, som å be om hjelp, uttrykke behov ("vil være alene" feks), sinnemestringsstrategier, osv. Straff hjelper ikke, fordi moralisme åpenbart ikke kurerer mangel på kunnskap og ferdigheter i ting som følelsesregulering, sosiale spilleregler, osv. I tillegg har straff det kjipe tillegget av at det fører til uforutsigbare reaksjoner av den som straffes. Den som straffes endrer ofte atferd/oppførsel som et resultat av straff fordi man ønsker å unngå å bli straffet igjen, men det er langt fra alltid dette er til det bedre, ofte er resultatet heller mer eller mer ekstrem vold (funket ikke å true, så slår istedenfor) internalisert vold (som selvskading, selvbebreidelse/depresjon) istedenfor vold mot andre, o.l. Straff er sykt lite effektivt. 

Det betyr ikke at man ikke skal korrigere, selvfølgelig skal man gi beskjed om at "nå truer du meg, det er ikke greit". Men det må følges opp med å gi vedkommende alternative måter å uttrykke seg på. Alt fra å be om hjelp til å gå seg en tur. 

På mine arbeidsplasser er det nulltoleranse for vold, vold mot ansatte blir stoppet. Om vedkomne som utøver vold ikke gir seg, går vi inn fysisk og holder til vedkomne stopper. Det brukes aldri fysisk makt lenger enn høyst nødvendig (det har man heller ikke hjemmel i lov om å gjøre), men kun i situasjoner hvor det er "akutt fare for skade" (hva som regnes som "akutt fare for skade" tolkes dog svært ulikt har jeg erfart). Men uansett er neppe det å nekte noen å delta på helsefremmende aktiviteter (tur, håndarbeid) noe som brukes i situasjoner med "akutt fare for skade". 

For å svare HI. Det gis alltid beskjed om at vold ikke er akseptabelt. Vedkomne hjelpes til å bruke alternative atferder. Når alternativ atferd vises, forsterkes denne (ros, goder, turer, osv). Om volden ikke opphører og eskaleres, stoppes vedkomne fysisk. Tvangen opphører umiddelbart når volden opphører (igjen, forsterkning av alternativ atferd). Det er denne måten å jobbe med trusler og vold som har reell effekt ifølge konsensus i forskning, det være seg autister, sinte fjortiser, eller redde mennesker i psykose. 

Et hjertesukk til alle som jobber i helsevesenet, vær så snill å jobb aktivt for økt kompetanse om dette på arbeidsplassen din! 

Anonymkode: 617a8...8d3