Tynn venninne. Hvordan snakke med henne?

[AnonymBruker]

Har en venninne som i utganspunktet er tynn, men de siste månedene har hun tydelig gått ned i vekt. Det ser rett og slett usunt ut. Hun sliter med litt diverse og jeg er redd hun hsr fått en spiseforstyrrelse. 

Hun drikker alkohol og spiser snacks ol. når vi er på vorspill, har vennekvelder ol. Ikke mye, men litt. Men dersom vi hsr middag så er hun ofte mett eller spiser veldig lite. Jeg vet også st hun spiser veldig få måltider og lite. 

Hsr lyst å ta dette opp med henne før det går for langt, samt om hun trenger hjelp osv. 

Men hvordan skal jeg ta det opp? Vil ikke fornærme henne, men er jo litt bekymret. 

Anonymkode: 9ca22...fc5

[AnonymBruker]

Dette er veldig vanskelig, fordi hun kommer nok til å bli "fornærmet" uansett hvordan du legger det frem. Har man en spiseforstyrrelse innser man ikke problemet selv og tror ikke at man har en spiseforstyrrelse og at det er ingen grunn til å spise mer mat. Bruker man argumenter som "det er skadelig for kroppen din" så tar de ikke dette innover seg i de fleste tilfeller. Jeg anbefaler deg likevel å ta dette opp med henne og sende en bekymringsmelding til hennes fastlege. Du kan spørre om hun vil dere skal gå til fastlegen hennes sammen for eksempel. Du kan si du er veldig glad i henne og at du er litt bekymret fordi du kan se hun har gått ned i vekt og om det er noe du kan gjøre for henne (som f.eks å bli med til fastlegen) og at det ikke er bra for kroppen hennes. 

Du må vite at mennesker med spiseforstyrrelser blir ofte sint i slike samtaler og at du som hennes venn ikke tror at dette er fordi hun misliker deg. Hun utagerer fordi hun har sterke, vonde følelser knyttet til mat. Faktisk er det en del av behandlingen at pasienter med spiseforstyrrelser skal lære å sette ord på følelsene sine fordi de som oftest ikke greier å sortere følelsene og hvorfor følelsene er der. Det er sykdommen som snakker, husk det. Det er en langvarig behandling og det er viktig at hun kommer til psykolog eller blir innlagt så fort det lar seg gjøre. Mange med spiseforstyrrelser er mennesker som vil fremstå som "perfekt" og være flink i alt og snill mot alle rundt seg, så de kontrollerer de vonde følelsene ved å kontrollere vekten og maten. 

Husk: nå snakker jeg generelt. Det finnes atypiske spiseforstyrrelser også. 

Anonymkode: f0e45...c57

[AnonymBruker]

Det tar du ikke opp!

Om det ikke er noe galt så gir det utrolig store og langvarige (årelange eller livslange) komplekser å få høre at man ser så tynn og syk ut at venner blir bekymret!

Kropper er forskjellige, hun er naturlig tynn og har gått ned i vekt så det syntes veldig mye bedre på henne enn på noen som har litt mere flesk på kroppen. Det er nok bare for en periode, slik alles vekt kan svinge 3-4 eller til og med 7-8 kg.

Det du kan gjøre er å invitere henne med på å spise ute, eller ha matkvelder sammen sånn at hun får opp matlysten sin igjen.

Hilsen en tynn som så sykelig tynn ut og folk har antatt bak min rygg jeg hadde spiseforstyrrelse. Det var ikke tilfelle og jeg har hatt så store komplekser med at andre har problem med kroppen min at jeg ikke tør å gå på stranden eller i stramme klær, og selv nå når jeg har gått opp i vekt ser jeg meg i speilet og kommentarene og inntrykkene andre hadde av kroppen min spinner i hodet noen ganger så ille at jeg ikke er komfortabel med å gå ut døra eller møte venner i frykt for at de skal tenke sånn igjen.

Anonymkode: 234e9...3c7

[Gjest supernova_87]

Hva med å spørre henne hvordan det går med henne for tiden generelt? Du sier at hun sliter med en del ting.  Å få noen til å åpne seg for deg kan ta tid. Men å starte å bygge den tilliten og tryggheten og kanskje gjøre at hun vender seg til deg om hun trenger det kan du f.eks gjøre med å uttrykke interesse for henne og hvordan det går med henne. Fortelle henne at du er glad i henne og liker å være sammen med henne. Bygge opp og fortelle henne at du setter pris på henne og hvem hun er f.eks. 

Kanskje med å ha fokus på de tingene som hun kanskje er mer åpen om vil du lettere bygge opp tryggheten. Det er bra du bryr deg om venninna di. Vi trenger alle det at noen bryr seg og stiller opp og er der for oss. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det tar du ikke opp!

Om det ikke er noe galt så gir det utrolig store og langvarige (årelange eller livslange) komplekser å få høre at man ser så tynn og syk ut at venner blir bekymret!

Kropper er forskjellige, hun er naturlig tynn og har gått ned i vekt så det syntes veldig mye bedre på henne enn på noen som har litt mere flesk på kroppen. Det er nok bare for en periode, slik alles vekt kan svinge 3-4 eller til og med 7-8 kg.

