Er jeg en dårlig mor?

[AnonymBruker]

Jeg har så lenge jeg kan huske vært en usikker person. På barneskolen ble jeg mobbet, men fikk likevel ett par venninner. På videregående følte jeg også at folk ikke var så interessert i meg. Mulig pga jeg hadde vansker med å snakke med folk, ingen var god nok for meg. I 17 års alderen følte jeg meg deprimert og hadde ingen spesielle venner å være med. Traff så en mann som var kontrollerende og sjalu, begynte på antidepressiva og til slutt klarte jeg å komme meg vekk. 

Idag har jeg det egentlig veldig bra. Bortsett fra at jeg har nesten ingen venner. Jeg er mor og vi har alt vi trenger, hus, bil, stabil økonomi og ja, alt som skal til. Men denne usikkerheten har mer eller mindre vært veldig ødeleggende for meg. Jeg er så usikker på meg selv, usikker på morsrollen og var ikke komfortabel i barselgruppen jeg var i pga jeg var redd å ikke være god nok. Redd for at folk baksnakker meg og ser på meg som en idiot. Usikker på omsorgsevnen min og alt egentlig. Men jeg ser at barnet mitt har det godt og da jeg nevnte dette for min mor sa hun at: "Herlighet du er en fantastisk mamma!". Det var godt å høre, men hjalp ikke på usikkerheten. Noen som har følt det slik og har noen gode råd å komme med?

Anonymkode: 799aa...790

[AnonymBruker]

Omtrent som om jeg skulle beskrevet meg selv! Er også så usikker at jeg betviler min evne som mor i blant... overanalysere alt gjør jeg også. Beklager, jeg har ingen råd... men du er ikke alene😊 Følger denne tråden jeg då kanskje jeg får råd selv😊

Anonymkode: 6b518...88a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Omtrent som om jeg skulle beskrevet meg selv! Er også så usikker at jeg betviler min evne som mor i blant... overanalysere alt gjør jeg også. Beklager, jeg har ingen råd... men du er ikke alene😊 Følger denne tråden jeg då kanskje jeg får råd selv😊

Anonymkode: 6b518...88a

Godt å høre at det er fler med samme problem. Overanalyserer alt jeg gjør også, og har tendens til å tenke en hel dag på hvordan jeg oppførte meg i bursdsgsbesøk dagen før, var jeg rar? Snakket jeg rart? Hadde ungen min feile klær på seg? Osv osv. Jeg håper jo at jeg er ikke helt håpløs mor, fordi jeg ser jo på barnet mitt at h*n har det fint, men er man først blitt usikker så.. ja.. 

Mange vil kanskje tro jeg er en ung og uerfaren mor. Nei, jeg er over 25 år gammel med utdanning og alt på stell. 

ts

Anonymkode: 799aa...790

[Gjest RIFF/LIFE]

Jeg sliter mest med dårlig samvittighet. At jeg ikke har nok tid til ALT. Heldigvis er ungene "nesten", voksne. Men det går av og til flere dager mellom hver gang vi alle tre sitter å spiser middag sammen. 😬

[Catzzzz]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt å høre at det er fler med samme problem. Overanalyserer alt jeg gjør også, og har tendens til å tenke en hel dag på hvordan jeg oppførte meg i bursdsgsbesøk dagen før, var jeg rar? Snakket jeg rart? Hadde ungen min feile klær på seg? Osv osv. Jeg håper jo at jeg er ikke helt håpløs mor, fordi jeg ser jo på barnet mitt at h*n har det fint, men er man først blitt usikker så.. ja.. 

Mange vil kanskje tro jeg er en ung og uerfaren mor. Nei, jeg er over 25 år gammel med utdanning og alt på stell. 

ts

Anonymkode: 799aa...790

Hei! Jeg som svarte deg først😊 Jeg kan også sitte å gruble lenge over ting jeg har sagt osv, også er jeg veldig paranoid på hva andre tenker om meg... jeg konkluderer også med at barna mine (jeg har to) er harmoniske og lykkelige barn og vi har også alt vi trenger... men jeg engster meg sånn over ting jeg sier eller hvordan jeg opptrer ovenfor andre... helt fælt så jeg håper på noen gode råd her jeg også😊 Og jeg er også over 25😉 Og har vært så usikker på meg selv så lenge jeg kan huske, jeg vurderer å prøve mindfullness eller noe da for i en hektisk hverdag med jobb og to barnehagebarn så er jeg blitt så lei og sliten av å kaste bort så enormt mye energi på denne usikkerheten

[Gjest GT-R]

Forvent å bli pepret med drittkommentarer. Du er sikkert ei god mor 😊

[AnonymBruker]

Du er ei reflektert og oppegående mor, så ikke bruk  krefter på de bekymringene. Du er god nok!

Anonymkode: 44948...438

[AnonymBruker]

Håper du ikke overfører angsten din på barnet ditt, med tanke på at du også er en rollemodell. Klarer du å sosialisere barnet ditt da? 

