Håndtere situasjon med stebarn

[AnonymBruker]

Jeg har en stedatter som er en flott og snill jente på 10 år. Hun er ikke så ofte hos far så vi har ikke fått er veldig nært forhold enda. Men jeg har alltid håpet på at vi skal kunne komme nærmere hverandre med tiden. 

Men i dag kommenterte jenta noe som gjør at jeg ikke fikk sove. Vi var hjemme alene og lagde mat sammen, jeg har prøvd å gjøre det til "vår" ting å lage noe godt når samboer ikke er hjemme. Vi små pratet litt, også sier hun "jeg syns du er veldig snill, men jeg kan ikke like deg fordi da blir mamma sint" også gikk hun før jeg fikk sagt noe som helst. For å være ærlig hadde jeg ikke peiling på hva jeg skulle si en gang. 

Hvordan skal jeg takle denne situasjonen? Det satt liksom en del ting på plass i forhold til at hun har vært reservert. Jeg har liksom aldri kommet helt inn på henne og det forklarer hvorfor hun har vært mindre hos far etter vi flyttet sammen. Jeg er faktisk litt lei meg nå fordi jeg føler at jeg har gått inn for å få et godt forhold til henne, men hvis hun er redd for mors følelser rundt dette så er ikke det lett. 

Anonymkode: 148be...3f9

[AnonymBruker]

Oj. Enten så er dette et barn som er ufattelig trofast mot mor, noe som ikke er uvanlig, eller så sier mor ting som gir henne dårlig samvittighet (ikke greit). Hva sier barnefar? 

Anonymkode: a19df...9db

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Oj. Enten så er dette et barn som er ufattelig trofast mot mor, noe som ikke er uvanlig, eller så sier mor ting som gir henne dårlig samvittighet (ikke greit). Hva sier barnefar? 

Anonymkode: a19df...9db

Jeg har ikke sagt noe til han enda, da han kom veldig sent hjem fra jobb i dag. Vil på en måte ikke lage en krangel mellom han og mora, men dette kan da ikke føles greit for jenta. Ts

Anonymkode: 148be...3f9

[AnonymBruker]

Det er ikke godt for et barn å bli dratt mellom foreldre. Men hvis du snakker med bf først, uten å legge det frem på en anklagende måte så kan kanskje han snakke med barnet om hva hun føler om at du er i livet dems? 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke sagt noe til han enda, da han kom veldig sent hjem fra jobb i dag. Vil på en måte ikke lage en krangel mellom han og mora, men dette kan da ikke føles greit for jenta. Ts

Anonymkode: 148be...3f9

 

Anonymkode: a19df...9db

[AnonymBruker]

Først og fremst må du legge skuffelsen din til siden, selv om den er forståelig. 

Du bør absolutt snakke med faren hennes.  Bare fortell hva hun sa. Åpne gjerne med at 'Tina sa noe her om dagen som jeg stusser over'. Bruk navnet, ikke si 'datteren din'.  

Du kan også snakke med henne selv, si noe som 'jeg har tenkt litt på det du sa her om dagen, og kommet frem til at jeg liker i alle fall deg, og jeg har lyst til at vi skal fortsette å gjøre hyggelige ting sammen fordi jeg liker deg'. La henne på den måten vite at du ikke bærer nag for at hun ikke tør like deg pga moren. 

Hvis hun faktisk blir påvirket av mor til å unngå å like deg, bør hun i alle fall ikke få dobbel byrde ved å ha dårlig samvittighet for å ikke tørre å like deg.

Anonymkode: 38bf5...e84

[Liven_]

Jeg ville ikke sagt noe til bf. Fordi: det kommer ikke til å løse noen ting, han blir lei seg, han kommer kanskje til å konfrontere ex, og da blir Exen sur, han kommer IKKE til ø konfrontere ex, og da blir kanskje du sur osv. 

Jeg ville smilt og svart noe sånn som "men du vet, ingen kan jo bestemme for andre hvem de skal like og ikke like. Jeg liker deg kjempe godt(og håper vi kan være venner)". Og ville bare latt som ingenting og vært vennlig og omsorgsfull. 

10 år - da begynner de å forstå en del og, hun kommer til å tenke på det. Tiden vil vise og hun kommer etterhvert til å forstå at det var urimelig.

