Sterkt ønske om hvilket kjønn

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dette kan virke fryktelige overfladisk og den ene og det andre, men man føler det man føler. Jeg er kjemperedd for å bli skuffa om jeg får vite på ultralyden at det er en gutt. Sånn veldig skuffa! Jeg ønsker meg virkelig jente så veldig! Dette er siste barnet, og jeg vil gjerne ha en jente også.. selvfølgelig er det viktigste for meg at barnet er friskt, og skuffelsen går nok over før barnet kommer. Tror det blir veldig bra med en liten gutt til også, men åh. Jente! 

Er det flere her som har hatt ett skikkelig sterkt ønske om hvilket kjønn?

og hvordan reagerte du evnt på ultralyden om det ikke var slik du ønsket?

Anonymkode: 21364...50b

[AnonymBruker]

Nei, da vi prøvde bli gravide visste jeg at det er ca 50-50 sjanse for jente eller gutt. Derfor gikk jeg heller ikke hen å dyrket et ønske om kjønn i tiden frem mot UL som enkelte ser ut til å gjøre. Innstill deg tidlig på at dette rår du ikke over, det du får er det du er ment å få og ikke dagdrøm om et spesielt kjønn. 

Det at noen blir så forferdelig skuffet over kjønn er noe de har lagt opp til selv, man kan skylde på at man ikke kan styre følelsene sine, men sannheten er at man kan faktisk jobbe med dem lenge før ultralyden slik at man stiller med et realistisk syn på hva ultralyden faktisk er ment å handle om: er barnet friskt, ser alt bra ut? 

Anonymkode: 374e1...050

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Var fryktelig redd det var en jente i magen før UL, og nå vil jeg ikke bli gravid igjen fordi jeg frykter neste blir jente. Viss det viser seg at vi på sikt får en jente skal hun vokse opp i barnklær, klatre i trær, få herje på. Hun skal få være skikkelig barn. Hun skal vokse opp like godt som gutten min, uten tyllskjørt og hårbånd.

 

Ahh, kanskje det hadde vært stas med ei real jente likevel

Anonymkode: eb256...45e

[AnonymBruker]

Kan man ikke godta at det et 50/50 sjangs bør man ikke få barn. 

Jeg kommer fra en jentefamilie og har to jenter fra før. Syntes det var litt rart å tenke på at det nå kom en gutt, og det var liksom litt skummelt.  Jenter kunne jeg jo, har levd med det hele livet men gutt var litt ukjennt. Når han kom ut kjennte jeg så enormt sterkt hvordan han var min og jeg er så ufattelig forelaket og lykkelig for at jeg fikk lov å oppleve gutt også, selv om det er litt fremmed

Anonymkode: d18f0...819

[AnonymBruker]

Ja! Var fryktelig skuffet da det viste seg å være en gutt. Hadde prøvd å mentalt forberede meg på at det skulle bli en gutt, men det var likevel et slag i tryne. 

Nå er gutten vår her og er selvsagt verdens beste gutt som jeg elsker over alt, men jeg kommer til å bli knust om neste også er en gutt...

Anonymkode: 8e452...8f4

[AnonymBruker]

Dette igjen!

Nå må dere gi dere! Alle vet at det er 50/50, da bør man klare å forberede seg på at det kan bli begge kjønn. 

Jeg blir helt oppgitt over enkelte.

Anonymkode: 3d370...3c1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette igjen!

Nå må dere gi dere! Alle vet at det er 50/50, da bør man klare å forberede seg på at det kan bli begge kjønn. 

Jeg blir helt oppgitt over enkelte.

Anonymkode: 3d370...3c1

Selv om man er forberedt kan man bli skuffet. 

Anonymkode: 8e452...8f4

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner deg godt. Var fryktelig redd det var en jente i magen før UL, og nå vil jeg ikke bli gravid igjen fordi jeg frykter neste blir jente. Viss det viser seg at vi på sikt får en jente skal hun vokse opp i barnklær, klatre i trær, få herje på. Hun skal få være skikkelig barn. Hun skal vokse opp like godt som gutten min, uten tyllskjørt og hårbånd.

