Hvordan komme seg videre etter et brudd? Del dine beste tips

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg lurer hvordan dere kommer dere etter et brudd? Hvordan takler dere kjærlighetssorg? Hvilke tips har dere til en som synes livet er meningsløst uten eksen? 

Anonymkode: cc3eb...4c7

[Gjest BethD]

Gi deg selv tid og vit at det kommer til å ta lang tid.. ikke rush med å flørte med andre i den troen at du skal "komme under en annen for å komme over en eks"...det funker ikke.. Kanskje for noen men for de fleste så hjelper ikke det..

Snakk ut med venninner eller familie og gråt hver kveld om du føler for det.. 

Prøv å plukke deg selv opp igjen etterhvert og husk at det går over.. det tar tid men det går over  og når du har kommet det til det punktet at du klarer å tenke at du klarer deg fint uten så er det verdt det

Føler med deg...vet så jævlig godt hvordan du har det... 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg lurer hvordan dere kommer dere etter et brudd? Hvordan takler dere kjærlighetssorg? Hvilke tips har dere til en som synes livet er meningsløst uten eksen? 

Anonymkode: cc3eb...4c7

- Grin når du vil 

- Ta tiden til hjelp. 

- Vær sosial, helst så mye som du kan 

En dag vil det ikke føles like meningsløst lengre 

 

Anonymkode: f8f2a...d92

[Zouk]

Spis nok mat og sunn mat.  Ferdigmiddager, f eks Fjordland, hvis du har råd og ikke orker å lage selv en periode.  Dårlig ernæring går ut over psyken.

Prøv å holde på rutiner rundt husarbeid og klesvask.  Skap trivsel rundt deg så godt du kan, selv om det virker som ingenting hjelper.

[AnonymBruker]

Jeg har gjort alt "etter boka" for å komme over siste fyren jeg datet. Det er nesten flaut, for vi datet ikke lenge, men dette sitter mye hardere i enn noen andre jeg har datet, selv over lengre tid. Jeg savner han virkelig, jeg fatter ikke hvorfor han ikke ville prøve litt til, og jeg tror (vet, egentlig) at det ikke er så mange som ham. Og det gjør meg ufattelig lei meg.

Har fjernet ham fra alle sosiale medier, grått ut, snakket ut, vært sosialt, reist mye, trent, pusset opp hjemme - full pakke med distraksjoner og egenutvikling.

Jeg tror det dette bunner ut i er at det var så mye ved ham som jeg føler jeg mangler i livet mitt ellers. Har innsett at jeg har for få venner som deler like interesser og engasjement som meg, han var en av få jeg kunne diskutere ting jeg virkelig brant for med, og da blir 'tapet' større. Dette ble spesielt tydelig da jeg begynte å date en ny fyr for å komme meg videre. Jeg følte meg bare verre, for den nye fyren hadde jo ikke noe å bidra med i samtaler til sammenlikning, og det forsterket følelsen av at jeg hadde mistet noe viktig. 

Jeg tror kvinner ofte faller for menn de ser litt opp til, og som har noe unikt ved seg. Noen ganger er beundringen en stor del av det, men det er viktig å huske på at de tingene man vil ha ut av livet er noe man skal få seg selv, ikke noe som skal bare "smitte over" fra en partner. 

Så jeg har bestemt meg for at jeg skal bli mer av den personen jeg vil være, ta litt flere sjanser, by mer på meg selv, og så får den rette komme når han oppdager meg, for å aktivt lete, det orker jeg ikke lenger (og det er ikke fruktbart for min del).

 

Anonymkode: 30320...211

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Zouk skrev:

Spis nok mat og sunn mat.  Ferdigmiddager, f eks Fjordland, hvis du har råd og ikke orker å lage selv en periode.  Dårlig ernæring går ut over psyken.

Prøv å holde på rutiner rundt husarbeid og klesvask.  Skap trivsel rundt deg så godt du kan, selv om det virker som ingenting hjelper.

Enig der. Gikk ned i vekt etter brudd selv etter brudd. Hadde så vondt i magen at jeg ikke greide å spise. Tok et tygg av maten og ble kvalm. 

Anonymkode: f8f2a...d92

[AnonymBruker]

På 12.8.2017 den 17.00, BethD skrev:

Gi deg selv tid og vit at det kommer til å ta lang tid.. ikke rush med å flørte med andre i den troen at du skal "komme under en annen for å komme over en eks"...det funker ikke.. Kanskje for noen men for de fleste så hjelper ikke det..

