Psykologi - Redd for at jeg ikke skal finne meg til rette på NTNU

[AnonymBruker]

Jeg skal flytte til Trondheim for å studere psykologi (profesjon) om 1 uke. Før søknadsfristens utløp var jeg ekstremt usikker på om jeg skulle velge Bergen eller Trondheim som studiested. Dette valget tok nattesøvnen fra meg i 1 uke. Jeg har alltid hatt store problemer med å bestemme meg for ''avgjørende'' valg. Innser at dette er noe jeg mildt sagt bør få hjelp med....

Jeg gjorde veldig mye reasearch før valget mitt. Magefølelsen min sa Bergen. Dette har nok mye å gjøre med at jeg kjenner best til Bergen og vet om folk fra mitt hjemområde som studerer psykologi der uten at dette er mennesker jeg kjenner godt. Synes personene jeg kjenner til som går toppstudier i Bergen er mer ''laidbacke'' og sosiale folk, mens NTNU er typisk glupinger fra en annen verden. Jeg er absolutt ikke en typisk ''smart'' jente. Ser snarere ut som en jente som typisk går markedsføring på BI - om dere tar den referansen. Jeg er rett og slett veldig redd for at jeg ikke skal finne meg til rette på NTNU

Samtidig virket det for meg som om miljøet på psykologi ved NTNU er bedre og mer koselig. Dette fordi jeg har funnet utallige foreninger - både faglige og sosiale turgrupper, vaffelfredag ved fakultetet, egen 17.mai feiring. Ved psykologisk fakultet i Bergen fant jeg svært lite informasjon. Jeg har vært veldig ensom i store deler av mitt liv og det er derfor ekstremt viktig for meg med trivsel.

Likevel sitter jeg nå i dagene før skolestart og ikke klarer å være tilfreds med valget. Jeg henger meg ekstremt opp i hva alle andre gjør og velger. Dersom jeg får opp på facebook nå i disse skolestartdager at min FB-venn ''Anne'' skal begynne på psykologi i Bergen kan jeg umiddelbart begynne å angre. Det ødelegger rett og slett store deler av dagen min. Ser jeg derimot en annen som skal starte ved NTNU blir jeg umiddelbart tilfreds og tenker at valget mitt var riktig. 
 

Noen som har råd el erfaringer å dele?

 

Anonymkode: acc37...7e3

[mm456]

Psykologimiljøet, spesielt på profesjon, er dødsbra i Trondheim. Alle mulige mennesker, i alle mulige aldre og stiler. Jeg er helt sikker på at du finner deg til rette der  

[AnonymBruker]

Bruk det som en anledning til å utfordre angsten din. Husk at om du blir psykolog, så er det slike utfordringer du vil oppmuntre pasienter til å gjøre

Anonymkode: 85ec8...e0d

[AnonymBruker]

Tenk så mange andre som går rundt med vondt i magen og lurer på hvordan det skal gå med dem på studiet! Nå har du tatt et valg - du skal begynne på NTNU. Du kommer til å møte mange andre søkende mennesker som ska prøve å finne seg til rette sosialt og lage nye vennskap. Det kommer til å gå bra og du kommer til å vokse på det. Det høres ut som et smart valg av deg å gå for NTNU når det sosiale er så viktig for deg. Grip sjansene du har der. Masse lykke til! 

Anonymkode: 80a87...a40

[AnonymBruker]

Du finner deg til rette hvis du bare gjør en innsats for å bli kjent med folk, det ordner seg nok. Men sånn på generell basis så er det greit å ikke velge studiested (eller arbeidssted) ut fra om de har vaffeldag eller ikke

Anonymkode: 36dd2...907

[AnonymBruker]

Du kan vel søke i Bergen neste år om Trondheim viser seg å være helt krise. 

Har du funnet facebookgruppe for de som skal starte på NTNU? Kanskje finner du noen der som du vet hvem er og som du kan henge deg på?  

Anonymkode: 59806...96c

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det sosiale er viktig, og at trivsel er viktig. Men trivsel har mye med deg og din innstilling å gjøre. Folk er folk overalt, og alle ønsker å tilhøre. Du som skal bli psykolog burde jo kunne takle å være i en ny klasse, være åpen for folk som er annerledes. 

Å gå på skole er ikke bare det sosiale, det er din utdanning. Det handler om det du skal lære, langt mindre hvor mange venner du får. ( jeg er forresten 30 og går skole med en gjeng på 20. Det sier seg selv at jeg ikke passer inn 100%, men jeg er moden nok til å takle å sitte i ro alene i en lunch eller to. )

Anonymkode: 82232...b50

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du finner deg til rette hvis du bare gjør en innsats for å bli kjent med folk, det ordner seg nok. Men sånn på generell basis så er det greit å ikke velge studiested (eller arbeidssted) ut fra om de har vaffeldag eller ikke

Anonymkode: 36dd2...907

Nei det skjønner jeg, og har selvfølgelig ikke valgt NTNU grunnet dette. Men det er bare en ''indikasjon'' på at miljøet er hyggelig og at det jobbes for et godt miljø der.  