 

Ahh, kanskje det hadde vært stas med ei real jente likevel

Anonymkode: eb256...45e

For noen fordommer!!! Mi jente klatrer i de høyeste trær, lærte å sykkle før hun var 3, er tapper og modig, skriker og hoier høyere enn alle de andre, er konstant skitten alt iført rosa blinkesko, prinsessekjole og tyllskjørt og om natta er hun sovende i sin prinsesseseng. Hun elsker alt rosa/prinsesse (noe hun aldri fikk fra meg som kjøpte både biler og dukker). Hun er fantastisk i sin iver/energi OG i sin elsk for tyllskjørt , og ingen av egenskapene veier mer enn de andre. En barmdom uten tyllskjørt ville for henne væet et tap, men hun vokser pinadø opp som et ordentlig barn likevel....

Anonymkode: d18f0...819

[Cyndaquil]

Hvorfor er det så viktig med jenter for dere i denne tråden? Det er ikke ment som hets, men genuin nysgjerrighet. Er jenter bedre? . Jeg er gravid nå men tanken om at jeg håper det er det ene eller andre har ikke meldt seg. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan man ikke godta at det et 50/50 sjangs bør man ikke få barn. 

Herregud da. Det er det dummeste jeg har hørt. Kan man ikke godta at det er 50/50 bør man ikke få barn?? Jeg har en Gutt, skal ha et barn til og har siden jeg var liten ønsket en av hver. Det er helt naturlig å ønske seg noe mer enn annet! Man godtar det jo, hva skal man liksom gjøre? Men man kan jo ønske fordom! Det er jo ikke slik at om det er en gutt så dropper jeg hele ungen! Kommer jo til å elske ungen like høyt uansett om det er jente eller gutt. Nå husker jeg hvorfor jeg aldri skriver på Kvinneguiden.  

Og selvfølgelig forbereder jeg meg på begge utfall. Har prøvd å fokusere på at det mest sannsynlig blir gutt, men kommer til å kjenne på det likevel.

Anonymkode: 21364...50b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv om man er forberedt kan man bli skuffet. 

Anonymkode: 8e452...8f4

Skuffet? Nei, det synes jeg ikke. Det er barnet ditt, man blir ikke skuffet fordi barnet man får ikke er et bestemt kjønn. Jeg kan ikke fatte og begripe at det går an å bli skuffet over et kjært barn, sitt eget barn.

De aller fleste som blir så fryktelig skuffet blir skuffet over å få en gutt. Hvorfor i alle dager er gutter så negativt å få? Som guttemamma blir jeg skikkelig provosert over så overfladiske kommende mødre.

Anonymkode: 3d370...3c1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skuffet? Nei, det synes jeg ikke. Det er barnet ditt, man blir ikke skuffet fordi barnet man får ikke er et bestemt kjønn. Jeg kan ikke fatte og begripe at det går an å bli skuffet over et kjært barn, sitt eget barn.

De aller fleste som blir så fryktelig skuffet blir skuffet over å få en gutt. Hvorfor i alle dager er gutter så negativt å få? Som guttemamma blir jeg skikkelig provosert over så overfladiske kommende mødre.

Anonymkode: 3d370...3c1

Nei men snakk om å vri på ting da. Man er jo ikke skuffet over barnet.. men om du har ønsket deg en rød genser, også får du den genseren i blå, så kjente du at oj, det var ikke helt det jeg hadde tenkt (altså litt skuffet). Men så blir det jo favorittgensern likevel!

Jeg ønsket meg gutt sist, så overfladisk var jeg.

Anonymkode: 21364...50b

[AnonymBruker]

Ikke rart det vokser opp så mange kvinnehatere når man leser i denne tråden.

