Barn som er "umulig" etter å ha vært hos faren

[AnonymBruker]

I sommer har barnet vært hos faren og jeg annenhver uke. Ellers er det normal samværsording. 

To dager på rad har barnet blitt veldig sint når jeg har bestemt at den ene dagen måtte han dusje og pusse tenner før han fikk leke. Den andre dagen sa jeg at han måtte spise frokosten han ville ha før vi kunne leke. Han hadde da ikke spist noen ting, men drukket et glass juice som han nok ble "mett" på. Var snakk om en halv havregrøt lunsj fra fjordland, så var nesten ingenting. Han nektet å spise dette hvis ikke jeg satt på det han ville på tv. Jeg sa da nei, det er mamma som bestemmer og jeg sa at du må spise opp frokosten din først. Dette er i utgangspunktet ikke noen big deal, men det er en prinsippsak og jeg mener at jeg ikke kan gi etter når han stiller slike krav til meg for da kan han jo gjøre akkurat som han vil. Han er 4,5 år. 

Siden jeg sa nei disse to gangene slo han seg helt vrang. Han fikk raserianfall. Jeg satt han ut i en stol vi har i gangen rett utenfor stuen, men han nektet å sitte der så han fulgte etter meg og beit meg, slo og sparket mens han skrek og hylte. Jeg forklarte han rolig flere ganger grunnen til hvorfor han måtte sitte der ute og grunnen til at han ikke fikk det som han ville. Det nyttet ikke. Den ene gangen var det rett før leggetid så han roet seg ned til slutt og sovnet. Den andre gangen satt jeg meg i stuen og prøvde en annen måte. Jeg overså han og svarte ikke når han skrek til meg. Til slutt roet han seg og krøp inntil meg og sa unnskyld etter oppfordring fra meg. 

Jeg føler dette har sammenheng med at han har vært hos faren nettopp. Jeg tror ikke han har det vondt der, tvert imot så tror jeg det er veldig lite grensesetting og mye dulling.  Det er sånn jeg kjenner han. Jeg tror aldri slike situasjoner oppstår hos faren fordi han hadde nok latt han leke før han måtte stelle seg, og satt på det han ville på tv. 

Jeg synes det er veldig trist og føler jeg må ta støyten for det. Det er jo klart den forelderen som ikke setter grenser er mest populær, det ville jo enhver person syntes. Sønnen sa jo selvfølgelig når han var sint at han vil heller flytte til pappa. 

I utgangspunktet er sønnen min en veldig blid og grei gutt, men alle barn tester vel grenser. Har bare ikke opplevd han på denne måten før og jeg blir litt rådløs når jeg står alene oppi det og han blir så sint som han var og ikke hører på meg. Synes det er ille også når han skrek som han gjorde fordi naboene sikkert kunne høre det og de trodde vel all verden var gal.

Hvordan skal man takle slikt? Gjør jeg feil? Hva ville dere ha gjort?

Anonymkode: ae880...7b4

[MapleSirup]

Det er nok overgangen mellom to hjem og regelsett som er vanskelig.

Barnet sliter og du må ha forståelse for ham fremfor noe annet. Dette handler ikke nødvendigvis om at far er dårligere på regler enn deg, men om forskjeller.

Detter er hovedgrunnen til at barn bør leveres/ hentes  via skole eller barnehage. Noe som selvsagt er vanskelig i sommerferien

 

[livmor]

Det er ikke nødvendigvis fordi faren har slappere grenser at det blir sånn, det kan like gjerne være en reaksjon på at han har vært lengre borte fra deg enn vanlig. Overganger kan være vanskelig for barn! Har du snakket med far om hvordan det er der? Kanskje dere kan komme fram til likhetstrekk og forskjeller hos hver av dere som gir nye løsninger på hvordan takle dette? Hos oss er det nok far som har de strammeste grensene, men barnet mitt har allikevel reagert omtrent på samme måte som din (kanskje ikke like ille) en lang periode da han var yngre. 

