Gravid, kjæreste som trekker seg ut

[AnonymBruker]

Jeg er kommet i en fortvilet situasjon. Jeg har (hadde) en kjæreste som jeg har vært sammen med i snart tre år. Vi venter barn i oktober. Jeg skulle etter planen flytte inn til ham nå i midten av august etter at han kom hjem fra ferie med sine to barn fra tidligere. De var borte i to uker og i den tiden så hørte jeg mindre og mindre fra ham. Da han kom hjem ba han om å treffes. Han gjorde det kort og sa at han har mistet følelser, var nødt til å avslutte forholde og at han ikke kommer til å stille opp som far for barnet vi venter. Han vil ikke ha noe med meg eller barnet å gjøre.

Dette kommer som lyn fra klar himmel for meg. Jeg spurte og har spurt igjen om årsak, men får ikke noen annen grunn enn at han har ombestemt seg, mistet følelser og ikke ønsker å ha meg eller barnet i livet sitt. Jeg har spurt om det er noen andre, det har han sagt nei til. Han har bedt meg å ikke kontakte verken ham eller familiens hans, og han  har blokkert meg på mobil og SoMe. Det er gått snart to uker siden dette skjedde, og jeg begynner så vidt å klare å samle tenkene mine om framtiden. Jeg har forsøkt å analysere hva som har gått galt, men klarer ikke finne noen grunn. Vi har hatt en godt forhold (etter hva jeg har opplevd), jeg har gått fint i lag med hans to barn og både de og vi to voksne har gledet oss over baby som skal komme. Eneste person som ikke har vært glad for verken forholdet med meg eller baby er hans ekskone, det har vært en del baluba, men ikke nok til at forholdet skulle avvbrytes. At vi skulle flytte sammen har vært klart for alle siden i vår. Så jeg forstår ikke noe.

Jeg er fortvilet, skuffet og lei meg, men begynner også å bli sint fordi at han svikter så grundig. En ting er at han avslutter forholdet, men at han i tillegg ikke ønsker kontakt med barnet virker uforståelig fordi vi har vært sammen om dette og han har gledet seg. Heldigvis har jeg mine foreldre som har stilt opp for meg, men de bor i en annen by så jeg har derfor nå reist hjem. Jeg hadde ikke rukket å leie ut leiligheten min, noe jeg er glad for nå. Jeg skulle startet siste år på masterstudiet, og planen var at far skulle ha mye av permisjonen. Jeg vet ikke helt hvilke rettigheter/plikter jeg har nå og jeg har ikke klart å tenke mye på det. Hvor bør jeg ta fatt, lånekassen, NAV? 

 

 

 

Anonymkode: 8473b...dc9

[AnonymBruker]

Ta kontakt med både Nav og rådgivningstjenesten på studiestedet/Lånekassen. Noen ganger er ikke den vi er glad i, den personen vi tror. Det blir tøft, men du klarer det! Støtt deg på familie og venner. Klem! 

Anonymkode: 7a69c...5a2

[Tanuki]

Fy faen for en drittsekk! Gjør som AB sier over, og kanskje evt familievernkontoret(?) Og krev barnebidrag fra første stund!  Han har sviktet på det groveste, hvem vet kanskje han ombestemmer seg og kommer krypende tilbake, hvis han gjør det så vær sterk og husk at han har vist at han ikke er til å stole på. Klem til deg, ønsker deg alt godt!

[AnonymBruker]

For et rasshøl av en mann!  

Anonymkode: 72aab...d07

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt f.... om han ba meg ikke kontakte familien hans osv. Greit at han ikke vil være sammen med deg, men ungen kan han ikke flykte fra. Hadde kontaktet foreldrene hans og sagt at han kan bare glemme å stikke fra ansvaret. Han må usnsett betale bidrag, og dere må jo ordne praktiske ting rundt dette. Vil prøvd å gitt en beskjed til de at han må slutte å oppføre seg som en drittsekk, og stå til ansvar. Skal du liksom respektere hans ønske? Dessuten burde barna hans få lov til å ha kontakt med halvsøsken. Høres nesten ut som har fått noe alvorlig psykisk knekk av en eller annen grunn. En ting hadde vært at han var imot graviditeten fra start, men hvis han ville ha barnet, og dere skulle flytte sammen høres det ikke logisk ut.

