Tørre å bli lærer?

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt en god del på å bli lærer på grunnskolenivå 5-10, kanskje helst på ungdomsskolen, men jeg er litt redd. 

Man leser så sykt mye negativt om læreryrket og hvordan jobben er, og det å skulle påbegynne en så lang utdanning (som nå har blitt hele 5 år) er veldig skummelt. Det heller ikke slik at jeg har noen fag jeg virkelig "brenner" for, men heller noen utvalgte fag som jeg er bedre i enn andre, eks. naturfag, engelsk, kroppsøving, osv. 

En annen ting som skremmer meg er tanken på å stå der som nyutdannet lærer, 5 år med studielån brukt og finne ut etter hvert at den virkelige hverdagen som lærer ikke er noe stas. Jeg innser jo at det finnes noe negativt med alle yrker, men hvor mye skal man akseptere? Og hvor mye er egentlig sant?

Noen som har følt likedan? Føler dette er veldig vanskelig da jeg ikke har noen store interesser som trekker meg mot andre retninger heller. Har vurdert sosialt arbeid, men føler ikke at dette blir helt rett for meg som mann selv om jeg har interesse av å hjelpe andre. 

Noen som er lærer, har prøvd utdanningen eller bare vil komme med noe innspill?

Anonymkode: e11fc...af2

[AnonymBruker]

Underveis i utdanningen er det praksis. Da får du en liten forsmak. Da har du mulighet til å snakke med lærere om hvordan de opplever det. I tillegg treffer du jo andre studenter.

Anonymkode: 136ba...4e7

[AnonymBruker]

Praksis for meg var barnemat i forhold til hvordan jobben virkelig er.

Jeg har jobbet som lærer i to år, starter på 3.året nå. Har hatt 2, 4, 5, 6, og 7.kl.

Har hatt mine dager der jeg mest har hatt lyst til å slutte.. Jeg har vært tøff og lovt meg selv å ikke gråte pga jobb, men før sommeren gråt jeg både i arbeidstida og nesten hele ettermiddagen en dag. Snek meg hjem før jeg skulle, for jeg ville bare legge meg i senga. Hadde en helt jævlig dag. 

Man har noen sånne dager. 

MEN.. jeg skal fortsette. Mye av grunnen til at jeg har sliti litt er fordi jeg har vært usikker, sliten, forvirra, vært borti hendelser jeg aldri har vært borti før. Mye å sette seg inn i. Men det går bare bedre. Etterhvert blir man tøffere, og man vet bedre hva man skal gjøre når elever tester deg. 

Å klare seg som lærer handler mest om erfaring. Du må bare klare å stå oppi det, å få den erfaringen. 

Noe som betrygger meg litt nå, er at jeg har bestemt meg for å jobbe der jeg jobber nå i ett år til, også skal jeg flytte og søke jobb et annet sted. Føler jeg trenger en ny start der ingen av elevene kjenner meg. Jeg var for snill og usikker i starten med de elevene jeg har nå, og sånt er vanskelig å snu.

Men det er jo selvfølgelig også de stundene der du nesten gråter av glede. Selv om noen barn kan være forferdelig slitsomme til tider, er de fleste glade, søte barn. Og noen klasser er bare så herlige. Jeg ble så trist at jeg nesten begynte å gråte når jeg fikk vite at jeg ikke skal ha en klasse så mye lenger. Det er sånt som er så givende med jobben. Når det er god kjemi, og ting funker. Når du føler du har fått det til! 

Når det gjelder valg av fag, så ta noe du er god til:) 

Har de mentorordning på den jobben du evt får når du er ferdig utdanna er det gull verdt. Jeg hadde ikke det, hadde bare litt veiledning. Jeg tror at om noen år vil veiledningen for nyutdannede lærere være mye bedre. Og det blir ikke så skummelt å komme ut i jobb.. 

Så vil jeg anbefale å jobbe som tilkallingsvikar under studiet, da får du litt erfaring. 

Anonymkode: a2565...231

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Praksis for meg var barnemat i forhold til hvordan jobben virkelig er.

Jeg har jobbet som lærer i to år, starter på 3.året nå. Har hatt 2, 4, 5, 6, og 7.kl.