Endret 9. august 2017 av livmor

[AnonymBruker]

Jeg tror nok dere behøver hjelp, ts. Din metode for disiplinering er kjent som ikke anbefalt, så jeg vil tro far unngår den. Å vingle mellom to dårlige oppdragelsesmetoder er forvirrende for hvem som helst. Så søk hjelp utenfra. Finn en felles metode som faktisk er ok, eventuell endre din - den kan du påvirke. Barn skal aldri straffes. Handlinger skal ha konsekvenser - ikke straff. Å sitte i en stol fordi en ikke har spist frokost er ikke noe du ville utsatt et menneske du respekterer for. Punktum.

Anonymkode: 2d092...fc5

[AnonymBruker]

Det kommer følelser, reaksjoner som ikke kommer hos den som har samvær. Det handler ikke om grensesetningen hos faren, men at du har en sønn på 4,5 år som trenger at du ser han, at du er der for han og støtter han gjennom de vanskelige følelsene. At han sier at han vil flytte til pappaen kan være en reaksjon på at han mener at du ikke forstår han og ser hvor vondt/vanskelig han har det. Ting er ikke alltid en prinsippsak. Jeg har en 7-åring som er hos faren sin annenhver helg og lengre perioder i ferien. Alltid er det en reaksjon når han kommer hjem fordi han sørger over å ha to hjem. Det skal han selvfølgelig få lov til.  

Og, du må slutte å bry seg så mye om hva naboene mener.  Og, jeg syns det er ganske sært å tvinge noen til å spise opp. Min mor drev med samme greiene og jeg får fortsatt vondt i magen av å tenke på det.

Anonymkode: 95e5c...918

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å sitte i en stol fordi en ikke har spist frokost er ikke noe du ville utsatt et menneske du respekterer for. Punktum.

Anonymkode: 2d092...fc5

Jeg er enig med dette. Jeg skjønner jo at han reagerer på behandlingen han blir utsatt for det høres veldig lite hyggelig ut og det er sært å skylde på faren. Særere er det at han må be om unnskyldning når han burde ha fått en unnskyldning.  

Anonymkode: 95e5c...918

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med dette. Jeg skjønner jo at han reagerer på behandlingen han blir utsatt for det høres veldig lite hyggelig ut og det er sært å skylde på faren. Særere er det at han må be om unnskyldning når han burde ha fått en unnskyldning.  

Anonymkode: 95e5c...918

For hva? Skal jeg oppdra et barn som ikke får konsekvenser av å bite, slå og sparke? Er det noe vi skal vise barna våre at er ok? Ærlig talt. Skal barn få bestemme og gjøre hva de vil? 

Bare glem hele tråden. Skulle ikke laget den i utgangspunktet,  hadde glemt et par sekunder at folk har syke meninger her inne og ikke aner hva de snakker om.

Anonymkode: ae880...7b4

[Gjest GoldenLioness]

Hadde ikke laget noe kamp om frokost. Konsekvensen er at han blir ekstra sulten til lunsj. Det er bare å si at om du ikke spiser frokost så må du vente til neste måltid. Om barnet ikke vil ha; da tar du vekk maten og så kan han gå fra bordet.

Å tvinge barn til å spise et måltid og straffe det ved å ikke fullføre er psykisk terror. Kusinen min opplevde dette hos besteforeldrene vår og hun fikk spisevegring av det. 

Noen barn orker ikke frokost. Akkurat som med oss voksne. Om du ikke hadde orket lunsj på jobben så så hadde det vel ikke vært OK om du ble straffet av sjefen med å sitte på en stol utenfor kontoret på jobb?

 

[MapleSirup]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For hva? Skal jeg oppdra et barn som ikke får konsekvenser av å bite, slå og sparke? Er det noe vi skal vise barna våre at er ok? Ærlig talt. Skal barn få bestemme og gjøre hva de vil? 

Bare glem hele tråden. Skulle ikke laget den i utgangspunktet,  hadde glemt et par sekunder at folk har syke meninger her inne og ikke aner hva de snakker om.

Anonymkode: ae880...7b4

Opps.

Han er 4 år og du reagerer sånn!! Dette er ikke bra. Jeg svarte først ganske nøytralt, men nå synes jeg du bekrefter mistanken min om at du håndterer situasjonen dårlig!!

