føler meg sviktet av min far

[AnonymBruker]

Jeg er en rusmisbruker på 19år, har ruset meg siden tidlig tenårene på grunn av dårlig oppvekst og traumer som jeg har opplevd enkeltvis, jeg vet godt at rus er feil måte å håndtere dette på og det er jo trossalt derfor jeg alltid har vært av og på (ett år og rusa ett år nykter) uten å ha lykkes 100% med dette, jeg vil også bare få påpeke at jeg er ingen stereotypisk rusmisbruker der man gjerne ser for seg at vedkommende stjeler, lyver osv. jeg har alltid behandlet mine foreldre med respekt og det har aldri vært noe annerledes når jeg har slitt med rusproblematikken min heller, jeg lyver ikke til min far, stjeler ikke fra hans hjem eller er rusa enten i hans nærver eller over telefon, har jeg vært på ''kjøret'' har jeg simpelthen bare brutt kontakten i noen uker bare til hans eget beste, likevel mener han at jeg er egoist fordi jeg ikke tenker på hvor mye jeg sliter ut min far selv om jeg prøver mitt ytterste å forklare ham at rusmisbruk er et ganske så komplekst problem samt at det har vært min trygghet i mange år. Det har vært utrolig sårendes å fått høre kommentarer som blandt annet : ''det er på grunn av deg at jeg er sykmeldt nå'' ''du sliter meg ut til jeg ikke har krefter mer'' ''livet er ikke så enkelt nei, men jeg ruser jo meg ikke kun fordi jeg har det litt kjipt en dag'' 

Altså, jeg klarer godt å se saken fra begge sider, men å gi meg kjeft gjør ikke det noe enklere.

 

 

Anonymkode: c4a71...8b9

[AnonymBruker]

Men nå er du voksen. På tide å ta ansvar for ditt eget liv.

Anonymkode: 0b192...745

[AnonymBruker]

Din far er bekymret for deg. Og kanskje spesielt i de periodene du bryter kontakten fordi du er på kjøret. Han lever nok da med en konstant frykt for at noen skal komme på døra og si at du er død av en overdose. Foreldres største frykt, er at barna skal dø. 

Måten han formidler det på, er langt fra den beste. Det er ikke mulig å kjefte noen ut av rusbruk. Snarere tvert imot. Det du likevel bør forsøke å forstå, er at redde og bekymrede foreldre ikke alltid greier å reagere hensiktsmessig. Han snakker sannsynligvis i affekt. 

Og du? Forsøk å finne mer hensiktsmessige måter å håndtere traumene på. Jeg skal ikke si mer enn det, resten vet du. 

Anonymkode: 6a3cd...3aa

[AnonymBruker]

Jo du er en typisk rusmisbruker, du evner nemlig ikke å se hvordan ditt misbruk påvirker andre. Ta kontakt med fastlege, få hjelp til avrusning. 

Anonymkode: 7c35d...8c3

[AnonymBruker]

https://www.vartoslo.no/fra-tung-rusmisbruker-til-miljoterapeut-jeg-er-stolt-av-meg-selv/

Les her TS,

Du kan bryte ut av dette om du virkelig vil. Du lever EN gang, så hvorfor bruke tiden din her på jorden i en boble av rus? Bryt ut av det og gjør noe med livet ditt.

Anonymkode: 3b04f...4b1

[AnonymBruker]

Har en oppvekst med voldelig mor, som sa rett ut at hun ikke elsker meg, bare gir meg mat fordi hun må. Faren min brydde seg aldri om å hjelpe meg. Alle rundt meg visste meg ingen gjorde noe. Voldtekt da jeg var 16. Utro psykisk syk første kjæreste, jeg ble anoretiker sammen med han. Ny kjæreste er da bedre men sinnsykt sjalu og voldelig. Etter det igjen slitt med jobb og skole, aldri bestått noe. Moren min er pillenarkoman, de fleste i min familie er rusa på noe. 

Men jeg har aldri tørt noe. Har nå en ordentlig mann, hus, bil, baby, eget firma. 

Dårlig oppvekst er bare en unnskyldning til å jobbe hardere. Få se hvor hardt du kan jobbe de neste tre årene!