Har hatt mine dager der jeg mest har hatt lyst til å slutte.. Jeg har vært tøff og lovt meg selv å ikke gråte pga jobb, men før sommeren gråt jeg både i arbeidstida og nesten hele ettermiddagen en dag. Snek meg hjem før jeg skulle, for jeg ville bare legge meg i senga. Hadde en helt jævlig dag. 

Man har noen sånne dager. 

MEN.. jeg skal fortsette. Mye av grunnen til at jeg har sliti litt er fordi jeg har vært usikker, sliten, forvirra, vært borti hendelser jeg aldri har vært borti før. Mye å sette seg inn i. Men det går bare bedre. Etterhvert blir man tøffere, og man vet bedre hva man skal gjøre når elever tester deg. 

Å klare seg som lærer handler mest om erfaring. Du må bare klare å stå oppi det, å få den erfaringen. 

Noe som betrygger meg litt nå, er at jeg har bestemt meg for å jobbe der jeg jobber nå i ett år til, også skal jeg flytte og søke jobb et annet sted. Føler jeg trenger en ny start der ingen av elevene kjenner meg. Jeg var for snill og usikker i starten med de elevene jeg har nå, og sånt er vanskelig å snu.

Men det er jo selvfølgelig også de stundene der du nesten gråter av glede. Selv om noen barn kan være forferdelig slitsomme til tider, er de fleste glade, søte barn. Og noen klasser er bare så herlige. Jeg ble så trist at jeg nesten begynte å gråte når jeg fikk vite at jeg ikke skal ha en klasse så mye lenger. Det er sånt som er så givende med jobben. Når det er god kjemi, og ting funker. Når du føler du har fått det til! 

Når det gjelder valg av fag, så ta noe du er god til:) 

Har de mentorordning på den jobben du evt får når du er ferdig utdanna er det gull verdt. Jeg hadde ikke det, hadde bare litt veiledning. Jeg tror at om noen år vil veiledningen for nyutdannede lærere være mye bedre. Og det blir ikke så skummelt å komme ut i jobb.. 

Så vil jeg anbefale å jobbe som tilkallingsvikar under studiet, da får du litt erfaring. 

Anonymkode: a2565...231

Takk for svar

Du har da også tatt 5årig lektor? 

Kan du si noe om hva du synes er mest krevende med jobben, hva som tar mest tid, hvordan arbeidsmengden er etter endt dag / hvordan arbeidsdagen er?

Barn og ungdom medbringer sikkert utfordringer på hver sine måter, hvilke erfaringer har du fått i forhold til hvordan det er å undervise ulike trinn? Ser du har undervist både 2.kl, 4.kl og 7.  

Tror jo selv jeg mest sannsynlig vil undervise på ungdomsskole, men 5-7 kan jo også være et alternativ. 

Angrer du på valget? Ville du valgt noe annerledes om du kunne gått tilbake? 

Anonymkode: e11fc...af2

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Underveis i utdanningen er det praksis. Da får du en liten forsmak. Da har du mulighet til å snakke med lærere om hvordan de opplever det. I tillegg treffer du jo andre studenter.

Anonymkode: 136ba...4e7

Det har du rett i, men har også fått inntrykk av at praksisen blir noe litt annet enn når man faktisk står der selv alene i jobben..skal prøve å prate med noen lærere før jeg eventuelt begynner på studiet for å få litt ærlige meninger og tanker

Anonymkode: e11fc...af2

[AnonymBruker]

Jeg starter på mitt andre år som kontakt- og faglærer på ungdomsskole nå og elsker jobben min! Praksis var, som nevnt av noen andre over, bare barnemat sammenlignet med det å faktisk jobbe som lærer. Men du får en god forsmak på det å være i klasserommet, og har du en flink praksisveileder/PPU-koordinator får du også mye innsikt i hvilke andre oppgaver lærere har. 

Jeg har hatt et ganske tungt og langt år, men har aldri tenkt at jeg har valgt feil eller at det er noe annet enn lærer som frister. Jobben er gøy, givende, utfordrende, interessant, spennende, utmattende, inspirerende, osv. Noe av det som gjør jobben min ekstra bra er at det er veldig gode kolleger og ledelse, og arbeidsmiljøet er på topp. 

