Flere som har vokst fra og mistet kontakten med gode venner da dere kom inn i voksenlivet?

[AnonymBruker]

Jeg og en annen jente var kjempe gode venner på ungdomsskolen og videregående. Vi gikk jo sammen konstant. Da vi var ferdig på videregående, så flyttet hun til utlandet for å studere men da hun kom tilbake endret alt seg

Hun flyttet til en ny by og var ikke interessert i å gå sammen med meg mer. Hun fikk nye venner og da var jeg helt glemt Hørte aldri noe fra henne og hadde aldri tid til å møte meg. Kom bsre med unnskyldninger.  Til og med når hun er hjemme her, så tar hun ikke kontakt, så har gitt opp nå. Det er utrolig sårt, men orker ikke å mase mer. Har ikke tatt kontakt på nesten et år

Har du opplevd det samme en god venn når dere kom inn i voksenlivet?

 

Anonymkode: 7ec7c...65a

[Cata]

Javisst, det skjedde i ca. 20 års alderen. Da vi flyttet til hvert vårt sted for å studere som 19 åringer så døde kontakten ut. Ingen kontakt i det hele tatt i dag. Det merkelige er at andre venner som ikke var så nære da har jeg fremdeles kontakt med. 

[Franord]

Jeg mistet flere venner når vi bikket 20, og folk enten flyttet på seg, startet på skole eller fikk barn. Jeg oppdaget etterhvert at det var jeg som var mest ivrig på å holde kontakten, og ga også opp etterhvert.  Litt sårt, men sånn er det. Du vil få nye venner 😊

[AnonymBruker]

Uff, så trist TS:( Men det er ikke så mye annet å gjøre enn å finne seg nye venner, og nye og gode venner kan man få seg når som helst i livet:) Jeg har svært nær kontakt med nesten alle mine venner fra tidligere(selv barndomsvenner fra før barneskole-start!), enda vi er på svært forskjellige steder i livet. Så det er ikke sånn at man absolutt MÅ miste kontakten bare fordi man blir voksen.

Anonymkode: 6fb84...9a9

[hopetroll]

Helt normalt. Man finner seg selv i den alderen. Min besteveninne fra ungdomsskolen og delvis vgs, har jeg nesten ingenting med å gjøre. vi har vokst hver våre veier. Vi var som to dråper vann før det.

[smalls]

Ja, tror det er ganske vanlig å miste kontakten når man passerer voksenlivet. Folk flytter, får barn, nye venner, man vokser fra hverandre osv.

Jeg har ikke kontakt med noen av de jeg gikk på skole med i tenårene. Utenom en så, men kontakten har dabbet litt av etter hun fikk barn, men prater en gang i ny og ne. Men selv om jeg har mistet venner, så har jeg fått nye 😊

[Chizue]

Jaa,
En av mine beste venninner "gikk" fra meg, når hun fikk barn..
For henne så var det "barn, familien MIN, gidder ikke å bry meg om andre.."

Så jeg sluttet å ta kontakt når jeg fikk avslag på avslag og type "Jeg orker ikke å henge med single barnløse mennesker, for de er kjedelig!"

Årene etterpå ser jeg jo nå at hun virker veldig ensom..
For de siste 4årene har hun bare prioritert henne selv, familien og barna.
Så alle andre har jo forlatt henne..Dette fordi hun av og til klager på facebook med "Hadde vært veldig koselig om jeg hadde gode venninner, som kunne tenkt seg å ta en kaffe en dag, eller noe sånt" -Og ingen,  liker statusen, eller kommenterer..Jeg svarte en gang med "Ja, er bare å ringe meg /sende melding på facebook, så får vi til noe
Og gjett hva? -Hun svarte ikke på det en gang  

Men er jo sånt som skjer =) 
Har andre gode venninner og kompiser ^^


 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Chibi skrev:

Jaa,
En av mine beste venninner "gikk" fra meg, når hun fikk barn..
For henne så var det "barn, familien MIN, gidder ikke å bry meg om andre.."

Så jeg sluttet å ta kontakt når jeg fikk avslag på avslag og type "Jeg orker ikke å henge med single barnløse mennesker, for de er kjedelig!"