Anonymkode: da93c...c94

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har en oppvekst med voldelig mor, som sa rett ut at hun ikke elsker meg, bare gir meg mat fordi hun må. Faren min brydde seg aldri om å hjelpe meg. Alle rundt meg visste meg ingen gjorde noe. Voldtekt da jeg var 16. Utro psykisk syk første kjæreste, jeg ble anoretiker sammen med han. Ny kjæreste er da bedre men sinnsykt sjalu og voldelig. Etter det igjen slitt med jobb og skole, aldri bestått noe. Moren min er pillenarkoman, de fleste i min familie er rusa på noe. 

Men jeg har aldri tørt noe. Har nå en ordentlig mann, hus, bil, baby, eget firma. 

Dårlig oppvekst er bare en unnskyldning til å jobbe hardere. Få se hvor hardt du kan jobbe de neste tre årene!

Anonymkode: da93c...c94

Rørt*

Anonymkode: da93c...c94

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en oppvekst med voldelig mor, som sa rett ut at hun ikke elsker meg, bare gir meg mat fordi hun må. Faren min brydde seg aldri om å hjelpe meg. Alle rundt meg visste meg ingen gjorde noe. Voldtekt da jeg var 16. Utro psykisk syk første kjæreste, jeg ble anoretiker sammen med han. Ny kjæreste er da bedre men sinnsykt sjalu og voldelig. Etter det igjen slitt med jobb og skole, aldri bestått noe. Moren min er pillenarkoman, de fleste i min familie er rusa på noe. 

Men jeg har aldri tørt noe. Har nå en ordentlig mann, hus, bil, baby, eget firma. 

Dårlig oppvekst er bare en unnskyldning til å jobbe hardere. Få se hvor hardt du kan jobbe de neste tre årene!

Anonymkode: da93c...c94

Det er så slettes ingen unnskyldning, statistisk sett har barn som vokser opp i svært dysfunksjonelle hjem med omsorgssvikt stor sjangse for å ende opp som rusmisbruker grunnet at de aldri lærte hvordan de skulle mestre og takle følelsene sine på en sunn og normal måte, for noen kan det føles som om at rusen hjelper en til å takle hverdagene uten å begå selvmord, vi har alle ulike mestringsmetoder som er vår egen måte å takle ting vi synest er vanskelig på, dette kan godt være overspising, selvskading, rus, trening m.m, jeg tviler sterkt på at noen her ikke har et usunt form for mønster når det gjelder det overnevnte.

Anonymkode: c4a71...8b9

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo du er en typisk rusmisbruker, du evner nemlig ikke å se hvordan ditt misbruk påvirker andre. Ta kontakt med fastlege, få hjelp til avrusning. 

Anonymkode: 7c35d...8c3

såklart ser jeg hva det gjør med de rundt meg, og hvordan kan du sitte her å påstå hvordan jeg er og ikke? jeg er faktisk akkurat som deg og alle andre bortsett fra at jeg ruser meg, jeg har ingen såkalte nykker grunnet rus og ikke oppholder jeg meg i gjenger i rusmiljøer heller, bare sitter hjemme.

Anonymkode: c4a71...8b9

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Din far er bekymret for deg. Og kanskje spesielt i de periodene du bryter kontakten fordi du er på kjøret. Han lever nok da med en konstant frykt for at noen skal komme på døra og si at du er død av en overdose. Foreldres største frykt, er at barna skal dø. 

Måten han formidler det på, er langt fra den beste. Det er ikke mulig å kjefte noen ut av rusbruk. Snarere tvert imot. Det du likevel bør forsøke å forstå, er at redde og bekymrede foreldre ikke alltid greier å reagere hensiktsmessig. Han snakker sannsynligvis i affekt. 

Og du? Forsøk å finne mer hensiktsmessige måter å håndtere traumene på. Jeg skal ikke si mer enn det, resten vet du. 