Anonymkode: c3f34...aeb

[ajarRun]

Bli trafikklærer da? Du tjener mer, har mer fleksibel arbeidsdag og du blir satt pris på. Dessuten får du firmabil!

[Daisy_B]

Jeg angrer av og til. Seks års utdannelse burde gi mye bedre betalt, og til tider kjennes det ut som om man jobber vettet av seg. Spesielt hvis du har flere fag eller flere klasser som produserer rettebunker til deg. Det er ikke uvanlig å ha 90 terminprøver liggende når helgen eller "ferien" kommer. Norsk og engelsk er mer tidkrevende å rette enn de andre fagene, det kan du jo vite om. 

Når jeg er på jobb, angrer jeg aldri. Da storkoser jeg meg. Det er når jeg skal forsøke å samle krefter til en ny dag jeg kjenner hvor tungt det er. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Daisy_B skrev:

Jeg angrer av og til. Seks års utdannelse burde gi mye bedre betalt, og til tider kjennes det ut som om man jobber vettet av seg. Spesielt hvis du har flere fag eller flere klasser som produserer rettebunker til deg. Det er ikke uvanlig å ha 90 terminprøver liggende når helgen eller "ferien" kommer. Norsk og engelsk er mer tidkrevende å rette enn de andre fagene, det kan du jo vite om. 

Når jeg er på jobb, angrer jeg aldri. Da storkoser jeg meg. Det er når jeg skal forsøke å samle krefter til en ny dag jeg kjenner hvor tungt det er. 

Er på en måte det jeg tenker på jeg også, lærerutdanningen er ganske lang..Ut ifra det jeg har sett har man jo nesten ikke mulighet til å snike seg unna rettefag da, man må ofte velge spesialisering i norsk, engelsk eller matte..og siden matematikk aldri har vært min sterke side vil det være litt dumt å velge det

Når pleier du å være ferdig på jobb, og er det da slik at du er veldig sliten og har lite overskudd til familie og øvrig? Hvordan er det med jobb etter arbeidstid på daglig basis?

Anonymkode: e11fc...af2

[Daisy_B]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er på en måte det jeg tenker på jeg også, lærerutdanningen er ganske lang..Ut ifra det jeg har sett har man jo nesten ikke mulighet til å snike seg unna rettefag da, man må ofte velge spesialisering i norsk, engelsk eller matte..og siden matematikk aldri har vært min sterke side vil det være litt dumt å velge det

Når pleier du å være ferdig på jobb, og er det da slik at du er veldig sliten og har lite overskudd til familie og øvrig? Hvordan er det med jobb etter arbeidstid på daglig basis?

Anonymkode: e11fc...af2

Matte er et kjempefag for de som liker det. Mindre for- og etterarbeid, rettingen går som et svisj. Enten er det rett, eller så er det galt, eller så er det nesten. Du vil neppe ha noen problemer med å lære deg matte på grunnskolenivå i løpet av studiet nå som du er voksen. 

Jeg pleier å være på jobb fra 8-16. Etter en god dag er man ikke så sliten, da kan man være full av energi siden man har hatt det så kjekt med elevene. I perioder med mye utviklingssamtaler, terminprøver, eksamen, foreldremøter eller turer på ettermiddags- og kveldstid kan man bli ganske herja. Det blir en del retting på kveldene enkelte uker, men jeg unngår å jobbe i helger. Familien trenger meg også. 

[AnonymBruker]

Jeg går lærerutdanning. Kjenner flere utdannede lærere, hvor flere ikke jobber som lærer. De jobber feks i Statoil osv. Sikkert ikke så vanlig jobb å få som lærer, men du får mye ledererfaring innenfor lærerfaget. 

Anonymkode: dbc73...ad1

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en "lærerfamilie". Hele morsslekten min er lærere (seriøst, mormor, morfar (han var rektor til og med), tante, og moderen, samt flere grandonkler/tanter og min mors fetre og kusiner). 

Moderen videreutdannet seg og jobbet som logoped etter mange år i skolen, og tok så enda mer utdanning og fikk jobb i ppt som spesialpedagog. Så selv om du blir lærer har du jo mulighet til å angre deg. 

Svogeren min har jobbet som lærer på ungdomstrinnet i 6 år nå, og han stortrives med det. 