[Gjest padawan]

For alt vi vet har stedatteren din overhørt moren si noe stygt om deg eller om forholdet ditt til barnefaren. Barn er ikke dumme så det kanhende hun har lagt to og to sammen også. Jeg synes uansett du skal nevne det for faren iallefall.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en stedatter som er en flott og snill jente på 10 år. Hun er ikke så ofte hos far så vi har ikke fått er veldig nært forhold enda. Men jeg har alltid håpet på at vi skal kunne komme nærmere hverandre med tiden. 

Men i dag kommenterte jenta noe som gjør at jeg ikke fikk sove. Vi var hjemme alene og lagde mat sammen, jeg har prøvd å gjøre det til "vår" ting å lage noe godt når samboer ikke er hjemme. Vi små pratet litt, også sier hun "jeg syns du er veldig snill, men jeg kan ikke like deg fordi da blir mamma sint" også gikk hun før jeg fikk sagt noe som helst. For å være ærlig hadde jeg ikke peiling på hva jeg skulle si en gang. 

Hvordan skal jeg takle denne situasjonen? Det satt liksom en del ting på plass i forhold til at hun har vært reservert. Jeg har liksom aldri kommet helt inn på henne og det forklarer hvorfor hun har vært mindre hos far etter vi flyttet sammen. Jeg er faktisk litt lei meg nå fordi jeg føler at jeg har gått inn for å få et godt forhold til henne, men hvis hun er redd for mors følelser rundt dette så er ikke det lett. 

Anonymkode: 148be...3f9

Du må jo bare respektere at moren alltid vil hate deg og at barnet selvsagt er lojal med sine foreldre.

 

 

Anonymkode: f61d4...9c5

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må jo bare respektere at moren alltid vil hate deg og at barnet selvsagt er lojal med sine foreldre.

 

 

Anonymkode: f61d4...9c5

Ts det opp med far TS. Mor skal ikke legge sine følelser over på barnet. Og fortell jenta at du liker henne.

Anonymkode: ea2e3...d70

[AnonymBruker]

Det første spørsmålet her er om dette er noe mor faktisk, direkte eller indirekte, har kommunisert til jenta, eller om dette er henes måte å uttrykke sine egne følelser rundt situasjonen (Det kan hende hun er redd for å like deg for mye, fordi hun tenker at det ikke vil være greit for moren, og at hun dermed er redd at mor skal bli sint hvis hun blir glad i deg, uten at det nødvendigvis stemmer). 

Jeg syns du bør snakke med far, men legge vekk dine egne følelser i den samtalen (Det er helt normalt at du blir lei deg, men du er voksen, og tåler det, det er jentas følelser som er viktige). Fortell far hva jenta har sagt, og spør om han tror mor faktisk mener det. Hvis han ikkeser for seg at dette er noe mor egentlig mener, kan han snakke med mor, mor kan snakke med jenta, og problemet er forhåpentligvis ute av verden. Hvis far derimot tror at problemet her faktisk ligger hos mor, er det litt verre. Da tror jeg ikke det vil være hensiktsmessig at han tar dette opp direkte med mor, fordi det fort kan gå ut over jenta (at mor blir sint fordi hun har fortalt, at mor skjønner at jenta egentlig liker deg, siden hun ved å si dette på mange måter kom med en unnskyldning for at hun er reservert i forhold til deg). Derfor tror jeg at hvis far tror problemet ligger hos mor er det bedre at han heller fisker litt forsiktig. Han kan spørre mor hvordan hun opplever datteren etter at du kom inn i bildet,  kanskje nevne at dere oppfatter henne som litt reservert ovenfor deg, og spørre om mor vet om det er noe i situasjonen som plager jenta. På den måten skaper han rom for å snakke om ditt forhold til jenta uten å fortelle mor hva hun sa til deg. Så får han føle seg fram i forhold til mors reaksjoner. Jeg liker rådet du fikk over, om å si til jenta at du liker henne uansett. Kanskje du kan si noe om at det ikke spiller noen rolle for deg om hun liker deg eller ikke, at du liker henne uansett, og at det viktigste for deg ikke er om hun liker deg eller ikke, men at hun har det bra.

Anonymkode: 538f2...d76

[AnonymBruker]

Jeg hadde snakket med jenta og sagt noe om at det er helt greit at hun ikke kan si til noen at hun liker meg, og at det også er greit å like noen selvom man ikke sier det til andre. At vi kan være hemmelige venner. Og så ville jeg sagt noe om at hvis man er i en situasjon der noen sier at man ikke skal like en spesifikk person, så er det greit å jatte med for ikke å såre den andre, selvom man ikke egentlig er enig. 

Anonymkode: c34b6...68c