Anonymkode: 6a3cd...3aa

jeg forstår jo det ståstedet hos en forelder og hvor tungt det er å måtte bære på noe sånt, men nå har det seg sånn at han kommer uanmeldt hjem til meg for å gi meg en stor skjennepreke bare så jeg føler meg mer nedtrykt enn jeg allerede gjør fra før, selv om han alltids sier at han ikke ser på meg som en bedriten narkoman, men da skjønner jeg heller ikke hvorfor han behandler meg sånn som han gjør.

Anonymkode: c4a71...8b9

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

https://www.vartoslo.no/fra-tung-rusmisbruker-til-miljoterapeut-jeg-er-stolt-av-meg-selv/

Les her TS,

Du kan bryte ut av dette om du virkelig vil. Du lever EN gang, så hvorfor bruke tiden din her på jorden i en boble av rus? Bryt ut av det og gjør noe med livet ditt.

Anonymkode: 3b04f...4b1

foreslår at du leser tråden litt mer detaljert, så ser du nok at jeg alltids har ønsket å være rusfri, har nettopp klart å slutte med heroin for noen dager siden.

Anonymkode: c4a71...8b9

[AnonymBruker]

Tror nok at du føler det sånn ja. Vi har en i familien. Føler seg sviktet. Det er stor forskjell når de er rusa og nyter.  Selv om de påstår at de ikke er det. 

Du påfører folk rundt deg bekymringer og sorg, fortvilelse.  Dere er ustabile, og ikke lett å ha med å gjøre.

Anonymkode: 5a090...f44

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror nok at du føler det sånn ja. Vi har en i familien. Føler seg sviktet. Det er stor forskjell når de er rusa og nyter.  Selv om de påstår at de ikke er det. 

Du påfører folk rundt deg bekymringer og sorg, fortvilelse.  Dere er ustabile, og ikke lett å ha med å gjøre.

Anonymkode: 5a090...f44

hvorfor dra alle under en og samme kam? jeg er hverken ustabil eller vanskelig å omgås med, dette har jeg også fått bekreftet av andre som kjenner meg og dette kommer fra nyktre mennesker som ikke driver med narkotika, men er det da greit at min egen far drar meg mer ned i dritten ved å få meg til å føle meg som om jeg ikke har noen som helst slags verdi ovenfor andre og meg selv? har tenkt mange ganger ved å bare avslutte livet siden han er så ufin i talen til meg som er et av tingene han kan finne på å gjøre mot meg som får meg til å føle at det hadde vært det beste for alle rundt meg.

Anonymkode: c4a71...8b9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

jeg forstår jo det ståstedet hos en forelder og hvor tungt det er å måtte bære på noe sånt, men nå har det seg sånn at han kommer uanmeldt hjem til meg for å gi meg en stor skjennepreke bare så jeg føler meg mer nedtrykt enn jeg allerede gjør fra før, selv om han alltids sier at han ikke ser på meg som en bedriten narkoman, men da skjønner jeg heller ikke hvorfor han behandler meg sånn som han gjør.

Anonymkode: c4a71...8b9

Du, det der er faktisk ikke greit av en forelder å gjøre, samme hva dumt de synes deres voksne barn gjør! Det er frekt å troppe opp på døra til folk for å kjefte på dem! Det er langt verre enn det jeg så for meg - at han sa det du beskriver i hi når dere uansett var sammen. 

Avslutte livet synes jeg ikke du skal gjøre. Men du kan forsøke å sette grenser overfor din far. Si at du ikke aksepterer at han kommer hjem til deg for å kjefte. Er det mulig å få ham til å forstå at det eneste han oppnår med kjeftingen sin, er at det blir vanskeligere for deg å unngå rusen?

Er det et alternativ å kutte kontakten med ham av hensyn til deg selv? I alle fall for en periode? Får du noen form for rusbehandling eller traumebehandling? Er det noe du kan tenke deg å prøve? Ønsker du et annet liv enn det du nå lever? 

(Du trenger ikke svare på spørsmålene, men tenk gjerne over dem.)

Jeg tror fortsatt at han gjør det eneste han kan gjøre ut fra sitt ståsted. Han forsøker å 'banke vett' i deg. Problemet med det er at vettet ditt er fint på plass - du er bare psykisk og fysisk avhengig av rusmidler. Avhengighet er en sykdom, og ingen sykdom kan bankes ut av noen. 