Så må jo du gjøre de tingene du må for å få de praktiske i orden. Snakk med venner, og familie. Burde ikke stå alene om dette. NAV for å få hjelp med penger og ordninger. 

Anonymkode: b9c85...49b

[AnonymBruker]

For en drittsekk av en mann! Ikke ta han tilbake hvis han kommer krypende.

Ønsker deg alt godt ts. Dette klarer du, finnes mange alenemødre som klarer små barn og studier. 

Anonymkode: f985f...77e

[Biloba]

Tipper det mye sannsynlig likevel er en annen dame, og mulig han lyver til familien sin om årsaken til bruddet og har diktet opp noe ufordelaktig om deg. Hvem vil si til foreldrene sine at han ditcher høygravid kjæreste og barnebarnet deres med kaldt blod?

Jeg hadde kontaktet både familien hans og vennene hans, fortalt min side av saken. Hørt om besteforeldre er interessert i besøk osv i barnets oppvekst. Tror barnet ditt taper på det hvis du bare forsvinner stille og lydig ut. Familie og venner bør kunne stille ham til veggs for at han svikter sitt barn og kanskje få ham til å ta ansvar for farsrollen.

[GammelKaktus]

Du skal bare være glad for at du fikk vite det nå. En venninne av meg kom hjem etter fødselen til tomt hus...

Dette klarer du fint, ta kontakt med nav og lånekassen så hjelper de deg videre.

[AnonymBruker]

Tusen takk for støttende svar og tips. Jeg har så langt vært nærmest apatisk og har ikke klart å foreta meg mye eller tenkt så veldig over ting. Har håpet at han skulle komme på bedre tanker, men jo mer tid som går desto mer er jeg i tvil om jeg vil slå en strek over dette. Så langt har jeg ikke kontaktet familien hans, har så vidt hatt kontakt med samboer til hans bror  på sms for et par dager siden da han hadde fortalt familien at vi ikke var sammen mer. Fikk bare inntrykk av at han hadde sagt at forholdet var over. Hun lurte på hvordan det gikk med meg, og det var det. Jeg ønsker ikke å sverte ham ovenfor familien eller venner, tror ikke det gir en god inngang til et samarbeid om barnet i framtiden. For akkurat på det punktet håper jeg at han snur, og jeg håper barnet kan ha kontakt med familien og søsken. Selv om han ikke vil ha meg, så har jeg sett han er en god far for sine andre barn og håper han kan være det samme for det barnet som ikke er født enda.

Jeg vet ikke om det er noe psykiske ting eller om det er noe spesielt som har skjedd som gjør at alt dette kom nå. Jeg har ikke opplevd ham som nølende mot meg eller fått inntrykk av at han var i tvil om forholdet. Men man kan jo ikke vite. Har vel også tenkt mer og mer i bane av at det kan være en annen inn i bildet.

Jeg skal kontakte både nav og lånekassen til mandag.

Anonymkode: 8473b...dc9

[AnonymBruker]

34 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Du skal bare være glad for at du fikk vite det nå. En venninne av meg kom hjem etter fødselen til tomt hus...

Dette klarer du fint, ta kontakt med nav og lånekassen så hjelper de deg videre.

TS over her. 

Så fælt for venninnen din. Hvordan gikk det videre med henne? Kom hun seg videre og er det kontakt mellom barn og far?

 

Anonymkode: 8473b...dc9

[AnonymBruker]

Uff da. Da var du ikke god nok for han da. 

Anonymkode: 3af92...46b

[Sheherasade]

Herregud for en situasjon. Må bare si meg enig med de andre over her. Krev barnebidrag, informere familien hans (foreldrene hans blir jo faktisk besteforeldre til et barn til!) og ta kontakt med NAV. Vil bare gi deg en god klem og kanskje du skal kontakte denne organisasjonen? http://www.aleneforeldreforeningen.no

[GammelKaktus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS over her. 