Snakk ut med venninner eller familie og gråt hver kveld om du føler for det.. 

Prøv å plukke deg selv opp igjen etterhvert og husk at det går over.. det tar tid men det går over  og når du har kommet det til det punktet at du klarer å tenke at du klarer deg fint uten så er det verdt det

Føler med deg...vet så jævlig godt hvordan du har det... 

Har grått veldig mye og gjør der hver kveld. Har snakket ut med venner, men der hjelper ikke. Tenker på han konstant, når jeg spiser, sover, trener etc. 

Anonymkode: cc3eb...4c7

[AnonymBruker]

På 12.8.2017 den 17.09, AnonymBruker skrev:

- Grin når du vil 

- Ta tiden til hjelp. 

- Vær sosial, helst så mye som du kan 

En dag vil det ikke føles like meningsløst lengre 

 

Anonymkode: f8f2a...d92

Håper den dagen komner snart...

Anonymkode: cc3eb...4c7

[AnonymBruker]

1 time siden, Zouk skrev:

Spis nok mat og sunn mat.  Ferdigmiddager, f eks Fjordland, hvis du har råd og ikke orker å lage selv en periode.  Dårlig ernæring går ut over psyken.

Prøv å holde på rutiner rundt husarbeid og klesvask.  Skap trivsel rundt deg så godt du kan, selv om det virker som ingenting hjelper.

Jeg har dessverre utrolig dårlig matlyst, spiser 1-2 måltider om dagen og boligen min er snudd på hode. Prøver å få orden i kaoset, men ikke lett når alt føles meningsløst. 

Anonymkode: cc3eb...4c7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enig der. Gikk ned i vekt etter brudd selv etter brudd. Hadde så vondt i magen at jeg ikke greide å spise. Tok et tygg av maten og ble kvalm. 

Anonymkode: f8f2a...d92

Akkurat sånn jeg har det nå, spiser kun for å få i meg litt næring og energi. 

Anonymkode: cc3eb...4c7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper den dagen komner snart...

Anonymkode: cc3eb...4c7

Har vært singel i 9 mnd jeg, og først nå føles det bedre ut. Kan omgåes han uten å føle meg tom innvendig. Vi har felles barn. Hold ut, det blir bedre med tid:) egentlig er det ikke mye mer man kan gjøre.  

Anonymkode: f8f2a...d92

[AnonymBruker]

Gjør alt du føler for, gråt, skrik, slå puta di i stykker. 

 

Husker en gang jeg søkte samme råd som deg, leste litt rundt på nettet og kom til kvinneguiden, selvsagt haha, og leste dette rådet: 

Når du savner ham som mest,  se for deg åssen han ser ut når han setter seg på doen og driter!

Anonymkode: 0f88b...ce5

[Gjest BethD]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har grått veldig mye og gjør der hver kveld. Har snakket ut med venner, men der hjelper ikke. Tenker på han konstant, når jeg spiser, sover, trener etc. 

Anonymkode: cc3eb...4c7

Nei det hjelper ikke nå kanskje men på sikt. Som sagt. Det tar tid. Du kan ikke forvente å komme over dette nå 😕

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gjort alt "etter boka" for å komme over siste fyren jeg datet. Det er nesten flaut, for vi datet ikke lenge, men dette sitter mye hardere i enn noen andre jeg har datet, selv over lengre tid. Jeg savner han virkelig, jeg fatter ikke hvorfor han ikke ville prøve litt til, og jeg tror (vet, egentlig) at det ikke er så mange som ham. Og det gjør meg ufattelig lei meg.

Har fjernet ham fra alle sosiale medier, grått ut, snakket ut, vært sosialt, reist mye, trent, pusset opp hjemme - full pakke med distraksjoner og egenutvikling.

Jeg tror det dette bunner ut i er at det var så mye ved ham som jeg føler jeg mangler i livet mitt ellers. Har innsett at jeg har for få venner som deler like interesser og engasjement som meg, han var en av få jeg kunne diskutere ting jeg virkelig brant for med, og da blir 'tapet' større. Dette ble spesielt tydelig da jeg begynte å date en ny fyr for å komme meg videre. Jeg følte meg bare verre, for den nye fyren hadde jo ikke noe å bidra med i samtaler til sammenlikning, og det forsterket følelsen av at jeg hadde mistet noe viktig. 