Ditt sinne i situasjonen er ikke rettferdig og ikke bra!!!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For hva? Skal jeg oppdra et barn som ikke får konsekvenser av å bite, slå og sparke? Er det noe vi skal vise barna våre at er ok? Ærlig talt. Skal barn få bestemme og gjøre hva de vil? 

Bare glem hele tråden. Skulle ikke laget den i utgangspunktet,  hadde glemt et par sekunder at folk har syke meninger her inne og ikke aner hva de snakker om.

Anonymkode: ae880...7b4

Du er nødt til å se konsekvensene av dine egne handlinger. Du sier at du satte han på en stol i gangen fordi at han ikke spiste opp frokosten sin (fin måte å gi noen spiseforstyrrelser på) og derfor slo han deg. Du har skyld i det. Han reagerte på den skrekkelig behandlingen du utsatte han for. Min mor var akkurat som deg. Barn skulle være stille, lystre ellers så ble det juling. Det var ikke rom for kjærlighet eller omsorg. 

Anonymkode: 95e5c...918

[Minlillesky]

2 timer siden, MapleSirup skrev:

Det er nok overgangen mellom to hjem og regelsett som er vanskelig.

Barnet sliter og du må ha forståelse for ham fremfor noe annet. Dette handler ikke nødvendigvis om at far er dårligere på regler enn deg, men om forskjeller.

Detter er hovedgrunnen til at barn bør leveres/ hentes  via skole eller barnehage. Noe som selvsagt er vanskelig i sommerferien

 

Dette!  
Her er det av og til litt problemer. Når barnet mitt kommer hjem etter å ha vært hos pappa, kan hun av og til bli sint fordi det er forskjeller fra mamma/pappa sitt hjem. Da kan hun bli sint og si " Det får jeg lov til hos pappa", "jeg fikk spise middag foran TV" "åh, men jeg fikk være oppe til ni" osv.. Da sier jeg: "Sånn er det hos pappa. Nå er du hos mamma, og her er det andre regler å følge. Når du er hos pappa, følger du pappa sine regler". Jeg har henne mest, han har henne annenhver helg og i ferier. Han er jo med og ser på idretter hun er med på osv så klart, så de sees jo ofte  Forholdet mellom far og datter er kjempefint. Trives hos pappa. Men barn merker at det er forskjellige regler hos mamma og pappa. Jeg er den strenge/kjipe foreldren (er ikke bare streng og kjip altså. Er bare veldig nøye med regler, rutiner og stabilitet)  Til gjengjeld har jeg en datter som er en skikkelig mammajente, som respekterer meg og de rundt seg. Ansvarsfull og hjelpsom. 

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er nødt til å se konsekvensene av dine egne handlinger. Du sier at du satte han på en stol i gangen fordi at han ikke spiste opp frokosten sin (fin måte å gi noen spiseforstyrrelser på) og derfor slo han deg. Du har skyld i det. Han reagerte på den skrekkelig behandlingen du utsatte han for. Min mor var akkurat som deg. Barn skulle være stille, lystre ellers så ble det juling. Det var ikke rom for kjærlighet eller omsorg. 

Anonymkode: 95e5c...918

Jeg satt han ikke på stolen i gangen fordi han ikke spiste, men fordi han nektet å gjøre det før han fikk se det han ville på tv og ble sint og skrek til meg fordi han ikke fikk viljen sin. Han kan ikke bestemme akkurat hva han vil. Barn kan ikke "true" foreldrene med å ikke gjøre noe hvis de ikke får det som de vil. Han slo meg fordi han ble sint fordi han ikke fikk viljen sin. 

Har snakket med faren og han hadde visst vært slik der også og faren var enig med meg om at vi må være veldige konsekvente på slik oppførsel og ikke gi etter

Dere får praktisere fri oppdragelse hjemme hos dere så får vi se hvordan det går med barna deres etterhvert. Tenk å komme uti voksenlivet og få fullstendig sjokk fordi alt ikke går deres vei som de er vant med hjemme hos dere. 

Jeg har opplevd psykisk mishandling i min oppvekst, så ikke engang begynn der. Dere har ikke peiling på hva dere snakker og vet ikke definisjonen av psykisk mishandling engang. Burde skamme dere langt oppi de snurpene huene deres for å i det hele tatt prestere å si noe slikt. 