Så fælt for venninnen din. Hvordan gikk det videre med henne? Kom hun seg videre og er det kontakt mellom barn og far?

 

Anonymkode: 8473b...dc9

Det gikk bra med henne etter en stund men det var jo et sjokk der og da. De hadde jo vært sammen i 5 år, samboere i 3 og så bare stakk han. Verken hun eller barnet har kontakt med han i dag, det løpet er kjørt. Men venninna mi traff en flott mann rett før barnet ble 1 år og han har stilt opp og vært far for han siden da, og det er nå en del år siden, han ønsker og å adoptere han for å formalisere at han er like mye hans barn som fellesbarna de har. Hun har vært veldig heldig, det ordnet seg til det beste for dem alle.

[DMS]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for støttende svar og tips. Jeg har så langt vært nærmest apatisk og har ikke klart å foreta meg mye eller tenkt så veldig over ting. Har håpet at han skulle komme på bedre tanker, men jo mer tid som går desto mer er jeg i tvil om jeg vil slå en strek over dette. Så langt har jeg ikke kontaktet familien hans, har så vidt hatt kontakt med samboer til hans bror  på sms for et par dager siden da han hadde fortalt familien at vi ikke var sammen mer. Fikk bare inntrykk av at han hadde sagt at forholdet var over. Hun lurte på hvordan det gikk med meg, og det var det. Jeg ønsker ikke å sverte ham ovenfor familien eller venner, tror ikke det gir en god inngang til et samarbeid om barnet i framtiden. For akkurat på det punktet håper jeg at han snur, og jeg håper barnet kan ha kontakt med familien og søsken. Selv om han ikke vil ha meg, så har jeg sett han er en god far for sine andre barn og håper han kan være det samme for det barnet som ikke er født enda.

Jeg vet ikke om det er noe psykiske ting eller om det er noe spesielt som har skjedd som gjør at alt dette kom nå. Jeg har ikke opplevd ham som nølende mot meg eller fått inntrykk av at han var i tvil om forholdet. Men man kan jo ikke vite. Har vel også tenkt mer og mer i bane av at det kan være en annen inn i bildet.

Jeg skal kontakte både nav og lånekassen til mandag.

Anonymkode: 8473b...dc9

Grunnen til at eg meiner du bør kontakte familia er ikkje for å svartmale han, men for besteforeldra sin del. Eg trur eg ville sagt noko som: "Det er ein ting at faren ikkje vil ha noko med barnet, eg tykkjer det er leit, men det er hans val. Eg ville berre gi dykk høve til å bestemme sjølv om de ynskjer å vere besteforeldre til barnet. Eg tenker det er dykkar val og ikkje sonen dykkar." (Treng ikkje vere på nynorsk😉)

Som resten seie, du har uansett rett på økonomisk støtte frå faren. Dette må du kreve. 

Eg er ikkje like kategorisk som resten om å overhode ikkje ta han tilbake. Skulle han kome krypande kan du no høre på kva han har å seie, og så vurdere kva effekt dette har hatt på dine kjensle. 

Lukke til framover! Uansett så vil du møte ditt livs kjærleik i oktober😉 

[AnonymBruker]

Barnet har rett til å kjenne sin far og hans familie, samt sine søsken. Så hold kontakten med dem. 

Anonymkode: 7f6cf...f92

[Gjest]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Ann Christin, mod

[AnonymBruker]

19 timer siden, DMS skrev:

Grunnen til at eg meiner du bør kontakte familia er ikkje for å svartmale han, men for besteforeldra sin del. Eg trur eg ville sagt noko som: "Det er ein ting at faren ikkje vil ha noko med barnet, eg tykkjer det er leit, men det er hans val. Eg ville berre gi dykk høve til å bestemme sjølv om de ynskjer å vere besteforeldre til barnet. Eg tenker det er dykkar val og ikkje sonen dykkar." (Treng ikkje vere på nynorsk😉)

Som resten seie, du har uansett rett på økonomisk støtte frå faren. Dette må du kreve. 

