Langvarig "usynlig" sykdom..... sosialt "selvmord"

[AnonymBruker]

Jeg har nå vært syk i to år, det begynte med en nevro borreliose. (Kraftig betennelse i hjernen) har etter dette slitt med fatige. Klarer å jobbe 20%. Mitt sosiale liv er dødt/borte. Har i alle år vært sosialarbeider for venner, den de kommer til når de sliter...... 

Hva gjør jeg?

Anonymkode: 3efa6...56c

[AnonymBruker]

Det er fryktelig vanskelig å ha en usynlig sykdom! Jeg skjønner deg veldig godt, har selv en kronisk usynlig sykdom og det er ikke så veldig lett å være usynlig syk. Og etter at jeg falt ut av arbeidslivet har hele venne-nettverket mitt forsvunnet.

Men finn andre å være ilag med! Meld deg som frivillig, neida, du trenger ikke å gjøre veldig mye som frivillig hvis du ikke vil altså! Bli besøksvenn gjennom Røde Kors f.eks. Eller sjekk om du har en frivillighetssentral i nærheten og sjekk ut hva de har å tilby, flere sånne sentraler har ting som skjer på dagtid, sånn som hobbyklubb og lignende.

Anonymkode: 389b8...fdc

[AnonymBruker]

Utfordringen er at jeg er så sliten.... bruker all energi på å se "normal" ut når jeg er på jobb. Får stadig høre at " men du ser så godt ut!" Ingen ser meg utenom familien når jeg ikke har dusjet på 3 dager og går rundt i pysjen......

TS

Anonymkode: 3efa6...56c

[AnonymBruker]

Det finnes forståelsesfulle mennesker der ute som aksepterer situasjonen din, viser forståelse og gir deg det rommet du trenger. Du må bare finne dem (noe som kan være vanskelig). Det fordrer jo at man ikke bruker vennene som sosialarbeider, for det kan slite ut enhver person. Det finnes vel også samlegrupper for mennesker med slike usynlige lidelser om du synes at dette er greiere (eller ønsker en blanding). 

Men du må altså ta aktivt grep og oppsøke andre arenaer. Ikke lurt å gjøre dette med kollegaer for eksempel (med mindre du har et nært forhold til dem utenom jobb). 

Anonymkode: 2671c...72d

[AnonymBruker]

Ja er ikke uvanlig at langtidssyke begår selvmord. Det å miste sosial omgang pga sykdom kan gjøre en person gal. Det å miste et aktivt liv pga sykdom gjør et liv uverdig. Aksept for situasjonen er viktig og å prøve å sette pris på de små tingene man greier. 

Anonymkode: 2735f...118

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 9.8.2017 den 15.13):

Det finnes forståelsesfulle mennesker der ute som aksepterer situasjonen din, viser forståelse og gir deg det rommet du trenger. Du må bare finne dem (noe som kan være vanskelig). Det fordrer jo at man ikke bruker vennene som sosialarbeider, for det kan slite ut enhver person. Det finnes vel også samlegrupper for mennesker med slike usynlige lidelser om du synes at dette er greiere (eller ønsker en blanding). 

Men du må altså ta aktivt grep og oppsøke andre arenaer. Ikke lurt å gjøre dette med kollegaer for eksempel (med mindre du har et nært forhold til dem utenom jobb). 

Anonymkode: 2671c...72d

Ekspander  

Ta her.

Det er jeg som er blitt brukt som sosial arbeider...... og jeg bruker ikke venner som det. Bruke behandleren min til det. 

Anonymkode: 3efa6...56c