Det du kan gjøre er å invitere henne med på å spise ute, eller ha matkvelder sammen sånn at hun får opp matlysten sin igjen.

Hilsen en tynn som så sykelig tynn ut og folk har antatt bak min rygg jeg hadde spiseforstyrrelse. Det var ikke tilfelle og jeg har hatt så store komplekser med at andre har problem med kroppen min at jeg ikke tør å gå på stranden eller i stramme klær, og selv nå når jeg har gått opp i vekt ser jeg meg i speilet og kommentarene og inntrykkene andre hadde av kroppen min spinner i hodet noen ganger så ille at jeg ikke er komfortabel med å gå ut døra eller møte venner i frykt for at de skal tenke sånn igjen.

Anonymkode: 234e9...3c7

For Guds skyld ikke hør på dette rådet. En slank person som plutselig raser ned i vekt er oppsiktsvekkende og grunn til å vekke bekymring. Slutt å projisere dine egne følelser på en eventuelt helseskadelig situasjon. Selv om du er naturlig slank og har fått slike antakelser som ikke stemmer vil det ikke si at en annen slank person som har gått ned ytterligere i vekt og har et suspekt spisemønster ikke har et problem. 

Anonymkode: 2e7a6...b91

[AnonymBruker]

Jeg synes heller ikke du skal ta det opp med henne.

Anonymkode: 04f6e...75e

[AnonymBruker]

Enig, hadde ikke tatt det opp, men sett situasjonen an over tid. Jeg har også rast ned i vekt( underliggende sykdom- ikke spiseforstyrrelser). Som har gjort at kolleger og familie har vert bekymret og til stadighet påpekt hvor tynn (og jævlig) jeg ser ut! Ikke kjekt!

har den siste tiden vert redd for å gå ut på tur eks, for da tror alle jeg har anoreksi osv. Har spist enorme mengder mat denne ferien for å legge på meg,og har klart det( men fremdeles nedre bmi) men har ikke hverken hatt en fin ferie eller en kropp som har fungert grunnet enormt kcal inntak). Så hver så snill, det er så sårende å høre at man er for tynn, når man ikke har spiseforstyrrelser! Og det kan i verste fall gi henne det i form av overspising/ bulimi etc.

Det du kan gjøre for å prøve å hjelpe henne, er å lage god mat, invitiere henne, ta noen glass vin, se om hun er komfortabel i mat situasjonen. Er hun ikke det- da kan du gjerne et par dager etter spørre hvordan hun har det, og påpeke vektnedgang og helse. Og ikke minst, være der for henne.

 

Anonymkode: 87bc4...aaa

[AnonymBruker]

Samboer var tynn, og har nå rast ned i vekt. Til og med naboen har spurt meg om han var syk. Han spiser også mindre, MEN han har en alvorlig B12 mangel som har forårsaket dette.

Snakk med henne. Si at hun ser sliten ut og spør om det går bra med henne. Eventuelt foreslå at hun går til legen og sjekker blodet.

Har selv vært sykelig tynn uten grunn til bekymring (vokste for fort), og ja, jeg slet med å komme meg ut helt til jeg var 23, da fremmede ofte spurte om jeg hadde anorexia. Snakk heller en gang for mye enn en gang for lite.

Anonymkode: 77cdf...829

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

For Guds skyld ikke hør på dette rådet. En slank person som plutselig raser ned i vekt er oppsiktsvekkende og grunn til å vekke bekymring. Slutt å projisere dine egne følelser på en eventuelt helseskadelig situasjon. Selv om du er naturlig slank og har fått slike antakelser som ikke stemmer vil det ikke si at en annen slank person som har gått ned ytterligere i vekt og har et suspekt spisemønster ikke har et problem. 

Anonymkode: 2e7a6...b91

Suspekt spisemønster? Hva vet ts om hva hun spiser hjemme?
Og ja kanskje hun er stressa eller deprimert for tiden, det er nok å slite med, og om noen skal gi henne kroppskomplekser og dårligere selvbilde også så ber de jo om å gjøre det enda værre for henne!

Anonymkode: 234e9...3c7

[AnonymBruker]

På 8.8.2017 den 0.10, AnonymBruker skrev:

Har en venninne som i utganspunktet er tynn, men de siste månedene har hun tydelig gått ned i vekt. Det ser rett og slett usunt ut. Hun sliter med litt diverse og jeg er redd hun hsr fått en spiseforstyrrelse. 

Hun drikker alkohol og spiser snacks ol. når vi er på vorspill, har vennekvelder ol. Ikke mye, men litt. Men dersom vi hsr middag så er hun ofte mett eller spiser veldig lite. Jeg vet også st hun spiser veldig få måltider og lite. 

Hsr lyst å ta dette opp med henne før det går for langt, samt om hun trenger hjelp osv. 

Men hvordan skal jeg ta det opp? Vil ikke fornærme henne, men er jo litt bekymret. 

