Jeg sliter med å gi av meg selv - er rett og slett kjedelig!

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er en 29 år gammel kvinne. Har hele livet slitt med sjenanse i større og mindre grad. Da jeg var barn fikk jeg diagnosen selektiv mutisme. Har selvfølgelig blitt mobbet en hel del på grunn av det på barneskolen, ungdomsskolen og videregående. I begynnelsen av tjueårene løsnet det en del og i dag er det nok ingen som tenker noe spesielt over sjenansen min "mer" enn at de tenker "hun er litt sjenert".. 

Tingen er den at jeg har tydelgvis et kroppsspråk og en væremåte som virker avvisende/overlegen eller noe i den duren, når jeg egentlig bare sliter med å være meg selv 100% og gi av meg selv til andre. Jeg trenger lang, lang tid på å bli varm i trøya og må tilbringe mye tid med noen før jeg tør å slippe meg fri fra å være så tilbakeholden.

Drikker jeg meg brisen, er jeg som en helt normal utadvent person er edru. Men jeg kan ikke gå å drikke alkohol i hverdagen akkurat. 

I møte med menn er jo dette også et problem, spesielt i dag hvor ting helst skal gå lynraskt og om du ikke åpner deg og gir masse av deg selv i løpet av de første 2-3 datene er det jo "game over".. 

Så nå lurer jeg på hva dere kvinner som lykkes med datingen gjør? Jeg VET det ikke er utseendet det står på, men usikkerheten min, det faktum at jeg må føle meg helt trygg på noen før jeg klarer å være åpen og meg selv osv. Hvor mye skravler dere på 1 date? Hvor mye fysisk kontakt tar dere initiativ til? Snakker du lenge om dine interesser/ditt liv - eller er du mer den som lytter og stiller spørsmål (det er nemlig meg!). 

Uff ble litt rotete, men håper noen skjønner hva jeg mener?:/ 

Anonymkode: 22585...61b

[bruker54321]

Om man har et avvisende kroppsspråk naturlig så gjelder det å være bevisst på det når man er med folk. Så får man prøve å være mer åpen enn om man lar alt gå naturlig. 

[AnonymBruker]

De fleste av oss er ganske kjedelige egentlig. Det virker som om dette er noe du stresser veldig med, kanskje du heller skulle prøve litt meditasjon  med levende lys og musikk for å prøve å bli gladere i deg selv. 

Anonymkode: e5697...486

[AnonymBruker]

Sliter med akkurat det samme! Har veldig utadvente venner, så sliter ofte med at jeg havner litt i bakgrunnen.. Utrolig kjedelig. Har alltid vært ganske sjenert men har løsnet litt i det siste.. Men har rett og slett bare lært meg å gi litt faen og bare spilt utadvent, fake it til you make it, sort of.. Men nå sliter jeg med at jeg både har veldig lav stemme og kan høres ganske krass ut om jeg prøver å heve den, eller si noe morsomt.. Men å bare prøve å slappe mest mulig av, alltid sitte med noen jeg kan åpne helt for har hjulpet mye for da kan jeg alltids menge meg litt inn i samtalen til den personen. Nå er jeg 20år, og er en del ute i helgene, så det å delta på vorsh hvor det ikke er så veeldig mange mennesker har også hjulpet mye, når det er maks 5 mennesker jeg ikke kjenner det, er det lettere å være helt komfortabel, også bare utvide herfra om du forstår? 

Ble rotete dette her også nå, men håper du skjønner hva jeg vil fram til hahah  

Anonymkode: 3ca0f...499

[Teethgrinding]

