Reagerer på svigersøsters atferd rundt barnet

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barnevernstjenesten, så det kan hende at jeg er miljøskada. Men etter å ha spendert sommeren med min bror, kona hans, og deres 5 måneder gamle sønn, klarer jeg ikke å la være å reagere på hvordan hun er rundt sønnen sin.

• I løpet av ferien skiftet hun ikke en eneste bleie. Hennes kommentar var at siden hun hadde gjort fødejobben, skulle hun aldri gjøre slike ting. Ei heller vask, annet stell, eller lek på gulvet. Alt hun tok seg av var ammingen, naturlig nok. Resten tok pappaen seg av.
• Babyen kunne ligge på gulvet alene og gråte, mens hun kikket på mobilen. Noen andre tok omsider hånd om babyen, mens hun ikke løftet blikket fra mobilen.
• Under amming kikket hun ikke på babyen, kun på mobilen absolutt gjennom hele ammingen.
• Hun kalte babyen gjentatte ganger en byrde, en "slem gutt" etc hvis han gulpet eller gråt.
• Dårlig med blikkontakt og nærhet generelt.

Mor er fra USA, der nannyer brukes i stor grad. Hun virket i det hele tatt svært lite interessert i babyen sin. Ofte holdt hun babyen et stykke fra seg, med strake armer, og ropte "somebody take him!", eller "go to auntie, mummy is tired" med oppgitt stemme. Dette er et barn som sover hele natten gjennom, og som ikke har hatt kolikk, eller andre slitsomme perioder.

Babyen virker forsåvidt fin og harmonisk, men jeg bekymrer meg altså for moren. Jeg tror at min bror kompenserer for manglende nærhet fra mor. Og at konfliktnivået mellom henne og min bror fremsto som ganske heftig, all tid de kranglet åpent i mitt og min families åsyn. Hadde dette vært en familie jeg møtte på jobb, ville jeg selvsagt reagert på det.

Så, det store spørsmålet er om den barnløse barnevernspedagogen (altså jeg) skal blande seg opp i dette. De bor på andre siden av jordkloden, så jeg får ikke sett de så ofte. Burde jeg si noe til broren min? Eller burde jeg stole på at han kan fikse opp i dette selv? Som sagt er jeg ikke direkte bekymra for babyen, annet enn at jeg har mye kunnskap om hvordan det kan bli for babyer som vokser opp med kalde og uinteresserte mammaer. Jeg synes dette er fortvilende og vanskelig.

Anonymkode: 87946...d3c

[AnonymBruker]

Har du spendert sommeren med svigersøster?

Anonymkode: 12673...56a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i barnevernstjenesten, så det kan hende at jeg er miljøskada. Men etter å ha spendert sommeren med min bror, kona hans, og deres 5 måneder gamle sønn, klarer jeg ikke å la være å reagere på hvordan hun er rundt sønnen sin.

• I løpet av ferien skiftet hun ikke en eneste bleie. Hennes kommentar var at siden hun hadde gjort fødejobben, skulle hun aldri gjøre slike ting. Ei heller vask, annet stell, eller lek på gulvet. Alt hun tok seg av var ammingen, naturlig nok. Resten tok pappaen seg av.
• Babyen kunne ligge på gulvet alene og gråte, mens hun kikket på mobilen. Noen andre tok omsider hånd om babyen, mens hun ikke løftet blikket fra mobilen.
• Under amming kikket hun ikke på babyen, kun på mobilen absolutt gjennom hele ammingen.
• Hun kalte babyen gjentatte ganger en byrde, en "slem gutt" etc hvis han gulpet eller gråt.
• Dårlig med blikkontakt og nærhet generelt.

Mor er fra USA, der nannyer brukes i stor grad. Hun virket i det hele tatt svært lite interessert i babyen sin. Ofte holdt hun babyen et stykke fra seg, med strake armer, og ropte "somebody take him!", eller "go to auntie, mummy is tired" med oppgitt stemme. Dette er et barn som sover hele natten gjennom, og som ikke har hatt kolikk, eller andre slitsomme perioder.

Babyen virker forsåvidt fin og harmonisk, men jeg bekymrer meg altså for moren. Jeg tror at min bror kompenserer for manglende nærhet fra mor. Og at konfliktnivået mellom henne og min bror fremsto som ganske heftig, all tid de kranglet åpent i mitt og min families åsyn. Hadde dette vært en familie jeg møtte på jobb, ville jeg selvsagt reagert på det.

Så, det store spørsmålet er om den barnløse barnevernspedagogen (altså jeg) skal blande seg opp i dette. De bor på andre siden av jordkloden, så jeg får ikke sett de så ofte. Burde jeg si noe til broren min? Eller burde jeg stole på at han kan fikse opp i dette selv? Som sagt er jeg ikke direkte bekymra for babyen, annet enn at jeg har mye kunnskap om hvordan det kan bli for babyer som vokser opp med kalde og uinteresserte mammaer. Jeg synes dette er fortvilende og vanskelig.