Trenger ikke flere svar. 

Anonymkode: ae880...7b4

[Gjest GoldenLioness]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg satt han ikke på stolen i gangen fordi han ikke spiste, men fordi han nektet å gjøre det før han fikk se det han ville på tv og ble sint og skrek til meg fordi han ikke fikk viljen sin. Han kan ikke bestemme akkurat hva han vil. Barn kan ikke "true" foreldrene med å ikke gjøre noe hvis de ikke får det som de vil. Han slo meg fordi han ble sint fordi han ikke fikk viljen sin. 

Har snakket med faren og han hadde visst vært slik der også og faren var enig med meg om at vi må være veldige konsekvente på slik oppførsel og ikke gi etter

Dere får praktisere fri oppdragelse hjemme hos dere så får vi se hvordan det går med barna deres etterhvert. Tenk å komme uti voksenlivet og få fullstendig sjokk fordi alt ikke går deres vei som de er vant med hjemme hos dere. 

Jeg har opplevd psykisk mishandling i min oppvekst, så ikke engang begynn der. Dere har ikke peiling på hva dere snakker og vet ikke definisjonen av psykisk mishandling engang. Burde skamme dere langt oppi de snurpene huene deres for å i det hele tatt prestere å si noe slikt. 

Trenger ikke flere svar. 

Anonymkode: ae880...7b4

Om du har opplevd psykisk mishandling så burde du vite at det å plassere et barn i en "skammekrok" ikke er OK. Du burde nok søke hjelp i og med at du tydeligvis ikke klarer å håndtere en 4 åring med raserianfall og i tillegg blir så ekstremt aggressiv når folk ikke er enig i måten du håndterer dette på. 

Mitt barn får heller ikke lov å slå eller gjøre andre voldelige ting. Jeg stopper han og så snakker jeg med han. Jeg tar han bort fra situasjonen om det eskalerer og så setter jeg fokuset over på noe annet og gir jeg han så masse positiv forsterkning på ønsket oppførsel.

Det er langt i fra "fri oppdragelse" å ikke straffe barn. Jeg straffer han ikke fordi han ikke klarer å utrykke seg skikkelig og blir frustrert og sint. Men jeg er klar på hva som er lov og ikke og han vet nøyaktig når han gjør rett og galt når han først har blitt inneforstått med det.

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I sommer har barnet vært hos faren og jeg annenhver uke. Ellers er det normal samværsording. 

To dager på rad har barnet blitt veldig sint når jeg har bestemt at den ene dagen måtte han dusje og pusse tenner før han fikk leke. Den andre dagen sa jeg at han måtte spise frokosten han ville ha før vi kunne leke. Han hadde da ikke spist noen ting, men drukket et glass juice som han nok ble "mett" på. Var snakk om en halv havregrøt lunsj fra fjordland, så var nesten ingenting. Han nektet å spise dette hvis ikke jeg satt på det han ville på tv. Jeg sa da nei, det er mamma som bestemmer og jeg sa at du må spise opp frokosten din først. Dette er i utgangspunktet ikke noen big deal, men det er en prinsippsak og jeg mener at jeg ikke kan gi etter når han stiller slike krav til meg for da kan han jo gjøre akkurat som han vil. Han er 4,5 år. 

Siden jeg sa nei disse to gangene slo han seg helt vrang. Han fikk raserianfall. Jeg satt han ut i en stol vi har i gangen rett utenfor stuen, men han nektet å sitte der så han fulgte etter meg og beit meg, slo og sparket mens han skrek og hylte. Jeg forklarte han rolig flere ganger grunnen til hvorfor han måtte sitte der ute og grunnen til at han ikke fikk det som han ville. Det nyttet ikke. Den ene gangen var det rett før leggetid så han roet seg ned til slutt og sovnet. Den andre gangen satt jeg meg i stuen og prøvde en annen måte. Jeg overså han og svarte ikke når han skrek til meg. Til slutt roet han seg og krøp inntil meg og sa unnskyld etter oppfordring fra meg. 