Uansett hvilken utdanning du tar, og hvilken jobb du tar, vil det være sjangser for at du mistrives og angrer. Lærer er i så måte ikke noe annerledes enn andre yrker. Jeg har en doktorgrad (9 år på universitetet) innen et helt annet fagfelt, og jeg angrer  Faktisk har jeg vurdert å ta påbygging og begynne som lærer på vgs... 

Anonymkode: 67163...e57

[AnonymBruker]

Vurderer selv å bli lærer. Ble litt usikker av denne tråden dog... Det er jo ikke så ille lønn som lærer? Jeg aner ikke hva jeg skal bli.

Anonymkode: cee94...189

[AnonymBruker]

Min mann er lærer (lektor). Jeg har også mastergrad innen et annet fagfelt, og jobber i statlig administrasjon. Lønnsmessig startet vi likt da vi var ferdige med studiene og fikk vår første jobb samtidig, men lærerlønningene stiger fort, og han har nå (etter snart 10 år i jobb) gått LANGT forbi meg i lønn. Han har mange småferier og reiser på tur støtt og stadig, med lærerkollegaer ller venner. Mens jeg må forholde meg til mine 5 uker totalt i året, som kjapt blir brukt opp på jul, påske og noen få uker sommerferie... Han jobber endel på kveldene, da, gjennom året. Mens jeg blir ferdig når klokka er 5 og trenger ikke tenke mer på jobb den dagen. Dersom han hadde sittet like lenge som jeg på jobb (til 5) ville han ikke behøvd å jobbe på kveldene, bare når det er f.eks. heldagsprøveperiode. Men han liker å gå tidlig hjem.

Jeg tror det er et bra yrke å ha, god lønn og mange muligheter. Jeg har også kollegaer med lærerutdanning i min administrative jobb. Så det er mulig å få andre jobber enn lærerjobber. Pluss at man kan videreutdanne seg, som nevnt lenger opp i tråden.

Anonymkode: b8bcd...ee8

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar

Du har da også tatt 5årig lektor? 

Kan du si noe om hva du synes er mest krevende med jobben, hva som tar mest tid, hvordan arbeidsmengden er etter endt dag / hvordan arbeidsdagen er?

Barn og ungdom medbringer sikkert utfordringer på hver sine måter, hvilke erfaringer har du fått i forhold til hvordan det er å undervise ulike trinn? Ser du har undervist både 2.kl, 4.kl og 7.  

Tror jo selv jeg mest sannsynlig vil undervise på ungdomsskole, men 5-7 kan jo også være et alternativ. 

Angrer du på valget? Ville du valgt noe annerledes om du kunne gått tilbake? 

Anonymkode: e11fc...af2

Nei, jeg har faglærer bachelor + årsstudium. Så 4 år utdanning. Vurderer å ta mer utdanning da. Kanskje en master.

Egentlig så syns jeg det mest krevende er de utfordrende elevene. Jeg vet ikke hvordan det er på GLU-utdanningen, men vi hadde ingenting om adferdsproblemer i min utdanning. Så jeg var dårlig forberedt. Men det kommer seg.

Retting av prøver, forberedelser, etterarbeid får jeg lite tid til i arbeidstida. Jeg møter opp før jeg må, og blir på jobb ut på ettermiddagen for å få det ferdig. Ellers er det møter, telefoner, samtaler med andre lærere og ledelsen. Jeg er ikke kontaktlærer da. Før jul og sommer må jeg sette av noen kvelder hjemme til halvårsvurdering og årsrapport. 

Føler ikke jeg får planlagt undervisning godt nok. Jeg vil ha kvelder og helger fri, men det går på bekostning av kvaliteten på undervisninga. Jaja. Det er et valg man må ta..

De minste trinnene er lettere å "forme". De hører mer på deg. Men mer trass når det først skjer. Opp til 4. er de enda små.

Fra 5. og oppover er de stort sett mer modne, og roligere. Men begynner å bli fjortisser. Jeg trives godt i 7. da. Da får man holdt på med litt mer avanserte greier i fagene. Og ungene tar mer ansvar selv. Du slipper å hjelpe de med å ta på seg støvlene liksom   Kunne godt tenke meg å prøve ungdomsskolen. 