Anonymkode: 87946...d3c

Er ikke dette noe du kan diskutere med kollegaer på jobb? Har dere ikke noe veiledning/rådgivning, du må da ha litteratur å støtte deg på? Jeg antar din varslings-/inngripenplikt ikke gjelder utland. Det spørs jo også hva evt offentlige tjenester i det gjeldende land kan bidra med, om noe. Men som søster og tante har du vel en moralsk plikt til p snakke med din bror om saken? Fødselsdepresjon, manglende tilknytning. Snakk med ham.

Anonymkode: c3103...437

[AnonymBruker]

Det første jeg tenkte var fødselsdepresjon, men jeg har heller ikke barn, og mangler egen erfaring på området. Det likner bare mye på det andre forteller. 

Anonymkode: 3f72e...b84

[AnonymBruker]

Takk gud for at du ikke kan melde henne til de norske barnevernet.

Anonymkode: c6225...f46

[AnonymBruker]

For det første, i min omgangskrets er det to menn som ikke gjør noe med barna. Ikke står opp med dem, ikke steller, ikke skifter bleie, ikke ordner mat, ikke kler på, ikke reiser seg når ungen griner - hadde dureagert like mye på det? Neppe. 

Kanskje mor er deprimert? Kanskje det var han som ville ha barn og hun gikk med på det for hans skyld? Her kan det godt være MYE du ikke vet noe om. Og ja du er sannsynligvis miljøskadd, og takk for at du minnet meg på hvorfor jeg ikke åpner meg for venninner i barnevern og lignende instanser som kan gjøre hverdagen til et helvete. 

Anonymkode: 2fb36...3ee

[mortilen]

Jeg hadde tatt det opp med bror og sagt at det kan virke som mor har en fødselsdepresjon og ramset opp mine observasjoner. Si du er litt miljøskader fra jobben, men du kunne ikke la det være usagt. Så får han velge sjøl. 

[AnonymBruker]

Stakkars mann som fikk barn med hun damen.  Hun tok seg av fødejobben? So fucking what? Skal mannen føde da isteden eller🤣

Offermentalitet på sitt beste. Hadde jeg vært din mann hadde jeg lempet hun på dør for lengst. At han skal ha alt ansvar alene? Hahah. For en bitch din bror er

Anonymkode: 87d6d...26c

[AnonymBruker]

Trist lesning. Hun burde få kurs! Kan du ikke tipse henne om feks cos kurs?

Anonymkode: 50e5b...14f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det første, i min omgangskrets er det to menn som ikke gjør noe med barna. Ikke står opp med dem, ikke steller, ikke skifter bleie, ikke ordner mat, ikke kler på, ikke reiser seg når ungen griner - hadde dureagert like mye på det? Neppe. 

Kanskje mor er deprimert? Kanskje det var han som ville ha barn og hun gikk med på det for hans skyld? Her kan det godt være MYE du ikke vet noe om. Og ja du er sannsynligvis miljøskadd, og takk for at du minnet meg på hvorfor jeg ikke åpner meg for venninner i barnevern og lignende instanser som kan gjøre hverdagen til et helvete. 

Anonymkode: 2fb36...3ee

TS

Jeg kan garantere deg om at jeg ville ha reagert dersom det gjaldt min bror, eller andre foreldre som ikke bidrar, uansett hvilket kjønn det er.

Det er synd at du mener at barnevernet kan gjøre hverdagen til et helvete.

Jeg kjenner de ganske godt, og vet også veldig godt at det var hennes store ønske å få barn. Og at han har holdt igjen, blandt annet fordi de har ulikt syn angående barneoppdragelse.

Anonymkode: 87946...d3c

[Gjest Mass]

Vet du hva, med en gang jeg leste at moren var fra USA så tenkte jeg at det forklarer det hele. Det høres hverken ut som depresjon eller 'noe psykisk' - rett og slett bare manglende interesse fra henne. 

Stakkars barn - dette er slikt jeg får så utrolig vondt av. 

[AnonymBruker]

Trist lesning. Ville tatt det opp med han selv om han nok er sikkert er klar over situasjonen. 

Anonymkode: 282c8...127

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det første, i min omgangskrets er det to menn som ikke gjør noe med barna. Ikke står opp med dem, ikke steller, ikke skifter bleie, ikke ordner mat, ikke kler på, ikke reiser seg når ungen griner - hadde dureagert like mye på det? Neppe. 

Kanskje mor er deprimert? Kanskje det var han som ville ha barn og hun gikk med på det for hans skyld? Her kan det godt være MYE du ikke vet noe om. Og ja du er sannsynligvis miljøskadd, og takk for at du minnet meg på hvorfor jeg ikke åpner meg for venninner i barnevern og lignende instanser som kan gjøre hverdagen til et helvete. 

Anonymkode: 2fb36...3ee

Dette hadde jeg reagert på!! All dette om at bare mor interesserer/gjelder seg første året og slikt som unnskyldninger fra menn som er like usikre som mor i sin nye rolle, men mor kan ikke "stikke av" på samme måte som far.

