Bygg hverandre opp

[AnonymBruker]

Er en kvinne som i mange år har drømt om å starte noe for meg selv. Hver gang jeg har luftet tanker og idèer rundt det, har jeg blitt møtt med ganske negative holdninger. At de mener at det ikke er noe lurt, at de tror at jeg ikke vil klare det, at jeg vil bli så sliten og skuffet, at det er så lite fortjeneste i. Mange sier de vil mitt beste, men at de tror at jeg ikke er villig nok og vil klare det. Folk sier vel at mine drømmer er urealistiske å sette ut.

Og det enda jeg har en riktig god økonomi. Har egentlig ingenting å tape. Har alltid klart meg godt i arbeidslivet. Jeg er arbeidsom, har god oversikt og orden. Jeg gjennomfører, er pliktoppfyllende og presis. Er utadvendt og positiv.

Ja vel, da kunne jeg jo bare ha begynt for lenge siden når jeg ikke har noe å tape. Og ja, det er sant. Det kunne jeg ha gjort. Men man er sårbar, og kanskje er jeg ekstra sårbar og tar inn på meg det folk sier. 

Først nå, etter at jeg er blitt godt over 40, har jeg begynt å stole mer på meg selv og mine avgjørelser uten å lufte det til andre først. Jeg har bare gjort ting uten å lufte det først for verken mann eller familie. Og nå har jeg fått det godt til det jeg vil. Jeg sa bla opp den faste jobben min uten å si det til familien først. Jeg har startet noe eget uten å si det i første omgang. Til nå har det gått langt bedre enn forventet, men jeg er innstilt på at det nok ikke alltid går like bra. Uansett, jeg klarer meg. Om jeg ikke tjener så mye, men klarer meg utmerket, hvorfor skal da noen folk trakke ned på det jeg gjør? Det er trist. Forstår ikke den holdningen.

Nå har jeg en veldig dyktig mann i arbeidslivet. Han gjør det godt. Han er snill og raus på mange måter med meg. Men jeg tror han liker å være "overmannen", han som tjener best, er flinkest, den mest betydningsfulle, tror jeg man kan si. 

Han kan ikke si annet enn at jeg har gjort det godt, og det har han sagt. Mine øyne skinner av entusiasme og glede over det. Det hender jeg blir revet med av min iver og glede over nye idèer og henvendelser av andre at jeg lufter det for min mann og spør han hva han synes før jeg tar en beslutning. Jeg har egentlig bestemt meg for å gjøre det uansett fordi jeg synes det er gode idèer. Men så sier min mann at det er en dårlig idè. Jeg kjenner at humøret mitt daler fra å være på topp til å nå nesten bunn.

Snakket med en samarbeidsparter som synes idèen min var flott, og hun ville gjerne være behjelpelig. Jeg gjorde det, selv om min mann hadde uttrykt at det var en dårlig idè.

Jeg tok bilder av det og ville sende bilde til en som har lavet noe av produktene. Det ville være gøy for ham og få. Både reklame for meg og for ham. Jeg gledet meg over å tenke på at det ville han selgeren synes var gøy. Jeg var innstilt på å gjøre det.

Nei, det synes min mann var tåpelig. Hadde ikke dere også da blitt påvirket? Jeg fikk ikke lenger lyst til å dele min entusiasme og bilde som jeg hadde tenkt. 

Selv om jeg på mange måter har god selvtillit, tror jeg noen ganger det motsatte, og føler at jeg ikke er normal oppi hode. At jeg tenker dumt og rart. Det har jeg alltid gjort. For mine tanker og ting jeg har sagt som jeg tenker er fornuft og glede og normalt, det har enkelte folk uttrykt som meningsløst og dumt. 

Jeg har mange rundt meg som er positive og glade for min skyld. Jeg har gode venner som jeg ofte er med og vi har det så koselig og gøy. Men jeg har noen folk i mitt liv som er negative og viser sin skeptisk og mistro. Jeg prøver å la det prelle av meg, men jeg har ikke klart det så godt. Nå klarer jeg det bedre, for jeg hører mer på meg selv og jeg har andre. Dessuten har det gått så langt at jeg tenker at jeg gjør det selv om andre synes jeg er dum, så får de bare synes det. Jeg tenker at jeg gjør det, selv om det risikerer at jeg mister kunder og til og med kanskje respekt (for det kan min mann si at jeg gjør) fordi jeg er tåpelig. 

Jeg sendte bilde likevel til produsenten over hva jeg hadde gjort og skrev en positiv og gledelig melding. Han ble kjempe glad. Han syntes jeg gjorde en flott innsats og hadde fått det godt til. 

Mennesker, hvis dere ikke kan si noe oppløftende, ikke si noe i det hele tatt da. 