Jeg får vondt av deg, ts. Såpass forstår jeg, at det ikke er et lett liv du har levd så langt.

Anonymkode: 6a3cd...3aa

[Gjest Trolletrine]

Må si jeg får vondt av dere begge jeg, TS. 

Det er vanskelig å være avhengig av rus, og det er faktisk like vanskelig å være nærmeste pårørende til en som ruser seg.

Selv om du ikke stjeler etc fra familien din, så er det likevel sånn at de fleste rusmisbrukere til slutt får et vanskelig forhold til familien sin. Noe som gjør det enda vanskeligere å slutte å ruse seg, og som igjen fører til enda verre forhold til familien sin. Det blir en evig negativ sirkel som ikke fører noe bra med seg. 

Jeg vet at det er vanskelig å slutte med rus, men jeg får inntrykk av at du er ung, og at du fremdeles innehar en viss kontakt med familie og annet nettverk. 

Du skriver du ikke er stereotypisk rusmisbruker, men sorry, det er du, selv om du ikke vil innse det selv. Det finnes like mange typer rusmisbrukere som det finnes misbrukere. Det dere har til felles, er rusen. Og rus ødelegger. Dreper. 

Det kommer bare til å bli vanskeligere, så slutt å ruse deg nå! Du kan fremdeles hanke deg inn igjen. Kom deg inn på avrusning, og bygg livet ditt opp igjen. For dette handler egentlig ikke om at faren din svikter deg. Dette handler om at du ruser deg, faren din er helt på felgen, og relasjonen deres begynner å sprike i sømmene.

 

[Gjest NotNaomi]

Det faren din gjør er jo å gi deg skyldfølelse og skamfølelse. Det gjør jo at du får mer problemer med å komme deg ut av ting. Men! Han er jo uendelig glad i deg! Det må du tro på,for ellers hadde han ikke brydd seg. Selv om han gjør det på feil måte. Det er foreldre som ikke bryr seg,og det er tross alt verre.

Kan du prøve å forklare for ham dette? At du vet at han er glad i deg,og at du er i ham,men at du ville satt pris på å bli mer oppmuntret? Som at han vil støtte deg om du prøver å unngå og ruse deg? Du har bra kvaliteter,og dyrk dem. Finn noe som kan erstatte rusen? Får du hjelp til det av noen? 

Du har all min sympati,og jeg håper inderlig du ber om og tar i mot hjelp så livet ditt blir bra uten rus! Lykke til Ts. Du er ung og har et bedre liv å leve :-)

[Gjest Mass]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en rusmisbruker på 19år, har ruset meg siden tidlig tenårene på grunn av dårlig oppvekst og traumer som jeg har opplevd enkeltvis, jeg vet godt at rus er feil måte å håndtere dette på og det er jo trossalt derfor jeg alltid har vært av og på (ett år og rusa ett år nykter) uten å ha lykkes 100% med dette, jeg vil også bare få påpeke at jeg er ingen stereotypisk rusmisbruker der man gjerne ser for seg at vedkommende stjeler, lyver osv. jeg har alltid behandlet mine foreldre med respekt og det har aldri vært noe annerledes når jeg har slitt med rusproblematikken min heller, jeg lyver ikke til min far, stjeler ikke fra hans hjem eller er rusa enten i hans nærver eller over telefon, har jeg vært på ''kjøret'' har jeg simpelthen bare brutt kontakten i noen uker bare til hans eget beste, likevel mener han at jeg er egoist fordi jeg ikke tenker på hvor mye jeg sliter ut min far selv om jeg prøver mitt ytterste å forklare ham at rusmisbruk er et ganske så komplekst problem samt at det har vært min trygghet i mange år. Det har vært utrolig sårendes å fått høre kommentarer som blandt annet : ''det er på grunn av deg at jeg er sykmeldt nå'' ''du sliter meg ut til jeg ikke har krefter mer'' ''livet er ikke så enkelt nei, men jeg ruser jo meg ikke kun fordi jeg har det litt kjipt en dag'' 

Altså, jeg klarer godt å se saken fra begge sider, men å gi meg kjeft gjør ikke det noe enklere.