Jeg tenkte depresjon med en gang her, i tillegg til at hun kanskje ikke vet. Om far kommer og fikser hver gang, må hun aldri lære noe annet enn å amme. Om alle rundt har nannys og det er lite oppfølging fra helsestasjon etc, hvordan skal hun lære hva som trengs.

Anonymkode: b7e83...679

[Carrot]

Hei TS, når du sier "bor på den andre siden av jordkloden" mener du i USA type andre siden? OG vil barnet da vokse opp i hht normene der? I så fall tror jeg du må slå deg til ro med å stole på din bror og hans farsevne evt si han må la være å dra tilbake og ta den kampen det blir med styr i familien osv. 

[Biloba]

Det er helt unormalt at en mor ikke responderer på behovene til spedbarnet i det hele tatt og ikke har noe samspill med babyen. Mest sannsynlig fødselsdepresjon. Jeg ville snakket med bror, gjerne lest litt infosider på forhånd.

[AnonymBruker]

Hadde jeg behandlet mitt barn slik hadde jeg ringt etter hjelp. Barnet er jo priset den andre forelderen. Selv har jeg gått i fra en slik partner pga lignende oppførsel. Barnets andre forelder har selvsagt ikke samvær i dag.

Anonymkode: cf394...504

[AnonymBruker]

Kan hun ha svangerskapsdepresjon? 
 

Anonymkode: 9f9d4...ff8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du spendert sommeren med svigersøster?

Anonymkode: 12673...56a

At du gidder...

Anonymkode: 2d2b8...238

[AnonymBruker]

Bor de i USA? Der borte heter barnevernet CPS - Child protection service. De har ikke så godt rykte der, men kan din bror kontakte de evt og få råd? Et barn har ikke godt av å vokse opp med en sånn mor. Hun høres ikke god ut, hva ser han i henne? Stakkars unge  

Anonymkode: e7b35...0bc

[AnonymBruker]

Det å begynne å sammenligne mor og far når barnet er så liten har ikke så mye for seg. Mor går gravid i mnd, føder og ammer. Hele kroppen psykisk og fysisk går igjennom noe helt annet enn hos far. En mann kan sove igjennom nyfødt som skriker, mens mor våkner og føler at noen prøver å rive av hun huden. Det er slikt vi er bygd for at barnet skal få den omsorgen på natten, og at mor skal reagere. Hvis mor ikke reagerer så er det noe som er galt. Det betyr selvfølgelig ikke at far kan stille opp, og hjelpe, men hvis mor tar avstand fra babyen burde alarmen ringe. Det betyr ikke at det er full krise, men det kan være at mor har lett depresjon. Viktigste da er at man blir klar over det å kan hjelpe, og handle ut ifra det.

Det kan være store kulturforrskjeller fra USA. Selv om vi har arvet mye i fra USA er det fremdeles grunnleggende forskjeller. I noen kulturer flytter den gravide kvinnen inn hos familien, og får masse støtte og hjelp. Hvis de hadde kommet hit ville de kanskje reagert på hvordan vi var med barna. Uansett hvilket land man kommer fra utvikler babyer seg ganske likt. Det å få øyekontakt med mor når barnet spiser, og kjenner mor sin tilstedeværelse er utrolig viktig. Når barnet begynner å utforske verden ser barnet seg ofte til foreldrene. Kommer en skummel lyd (feks søplebilen) titter barnet på ansiktet til mor/far og ser hvordan de reagerer. På den måten lærer barnet viktig informasjon. Hva skal du være redd for, hva er morsomt osv.

De første leve årene til et barn er ekstremt viktig. De lærer så utrolig mye, og en viktig ting er kontakt. Hvordan takler barnet å etablere relasjoner. Hvor trygg blir barnet osv. Hvis man har en mor som er fraværende, en mor som legger skyld på barnet, og ikke situasjonen osv kan skape mye negativitet. Blandet annet mye skam, utrygghet osv som igjen kan hindre utvikling.

Vanskelig å si nøyaktig hvordan denne situasjonen er, men ut i fra TS skriver kan det være depresjon. Ofte vil den deprimerte distansere seg fra barnet, og situasjonen. De kan også undervurdere sin rolle som mor. Tenke at jeg er ikke viktig, når jeg ammer så er det bare å få barnet i mat, men ikke tar innover seg at amming kan bety mye for barnet. Knytte kontakt med mor, trøst, og kos. 

Mitt råd er å ta det opp med bror. Ikke fare opp å si at noe er galt, men det finnes mye info om relasjoner med barnet. Syns feks at mor kan legge bort mobil på dagen, og bruke mobilen når hun har alenetid når far stiller opp. Hvis de er på ferie nå så kan det hende de har blitt enig at far skal stille opp litt mer så mor får slappe av. Men det burde ikke gå på bekostning av barnet. Når hun har barnet burde fokuset ligge der. Uansett vil jeg si at det ikke er naturlig uansett hvilket land du kom fra å la mor slurve med å knytte kontakt med barnet sitt. 

Anonymkode: 356b0...d5f