Jeg er egentlig veldig nysgjerrig på hvorfor og hva som gjør at mennesker uttrykker så mye negativitet om andre? Jeg vet at de selv an ha problemer i livet som gjør det, eller har hatt vanskelig oppvekst osv. Men kan man ikke prøve likevel og være positive? har ikke de fleste opplevd vanskelige ting i livet. Man må ikke gi det videre til andre for det. Det hjelper ingen av partene. Tvert om. Verden trenger glede og positive ord og handlinger. Og at man godtar hverandre og viser at man aksepterer.

 

 

Anonymkode: aeeb1...0a9

[AnonymBruker]

Norsk mentalitet. Jeg leste ikke alt, men nok til å kjenne meg igjen. Tror det er denne janteloven som sitter dypt. "gjør noe mer lønnsomt, følge drømmer er som regel ikke noen god ide"."det er så mange konkurrenter der ute".

Anonymkode: 52d63...ab4

[AnonymBruker]

Kanskje det er denne usikkerheten din, og det at du ofte søker andres bekreftelse og ber om deres meninger som får dem til å tro at du ikke vil være i stand til å få til det du vil gjøre? Jeg har et par bekjente som holder på sånn, og det hender at jeg tenker(merk tenker, for jeg sier det ikke til dem) at de kanskje er for usikre og lite selvstendige til å klare det det drømmer om. Hvis man sliter med å bli tatt på alvor eller er usikker på egen evne til å ta avgjørelser tror jeg man har mye å vinne på å handle mer på egenhånd, uten å støtte seg på andres innspill.

Anonymkode: 00866...449

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det er denne usikkerheten din, og det at du ofte søker andres bekreftelse og ber om deres meninger som får dem til å tro at du ikke vil være i stand til å få til det du vil gjøre? Jeg har et par bekjente som holder på sånn, og det hender at jeg tenker(merk tenker, for jeg sier det ikke til dem) at de kanskje er for usikre og lite selvstendige til å klare det det drømmer om. Hvis man sliter med å bli tatt på alvor eller er usikker på egen evne til å ta avgjørelser tror jeg man har mye å vinne på å handle mer på egenhånd, uten å støtte seg på andres innspill.

Anonymkode: 00866...449

Ja, mange uttrykker nok det de tenker at jeg ikke er i stand til å klare det. Men jeg synes likevel de ikke trenger å gi så negativt uttrykk om det, heller bare tenke det som du gjør.

Anonymkode: aeeb1...0a9

[AnonymBruker]

Det er jo mye statusrapport og vinner-taper mentalitet i landet her. Hvorfor skal andre støtte opp en potensiell trussel for dem?

Anonymkode: 52d63...ab4

[AnonymBruker]

Statusjag *

Anonymkode: 52d63...ab4

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er en kvinne som i mange år har drømt om å starte noe for meg selv. Hver gang jeg har luftet tanker og idèer rundt det, har jeg blitt møtt med ganske negative holdninger. At de mener at det ikke er noe lurt, at de tror at jeg ikke vil klare det, at jeg vil bli så sliten og skuffet, at det er så lite fortjeneste i. Mange sier de vil mitt beste, men at de tror at jeg ikke er villig nok og vil klare det. Folk sier vel at mine drømmer er urealistiske å sette ut.

Og det enda jeg har en riktig god økonomi. Har egentlig ingenting å tape. Har alltid klart meg godt i arbeidslivet. Jeg er arbeidsom, har god oversikt og orden. Jeg gjennomfører, er pliktoppfyllende og presis. Er utadvendt og positiv.

Ja vel, da kunne jeg jo bare ha begynt for lenge siden når jeg ikke har noe å tape. Og ja, det er sant. Det kunne jeg ha gjort. Men man er sårbar, og kanskje er jeg ekstra sårbar og tar inn på meg det folk sier. 

Først nå, etter at jeg er blitt godt over 40, har jeg begynt å stole mer på meg selv og mine avgjørelser uten å lufte det til andre først. Jeg har bare gjort ting uten å lufte det først for verken mann eller familie. Og nå har jeg fått det godt til det jeg vil. Jeg sa bla opp den faste jobben min uten å si det til familien først. Jeg har startet noe eget uten å si det i første omgang. Til nå har det gått langt bedre enn forventet, men jeg er innstilt på at det nok ikke alltid går like bra. Uansett, jeg klarer meg. Om jeg ikke tjener så mye, men klarer meg utmerket, hvorfor skal da noen folk trakke ned på det jeg gjør? Det er trist. Forstår ikke den holdningen.

Nå har jeg en veldig dyktig mann i arbeidslivet. Han gjør det godt. Han er snill og raus på mange måter med meg. Men jeg tror han liker å være "overmannen", han som tjener best, er flinkest, den mest betydningsfulle, tror jeg man kan si. 

Han kan ikke si annet enn at jeg har gjort det godt, og det har han sagt. Mine øyne skinner av entusiasme og glede over det. Det hender jeg blir revet med av min iver og glede over nye idèer og henvendelser av andre at jeg lufter det for min mann og spør han hva han synes før jeg tar en beslutning. Jeg har egentlig bestemt meg for å gjøre det uansett fordi jeg synes det er gode idèer. Men så sier min mann at det er en dårlig idè. Jeg kjenner at humøret mitt daler fra å være på topp til å nå nesten bunn.