 

 

Anonymkode: c4a71...8b9

Ja, gjør du virkelig det? 

Tittelen taler "sviktet av far", mens innlegget gir et bilde på en far som bryr seg.

Jeg har vært på din far sin side i en lignende situasjon og jeg ser at du overhodet ikke klarer å se begge sider av saken. Du ser kun din egen side.

Din far lever i konstant uvisshet. Han vet ikke hvordan ditt problem utvikler seg. Han vet ikke når du kommer hjem. Han vet ikke når du går. Han vet ikke om det er nå du "simpelthen bare bryter all kontakt" hver gang du går ut døren. Han vet ikke om du har det bra når du ikke svarer på tlf. Han vet ikke om noe har skjedd deg når du ikke svarer på tlf. Han vet ikke om han hører fra deg igjen når han ikke når deg på tlf. Han vet ikke om det er denne gangen som fører deg helt ut på kjøret. 

Din far vet ikke om du lever eller er død. Om du har tatt overdose eller ikke.

Når du kommer hjem igjen så vet han ikke om hvor lenge du blir værende. Han vet ikke når du "simpelthen bare bryter kontakten" igjen. 

For hver gang du får ruseperioder så svekkes tilliten og troen på deg. Det blir vanskeligere og vanskeligere å forholde seg til deg i ikkeruse-periodene.

Din far forbereder seg på de verst tenkelige scenarioene til ENHVER tid. Din far går i konstant beredskap for å takle ENHVER situasjon som DU setter deg i. 

Og så føler DU deg sviktet av far? Og så synes DU at din far er EGOISTISK? 

De mest egoistiske menneskene som finnes er de menneskene som tar et valg om å ruse seg for deretter å syte og klage på de menneskene som står bekymret på sidelinjen og lever i konstant beredskap på alle mulige måter!

La meg bare fortelle deg noe om rus. Rus stopper din mentale utvikling. De ikkeruse-periodene kommer til å bli kortere og ruseperiodene kommer til å bli lengre. 

Du kommer til å lage problemer hos din familie. Din far er sykemeldt. Du kommer hit for å få bekreftelse på at det er noe i veien med din far. Kanskje du vet godt selv at det er ditt valg som har skapt den situasjonen. Velger du rusen så skaper du mange flere slike problematikker som du kommer til å føle skyldfølelse for. Hva gjør du for å quick fixe dine problemer slik at du slipper å kjenne på det? RUSE DEG.

Kroppen din kommer til å kreve mer og mer av rusen, og unnskyld ordsspråket, du kommer til å se helt jævlig ut.

Før du vet ordet av det har du blitt en slik stereotype rusmisbruker med en lite utviklet mentalitet på 19 årsstadiet og med et utseende til en 70 åring. Og din far kommer til å sørge når han ikke lengre kjenner igjen barnet sitt. Sorg kjenner pårørende mye på.

Ta et valg i dag. Ta tak i problemene dine. Slutt å ruse deg. 

 

Endret 8. august 2017 av Mass

[AnonymBruker]

1 time siden, Mass skrev:

Ja, gjør du virkelig det? 

Tittelen taler "sviktet av far", mens innlegget gir et bilde på en far som bryr seg.

Jeg har vært på din far sin side i en lignende situasjon og jeg ser at du overhodet ikke klarer å se begge sider av saken. Du ser kun din egen side.

Din far lever i konstant uvisshet. Han vet ikke hvordan ditt problem utvikler seg. Han vet ikke når du kommer hjem. Han vet ikke når du går. Han vet ikke om det er nå du "simpelthen bare bryter all kontakt" hver gang du går ut døren. Han vet ikke om du har det bra når du ikke svarer på tlf. Han vet ikke om noe har skjedd deg når du ikke svarer på tlf. Han vet ikke om han hører fra deg igjen når han ikke når deg på tlf. Han vet ikke om det er denne gangen som fører deg helt ut på kjøret. 

Din far vet ikke om du lever eller er død. Om du har tatt overdose eller ikke.

Når du kommer hjem igjen så vet han ikke om hvor lenge du blir værende. Han vet ikke når du "simpelthen bare bryter kontakten" igjen. 

