Ubehagelige/ubekvemme situasjoner i hverdagen

[Gjest Winza]

Er det situasjoner som kan oppstå i hverdagen som du synes er ubehagelig og hvor du føler deg utilpass?

Med meg så er det hvis en helt fremmed begynner å prate med meg 

[Gjest Catalina Culès]

Samme her, føler meg skikkelig utilpass når fremmede snakker til meg, liker heller ikke å ringe til offentlige kontorer, eller small talk.

[Gjest Winza]

2 minutter siden, Blair Waldorf skrev:

Samme her, føler meg skikkelig utilpass når fremmede snakker til meg, liker heller ikke å ringe til offentlige kontorer, eller small talk.

Er ekstra ille når man i tillegg har sosial angst

[Miraculix]

8 timer siden, Winza skrev:

Er ekstra ille når man i tillegg har sosial angst

Trodde de med sosial angst slet mer hvis de møter på folk de kjenner enn fremmede?

[Rediken]

Jeg føler at de ansatte er nedlatende mot meg i finere klesbutikker, som om jeg ikke er "bra" nok.

 

[Salka]

3 timer siden, Miraculix skrev:

Trodde de med sosial angst slet mer hvis de møter på folk de kjenner enn fremmede?

Det er forskjellig fra person til person. Jeg har litt sosial angst og føler meg bedre på et kjøpesenter med bare ukjente folk enn på en sammenkomst med masse folk jeg kjenner, i sånne situasjoner sliter jeg virkelig med sosialangsten. På kjøpesenter forsvinner man mer i mengden liksom og det er betryggende. Ser jeg noen bekjente jeg ikke vil snakke med ser jeg en annen vei eller snur og håper de ikke ser meg. Gjør ikke det om jeg treffer på venner da.

I tillegg til det jeg har nevnt syns jeg det er ubehagelig hvis fremmede begynner å snakke til meg. Tenker da ikke på i jobbsammenheng eller når jeg handler og skal betale eller liknende, men når det er uforberedt og uten spesiell grunn. 

Fulle folk. Jeg har skikkelig angst for fulle folk, mye fordi jeg har vært sammen med en alkoholiker som nesten ødela livet mitt

Er selv om jeg er voksen ikke glad i å gå forbi ungdomsgjenger. Jeg ble mobbet i barndommen og ungdommen og selv om jeg ikke blir mobbet lenger nå kommer de vonde minnene strømmende om jeg må gå forbi gjenger. Jeg blir den redde, lille jenta igjen med en gang 

Å måtte ringe offentlige kontorer. Ikke noe jeg gjør ofte, men ubehagelig er det for det 

Smalltalk hos frisør hudpleier og sånt 

Å gå inn i klesbutikker eller parfymerier der det ikke er folk. Jeg vil helst forsvinne i mengden og finne tingene jeg skal ha selv 

Jeg syns også det er ubehagelig å vise meg uten sminke. Trenger ikke full pakke, holder med bare lett, diskret sminke 

[Gjest Winza]

På 11.8.2017 den 0.30, Salka skrev:

Det er forskjellig fra person til person. Jeg har litt sosial angst og føler meg bedre på et kjøpesenter med bare ukjente folk enn på en sammenkomst med masse folk jeg kjenner, i sånne situasjoner sliter jeg virkelig med sosialangsten. På kjøpesenter forsvinner man mer i mengden liksom og det er betryggende. Ser jeg noen bekjente jeg ikke vil snakke med ser jeg en annen vei eller snur og håper de ikke ser meg. Gjør ikke det om jeg treffer på venner da.

I tillegg til det jeg har nevnt syns jeg det er ubehagelig hvis fremmede begynner å snakke til meg. Tenker da ikke på i jobbsammenheng eller når jeg handler og skal betale eller liknende, men når det er uforberedt og uten spesiell grunn. 