Jeg føler dette har sammenheng med at han har vært hos faren nettopp. Jeg tror ikke han har det vondt der, tvert imot så tror jeg det er veldig lite grensesetting og mye dulling.  Det er sånn jeg kjenner han. Jeg tror aldri slike situasjoner oppstår hos faren fordi han hadde nok latt han leke før han måtte stelle seg, og satt på det han ville på tv. 

Jeg synes det er veldig trist og føler jeg må ta støyten for det. Det er jo klart den forelderen som ikke setter grenser er mest populær, det ville jo enhver person syntes. Sønnen sa jo selvfølgelig når han var sint at han vil heller flytte til pappa. 

I utgangspunktet er sønnen min en veldig blid og grei gutt, men alle barn tester vel grenser. Har bare ikke opplevd han på denne måten før og jeg blir litt rådløs når jeg står alene oppi det og han blir så sint som han var og ikke hører på meg. Synes det er ille også når han skrek som han gjorde fordi naboene sikkert kunne høre det og de trodde vel all verden var gal.

Hvordan skal man takle slikt? Gjør jeg feil? Hva ville dere ha gjort?

Anonymkode: ae880...7b4

Vet ikke om det har noe med far å gjøre men kanskje barnet reagerer fordi hn hadde sett for seg noe annet enn deg? De skaper jo ofte egne forventninger og slikt. 

Så fort du står opp så kan det være lurt å gå gjennom dagens plan for barnet også? Har hjulpet fælt på egne her 😊 

"Nå skal vi stå opp og spise frokost, så før du får gå ut/leke så skal du ta en dusj." F.eks 

Anonymkode: c0195...e66

[AnonymBruker]

3 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Om du har opplevd psykisk mishandling så burde du vite at det å plassere et barn i en "skammekrok" ikke er OK. Du burde nok søke hjelp i og med at du tydeligvis ikke klarer å håndtere en 4 åring med raserianfall og i tillegg blir så ekstremt aggressiv når folk ikke er enig i måten du håndterer dette på. 

Mitt barn får heller ikke lov å slå eller gjøre andre voldelige ting. Jeg stopper han og så snakker jeg med han. Jeg tar han bort fra situasjonen om det eskalerer og så setter jeg fokuset over på noe annet og gir jeg han så masse positiv forsterkning på ønsket oppførsel.

Det er langt i fra "fri oppdragelse" å ikke straffe barn. Jeg straffer han ikke fordi han ikke klarer å utrykke seg skikkelig og blir frustrert og sint. Men jeg er klar på hva som er lov og ikke og han vet nøyaktig når han gjør rett og galt når han først har blitt inneforstått med det.

 

Det er ikke noe forskjell på det du gjør og jeg gjør så da kan du vel trygt kalle deg selv en psykisk mishandler også. Og hva får deg til å si at jeg straffer han? Fordi han ikke får viljen sin med å se på tv så straffer jeg han? Nei, jeg vet at jeg har håndtert situasjonen riktig etter å ha snakket med faren hans og min mor. Så får dere ta det mishandling tullet deres langt uti skogen. 

Anonymkode: ae880...7b4

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal legge skylden på far her. De fleste som har barn som har to hjem, vet at barna bruker tid på å lande når de kommer fra den andre forelderen. Dette er helt vanlig.

Synes også du skal roe ned dette med mat og måltider, ikke tving barnet til å spise. Barnet spiser når det blir sulten, maser man for mye med disse tingene, kan barn utvikle et anstrengt forhold til mat.

 

Anonymkode: af2df...db3

[AnonymBruker]

Jeg blir helt satt ut over svarene du har fått!!! 🙉 Det du driver med er barneoppdragelse, noe disse andre tydligvis ikke har hørt om. Han er i en alder der han tester grenser. Der går over bare du er konsekvent og viser han hvem som bestemmer, og hva han har lov til og ikke. Og han har nok litt andre regler hos far enn hos mor så det er viktig at han lærer hva som gjelder hvor. Det er og helt naturlig at han reagerer når han har vært hos far, der er noe di fleste foreldre opplever. Mine 2 krangler ekstremt mye di første dagene etter en pappahelg, min søsters barn reagerer med å være frekke i munnen, min venninnes  barn reagerer med sutring og gråting di første dagene. Ingen er like men alle har en reaksjon. Det kommer nok av savn etter den andre foreldren, forskjellige regler osv. 

