Hvordan forholde seg til folk som snakker negativt om andre, indirekte

[AnonymBruker]

Så vanskelig å forsvare seg mot sånt. Som når noen forteller en historie om den eller den som er negativ på en måte, og du skjønner at det egentlig handler om deg, men at de er for feig til å ta en vanlig prat. Eller de vet at de konstant kommer med spydigheter og kritikk som over tid har ødelagt tillitten slik at deres eneste måte er å fortelle historier om hvor dårlige "andre" er. 

Dette er kommunikasjonsmåten til disse folkene, at de liker å påpeke andres feil sånn indirekte og tilfeldig. 

Hvis en konfronterer vil de bare si du misforstår at du ikke tåler noe osv osv. De syns selv de er både snille og perfekte. 

Skulle ønske jeg kunne dra hjem, men er på hyttetur milevis unna folk så jeg må være her to dager til. 

Noen idé? Kjenner jeg er helt tom og trist.. ikke noe hyggelig når folk så tydelig viser at de ikke liker deg eller syns du er bra nok. 

Blir ille hyttetur flere ganger, det er helt sikkert. 

Anonymkode: dfed7...4d0

[Maleficenta]

Ikke for å være frekk. Men har du noen konkrete eksempler? Jeg forstår ikke helt hva du mener

[AnonymBruker]

Du kan spørre, hva mener du? Og så kan da forklare mer. La de snakke ut for å se hva det handler om.

Om det gjelder svigers og sånn så hadde jeg holdt fred for familien sin skyld. Orker feks ikke krig med svigermor.

Om dette er folk som er unge og som du går på skole med så hadde jeg heller holdt meg unna og snakket med noen andre i stedet. Man trenger ikke forholde seg til folk som baksnakker.

Anonymkode: c867f...8b6

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så vanskelig å forsvare seg mot sånt. Som når noen forteller en historie om den eller den som er negativ på en måte, og du skjønner at det egentlig handler om deg, men at de er for feig til å ta en vanlig prat. Eller de vet at de konstant kommer med spydigheter og kritikk som over tid har ødelagt tillitten slik at deres eneste måte er å fortelle historier om hvor dårlige "andre" er. 

Dette er kommunikasjonsmåten til disse folkene, at de liker å påpeke andres feil sånn indirekte og tilfeldig. 

Hvis en konfronterer vil de bare si du misforstår at du ikke tåler noe osv osv. De syns selv de er både snille og perfekte. 

Skulle ønske jeg kunne dra hjem, men er på hyttetur milevis unna folk så jeg må være her to dager til. 

Noen idé? Kjenner jeg er helt tom og trist.. ikke noe hyggelig når folk så tydelig viser at de ikke liker deg eller syns du er bra nok. 

Blir ille hyttetur flere ganger, det er helt sikkert. 

Anonymkode: dfed7...4d0

Jeg kjenner typen.

Jeg har ei søster som er nøyaktig slik. Min løsning er å holde avstand. Og når jeg har holdt avstand ei god stund blir det også veldig merkbart når man treffer denne personen igjen hvor utkrøpen og dedikert hun er på å få en til å føle seg veldig dårlig inni seg. Gang på gang.Og så seiler hun videre med skadefryd i blikket som om ingenting har hendt og sier vi noe kikker hun uforstående på oss.

Jeg gikk til en psykolog en gang, som lærte meg å stole på egne tanker og oppfatninger for etter et langt liv med en narcissistisk familie,ja hun og min ene forelder, så var jeg blitt fullstendig hjernevasket til å tro at det var jeg som var den hårsåre.

Nå har jeg verktøyet inni meg og stoler på min egen dømmekraft. Jeg har flere ulike og ganske forskjellige venner. Gode venner. Av typen livslange vennskap.Den dårlige følelsen jeg får av å være med søsteren min er det ingen av de dem som gir meg. Jeg har med tiden lært meg å kjenne etter og hun skal ikke få meg inn i sitt klamme grep igjen.

