Steforeldre.... til ettertanke

[Bambi]

:o  

Skal vi prøve å skille på de problemene som oppstår pga skrullete eks, og de som er pga barna?

Jeg vil mye heller ha en fyr med tre unger og ryddig forhold til eksen enn en barnløs fyr med skrullete eks... seriøst... Hvordan enkelte voksne kan oppføre seg!!

Man kan ikke skille ut disse problemene, som du sier, fordi denne skrullete eksen prøver (og klarer til dels) å påvirke barna i negativ retning. Dette fører igjen til at det kompliserer forholdet mellom meg som stemor, og barna.

Som jeg skrev i det første innlegget mitt, så er jeg veldig glad i dem. Det er fordi de nå begynner å bli såpass store at de forstår mer av hva moren egentlig holder på med, og kjenner etterhvert også meg bedre, slik at de har et bedre grunnlag for å gjøre seg egne meninger. Dette har ført til at forholdet i dag er mye bedre enn det det var tidligere.

Jeg forsøkte bare å si at det er ikke enkelt UANSETT å være steforelder. Og det blir nesten håpløst når den biologiske moren systematisk motarbeider og setter ungene opp mot deg. De er så lojale at de automatisk tar morens parti og synspunkter. Og da er det ikke så enkelt å bli glad i dem heller. Heldigvis har jeg klart det.

Jeg er selvfølgelig helt enig i at det hadde vært å foretrekke å ha en mann med en grei eks. Men jeg kan da ikke la være å elske ham fordi eksen er et troll!?

[Wayah]

Wayah lurer... Fint om noen gidder svare på dette.

Har steforeldre like stor rett til å bestemme over og disiplinere barna som biologiske foreldre? Har bekjentskaper som gjør det sånn at stefaren ikke får lov til å irettesette barnet, hadde han gjort det ville han mer eller mindre blitt hevet ut. Han får lov til å si hva han mener altså, men ikke kjefte, straffe, si nei/ja til forespørsler om å få lov til større ting. Det fungerer veldig bra i dette tilfellet, for barnet er ikke vanskelig av seg, men hva synes dere om saken?

Viktig del av saken er at faren forsvant under veldig tragiske omstendigheter, så de har hatt det fryktelig vanskelig. Tror mamma'n prøver å beskytte barnet mot mer vondt. Jeg kan ikke si at jeg hadde gjort det annerledes, for saken er altfor komplisert for meg, men har kanskje noen av dere litt mer erfaring?

Håper på svar...

[Gjest gjesta]

Utdrag fra siden:

http://wo.uio.no/as/WebObjects/avis.woa/wa...41&del=uniforum

– Kvinnen må få et mandat fra faren til å oppdra barna. Hun har nemlig i utgangspunktet ingen juridiske eller moralske rettigheter eller forpliktelser overfor barna. Derfor kan hun – prinsipielt sett – verken ta med seg barnet til tannlegen eller bestemme når barna skal legge seg.

[Gjest Anonymous]

Wayah lurer... Fint om noen gidder svare på dette.

Har steforeldre like stor rett til å bestemme over og disiplinere barna som biologiske foreldre? Har bekjentskaper som gjør det sånn at stefaren ikke får lov til å irettesette barnet, hadde han gjort det ville han mer eller mindre blitt hevet ut. Han får lov til å si hva han mener altså, men ikke kjefte, straffe, si nei/ja til forespørsler om å få lov til større ting. Det fungerer veldig bra i dette tilfellet, for barnet er ikke vanskelig av seg, men hva synes dere om saken?

Viktig del av saken er at faren forsvant under veldig tragiske omstendigheter, så de har hatt det fryktelig vanskelig. Tror mamma'n prøver å beskytte barnet mot mer vondt. Jeg kan ikke si at jeg hadde gjort det annerledes, for saken er altfor komplisert for meg, men har kanskje noen av dere litt mer erfaring?

Håper på svar...

jeg vet ikke om noen lov som sier at steforeldre har like stor rett til å oppdra barna som de biologiske foreldrene.

MEN man skulle da tro at om man er den parten som har barn og går inn i et forhold, så vil man etter hvert la steforelderen delta i oppdragelse på lik linje med en selv.

Her i huset er det stort sett jeg som irettesetter, disiplinerer og straffer barnet mitt. MEN er det noe så får har stefaren full rett til også å gjøre det. Og det hender faktisk at når jeg har en diskusjon med poden, så blander stefar seg inn og sier hva han mener. Det har han sin fulle rett til. Vi bor sammen og lever sammen vi tre, som en familie, og da må også han kunne være med på oppdragelsen.

Hender seg også at når poden skal ha ukelønn, så er det stepappa som kommer med pengene.

Dersom man forventer at partneren skal delta og engasjere seg i barna og deres ve og vel, så må den også få være med på det andre. Det får vel nesten være alt eller ingenting...