Anonymkode: 9ca22...fc5

Har du lest den tråden om tjukk venninne? De samme rådene gjelder egentlig. Du kan ta det opp, men du må regne med at hun blir fornærmet. Så får du velge om det at hun ikke blir fornærmet er viktigere enn at du tror hun er syk.

Anonymkode: 068ae...50a

[AnonymBruker]

Det er en vanskelig situasjon, og om du velger å ta det opp med henne bør du trå veldig forsiktig.

Jeg registrerer for øvrig en meningsforskjell i rådene det gis når det er snakk om en undervektig vs overvektig venninne. Når det startes tråder om "jeg er bekymret for en venninne som har gått opp i vekt" så er svarene som regel "tror du ikke hun er klar over det selv ?- feil av deg å påpeke det". Når det er snakk om undervekt så skriker de fleste "spiseforstyrrelser" med en gang, og anbefaler ts å ta det opp. Hvorfor er det innafor å bekymre seg for vektnedgang, men frekt å påpeke vektoppgang?

Anonymkode: 2a0d6...b90

[AnonymBruker]

Om man mistenker at en av sine nærmeste sliter med en spiseforstyrrelse må man selvsagt ta det opp!
Jeg har selv slitt med alvorlig bulimi, hvor hadde jeg vært i dag om ingen hadde tatt med på alvor? Jeg var for syk til å søke hjelp på egen hånd, heldigvis hadde jeg folk rundt meg som hjalp meg til å søke hjelp!

Det verste man kan gjøre er å ikke gjøre noen ting.

Anonymkode: 7c872...4fc

[AnonymBruker]

Pass dine egne saker. Bryr du deg, kan du gjøre vondt verre

Anonymkode: 73fce...8f6

[AnonymBruker]

På 8.8.2017 den 14.12, AnonymBruker skrev:

Suspekt spisemønster? Hva vet ts om hva hun spiser hjemme?
Og ja kanskje hun er stressa eller deprimert for tiden, det er nok å slite med, og om noen skal gi henne kroppskomplekser og dårligere selvbilde også så ber de jo om å gjøre det enda værre for henne!

Anonymkode: 234e9...3c7

Vet du i det hele tatt hva "suspekt" betyr? 

Du bagatelliserer situasjonen og trekker konklusjoner som er livsfarlige. Det er viktig å ta grep når man har en slik mistanke. Det er ingen som hevder at denne venninnen har et problem, men poenget er at hun kan ha det.  

Anonymkode: 2e7a6...b91

[AnonymBruker]

På 8.8.2017 den 14.12, AnonymBruker skrev:

Suspekt spisemønster? Hva vet ts om hva hun spiser hjemme?
Og ja kanskje hun er stressa eller deprimert for tiden, det er nok å slite med, og om noen skal gi henne kroppskomplekser og dårligere selvbilde også så ber de jo om å gjøre det enda værre for henne!

Anonymkode: 234e9...3c7

(Kunne siterte flere her også. Dette svaret gjelder kun deler av ditt svar)

Her må vi jo regne med at TS kjenner denne personen såpass godt at hun ser at det er noe som ikke stemmer... Hun hadde ikke opprettet tråden, hvis hun trodde dette bare var noe forbigående, situasjonsbetinget osv. 

Jeg er overvektig, og var veldig glad når moren min sa at nå tror jeg at du har et problem. Jeg tok tak og fikk bort det verste av overvekten. Jeg kontaktet lege, og fikk vite at jeg var på grensen til diabetes. Jeg er fremdeles overvektig, men ikke på nære så farlig som før. Jeg er SÅ glad for at noen ga meg beskjed - for jeg følte ikke selv at jeg var overvektig  

Jeg ble også sykelig tynn da jeg var på slutten av ammingen for noen år siden. Jeg merket heller ikke dette selv, da jeg var så inne i småbarn og søvnrytme (sov 2-3 timer i døgnet og gikk 100 % i jobb....) Møtte en nabo på butikken som brøt ut; "Å herregud - du er blitt tynn." Etterfulgt av; "du ser syk ut, har du det bra?". Det gikk opp for meg at jeg måtte gjøre endringer og tenke på meg selv.

Poenget er; Er folk som bryr seg bekymret - MÅ de kunne få lov å gi beskjed! (selvsagt på en saklig måte) Man må ikke gå ut fra at folk er så hårsåre og skjøre at de ikke tåler å høre en sannhet/bekymring. Tenker da at det har gått så langt uansett at folk har blitt oppmerksom på det, så de nærmeste kommer til å følge med uansett og overvåke, og sannsynligvis gripe inn igjen hvis de ser det blir verre/ikke bedrer seg. Tenker også at hvis man ikke sier noe, så har vedkommende fritt spillerom til å ødelegge seg selv  Jeg er ingen psykolog, men tenker at det er bedre at noen bryr seg, enn at man lar folk ødelegge seg selv i stillhet og av redsel for andre å gjøre noe  Det er kun min mening - som sagt - jeg er ingen psykolog, men for meg er dette sunn fornuft. Mulig jeg tar feil. 

Anonymkode: 814ae...689