For hver gang du får ruseperioder så svekkes tilliten og troen på deg. Det blir vanskeligere og vanskeligere å forholde seg til deg i ikkeruse-periodene.

Din far forbereder seg på de verst tenkelige scenarioene til ENHVER tid. Din far går i konstant beredskap for å takle ENHVER situasjon som DU setter deg i. 

Og så føler DU deg sviktet av far? Og så synes DU at din far er EGOISTISK? 

De mest egoistiske menneskene som finnes er de menneskene som tar et valg om å ruse seg for deretter å syte og klage på de menneskene som står bekymret på sidelinjen og lever i konstant beredskap på alle mulige måter!

La meg bare fortelle deg noe om rus. Rus stopper din mentale utvikling. De ikkeruse-periodene kommer til å bli kortere og ruseperiodene kommer til å bli lengre. 

Du kommer til å lage problemer hos din familie. Din far er sykemeldt. Du kommer hit for å få bekreftelse på at det er noe i veien med din far. Kanskje du vet godt selv at det er ditt valg som har skapt den situasjonen. Velger du rusen så skaper du mange flere slike problematikker som du kommer til å føle skyldfølelse for. Hva gjør du for å quick fixe dine problemer slik at du slipper å kjenne på det? RUSE DEG.

Kroppen din kommer til å kreve mer og mer av rusen, og unnskyld ordsspråket, du kommer til å se helt jævlig ut.

Før du vet ordet av det har du blitt en slik stereotype rusmisbruker med en lite utviklet mentalitet på 19 årsstadiet og med et utseende til en 70 åring. Og din far kommer til å sørge når han ikke lengre kjenner igjen barnet sitt. Sorg kjenner pårørende mye på.

Ta et valg i dag. Ta tak i problemene dine. Slutt å ruse deg. 

 

For det første vil jeg bare tilføye at du ikke kjenner til min bakgrunn og hvorfor ting er som det er, så du mener altså at jeg som sliter med et rusproblem klarer ikke å ense to sider av en sak? la meg si deg en ting klinkende klart, min bror er også rusmisbruker som jeg er pårørende til, jeg vet hvor slitsomt det kan være til tider, men jeg velger heller å vise min støtte og fulle omsorg til ham istedet for å se nedlatende på ham som de fleste i samfunnet bruker å gjøre med de som sliter litt ekstra psykisk samt har falt utenfor samfunnet, så klart skulle jeg gjerne ønske at min far viste meg støtte i tider der jeg har endet opp med å sprukket på rus og prøver iherdig med å komme meg tilbake til hektene igjen etter en sånn episode, og bare ha noen som har troa på meg istedenfor å bryte meg ned litt etter litt med ord, jeg har til og med dratt til avrusning for min fars del og min egen del, så unnskyld meg for at jeg er en egoist i dine øyner, ikke gjør jeg annet enn å være hjemmeværendes (takler ikke omgås personer i rusmiljøet) menst jeg prøver mitt aller ytterste å slutte med alt som har med rus å gjøre noe som har fungert hittil siden jeg endelig klarte å slutte med heroin etter en helvetesuke med abstinenser, så nei min far har lite å bekymre seg over synest jeg nå som situasjonen min er som den er. Blir så oppgitt og frustrert over hvordan enkelte kan ha en "oss-dem mentalitet" som sjeldent fører til noe godt..