Årene etterpå ser jeg jo nå at hun virker veldig ensom..
For de siste 4årene har hun bare prioritert henne selv, familien og barna.
Så alle andre har jo forlatt henne..Dette fordi hun av og til klager på facebook med "Hadde vært veldig koselig om jeg hadde gode venninner, som kunne tenkt seg å ta en kaffe en dag, eller noe sånt" -Og ingen,  liker statusen, eller kommenterer..Jeg svarte en gang med "Ja, er bare å ringe meg /sende melding på facebook, så får vi til noe
Og gjett hva? -Hun svarte ikke på det en gang  

Men er jo sånt som skjer =) 
Har andre gode venninner og kompiser ^^

Så utrolig merkelig venninnen din høres ut.... Når man har mann og barn skulle jeg tro man hadde enda mer behov for venninnetid enn man hadde før, litt fri fra familien. Dumt valg fra hennes side. Og som alle rundt sikkert har tenkt hva om hun blir skilt, da sitter hun der alene. 

 

 

Anonymkode: 968a1...732

[smalls]

37 minutter siden, Chibi skrev:

Jaa,
En av mine beste venninner "gikk" fra meg, når hun fikk barn..
For henne så var det "barn, familien MIN, gidder ikke å bry meg om andre.."

Så jeg sluttet å ta kontakt når jeg fikk avslag på avslag og type "Jeg orker ikke å henge med single barnløse mennesker, for de er kjedelig!"

Årene etterpå ser jeg jo nå at hun virker veldig ensom..
For de siste 4årene har hun bare prioritert henne selv, familien og barna.
Så alle andre har jo forlatt henne..Dette fordi hun av og til klager på facebook med "Hadde vært veldig koselig om jeg hadde gode venninner, som kunne tenkt seg å ta en kaffe en dag, eller noe sånt" -Og ingen,  liker statusen, eller kommenterer..Jeg svarte en gang med "Ja, er bare å ringe meg /sende melding på facebook, så får vi til noe
Og gjett hva? -Hun svarte ikke på det en gang  

Men er jo sånt som skjer =) 
Har andre gode venninner og kompiser ^^


 

Men da får hun bare sitte der alene uten venninner tenker nå jeg. Synes egentlig ikke hun kan klage, når du faktisk tok kontakt, så bare overser hun deg og godtar ikke tilbudet. Merkelig dame. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og en annen jente var kjempe gode venner på ungdomsskolen og videregående. Vi gikk jo sammen konstant. Da vi var ferdig på videregående, så flyttet hun til utlandet for å studere men da hun kom tilbake endret alt seg

Hun flyttet til en ny by og var ikke interessert i å gå sammen med meg mer. Hun fikk nye venner og da var jeg helt glemt Hørte aldri noe fra henne og hadde aldri tid til å møte meg. Kom bsre med unnskyldninger.  Til og med når hun er hjemme her, så tar hun ikke kontakt, så har gitt opp nå. Det er utrolig sårt, men orker ikke å mase mer. Har ikke tatt kontakt på nesten et år

Har du opplevd det samme en god venn når dere kom inn i voksenlivet?

 

Anonymkode: 7ec7c...65a

Jeg var en av dem som flyttet til utlandet og nå kommer jeg til å være litt brutalt ærlig om hvordan jeg opplevde hjemkomsten: dem jeg så på som mine nærmere før jeg dro, var nøyaktig de samme som før (naturlig nok), mens jeg hadde vokst veldig mye av å måtte være fullstendig selvstendig i et nytt land uten noe nettverk. Bestevenninnene mine virka rett og slett litt bortskjemt og veldig skjermet fra alt som pågår utenfor byen de bor i og jeg begynte å se på dem med et trist blikk. Jeg valgte for både min egen og dems skyld å kutte vennskapet. Jeg trengte mer enn de kunne tilby og det var ikke riktig at de skulle ha en venninne som ser på dem med medlidenhet for at de ikke klarer å se lengre enn sin egen nesetipp eller vokse og forbedre seg som mennesker, så de hadde det bedre uten meg. 

Anonymkode: 7a810...83a

[Gjest Nanna87]

Ja, og dette er helt normalt.

Slutt å klag over det! 