Angrer meg ikke, men kommer til å håpe på jobb på ungdomsskole eller vgs neste år. Mye oppdragelse på barneskole. Må virkelig passe på ALT. 

Anonymkode: a2565...231

[AnonymBruker]

Ang jobbing på kvelder og i helger: Dette er sånn man må regne med. Som lærer har man 42,5 timers arbeidsuke. Så da må du enten sitte lenger på jobben, eller bruke helger og  kvelder. Du avspaserer om sommeren/julen/de andre skoleferiene, for å veie opp for dette. 

Så om man bare er på jobb 8-16 og nekter å jobbe utenom dette, så jobber man jo faktisk mindre enn det man skal.. 

Anonymkode: 67163...e57

[AnonymBruker]

Altså, spørsmål du må ha klart for deg er: Liker du å jobbe med mennesker? Liker du barn/ungdom? Synes du det er givende med gode relasjoner til andre mennesker? Har du humor? Er du løsningsorientert? Blir du fort stressa? 

Jeg er selv lærer, og mener dette er spørsmål du må stille deg, fordi disse er viktig for hvordan du vil trives og hvordan du vil takle jobben. 

Anonymkode: 7666f...390

[miss93]

På 9. august 2017 den 21.17, Daisy_B skrev:

Jeg angrer av og til. Seks års utdannelse burde gi mye bedre betalt, og til tider kjennes det ut som om man jobber vettet av seg. Spesielt hvis du har flere fag eller flere klasser som produserer rettebunker til deg. Det er ikke uvanlig å ha 90 terminprøver liggende når helgen eller "ferien" kommer. Norsk og engelsk er mer tidkrevende å rette enn de andre fagene, det kan du jo vite om. 

Når jeg er på jobb, angrer jeg aldri. Da storkoser jeg meg. Det er når jeg skal forsøke å samle krefter til en ny dag jeg kjenner hvor tungt det er. 

Jeg har allerede en utdanning, men vurderer å bli lærer. Jeg er en person som fort kan bli stresset og føle meg overkjørt av brukerne jeg prøver å hjelpe i hverdagen. Så spørsmålet er; blir det samme problem med foreldrene til barna? Har hørt at de stadig prøver å motarbeide skolen og det går stadig vekk utover lærerne som må sette ekstra tid for å svare de osv.

[miss93]

På 9. august 2017 den 21.33, Daisy_B skrev:

Matte er et kjempefag for de som liker det. Mindre for- og etterarbeid, rettingen går som et svisj. Enten er det rett, eller så er det galt, eller så er det nesten. Du vil neppe ha noen problemer med å lære deg matte på grunnskolenivå i løpet av studiet nå som du er voksen. 

Jeg pleier å være på jobb fra 8-16. Etter en god dag er man ikke så sliten, da kan man være full av energi siden man har hatt det så kjekt med elevene. I perioder med mye utviklingssamtaler, terminprøver, eksamen, foreldremøter eller turer på ettermiddags- og kveldstid kan man bli ganske herja. Det blir en del retting på kveldene enkelte uker, men jeg unngår å jobbe i helger. Familien trenger meg også. 

Som nevnt tidligere, så har jeg allerede en utdanning, men jeg er ikke fornøyd med arbeidstidene. Jobber 10-18 i hverdagene og annenhver lørdag. Det er veldig kjedelig mtp barn og familie. Barna har lagt seg i det jeg har kommet hjem og jeg går glipp av aktiviteter de er med på grunnet at jeg må jobbe lørdager. 
 

Mitt spørsmål er: Hvordan fordeler du din hverdag for å unngå å jobbe helg? Har skjønt at lærer skal jobbe 42,5 timer i uken, så blir det i snitt en time lenger enn en 37,7 timers jobb. Jobber du mer enn ni timer per dag, eller får du fordelt arbeidet slik at du slipper å jobbe mer enn ni timer per dag/ ta det med hjem?