Anonymkode: 398bf...7ee

[Minlillelykke]

Vi venter jente nå og jeg har blandede følelser. Vi har gutt fra før, og synes selvsagt han er fantatsisk! Vi har jo også lært oss å håndtere en gutt. Det blir nok super koselig med jente også, men hadde nok vært roligere om nummer to var gutt også. Dette er vårt siste barn

[Havrekjeksen]

Jeg hadde gutt og ønsket meg én til. Jeg håpte på en måte på jente fordi jeg da fikk en av hver. Og på en måte gutt, fordi jeg hadde en romantisk idé om brødre som vokser opp sammen. Når jeg fikk vite at nummer to skulle bli gutt så ble jeg derfor skuffet og glad samtidig. Jeg tror eneste som hadde gjort med udelt lykkelig var om det var gutt OG jente, men da hadde jeg fått hetta pga tvillinger.

Jeg tror vi alle har en forestilling og et ønske om hvordan fremtiden ser ut, men den blir sjelden helt akkurat sånn som vi vil, uansett om det gjelder barn eller jobb, partner eller bolig. Og vi lærer oss både å leve med og å like/elske det livet gir oss. 

Så håp på jente,  du. Men elsk gutten dersom den kommer

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg nesten til å bli gravid, fordi jeg er redd jeg kommer til å bli kjempeskuffet hvis det er en gutt.. 

Anonymkode: 9b2c3...dee

[AnonymBruker]

1 time siden, Cyndaquil skrev:

Hvorfor er det så viktig med jenter for dere i denne tråden? Det er ikke ment som hets, men genuin nysgjerrighet. Er jenter bedre? . Jeg er gravid nå men tanken om at jeg håper det er det ene eller andre har ikke meldt seg. 

Fordi jeg ønsker begge kjønn og har gutt fra før av.

Anonymkode: 8e452...8f4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skuffet? Nei, det synes jeg ikke. Det er barnet ditt, man blir ikke skuffet fordi barnet man får ikke er et bestemt kjønn. Jeg kan ikke fatte og begripe at det går an å bli skuffet over et kjært barn, sitt eget barn.

De aller fleste som blir så fryktelig skuffet blir skuffet over å få en gutt. Hvorfor i alle dager er gutter så negativt å få? Som guttemamma blir jeg skikkelig provosert over så overfladiske kommende mødre.

Anonymkode: 3d370...3c1

Jo jeg blir skuffet fordi barnet ikke har et bestemt kjønn, det er fult mulig. Jeg er guttemamma og elsker det, jeg ønsker også å få oppleve å bli jentemamma. 

Anonymkode: 8e452...8f4

[AnonymBruker]

Trodde virkelig ikke det var mulig å bli så overfladisk. Dere burde faktisk skamme dere, bli skuffet over kjønnet - ærlig talt! Det er et barn, ikke et kjønn.

Anonymkode: 3d370...3c1

[Havrekjeksen]

2 timer siden, Cyndaquil skrev:

Hvorfor er det så viktig med jenter for dere i denne tråden? Det er ikke ment som hets, men genuin nysgjerrighet. Er jenter bedre? . Jeg er gravid nå men tanken om at jeg håper det er det ene eller andre har ikke meldt seg. 

Jeg håpte på gutt første gang, fordi jeg har en storebror selv. Et helt absurd ønske av en like absurd grunn. Ønsket var ikke så sterkt at jeg ikke hadde omstilt meg kjapt om det var jente på vei. 

Og andre gang var jeg som nevnt over delt. 

Det handlet ikke så mye om intenst ønske for min del, men en forestilling om hvordan livet blir. Jeg forestilte meg en gutt som var mye lik min lillebror av utseende når jeg tenkte på min fremtidige sønn, fordi jeg er visuell og gir tankene mine både fjes og hårfarger. Det betyr ikke at jeg sitter og er skuffet og såret fordi han ikke er det minste lik og er faren sin opp av dage. Jeg elsker hvordan han ser ut, men det var ikke slik hodet mitt hadde tenkt at det skulle bli. 

Jeg tror sånne forestillinger har lett for å bli sterke når man går gravid, fordi man er full i hormoner som er ment til å knytte mor til barn. Og noen blir da knytt til forestillingen om en liten gutt, en lite  jente.. Osv. 

Jeg liker å tro det beste om folk, og jeg troooor det kan ligge noe sånt bak. Det gjorde det for meg, I alle fall.