Eg er ikkje like kategorisk som resten om å overhode ikkje ta han tilbake. Skulle han kome krypande kan du no høre på kva han har å seie, og så vurdere kva effekt dette har hatt på dine kjensle. 

Lukke til framover! Uansett så vil du møte ditt livs kjærleik i oktober😉 

Tusen takk, ser fram til å møte den lille 😊 Og nynorsk er fint. 

Jeg håper så klart familien til far vil ha kontakt, og dersom de ønsker det skal ikke jeg legge noen hindringer i veien for det. Men jeg føler meg per nå ikke helt klar eller i stand til å ta kontakt, jeg må få samlet meg og komme meg over sjokket.

Jeg skal ordne meg avtale med NAV, og da skal jeg sørge for å få informasjon om bidrag og rettigheter. Far har skrevet under på farskapserklæring, så heldigvis blir han stående som far i papirene. 

Anonymkode: 8473b...dc9

[AnonymBruker]

21 timer siden, FrøkenMånestråle skrev:

Det gikk bra med henne etter en stund men det var jo et sjokk der og da. De hadde jo vært sammen i 5 år, samboere i 3 og så bare stakk han. Verken hun eller barnet har kontakt med han i dag, det løpet er kjørt. Men venninna mi traff en flott mann rett før barnet ble 1 år og han har stilt opp og vært far for han siden da, og det er nå en del år siden, han ønsker og å adoptere han for å formalisere at han er like mye hans barn som fellesbarna de har. Hun har vært veldig heldig, det ordnet seg til det beste for dem alle.

Godt å høre at det endte godt for dem. Håper adopsjon går i boks 😊

Anonymkode: 8473b...dc9

[AnonymBruker]

På 8/12/2017 den 13.45, Tanuki skrev:

Fy faen for en drittsekk! Gjør som AB sier over, og kanskje evt familievernkontoret(?) Og krev barnebidrag fra første stund!  Han har sviktet på det groveste, hvem vet kanskje han ombestemmer seg og kommer krypende tilbake, hvis han gjør det så vær sterk og husk at han har vist at han ikke er til å stole på. Klem til deg, ønsker deg alt godt!

Han har vell som alle andre lov til å ombestemme seg og gå fra forholdet eller ikke være interessert i barnet. La han være ifred.

Kvinner mister følelser for bagateller akkurat som her. Men da er det greit? La han gå. Han kan forresten be om 50/50 så det barnebidrag kravet kan du dra tilbake i rassen din

Anonymkode: f274a...b3c

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for støttende svar og tips. Jeg har så langt vært nærmest apatisk og har ikke klart å foreta meg mye eller tenkt så veldig over ting. Har håpet at han skulle komme på bedre tanker, men jo mer tid som går desto mer er jeg i tvil om jeg vil slå en strek over dette. Så langt har jeg ikke kontaktet familien hans, har så vidt hatt kontakt med samboer til hans bror  på sms for et par dager siden da han hadde fortalt familien at vi ikke var sammen mer. Fikk bare inntrykk av at han hadde sagt at forholdet var over. Hun lurte på hvordan det gikk med meg, og det var det. Jeg ønsker ikke å sverte ham ovenfor familien eller venner, tror ikke det gir en god inngang til et samarbeid om barnet i framtiden. For akkurat på det punktet håper jeg at han snur, og jeg håper barnet kan ha kontakt med familien og søsken. Selv om han ikke vil ha meg, så har jeg sett han er en god far for sine andre barn og håper han kan være det samme for det barnet som ikke er født enda.

Jeg vet ikke om det er noe psykiske ting eller om det er noe spesielt som har skjedd som gjør at alt dette kom nå. Jeg har ikke opplevd ham som nølende mot meg eller fått inntrykk av at han var i tvil om forholdet. Men man kan jo ikke vite. Har vel også tenkt mer og mer i bane av at det kan være en annen inn i bildet.

Jeg skal kontakte både nav og lånekassen til mandag.

Anonymkode: 8473b...dc9

Som mann selv så tror jeg det har skjedd noe på ferien hans. Han har møtt en ny dame eller fant ut at singellivet var bedre. Dessverre:(

Anonymkode: f274a...b3c