 

Tusen takk for svar på forhånd. Du skjønner garantert mitt dilemma her med barn og familie som jeg nesten ikke ser. Der jeg jobber nå elsker jeg å jobbe med barn, og det er sånn jeg fant ut at jeg ville bli lærer. Det var drømmen før jeg tok det yrket jeg tok nå, men planene tok "feil" vending

[Daisy_B]

4 timer siden, miss93 skrev:

Som nevnt tidligere, så har jeg allerede en utdanning, men jeg er ikke fornøyd med arbeidstidene. Jobber 10-18 i hverdagene og annenhver lørdag. Det er veldig kjedelig mtp barn og familie. Barna har lagt seg i det jeg har kommet hjem og jeg går glipp av aktiviteter de er med på grunnet at jeg må jobbe lørdager. 
 

Mitt spørsmål er: Hvordan fordeler du din hverdag for å unngå å jobbe helg? Har skjønt at lærer skal jobbe 42,5 timer i uken, så blir det i snitt en time lenger enn en 37,7 timers jobb. Jobber du mer enn ni timer per dag, eller får du fordelt arbeidet slik at du slipper å jobbe mer enn ni timer per dag/ ta det med hjem?

 

Tusen takk for svar på forhånd. Du skjønner garantert mitt dilemma her med barn og familie som jeg nesten ikke ser. Der jeg jobber nå elsker jeg å jobbe med barn, og det er sånn jeg fant ut at jeg ville bli lærer. Det var drømmen før jeg tok det yrket jeg tok nå, men planene tok "feil" vending

Jeg slår sammen spørsmålene dine i ett svar

Aldri, aldri har jeg følt meg motarbeidet av foreldre. Jeg føler vel heller at de kommer og ber om råd eller ønsker å snakke om tilrettelegging for deres barn, men jeg har aldri vært i nærheten av å føle meg motarbeidet. Når det er sagt, så har jeg ikke erfaring fra barneskolen. Kanskje det er annerledes der? Det kan jeg godt tenke meg. I tillegg er jeg av natur rund i kantene og omgjengelig, det tror jeg at man må være når man skal ivareta 30 barn/ungdommer og deres behov. 

Jeg hadde også en jobb med svært ukurante arbeidstider, så jeg forstår godt hva du mener. Det blir helt annerledes i en lærerjobb. Hvis du allerede har en utdanning, må du sjekke om du kan "slippe unna" med å ta PPU istedenfor tradisjonell lærerutdanning. En som f.eks. har en utdanning innenfor realfag vil jo ofte kunne undervise i realfag dersom han eller hun tar pedagogikk i tillegg. Hvis din utdanning kan brukes til undervisning, trenger du bare studere ett år (2 år på deltid). 

Når det gjelder fordeling av arbeid for å slippe å jobbe i helger, så er det ikke fullt så enkelt som å dele det opp i antall timer pr. dag og uke. Det vil variere veldig hvor mye du har å gjøre. Enkelte uker er det utviklingssamtaler eller foreldremøter, da er det gjerne skolen som bestemmer hvilke uker det skal gjennomføres - det styrer du ikke helt selv. Disse ukene er jeg ikke hjemme før barna er i seng. Andre uker vil det være ekstra mye å rette, eller ekstra mye å planlegge. Da sørger jeg for å få det gjort i løpet av ukedagene ved å f.eks. sitte på kveldene etter barna er lagt. Noen ganger, hvis jeg kanskje er litt sliten etter rotteracet uka før, så kan jeg til og med finne på å dra og hente i barnehagen halv tre. Så man er mye friere enn i mange andre jobber. Den eneste ulempen er at det føles som om man alltid burde gjort mer. Uansett hvor mye man jobber. Man blir liksom aldri ferdig, i alle fall ikke hvis man er utstyrt med et ønske om å gjøre det best mulig for flest mulig. Sånn sett kan man godt bli litt misunnelig på de som jobber vanlig 08-16, de som er ferdige når de går hjem klokka fire, liksom. 

Det med fordeling av arbeid løser alle lærere på forskjellige vis. Dette er min måte å gjøre det på. Andre stiller på jobb klokka 7 om morgenen. En jeg kjenner jobber søndager. Jeg foretrekker å gi jernet i perioder, og hente meg inn etterpå med ekstra kvalitetstid med familien. Det at arbeidsdagene mine stort sett følger skoleruta er jo også et kjempepluss i så måte. Jeg jobber heller mye ekstra før og etter vinterferien enn å rette når barna har fri. 

Lykke til med valget ditt!