Jeg er fan av å være ærlig. Å være mutt og innadvendt holder svak kurs uansett samfunn. Det er aldri en sosial fordel, alltid en ulempe. Når Ts spør hvordan og hva man snakker sammen om på date er slaget allerede tapt etter min mening. Da er det ikke oppramsing av temaer som er problemet, men dypere satte personlighetstrekk som gir utslag i måter man møter sine medmennesker på i sosiale settinger. Her er må kaken bygges lag på lag gjennom eksponeringsterapi. Sånn er det for alle, men noen mer enn andre. Trening i smalltalk. Guts til å åpne seg. Evne til å lytte. Dette er mer enn bare biologi, det er også noe man må tørre å gjøre og danne seg et liv med erfaring rundt. Problemet er nok ofte slik at de som i utgangspunktet er dårlige med mennesker gjerne inngår sosial kontakt med fremmede og forblir dårlige gjennom mangel på trening. Bare se mot Finland. Selve erkekulturen i kollektivt svakt utviklede sosiale evner. De er som et folk av sosiale idioter. Om noe er de beviset på at liten sosial trening gir innadvendte gjøker. 

Noen lukker seg i sosiale sammenhenger, og det er bare noe vi må leve med. Vi er forskjellige. Noen er flinke med mennesker, andre er mindre flinke. Klart det er skummelt med fremmede. Det tror jeg alle føler på, uansett hvor flink man er. Det jeg personlig ikke kan utstå er behovet mange har for å normalisere svak evne til å kommunisere. Det er en svakhet - og det vil det alltid være. Det er noe man må jobbe med, og da spesielt når man er introvert I utgangspunktet. Det er da den sosiale jobben er aller viktigst! Introvert betyr ikke at man er dum (ofte snarere tvert imot), at man ikke er flink i jobben sin, eller på noen annen måte mindre verdt enn andre. Noen par har det veldig godt sammen der den ene er introvert og den andre ekstrovert. Jeg tror ikke det er et mål at alle skal virrer mellom bordene på fester. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at dersom man er født i en favela bokstavelig talt oppå fem andre mennesker produseres det færre sjenerte barn. Introverte kan likevel ha masse flotte kvaliteter som virrende ekstrovert kan mangle. Fokus, konsentrasjon, evne til å lytte og huske. Det er likevel en viss forskjell på en date og sjekking og et langt forhold. Skal man utvikle en relasjon må man evne å åpne seg. Sånn er det bare. Det eneste som må til er langsiktig sosial megdetrening og hyppig eksponering. Sink or swim. Tough love. 

Det viktigste for Ts tror jeg er å ikke late som hun er noe annet enn hun er. Drilling i teknikker og lureri i datingfasen for å hale inn en supersosial kis blir mest sannsynlig en tidsutsatt katastrofe. Hun må være seg selv på godt og vondt og finne en som aksepterer henne akkurat som hun er. Men, hun må også trene på sosialisering. Ellers blir muren hun setter opp uoverstigelig. 

Endret 9. august 2017 av Arcturus

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sliter med akkurat det samme! Har veldig utadvente venner, så sliter ofte med at jeg havner litt i bakgrunnen.. Utrolig kjedelig. Har alltid vært ganske sjenert men har løsnet litt i det siste.. Men har rett og slett bare lært meg å gi litt faen og bare spilt utadvent, fake it til you make it, sort of.. Men nå sliter jeg med at jeg både har veldig lav stemme og kan høres ganske krass ut om jeg prøver å heve den, eller si noe morsomt.. Men å bare prøve å slappe mest mulig av, alltid sitte med noen jeg kan åpne helt for har hjulpet mye for da kan jeg alltids menge meg litt inn i samtalen til den personen. Nå er jeg 20år, og er en del ute i helgene, så det å delta på vorsh hvor det ikke er så veeldig mange mennesker har også hjulpet mye, når det er maks 5 mennesker jeg ikke kjenner det, er det lettere å være helt komfortabel, også bare utvide herfra om du forstår? 

Ble rotete dette her også nå, men håper du skjønner hva jeg vil fram til hahah  

Anonymkode: 3ca0f...499

Er dette jeg også sliter med, stemmen min er så lav at folk hører ikke når jeg snakker 😅 Og hever jeg stemmen oppfattes det som at jeg er sint/spydig. Har vurdert å jobbe med en stemmepedagog, vet de kan hjelpe til med det, men har ikke kommet så langt.. og trives best i små grupper jeg også, er man 20 personer som ikke kjenner hverandre "drukner jeg" i mengden og blir som regel sittende for meg selv.. 