Anonymkode: c4a71...8b9

[Gjest Mass]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det første vil jeg bare tilføye at du ikke kjenner til min bakgrunn og hvorfor ting er som det er, så du mener altså at jeg som sliter med et rusproblem klarer ikke å ense to sider av en sak? la meg si deg en ting klinkende klart, min bror er også rusmisbruker som jeg er pårørende til, jeg vet hvor slitsomt det kan være til tider, men jeg velger heller å vise min støtte og fulle omsorg til ham istedet for å se nedlatende på ham som de fleste i samfunnet bruker å gjøre med de som sliter litt ekstra psykisk samt har falt utenfor samfunnet, så klart skulle jeg gjerne ønske at min far viste meg støtte i tider der jeg har endet opp med å sprukket på rus og prøver iherdig med å komme meg tilbake til hektene igjen etter en sånn episode, og bare ha noen som har troa på meg istedenfor å bryte meg ned litt etter litt med ord, jeg har til og med dratt til avrusning for min fars del og min egen del, så unnskyld meg for at jeg er en egoist i dine øyner, ikke gjør jeg annet enn å være hjemmeværendes (takler ikke omgås personer i rusmiljøet) menst jeg prøver mitt aller ytterste å slutte med alt som har med rus å gjøre noe som har fungert hittil siden jeg endelig klarte å slutte med heroin etter en helvetesuke med abstinenser, så nei min far har lite å bekymre seg over synest jeg nå som situasjonen min er som den er. Blir så oppgitt og frustrert over hvordan enkelte kan ha en "oss-dem mentalitet" som sjeldent fører til noe godt..

Anonymkode: c4a71...8b9

Jeg beklager for at jeg angriper deg (et personlig engasjement av egen erfaring), men jeg kommer aldri til å støtte rusavhengighet for det er helt selvvalgt fra første øyeblikk. Før man starter med rus så vet man kun at det er avhengighetsskapende og bare dumt, men man vet ikke hvordan det føles. 

Man tror man har kontroll til kontrollen for lengst har flydd ut vinduet. 

Kanskje du kan bli flinkere til å snakke med din far? Holde han litt oppdatert kanskje? At du ikke bare forsvinner uten et ord eller forvarsel for en periode. 

Viss man tar tak i problemene og bearbeider dem, og står "stormen ut", så vil du faktisk lære at tiden er din bedre venn enn hva rusen er. Jobb deg gjennom følelsene og tankene fremfor å dekke over det med rus.

For snart vil rusen bli et større problem enn grunnen til at du startet med det.

Tankens kraft er større enn rusen.

[AnonymBruker]

1 time siden, Mass skrev:

Jeg beklager for at jeg angriper deg (et personlig engasjement av egen erfaring), men jeg kommer aldri til å støtte rusavhengighet for det er helt selvvalgt fra første øyeblikk. Før man starter med rus så vet man kun at det er avhengighetsskapende og bare dumt, men man vet ikke hvordan det føles. 

Man tror man har kontroll til kontrollen for lengst har flydd ut vinduet. 

Kanskje du kan bli flinkere til å snakke med din far? Holde han litt oppdatert kanskje? At du ikke bare forsvinner uten et ord eller forvarsel for en periode. 

Viss man tar tak i problemene og bearbeider dem, og står "stormen ut", så vil du faktisk lære at tiden er din bedre venn enn hva rusen er. Jobb deg gjennom følelsene og tankene fremfor å dekke over det med rus.

For snart vil rusen bli et større problem enn grunnen til at du startet med det.

Tankens kraft er større enn rusen.

Skal ikke si meg uenig i at rus er selvvalgt.. for det er det jo, desverre var jeg ganske impulsiv og lite korttenkt som tenåring samt bagasjen jeg har bært på i så mange år som resulterte i nettopp selvmedisinering, nå for tiden bruker jeg å unngå å svare når han ringer eller sender meldinger, han vet jo at jeg lever siden jeg ser meldingene han skriver til meg via messengeren på facebook, frister ikke noe særlig å snakke med ham når han oppfører seg så umodent, sist gang han var på besøk til meg for å fikse oppvaskmaskinen min, hevet han stemmen sin så mye at både jeg og min samboer ble helt paff, han mente det var på sin plass at han irrettesatte meg etter at jeg hadde spurt om jeg kunne få tatt et lite bilde av ham noe han takket nei til, han sa han var gretten fordi han ikke hadde spist før han dro avgårde for å hjelpe meg med oppvaskmaskinen og det endte bare opp med mye kjeftesmelling fra hans side over på meg, jeg bestemte meg for å sette foten ned og forklarte ham pent at han bare kunne dra sin vei visst han bare hadde tenkt til å komme hit for å skape uhygge. Dette var også første gangen min samboer hilset på ham for første gang.. så naturligvis ville vi jo begge at det skulle være en hyggelig atmosfære rundt dette besøket. 

Anonymkode: c4a71...8b9