To dødsfall på 12 timer

[AnonymBruker]

...og ingen av dem egentlig spesielt nære.

Eks-svigermoren til mitt søsken døde, hun tok livet sitt. Så en gammel mann som har vært en nær venn av min morfar. Det første dødsfallet fikk jeg vite om i går kveld, det andre i dag tidlig. Nå sitter jeg bare og føler meg helt tom og rar, griner og styrer på, enda jeg ikke har hatt kontakt med noen av de avdøde på lang tid.

I tillegg har mange rundt meg mistet nære i det siste. Nære venner har mistet foreldre, få har besteforeldre igjen...jeg begynte å gråte på telefonen med morfar tidligere i dag; "men vennen min, dette skal jo ikke du gråte for." - og det har han jo helt rett i, men jeg klarer altså ikke slutte. Det er så urettferdig at en kvinne midt i livet skal ha det så elendig at hun velger å avslutte alt, og at barna hennes må sitte igjen med sorg og spørsmål. Min morfars venn har levd et langt liv, likevel føles det så inderlig trist.

Jeg tror jeg føler meg som en idiot fordi jeg ikke har noen "rett" til å være så opprørt som det jeg er akkurat nå. Jeg er bare så trist. Så utrolig, utrolig trist.

Anonymkode: 034ba...ffc

[doremifa]

Kondolerer. Dette er virkelig trist, og det er ikke det minste merkelig at du blir opprørt av alle de tragiske hendelsene.

[wintergirl]

Ikke noe gale med å reagere som du gjør  

Noen ganger kan det bli vel mye og man blir overveldet av følelser. Føler du for å gråte, så gjør du nettopp det. Vi gråter jo for fremmede vi hører om i media noen ganger, så hvorfor ikke for noen du vet hvem er?