[AnonymBruker]

Ja standard dette her 

Anonymkode: c6781...2a4

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var en av dem som flyttet til utlandet og nå kommer jeg til å være litt brutalt ærlig om hvordan jeg opplevde hjemkomsten: dem jeg så på som mine nærmere før jeg dro, var nøyaktig de samme som før (naturlig nok), mens jeg hadde vokst veldig mye av å måtte være fullstendig selvstendig i et nytt land uten noe nettverk. Bestevenninnene mine virka rett og slett litt bortskjemt og veldig skjermet fra alt som pågår utenfor byen de bor i og jeg begynte å se på dem med et trist blikk. Jeg valgte for både min egen og dems skyld å kutte vennskapet. Jeg trengte mer enn de kunne tilby og det var ikke riktig at de skulle ha en venninne som ser på dem med medlidenhet for at de ikke klarer å se lengre enn sin egen nesetipp eller vokse og forbedre seg som mennesker, så de hadde det bedre uten meg. 

Anonymkode: 7a810...83a

Alle som bor/har bodd i utlandet ser seg selv slik som deg, ser andre slik som deg. Du aner jo ikke hva de som ble igjen har opplevd eller? 😅 men de kunne ikke tilby deg et vennskap hvor begge hadde bodd i utlandet? 

Sier ikke dette spesifikk til deg. Bare ser at de som har bodd i utlandet i form av skole eller jobb har en tendens til å kun finne seg venner som har gjort det samme. Tror de taper seg mye på dette jeg da 😉

Anonymkode: 91f8f...178

[Jordbæra]

Kan ikke si jeg hadde noen særlige gode venner på barne-ungdom eller vgs. Vi hang sammen fordi vi måtte, fordi vi kom best overens av de vi gikk i klasse med eller på skolen med. 

Fra jeg da var 18-21 og ute av skolen så hørte jeg ikke mer fra de og jeg tok heller ikke kontakt. Fanget i et vennskap fordi det ikke var andre. 

Men nå i fra jeg var 23 (25 nå) så har jeg fått venner i alle aldre ut fra hobbyer, fra felles interesser. Passer meg mye bedre hvert fall. Bedre venner kan jeg lete lenge etter! 

 

Ps, har ei fra vgs jeg henger med ennå. Vennskapet har taklet at hun har flyttet rundt og fått barn. Vi er like nære ennå som da. 

Endret 12. august 2017 av Jordbæra

[Chizue]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var en av dem som flyttet til utlandet og nå kommer jeg til å være litt brutalt ærlig om hvordan jeg opplevde hjemkomsten: dem jeg så på som mine nærmere før jeg dro, var nøyaktig de samme som før (naturlig nok), mens jeg hadde vokst veldig mye av å måtte være fullstendig selvstendig i et nytt land uten noe nettverk. Bestevenninnene mine virka rett og slett litt bortskjemt og veldig skjermet fra alt som pågår utenfor byen de bor i og jeg begynte å se på dem med et trist blikk. Jeg valgte for både min egen og dems skyld å kutte vennskapet. Jeg trengte mer enn de kunne tilby og det var ikke riktig at de skulle ha en venninne som ser på dem med medlidenhet for at de ikke klarer å se lengre enn sin egen nesetipp eller vokse og forbedre seg som mennesker, så de hadde det bedre uten meg. 

Anonymkode: 7a810...83a

Det sier jo egentlig mer om deg, enn dine tidligere venner. Er ikke alle som liker å reise, eller de trives best i hjembygda. 

 

De venninnene jeg har igjen, jeg ville aldri droppet de, tiltross for at de har bodd på en og samme plass,siden fødsel... 

Så har du meg da, som har vært i store deler av verden, utforsket nye verdensdeler,lært nye språk, tradisjoner og kultur. 

For de her vennene spør meg ofte hva jeg har gjort i det siste...De sitter som små barn med vidåpne øyne og sluker den ene historien etter den andre... Og de blir nesten sjokkert når de hører at jeg har vært på en plass i mer enn 6mnd 😂

Slike venner er gode å ha...du vet at de er der til neste gang man møtes ^^ 

[AnonymBruker]

Ja, mistet noen da vi var ferdig på VGS. Noen flyttet og hørte ikke fra de, så var det to som fikk barn rett etter VGS og da mistet vi kontakten siden vi var på helt ulike stadier i livet. Resten vokste jeg fra.