Iblant når det har gått ei stund og jeg har vært mye med de andre vennene mine og jeg er glad og har det godt inni meg igjen og alt føles balansert og normalt ut. så glemmer jeg litt hvor ille det egentlig var, så sier jeg ja til å treffe henne igjen,tenker det kan vel ikke være så farlig og jeg blir slått imagen av all kraft over sjokker og over hvor nedrig hun faktisk kan være. Med et husker jeg og angre bittert på at jeg aldri lærer. Ja det er nesten så skremmende frekt det hun kommer med at man nesten ikke skulle tro at det var sant. Men det sure øyeblikket er en nyttig påminnelse for meg slik at jeg kan ta mine forholdsregler og ikke gå i den utspekulerte fella hennes igjen. Jeg diskuterer ikke med henne siden det er fånyttes, jeg bare holder taust avstand.

Hun har til og med vært hos vennene mine og prøvd å manipulere dem til å holde avstand fra meg. Baktaler meg på bygda og setter opp et skuffet offerblikk og fisker etter sympati.

Jeg vet man ikke bruker terminologien psykopat lenger men det er det vi er tilbøyelige til å tro at hun er. Det er trist og ganske uforståelig og vanskelig å ta innover seg. Men vi,mine barn og jeg har altså måtte tatt våre forholdsregler for å ivareta egen helse. Vi kan ikke tillate at hun suger energien ut av oss.

Anonymkode: ce5f7...124

[AnonymBruker]

TS her.. takk for svar selv om jeg var frustrert og utydelig i innlegget mitt. 

De dere kjenner som er negative på en indirekte måte, og som kan komme med giftige stikk (for å få deg til å forstå at du ikke er bra nok og at du må endre deg)  og som får deg til å føre deg dårlig, er de samtidig mennesker som i stor grad kan si de rette tingene også? Og som er ressurssterke på måter? 

Slik er det for meg og det gjør det ekstra vanskelig. I det ene øyeblikk kommer det stikk, historier om dumme "andre" eller negative kommentarer og sarkasme, og i det neste øyeblikk (sjeldnere) glad og hyggelig samtale. Så jeg tenker det må være noe galt med meg. Noen ganger er det vanskelig å puste. 

Anonymkode: dfed7...4d0

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.. takk for svar selv om jeg var frustrert og utydelig i innlegget mitt. 

De dere kjenner som er negative på en indirekte måte, og som kan komme med giftige stikk (for å få deg til å forstå at du ikke er bra nok og at du må endre deg)  og som får deg til å føre deg dårlig, er de samtidig mennesker som i stor grad kan si de rette tingene også? Og som er ressurssterke på måter? 

Slik er det for meg og det gjør det ekstra vanskelig. I det ene øyeblikk kommer det stikk, historier om dumme "andre" eller negative kommentarer og sarkasme, og i det neste øyeblikk (sjeldnere) glad og hyggelig samtale. Så jeg tenker det må være noe galt med meg. Noen ganger er det vanskelig å puste. 

Anonymkode: dfed7...4d0

Veldig gjenkjennende. Nøyaktig sånn er det :/

Det er nådestøt når man minst forventer det og man må bare bestemme seg for å være minst mulig med dem ellers blir man fullstendig ødelagt. 

Jeg synes de oppfører seg verre og verre ettersom årene har gått men det kan også skyldes at jeg er ærligere mot meg selv jeg har mer kontakt med egne følelser tør å tenke at dette finner jeg meg ikke i.Ser bedre situasjonen slik den faktisk er istedenfor å pynte på det.Eller at de har blitt enda mer ufyselig når de oppfatter at jeg ikke bare godtar men faktisk tør å holde meg unna dem.

Anonymkode: ce5f7...124

[AnonymBruker]

http://m.psykopati.blogg.no/1442666155_psykopatisk_forfring_.html

Anonymkode: ce5f7...124