Fulle folk. Jeg har skikkelig angst for fulle folk, mye fordi jeg har vært sammen med en alkoholiker som nesten ødela livet mitt

Er selv om jeg er voksen ikke glad i å gå forbi ungdomsgjenger. Jeg ble mobbet i barndommen og ungdommen og selv om jeg ikke blir mobbet lenger nå kommer de vonde minnene strømmende om jeg må gå forbi gjenger. Jeg blir den redde, lille jenta igjen med en gang 

Å måtte ringe offentlige kontorer. Ikke noe jeg gjør ofte, men ubehagelig er det for det 

Smalltalk hos frisør hudpleier og sånt 

Å gå inn i klesbutikker eller parfymerier der det ikke er folk. Jeg vil helst forsvinne i mengden og finne tingene jeg skal ha selv 

Jeg syns også det er ubehagelig å vise meg uten sminke. Trenger ikke full pakke, holder med bare lett, diskret sminke 

Haha det er som å lese om meg selv O: Vi er visst veldig like når det gjelder dette  Et eksempel er når en turist spør meg om noe og jeg later som at jeg ikke kan engelsk eller om det er norske så later jeg som at jeg ikke vet noe slik jeg kan gå fort videre. Det hendte i går, jeg er i tillegg rævva på å forklare retninger osv

[Gjest Winza]

Ingen som har ting de synes er ubehagelig/ubekvemt i hverdagen?

[Horten Market]

Det kan være beklemt å møte noen på tur i skogen og ikke vite helt om du skal hilse. Jo lenger bort fra folk, jo mer naturlig er det å hilse på fremmede du møter. Men hvor langt bort er tydeligvis forskjellig oppfatning om. Jeg hilser og møtes med et tomt blikk. Eller en annen hilser på meg, og møter mitt tomme blikk, og forsvinner før jeg i forfjamselsen rekker å hilse tilbake. Det verste er å passere på en sti og late som du ikke ser vedkommende. Pinlig.

[Gjest Winza]

Akkurat nå, Horten Market skrev:

Det kan være beklemt å møte noen på tur i skogen og ikke vite helt om du skal hilse. Jo lenger bort fra folk, jo mer naturlig er det å hilse på fremmede du møter. Men hvor langt bort er tydeligvis forskjellig oppfatning om. Jeg hilser og møtes med et tomt blikk. Eller en annen hilser på meg, og møter mitt tomme blikk, og forsvinner før jeg i forfjamselsen rekker å hilse tilbake. Det verste er å passere på en sti og late som du ikke ser vedkommende. Pinlig.

I verste fall kan man late som man holder på med mobilen

[Gjest Tamsi]

Når jeg venter på bussen eller noe, og det kommer en tigger med kopp og sier "please, please" . Nå har jeg skjelden mynt på meg, så det har aldri vært aktuelt å gi fra meg, men jeg har selv problemer med å få studielånet til å holde og har overHODET ikke tenkt å gjøre det verre.

Så står man der da, i noen forferdelig kleine øyeblikk, til de gir opp og går. 

[Snowbrigade]

Jeg har noen litt sære frykter i hverdagen, uten å ha angst. Generelt dreier det seg om situasjoner der jeg ikke har helt kontroll og dermed overtenker ting. Derfor går det ofte greit å møte på fremmede bare jeg får mulighet til å styre samtalen, mens det kan være helt krise å feks ta på lokk på take away kaffen hvis jeg blir usikker på hvilket lokk som passer. 

[Akuline]

Når man treffer på bekjente, og ikke vet om man skal stoppe og småprate, eller om man bare kan hilse og fortsette. Kjempekleint om man går for det ene, og den andre går for det andre... 

Når folk skal hilse/si hadet ved å klemme, og man overhodet ikke er en klemmer selv. 

Møte naboer eller bekjente i heiser/på busstopp, så man enten må stå i klein stillhet eller småprate. Eller late som om man har glemt noe, og drite i hele bussen og heller vente en halvtime på neste buss.... 

 

[veslefrøken]

På 10.8.2017 den 21.28, Rediken skrev:

Jeg føler at de ansatte er nedlatende mot meg i finere klesbutikker, som om jeg ikke er "bra" nok.

 

Den kjenner jeg meg veldig igjen i! Og på fancy restauranter og til og med hippe kaféer og.