Men jeg har fått nye venner etter VGS, så det veier jo opp.

Anonymkode: d511a...b2b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var en av dem som flyttet til utlandet og nå kommer jeg til å være litt brutalt ærlig om hvordan jeg opplevde hjemkomsten: dem jeg så på som mine nærmere før jeg dro, var nøyaktig de samme som før (naturlig nok), mens jeg hadde vokst veldig mye av å måtte være fullstendig selvstendig i et nytt land uten noe nettverk. Bestevenninnene mine virka rett og slett litt bortskjemt og veldig skjermet fra alt som pågår utenfor byen de bor i og jeg begynte å se på dem med et trist blikk. Jeg valgte for både min egen og dems skyld å kutte vennskapet. Jeg trengte mer enn de kunne tilby og det var ikke riktig at de skulle ha en venninne som ser på dem med medlidenhet for at de ikke klarer å se lengre enn sin egen nesetipp eller vokse og forbedre seg som mennesker, så de hadde det bedre uten meg. 

Anonymkode: 7a810...83a

Sa du dette direkte til de når du kom tilbake eller var du den som bare kom med dårlige unnskyldninger for å ikke treffes? Åssen velkomst hadde du håpet på?

Anonymkode: d511a...b2b

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sa du dette direkte til de når du kom tilbake eller var du den som bare kom med dårlige unnskyldninger for å ikke treffes? Åssen velkomst hadde du håpet på?

Anonymkode: d511a...b2b

Glad flere enn meg reagerte på dette innlegget jeg 😀

Anonymkode: 91f8f...178

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var en av dem som flyttet til utlandet og nå kommer jeg til å være litt brutalt ærlig om hvordan jeg opplevde hjemkomsten: dem jeg så på som mine nærmere før jeg dro, var nøyaktig de samme som før (naturlig nok), mens jeg hadde vokst veldig mye av å måtte være fullstendig selvstendig i et nytt land uten noe nettverk. Bestevenninnene mine virka rett og slett litt bortskjemt og veldig skjermet fra alt som pågår utenfor byen de bor i og jeg begynte å se på dem med et trist blikk. Jeg valgte for både min egen og dems skyld å kutte vennskapet. Jeg trengte mer enn de kunne tilby og det var ikke riktig at de skulle ha en venninne som ser på dem med medlidenhet for at de ikke klarer å se lengre enn sin egen nesetipp eller vokse og forbedre seg som mennesker, så de hadde det bedre uten meg. 

Anonymkode: 7a810...83a

Så du utviklet deg med andre ord til å bli en arrogant drittsekk i utlandet? Godt jobba og godt valg av miljø… Og ja, det var sarkastisk. 

 

Anonymkode: 08767...e7c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle som bor/har bodd i utlandet ser seg selv slik som deg, ser andre slik som deg. Du aner jo ikke hva de som ble igjen har opplevd eller? 😅 men de kunne ikke tilby deg et vennskap hvor begge hadde bodd i utlandet? 

Sier ikke dette spesifikk til deg. Bare ser at de som har bodd i utlandet i form av skole eller jobb har en tendens til å kun finne seg venner som har gjort det samme. Tror de taper seg mye på dette jeg da 😉

Anonymkode: 91f8f...178

Nei, de fleste vennene mine er ikke nødvendigvis folk som har bodd i utlandet, men folk som har vokst og "tatt tak i seg selv", på forskjellige vis. Folk som har selvinnsikt og er reflekterte, og min opplevelse var at flesteparten av dem som ble på samme sted var like umodne (for å sette det helt på spissen) som flere år tidligere. Jeg har lite til overs med folk som blir sittende å syte om kjip jobb, kjedelig by, bitche om venner og bekjente osv osv. 

Ellers, som noen andre nevner ang at de som bare har sittet hjemme og er gode lyttere for å få fortalt sine spennende historier, måten du skrev det hele på film det til å høres ut som en veldig narsissistisk vennskapsbase spør du meg og ikke helt der mine prioriteringer ligger

Anonymkode: 7a810...83a