-TS

Anonymkode: acc37...7e3

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig å stresse litt med sånne ting. Er alltid litt kaotisk i starten, og det kan ta litt tid før man finner "gjengen sin". Bare vær åpen og sosial og vær med på fadderopplegget. Har gått et annet profesjonsstudie selv, og folk vet at de skal gå sammen lenge og ønsket å ha det fint sosialt også. Tenker at du bare skal prøve å lande litt i valget ditt om NTNU. Blir det krise, kan du sikkert bytte neste år. Lykke til, det kommer til å bli gøy!

Anonymkode: 8d304...b43

[AnonymBruker]

Jeg går psykologi ved NTNU, men ikke profesjon. På forelesningene ser det ut til at de aller fleste har noen å henge med. Jeg er litt utenfor selv, av ulike årsaker, blant annet alder. Men det jeg vil oppfordre deg til er å være med på fadderopplegget. Jeg tror de aller fleste får et lite nettverk der. Profesjongjengen har noe undervisning alene. Det kan kanskje være enklere å bli kjent der, da det er en mindre gruppe. Lykke til! Det kommer til å gå bra. Du må gjerne melde deg inn i en forening. Frivilligheten står sterkt i Trondheim. Driver du med idrett kan du melde deg inn i NTNUI og finne et lag du kan være en del av.

Anonymkode: e0b06...66b

[AnonymBruker]

Glemte å skrive: vær aktiv de første ukene. Mye av grunnlaget for vennskap skjer da. (Men ikke fortvil om det ikke gjør det.)

Anonymkode: e0b06...66b

[Faith-]

Jeg studerte på NTNU og trivdes veldig godt enda jeg ikke er den mest sosiale personen! Når dere starter er så og si alle ute etter å bli kjent med folk og de er i samme situasjon som deg, så det er mye lettere å bli kjent enn om man er ny en plass mange kjenner hverandre fra før av. Jeg antar dere vil få et bra fadderopplegg og det er supert for å få venner, men ikke stress om du ikke klikker med alle på faddergruppen din. Av de 5 andre på faddergruppen min var det bare en av dem jeg hadde noe særlig kontakt med etter første semesteret. Vi fant oss fort andre i klassen som vi hadde mer til felles med. Så flott om du finner venner for livet i faddergruppen din, det skjer støtt og stadig, men ikke stress om det ikke skulle skje. Jeg vet ikke hvordan det er med psykologistudiet, men jeg vil anta at de har en linjeforening du kan være frivillig i, noe som kommer med mye sosialt og mulighet for venner også utenfor vervet. Og si nå at alt dette skulle faller gjennom på det sosiale, så har du også mange muligheter til å finne venner f.eks. som frivillig på samfundet eller gjennom en idrett (NTNUI). Så mitt poeng er at så lenge du har lyst på venner og er villig til å gi det er realt forsøk, så trenger du ikke beskymre deg for å bli gående alene

Og nyt studietiden! Tiden går så sinsykt fort og før du vet ordet av det er 6 år som student over og du sitter forfjamset og lurer på hvor tiden ble av (snakker av egne erfaringer)  hehe. 

[AnonymBruker]

Er ts sikker på psykologi er det rette for deg? Virker ikke som du er typen til å passe inn i et slikt yrke. 

Anonymkode: 035dd...16b

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ts sikker på psykologi er det rette for deg? Virker ikke som du er typen til å passe inn i et slikt yrke. 

Anonymkode: 035dd...16b

Det er vel et modningsfag som faktisk tar hele seks år? Det er også lov å være ekstra usikker før studiet tar til.

Anonymkode: d0993...2a3

[Gjest Dikteren]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ts sikker på psykologi er det rette for deg? Virker ikke som du er typen til å passe inn i et slikt yrke. 

Anonymkode: 035dd...16b

For en tåpelig kommentar å komme med.

[gohege]

Hei! Først og fremst, gratulerer med plass på psykologutdanningen! Jeg skal begynne andre året på profesjon på NTNU og er heller ikke den stereotypiske glupingen som du ser for deg. På vårt kull (78 stk) er det masse ulike mennesker, og jeg vil ikke tro at kull 41 skulle være noe særlig forskjellig. 

Anbefaler å være med på en del av fadderopplegget de kommende ukene. Gruppene er på ca 15 stk, og man blir godt kjent med de fleste. Det er dager både med og uten alkohol, opplegg med andre faddergrupper, og opplegg med andre linjeforeninger (i fjor var det pedagogikk, sosialøkonomi og psykologi bachelor/årsstudium)

Klinisk praktikum er et eget fag som gjøres i gruppe på 10 stk, og du kommer raskt tett innpå din gruppe med oppgavene som skjer ila første semesteret.

Videre synes jeg at miljøet generelt i Trondheim er godt, og at man kan engasjere seg i mange ulike verv. Bare i linjeforeningen har man en egen turgruppe, Turapi, egen lavterskel idretts/treningsgruppe, julegalla og masse annet. 

Jeg var også nervøs før jeg begynte og tror flesteparten av de andre var det også. Det er en normal reaksjon på å gjøre noe nytt og ikke være komfortabel i den samme tralten hele tiden. Da får man jo heller ingen vekst! 😊