Prøver sjefen å presse meg ut?

[AnonymBruker]

Jeg har vært i denne jobben i et halvt år. De ansatte bevisst en kandidat på min alder, av ulike grunner. Jeg er i slutten av 20-åra, etablert og det kom ikke som noen overraskelse på sjefen da jeg fortalte at jeg er gravid. 

I samtalen la jeg merke til at han først hadde spørsmål om når jeg går ut i permisjon, og hvor lenge jeg tenker å bli ute. Det tenkte jeg var naturlig, at han først og fremst tenker på jobben. I samtalen varslet jeg også om at jeg har vært i veldig dårlig form, og trenger hjemmekontor et par dager i uken. Både han og jeg er grunnleggende imot sykemelding der det kan tilrettelegges. Dette føler jeg er et godt eksempel på hvor samarbeid mellom leder og meg kan hindre sykemelding, og sørge for at jeg fortsatt kan bidra i teamet. Vi er et lite team, og å hente inn vikar er ikke aktuelt. Det vil derfor bli en veldig belastning på de andre om jeg blir borte. Jeg følte jeg gjorde det riktige ved å kommunisere med han.

Men i ukene etter har han oppført seg rart. Vi har alltid hatt en hard, spøkefull tone med hverandre. Jeg tåler en trøkk, men ikke når jeg allerede er på spareblusset. Han går ekstra inn for å trykke på knappene mine, fremprovosere en reaksjon, selv når jeg klart og tydelig kommuniserer at det ikke lenger er gøy. Kan han være så håpløs at han ikke leser at det er over grensa? Hører med at to andre kollegaer også har det gøy på min bekostning. Men de vet ikke at jeg er sliten og gravid, og jeg pleier å tåle det.

Nå har den praktiske spøkingen gått så langt at jeg låser inn personlige gjenstander på pulten min før jeg går fra jobb, og blir nervøs hvis jeg kommer tilbake og ser noen stå rundt pulten min. Hva har de tulla med denne gangen? Jeg vurderer å sykemelde meg, men er nesten litt redd sjefen forsøker å presse meg ut i en dum situasjon!

 

Noen råd? Jeg forstår at jeg bør sette med ned med han, men nå er jeg så sliten at tårene ligger rett under huden, og jeg er redd for å bryte sammen.

Anonymkode: 23d77...faf

[AnonymBruker]

Du er hormonell og legge veldig mye mistanke i oppførsel som du tidligere så på som greit. Du kan ikke forvente at de rundt deg vet hva du tenker til enhver tid, og at du har endret terskel for fjas. Da må du i så fall si fra. Jeg får inntrykk av at du fisker etter ett "OK" her inne på å ta sykemelding.

Anonymkode: 710a5...320

[Gjest Sugemerke]

Nå er det på tide å si ifra at spøkene ikke er morsomme lengre. Resprkteres ikke det tar du det videre med verneombudet.

[Ingun999]

Hei. Jeg tror jeg ville spilt uberørt. La det prelle av. Si at du må jobbe. Ikke baktal noen. Vær litt som en gråstein. Pass på å fortsatt gjøre jobben bra. Dette tror jeg går over. Lykke til!!!!! 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er hormonell og legge veldig mye mistanke i oppførsel som du tidligere så på som greit. Du kan ikke forvente at de rundt deg vet hva du tenker til enhver tid, og at du har endret terskel for fjas. Da må du i så fall si fra. Jeg får inntrykk av at du fisker etter ett "OK" her inne på å ta sykemelding.

Anonymkode: 710a5...320

Nei, overhodet ikke. Sykemelding for meg vil oppleves som et nederlag, og jeg synes det er totalt unødvendig. 
og, jeg har sagt ifra at jeg ikke synes det er morsomt.

Anonymkode: 23d77...faf

[Gjest Sugemerke]

Du må ikke si ifra at det ikke er morsomt, du må slå neven i bordet og si at nok er nok. Eventuelt få verneombudet til å gjøre det.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Sugemerke skrev:

Du må ikke si ifra at det ikke er morsomt, du må slå neven i bordet og si at nok er nok. Eventuelt få verneombudet til å gjøre det.

Ja, det er kanskje det jeg må gjøre. 

Anonymkode: 23d77...faf

[Ingun999]

Slå i bordet og involvere verneombud ville jeg ventet litt med til det er absolutt nødvendig. Det kan bli brukt mot deg. 

Gled deg over en jobb og barnet du venter.

God helg! 

[AnonymBruker]

Det enkleste er vel om du sier ifra til både leder og kollegaer om at du nå er litt mer hormonell og nærtagende enn normalt fordi du er gravid, og at du ønsker at de lar være å spøke med deg akkurat denne perioden.

Anonymkode: d2d9b...998

[AnonymBruker]

2 timer siden, Ingun999 skrev:

Slå i bordet og involvere verneombud ville jeg ventet litt med til det er absolutt nødvendig. Det kan bli brukt mot deg. 

Gled deg over en jobb og barnet du venter.

God helg! 

Om man allerede har sagt fra om at en viss oppførsel ikke er greit og leder/kolleger ikke hører, så må man noen ganger bruke sterkere lut. Det er lov å være bestemt og sette harde grenser når man blir tråkket på (og det blir man, for når man har gitt beskjed om at noe ikke er greit, så kan ikke den som har det "moro" lenger påberope seg at det var ment som en spøk. Da har man gått for langt, og må tåle hard grensesetting fra den som sa fra. I de mest ekstreme tilfellene kan det ende i voldsbruk, så jeg foreslår heller at folk respekterer andres grenser når de sier fra, enten man er leder eller kollega). 

Anonymkode: 2c8bd...fdc

[Carrot]

Ta en prat med dine kollegaer en til en - si det samme til alle, at du er gravid og at practical jokes ikke lengre er en del av det du ønsker prioritere sårt tiltrengt overskudd til og at du håper de respekterer dette. Alternativt kan du dele nyheten på den måten i lunsjen med alle.. Men si fra på en måte som ikke levner tvil om at du har satt strek for hva som er greit og ikke.

Ingen sjef skal ha en "hard, spøkefull tone" med sine ansatte - det er ikke greit. Ikke en gang om du syns det da det kan komme inn andre som ikke skjønner "spøken". Skikk og bruk gjelder (også) for sjefer og ansatte..