Snakket med en samarbeidsparter som synes idèen min var flott, og hun ville gjerne være behjelpelig. Jeg gjorde det, selv om min mann hadde uttrykt at det var en dårlig idè.

Jeg tok bilder av det og ville sende bilde til en som har lavet noe av produktene. Det ville være gøy for ham og få. Både reklame for meg og for ham. Jeg gledet meg over å tenke på at det ville han selgeren synes var gøy. Jeg var innstilt på å gjøre det.

Nei, det synes min mann var tåpelig. Hadde ikke dere også da blitt påvirket? Jeg fikk ikke lenger lyst til å dele min entusiasme og bilde som jeg hadde tenkt. 

Selv om jeg på mange måter har god selvtillit, tror jeg noen ganger det motsatte, og føler at jeg ikke er normal oppi hode. At jeg tenker dumt og rart. Det har jeg alltid gjort. For mine tanker og ting jeg har sagt som jeg tenker er fornuft og glede og normalt, det har enkelte folk uttrykt som meningsløst og dumt. 

Jeg har mange rundt meg som er positive og glade for min skyld. Jeg har gode venner som jeg ofte er med og vi har det så koselig og gøy. Men jeg har noen folk i mitt liv som er negative og viser sin skeptisk og mistro. Jeg prøver å la det prelle av meg, men jeg har ikke klart det så godt. Nå klarer jeg det bedre, for jeg hører mer på meg selv og jeg har andre. Dessuten har det gått så langt at jeg tenker at jeg gjør det selv om andre synes jeg er dum, så får de bare synes det. Jeg tenker at jeg gjør det, selv om det risikerer at jeg mister kunder og til og med kanskje respekt (for det kan min mann si at jeg gjør) fordi jeg er tåpelig. 

Jeg sendte bilde likevel til produsenten over hva jeg hadde gjort og skrev en positiv og gledelig melding. Han ble kjempe glad. Han syntes jeg gjorde en flott innsats og hadde fått det godt til. 

Mennesker, hvis dere ikke kan si noe oppløftende, ikke si noe i det hele tatt da. 

Jeg er egentlig veldig nysgjerrig på hvorfor og hva som gjør at mennesker uttrykker så mye negativitet om andre? Jeg vet at de selv an ha problemer i livet som gjør det, eller har hatt vanskelig oppvekst osv. Men kan man ikke prøve likevel og være positive? har ikke de fleste opplevd vanskelige ting i livet. Man må ikke gi det videre til andre for det. Det hjelper ingen av partene. Tvert om. Verden trenger glede og positive ord og handlinger. Og at man godtar hverandre og viser at man aksepterer.

 

 

Anonymkode: aeeb1...0a9

Men hvorfor er det utelukkende slik at når noen kommer på dette forumet med at de driver for seg selv osv, så skal det ALDRI sies hva de driver med? Det skal bare snakkes om at de er selvstendige, men å si noe om businessen, hvor de holder til osv, nei det skal vi aldri få høre noe om.

"Vil ikke bli gjenkjent". Vel, du gjenkjennes av alle dine kunder uansett, så ser ikke problemet.

Anonymkode: 07441...ab3

[AnonymBruker]

På 10.8.2017 den 13.53, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor er det utelukkende slik at når noen kommer på dette forumet med at de driver for seg selv osv, så skal det ALDRI sies hva de driver med? Det skal bare snakkes om at de er selvstendige, men å si noe om businessen, hvor de holder til osv, nei det skal vi aldri få høre noe om.

"Vil ikke bli gjenkjent". Vel, du gjenkjennes av alle dine kunder uansett, så ser ikke problemet.

Anonymkode: 07441...ab3

Jeg vil som andre at kundene mine skal se på meg som selvsikker og at jeg har tro på meg selv og mine produkter. Det er jo det synet jeg vil ha på meg selv også. At jeg føler at bla min familie kommer med negative kommentarer og innspill vil jeg ikke at kundene mine skal vite. Jeg vil fremstå selvfølgelig naturlig og som meg selv, men det er ikke alt de trenger å vite for det. Godt å lufte tanker som anonym av og til.

 

På 10.8.2017 den 13.50, AnonymBruker skrev:

Statusjag *

Anonymkode: 52d63...ab4

Mener du at andre er negative pga at de føler statusjag? Man trenger vel ikke å være negativ for det?

På 10.8.2017 den 13.49, AnonymBruker skrev:

Det er jo mye statusrapport og vinner-taper mentalitet i landet her. Hvorfor skal andre støtte opp en potensiell trussel for dem?

Anonymkode: 52d63...ab4

Det er da ikke en potensiell trussel for dem at noen vil gjøre noe som de brenner for og som gjør dem glad. Kanskje med noen ting hvis det er konkurranse, men det er jo ikke det det dreier seg om her.

 

 

Anonymkode: aeeb1...0a9