Anonymkode: 4060a...f31

[AnonymBruker]

Jeg har det som deg. Har slitt mye med selvtilliten og overanalyserer alt. Jeg blir sliten av å være rundt andre fordi jeg føler jeg sier og gjør mye feil. Er ikke redd for å bli baksnakket, men livredd for å såre andre eller misforstås. Dette gjør deg ikke til en dårlig mor. Bruk heller denne erfaringen til å hjelpe barnet ditt å sette ord på slike følelser og å ta tak i dem når hun blir større. 

Anonymkode: ba753...b52

[Horten Market]

Det er flere måter å se dette på. At du er så usikker og overanalyserer, vil i seg selv indikere at du er mindre god enn du kunne ha vært. Energien du bruker på dette hadde du jo ellers brukt til noe annet, formodentlig positivt.

Du er ganske sikkert en "dårlig mor" på flere måter. De fleste er det, eller egentlig alle. Det er alltid noe man kunne gjort bedre, kunne gjort annerledes, eller ikke burde gjort. Det gjør deg til en "dårlig mor" i akkurat disse situasjonene. Men ikke i det totale bildet.

En god mor er ikke en mor som er perfekt, men en mor som gjør tilstrekkelig nok av de gode tingene. Hun feiler, hun har mangler, hun er et ufullkomment menneske. Likevel er hun en god mor. De aller fleste mødre er gode nok når de gjør så godt de kan. Ingen kan vel kreve noe mer?

De feilene du gjør er nok mindre skadelig enn om du fornekter at du gjør feil, for da er det ikke samsvar mellom det barnet opplever og det du mener det har opplevd. Det er oppskriften på å gi barn lav selvtillit.

Bare gjør så godt du kan, det er godt nok.

[Blodets rett]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er jeg en dårlig mor?

Anonymkode: 799aa...790

Det at du i det hele tatt stiller spørsmålet om du er en dårlig mor, er et klart tegn på at du ikke er det. Dårlige mødre spør seg nemlig ikke om det, og tenker ikke slike tanker. 

Endret 12. august 2017 av Blodets rett

[Rivjernet]

7 timer siden, Blodets rett skrev:

Det at du i det hele tatt stiller spørsmålet om du er en dårlig mor, er et klart tegn på at du ikke er det. Dårlige mødre spør seg nemlig ikke om det, og tenker ikke slike tanker. 

Dette er nok en sannhet med visse modifikasjoner.

[AnonymBruker]

Tenker at det kan være lurt, at du får hjelp med denne usikkerheten din. For jo eldre barnet er, jo viktigere er det, at du sosialiserer med andre foreldre. Og at usikkerheten din ikke skal få så stor kontroll over deg, at du overfører den til barnet ditt.

Men du er sikkert en god mor, og en perfekt mor finnes ikke.

Anonymkode: 12221...6b8

[Carrot]

Det er et enormt sprik fra en OK mamma som gjør sitt beste til en dårlig mor altså, bare så det er sagt - og hva er en dårlig mamma egentlig? En som gir barnet alt det trenger fysisk men ikke psykisk kan være en dårlig mamma, en som ikke gir fysisk kan være en dårlig mamma - det kommer ann på så mye. Men generelt tror jeg alle er den beste mammaen de kan være, absolutt alle. Og så hender det at man trenger litt hjelp, i ditt tilfelle vil jeg tro hjelpen ligger i å snakke med noen som kan dette med psyke som kan hjelpe deg med noen teknikker som kan gi deg en bedre hverdag, både for din egen del men også for barna og familien ellers - for hvis du ikke har tro på deg selv, hvordan kan du da klare lære barnet ditt å ha det? Tro på seg selv? Hvis man ikke tror det man sier merkes det i stemmen, alltid. Hvis du går og overanalyserer merkes det på kroppen din, anspentheten osv. Jeg er en relativt balansert person, jeg har søkt hjelp i perioder i livet mitt når jeg har trengt det og jeg er 100% sikker på at det er derfor jeg har det bra nå. Og den beste hjelpen for meg var kognitive teknikker som jeg måtte fokusere på i sterten men som nå kommer av seg selv - det hjelper meg å IKKE ramle ned å analysere ihjel, tar bort klumpen i magen i enkelte situasjoner som bringer frem minner osv, kontrollere sinnet som flammer opp i noen settinger som følge av oppveksten (min mor for eksempel) det hjelper meg overfor mannen min når han gjør ting eller sier ting som minner meg om noe helt annet - hjelper meg slik at jeg ikke biter hodet av han for hans uskyldige greie som egentlig ikke har noe med hvorfor jeg reagerer å gjøre.. 

Jeg tror du er den beste mammaen for barna dine / barnet ditt, men vi kan alle bli en bedre utgave av oss selv ved å ta grep om det som hemmer oss - for vår egen del såvel som de rundt oss..