Anonymkode: 22585...61b

[AnonymBruker]

8 timer siden, Arcturus skrev:

Jeg er fan av å være ærlig. Å være mutt og innadvendt holder svak kurs uansett samfunn. Det er aldri en sosial fordel, alltid en ulempe. Når Ts spør hvordan og hva man snakker sammen om på date er slaget allerede tapt etter min mening. Da er det ikke oppramsing av temaer som er problemet, men dypere satte personlighetstrekk som gir utslag i måter man møter sine medmennesker på i sosiale settinger. Her er må kaken bygges lag på lag gjennom eksponeringsterapi. Sånn er det for alle, men noen mer enn andre. Trening i smalltalk. Guts til å åpne seg. Evne til å lytte. Dette er mer enn bare biologi, det er også noe man må tørre å gjøre og danne seg et liv med erfaring rundt. Problemet er nok ofte slik at de som i utgangspunktet er dårlige med mennesker gjerne inngår sosial kontakt med fremmede og forblir dårlige gjennom mangel på trening. Bare se mot Finland. Selve erkekulturen i kollektivt svakt utviklede sosiale evner. De er som et folk av sosiale idioter. Om noe er de beviset på at liten sosial trening gir innadvendte gjøker. 

Noen lukker seg i sosiale sammenhenger, og det er bare noe vi må leve med. Vi er forskjellige. Noen er flinke med mennesker, andre er mindre flinke. Klart det er skummelt med fremmede. Det tror jeg alle føler på, uansett hvor flink man er. Det jeg personlig ikke kan utstå er behovet mange har for å normalisere svak evne til å kommunisere. Det er en svakhet - og det vil det alltid være. Det er noe man må jobbe med, og da spesielt når man er introvert I utgangspunktet. Det er da den sosiale jobben er aller viktigst! Introvert betyr ikke at man er dum (ofte snarere tvert imot), at man ikke er flink i jobben sin, eller på noen annen måte mindre verdt enn andre. Noen par har det veldig godt sammen der den ene er introvert og den andre ekstrovert. Jeg tror ikke det er et mål at alle skal virrer mellom bordene på fester. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at dersom man er født i en favela bokstavelig talt oppå fem andre mennesker produseres det færre sjenerte barn. Introverte kan likevel ha masse flotte kvaliteter som virrende ekstrovert kan mangle. Fokus, konsentrasjon, evne til å lytte og huske. Det er likevel en viss forskjell på en date og sjekking og et langt forhold. Skal man utvikle en relasjon må man evne å åpne seg. Sånn er det bare. Det eneste som må til er langsiktig sosial megdetrening og hyppig eksponering. Sink or swim. Tough love. 

Det viktigste for Ts tror jeg er å ikke late som hun er noe annet enn hun er. Drilling i teknikker og lureri i datingfasen for å hale inn en supersosial kis blir mest sannsynlig en tidsutsatt katastrofe. Hun må være seg selv på godt og vondt og finne en som aksepterer henne akkurat som hun er. Men, hun må også trene på sosialisering. Ellers blir muren hun setter opp uoverstigelig. 

Jeg har faktisk bare vært i forhold med supersosiale "kiser" som du kaller dem  

Men jeg ønsker egentlig en roligere type, men da må jeg også bli flinkere til å gi av meg selv på et tidligere stadie for at de ikke skal gi opp for kjapt, om du skjønner? 

Men mulig jeg bare er en sånn som bare passer sammen med de som er ekstroverte og veldig sosiale, da de er de eneste som klarer å få meg til å åpne meg og som ikke dumper meg etter 2 dater fordi jeg ikke har åpnet meg om godt og vondt og fortalt hele livshistorien min :/ 

Anonymkode: 22585...61b

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å se denne TED-talken:

 

Anonymkode: f6a32...8cb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Anbefaler deg å se denne TED-talken:

 

Anonymkode: f6a32...8cb

Noe teknisk rart skjedde. HEr er lenken: https://www.ted.com/talks/amy_cuddy_your_body_language_shapes_who_you_are

 

Anonymkode: f6a32...8cb