Anonymkode: 66f8b...0a9

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Siden jeg sa nei disse to gangene slo han seg helt vrang. Han fikk raserianfall. Jeg satt han ut i en stol vi har i gangen rett utenfor stuen, men han nektet å sitte der så han fulgte etter meg og beit meg, slo og sparket mens han skrek og hylte. Jeg forklarte han rolig flere ganger grunnen til hvorfor han måtte sitte der ute og grunnen til at han ikke fikk det som han ville. Det nyttet ikke. Den ene gangen var det rett før leggetid så han roet seg ned til slutt og sovnet. Den andre gangen satt jeg meg i stuen og prøvde en annen måte. Jeg overså han og svarte ikke når han skrek til meg. Til slutt roet han seg og krøp inntil meg og sa unnskyld etter oppfordring fra meg. 

Akkurat det med time out er ikke så bra. Les her http://time.com/3404701/discipline-time-out-is-not-good/

( Jeg har derimot en pedagog i familien som bruker time out på sine unger når de var 1-3 år. Hun har en veldig streng og disiplinerende oppdrager stil og som følger er så klart ungene veldig stille og avhengig av hennes mening og godkjennelse på alt de gjør. Sikkert behagelig, men om det er sunt, det vet jeg ikke )

Du er striks og faren er slapp. Han ser ut til å la ungen få se tv mens han spiser, og du ikke. Det er der dere er forskjelig, og det er nok der ungen er forvirret og "trasser" fordi han er irritert og opprørt over forskjellene. Klart det er mer chill å spise forran tv, være lenge oppe, få viljen sin ofte osv. Kansje du og faren kan ta møter på familiekontoret hvor dere blir enige om regler sammen.

Anonymkode: 9ad40...0a9

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg satt han ikke på stolen i gangen fordi han ikke spiste, men fordi han nektet å gjøre det før han fikk se det han ville på tv og ble sint og skrek til meg fordi han ikke fikk viljen sin. Han kan ikke bestemme akkurat hva han vil. Barn kan ikke "true" foreldrene med å ikke gjøre noe hvis de ikke får det som de vil. Han slo meg fordi han ble sint fordi han ikke fikk viljen sin. 

Har snakket med faren og han hadde visst vært slik der også og faren var enig med meg om at vi må være veldige konsekvente på slik oppførsel og ikke gi etter

Dere får praktisere fri oppdragelse hjemme hos dere så får vi se hvordan det går med barna deres etterhvert. Tenk å komme uti voksenlivet og få fullstendig sjokk fordi alt ikke går deres vei som de er vant med hjemme hos dere. 

Jeg har opplevd psykisk mishandling i min oppvekst, så ikke engang begynn der. Dere har ikke peiling på hva dere snakker og vet ikke definisjonen av psykisk mishandling engang. Burde skamme dere langt oppi de snurpene huene deres for å i det hele tatt prestere å si noe slikt. 

Trenger ikke flere svar. 

Anonymkode: ae880...7b4

Herregud, Jeg anbefaler deg å oppsøke hjelp. Har du hørt om the circle of Security? Anbefales til deg, da du sammenligner normal barneoppdragelse med syke meninger.  Time out og straff er faktisk helt ute, hva med at du tar ansvar for at gutten faktisk har to hjem? Stakkars liten, han er bare 4,5 år ❤️

Anonymkode: c95ce...20d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Herregud, Jeg anbefaler deg å oppsøke hjelp. Har du hørt om the circle of Security? Anbefales til deg, da du sammenligner normal barneoppdragelse med syke meninger.  Time out og straff er faktisk helt ute, hva med at du tar ansvar for at gutten faktisk har to hjem? Stakkars liten, han er bare 4,5 år ❤️

Anonymkode: c95ce...20d

Og foresten har du fått hjelp etter barndommen din? Sånne ting går gjerne i arv Dessvere. 

Anonymkode: c95ce...20d