Jeg tror kvinner ofte faller for menn de ser litt opp til, og som har noe unikt ved seg. Noen ganger er beundringen en stor del av det, men det er viktig å huske på at de tingene man vil ha ut av livet er noe man skal få seg selv, ikke noe som skal bare "smitte over" fra en partner. 

Så jeg har bestemt meg for at jeg skal bli mer av den personen jeg vil være, ta litt flere sjanser, by mer på meg selv, og så får den rette komme når han oppdager meg, for å aktivt lete, det orker jeg ikke lenger (og det er ikke fruktbart for min del).

 

Anonymkode: 30320...211

Jeg har det på samme måte, vi datet ikke veldig lenge, men følte at han virkelig forstod meg og vi kunne snakke sammen i timesvis, det var som om vi ikke la merke til omgivelsene når vi varmes hverandre. Han var virkelig alt jeg ønsket meg i en mann. Har datet andre, men det var ikke det samme. Han var spesiell og jeg beundret han, ingen andre har fått meg til å føle det jeg følte for han. Tror heller ikke at det er så mange som han i verden. 

Jeg trener, prøver å holde meg oppdatert når det gjelder klær og sminke. Har kastet alt det som minner om han, men der hjelper ikke. Han er i tankene mine, og jeg tenker på han konstant. 

Anonymkode: cc3eb...4c7

[AnonymBruker]

Nå er det ett år siden det ble slutt med min eks, og det er kanskje nå jeg begynner å føle som meg selv igjen. På et tidspunkt var jeg veldig nede, dro på jobb, for så dra hjem og grine i puta. Eller drikke vin, se på gamle kjæreste bilder og så - grine. Det var ille. Etterhvert tvang jeg meg selv på trening, ut med venner (de få jeg har igjen; eksen var min beste venn). Av diverse årsaker holdt vi kontakt, og jeg hadde han også på snapchat.

Nå skjønner jeg at det var dette som gjorde saken enda verre. Jeg håpet på at det ville ordne seg, hver gang vi møttes eller jeg fikk en sms fra han. Savn og sorg dukket opp, hver gang jeg så navnet hans på snapchat. Jeg fikk jo ikke mulighet til å la være å tenke på ham. I juli hadde vi siste nødvendige møtet. Nå har jeg ikke sett til han i en måned, og det er nå jeg kan gå i flere dager uten å tenke på han. Så mitt beste tips er å kutte han helt ut. Det er ingenting som heter #detfunkerfoross. Vil du glemme han, få han bort. Og drikk rødvin. ;-) 

 

Anonymkode: c640d...62c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det på samme måte, vi datet ikke veldig lenge, men følte at han virkelig forstod meg og vi kunne snakke sammen i timesvis, det var som om vi ikke la merke til omgivelsene når vi varmes hverandre. Han var virkelig alt jeg ønsket meg i en mann. Har datet andre, men det var ikke det samme. Han var spesiell og jeg beundret han, ingen andre har fått meg til å føle det jeg følte for han. Tror heller ikke at det er så mange som han i verden. 

Jeg trener, prøver å holde meg oppdatert når det gjelder klær og sminke. Har kastet alt det som minner om han, men der hjelper ikke. Han er i tankene mine, og jeg tenker på han konstant. 

Anonymkode: cc3eb...4c7

Akkurat på samme vis for meg. Det henger nok veldig sammen med det at jeg er en reservert person, som sjelden åpner meg. Jeg åpnet meg for ham, og nå føler jeg meg både eksponert og tråkket på.

Det jeg har forsøkt å si til meg selv, er at dette ligger hos meg, ikke ham. Det er ikke hans feil at jeg er reservert med følelsene mine. Det er ikke hans feil at jeg ikke har et solid kontaktnett og venner som deler mine verdier og interesser. Antakelig er han heller ikke klar over dette, og hvor enn brutalt, bryr han seg heller ikke.

Velger å tro at alt lærer deg noe, og at jeg her ser at det jeg trodde var en rik og givende singeltilværelse, ikke er det. Jeg har ikke de nære relasjonene jeg trodde jeg hadde, og det tok en mann jeg klaffet med for å vise meg det. Jeg trives i eget selskap, men er nok oftere ensom enn jeg tør innrømme. Og jeg må gå aktivt inn for å få livet og vennskapene jeg ønsker meg, mann eller ei.

Anonymkode: 30320...211

[Gjest Vinglepetra]

Jeg har dessverre ikke noen veldig gode råd å komme med, annet enn at du bør gi det tid. Og det er det eneste som hjelper, men det er utrolig tøft når du står midt oppi det. 

 

Har listet opp noen tips, ikke sikkert de hjelper på akkurat deg, men prøv. 

Mine tips er:

-Vær sosial, kom deg ut og treff venner og kjente. Ikke isoler deg selv. Tving deg ut. 

- Jobb med deg selv og gjør ting som gjør deg glad. Om det er trening, eller kose deg med en god bok. Unngå å drikke deg full, sovetabletter og f. eks shoppe unødvendig mye, det hjelper ikke og kan i verste fall gi deg større problemer enn kjærlighetssorg. 

- Slett han fra Facebook og sosiale medier. Da slipper du å bla igjennom bildene hans og deppe. Dette gjør det vanskeligere for deg å komme over han. 

- Kast alt som minner deg om han, så langt det lar seg gjøre. 

- Greit å høre på depressiv musikk og grine de første dagene, men ikke gjør det til en vane. Prøv å fokuser på andre ting. 

- Skriv en liste over hva du ikke likte ved han og hvorfor. Les denne hver gang du tenker på han. 

- Tenk på de gangene dere kranglet og ikke hadde det greit sammen. Mange har en tendens til å idealisere forholdet og eksen når de har kjærlighetssorg. 

- Se på komedier, humorprogrammer og vær med mennesker som gjør deg glad og støtter deg så mye du kan. 

- Tenk at det ikke er mulig å finne lykken hos et annet menneske, den finner du kun inni deg  

Endret 14. august 2017 av Vinglepetra

[Gjest Vinglepetra]

2 timer siden, Vinglepetra skrev:

Jeg har dessverre ikke noen veldig gode råd å komme med, annet enn at du bør gi det tid. Og det er det eneste som hjelper, men det er utrolig tøft når du står midt oppi det. 

 

Har listet opp noen tips, ikke sikkert de hjelper på akkurat deg, men prøv. 

Mine tips er:

-Vær sosial, kom deg ut og treff venner og kjente. Ikke isoler deg selv. Tving deg ut. 

- Jobb med deg selv og gjør ting som gjør deg glad. Om det er trening, eller kose deg med en god bok. Unngå å drikke deg full, sovetabletter og f. eks shoppe unødvendig mye, det hjelper ikke og kan i verste fall gi deg større problemer enn kjærlighetssorg. 

- Slett han fra Facebook og sosiale medier. Da slipper du å bla igjennom bildene hans og deppe. Dette gjør det vanskeligere for deg å komme over han. 

- Kast alt som minner deg om han, så langt det lar seg gjøre. 

- Greit å høre på depressiv musikk og grine de første dagene, men ikke gjør det til en vane. Prøv å fokuser på andre ting. 

- Skriv en liste over hva du ikke likte ved han og hvorfor. Les denne hver gang du tenker på han. 

- Tenk på de gangene dere kranglet og ikke hadde det greit sammen. Mange har en tendens til å idealisere forholdet og eksen når de har kjærlighetssorg. 

- Se på komedier, humorprogrammer og vær med mennesker som gjør deg glad og støtter deg så mye du kan. 

- Tenk at det ikke er mulig å finne lykken hos et annet menneske, den finner du kun inni deg  

Jeg glemte å legge til at jeg også sliter med kjærlighetssorg for tiden og det hender at jeg ikke greier å følge mine egne råd (de jeg listet opp over). Jeg har i den verste perioden gjort to ting, gått på jobb og deretter kommet hjem for å ligge på sofaen og gråte. Men jeg ble selvsagt ikke noe bedre av dette og begynte å presse meg selv til å gjøre andre ting for å avlede meg selv. 

Poenget mitt er at det ikke finnes noen oppskrift på hvordan man skal takle kjærlighetssorg og alle gjør det på sin måte. Det er utrolig vondt, samtidig som det er en sorg man ikke kan snakke om. Derfor er det slik at de fleste må jobbe seg igjennom dette på egenhånd og at man er alene om å bære sorgen. 

[Prestekragen]

Gråt når du må, vær sosial og finn på ting du ikke kanskje ville satt av tid til ellers, bruk tiden på deg selv og gjør ting du aldri får gjort ellers, fokuser på deg selv, ikke date i hytt og pine sånt kommer senere. Kommer litt an på "hvor" i kjærlighetssorgen man er, ikke alt funker like bra alltid. 

Vær med venner, familie, folk som støtter deg. Husk; enten så går det bra eller så går det over.