AnonymBruker Skrevet 7. august 2017 #1 Skrevet 7. august 2017 Går 15 åringer på bup selv, eller følger dere foreldre de? Føler det er litt upoulært at jeg er borte fra jobb og er et stykke unna så blir borte en stund. Også har jeg ikke bil og da tar det jo enda lengre tid. Får dårlig samvittighet, men barnet er jo viktigst..... Anonymkode: 65e56...3d0
AnonymBruker Skrevet 7. august 2017 #2 Skrevet 7. august 2017 Spør hva barnet ønsker. Jeg er selv 17 år, og startet på BUPA da jeg var 15 år. Min mor har fulgt meg til hver time, og sitter i venterommet og venter på meg mens jeg er der inne. Dette gjør hun fordi jeg føler det er mest komfortabel da, selv om hun må ta seg mye fri. Hun har heldigvis en veldig fleksibel jobb. Jeg kjenner det er greit å ha noen å komme ut til etter timene - har jo prøvd å dra alene, men er ikke særlig gøy å sitte halvgråtende og alene på en buss etter en tung time hos psykologen. Da er det greit at jeg har mamma der. Anonymkode: b3143...781 9
AnonymBruker Skrevet 7. august 2017 #3 Skrevet 7. august 2017 Så flott svar og greit det kommer fra en som selv har vært der.Ja heller nok til at jeg må være der for henne, så får jobb være jobb.Takk for svaret ditt, håper det går bedre med deg.Hilsen ts Anonymkode: 65e56...3d0 1
AnonymBruker Skrevet 7. august 2017 #4 Skrevet 7. august 2017 Er selv 18 år og har tidligere gått til bup (dps nå). Jeg hadde personlig ikke noe behov for at mine foreldre skulle bli med. Har snakket med venninner som også har gått til bup, og ingen av dem hadde med seg foreldrene, fordi de ikke følte behov for det. Annet enn innkomstsamtale hvor jeg tror foreldre er nødt til å være med når barnet er under 16. Ellers har mine, og mine venners foreldre kun vært med på pårørende-samtaler o.l. Både meg, og mine venner trivdes godt med at foreldrene våre ikke var med, ingen av oss hadde noe ønske om det heller. Personlig så liker jeg å få litt alenetid før og etter psykologtimene, og har ikke likt det når mine foreldre har gravd om hvordan det var. Mine venner er enige med meg her. Ingen av oss hadde/har likt å ha foreldrene våre på bup. Men det varierer nok fra person til person, og det beste vil nok være og spørre barnet hva hen ønsker. Anonymkode: 01fd1...fae 3
AnonymBruker Skrevet 7. august 2017 #5 Skrevet 7. august 2017 Jeg kjører og henter min femtenåring på bupa. Tenker at det er det minste vi foreldre kan gjøre. Tar igjen litt jobb etter klokka fire/ forlenger arbeidsdagen litt for å dekke inn de stundene jeg er borte. Femtenåringen syns det er greit å bli kjørt, og da helst av meg og ikke faren sin. Så da prioriterer jeg det. Anonymkode: b5ab1...b30
Måbarefåsiat... Skrevet 7. august 2017 #6 Skrevet 7. august 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Spør hva barnet ønsker. Jeg er selv 17 år, og startet på BUPA da jeg var 15 år. Min mor har fulgt meg til hver time, og sitter i venterommet og venter på meg mens jeg er der inne. Dette gjør hun fordi jeg føler det er mest komfortabel da, selv om hun må ta seg mye fri. Hun har heldigvis en veldig fleksibel jobb. Jeg kjenner det er greit å ha noen å komme ut til etter timene - har jo prøvd å dra alene, men er ikke særlig gøy å sitte halvgråtende og alene på en buss etter en tung time hos psykologen. Da er det greit at jeg har mamma der. Anonymkode: b3143...781 Så nydelig du er :-) 1
Måbarefåsiat... Skrevet 7. august 2017 #7 Skrevet 7. august 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Går 15 åringer på bup selv, eller følger dere foreldre de? Føler det er litt upoulært at jeg er borte fra jobb og er et stykke unna så blir borte en stund. Også har jeg ikke bil og da tar det jo enda lengre tid. Får dårlig samvittighet, men barnet er jo viktigst..... Anonymkode: 65e56...3d0 Hvis det er viktig for din 15-åring at du er med, så er du med. 2
AnonymBruker Skrevet 7. august 2017 #8 Skrevet 7. august 2017 Enkelte behandler 15 åringer som små barn som må følges dit og kjøres dit. Da jeg var 15 år bodde jeg på hybel 15 mil fra mine foreldre ble nå voksen. Ikke rart at enkelte unge i dag er helt hjelpeløse..Så tar seg fri fra jobb hver gang 15 åringen skal på noe, Anonymkode: c43f3...904 4
AnonymBruker Skrevet 7. august 2017 #9 Skrevet 7. august 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Enkelte behandler 15 åringer som små barn som må følges dit og kjøres dit. Da jeg var 15 år bodde jeg på hybel 15 mil fra mine foreldre ble nå voksen. Ikke rart at enkelte unge i dag er helt hjelpeløse..Så tar seg fri fra jobb hver gang 15 åringen skal på noe, Anonymkode: c43f3...904 Herregud....... Kan du ikke bare la være å kommentere om du ikke har noe annet å gjøre enn å kritisere? Hva oppnår du med det? Har du et mål? Et utsagn du vil formidle? Såre mottaker? Få bedre selvtillit? Har du ikke noe positivt å si, så holder du deg unna tråden. Du kan i det minste være tøff nok til å stå fram med ditt eget brukernavn. TS: Hvis du og 15-åringen har en god relasjon kan det være fint at du er med. Jeg begynte på BUP som 16-åring. Hadde med foreldrene på den første samtalen for da måtte de være med. Men ellers har de ikke vært med, mye grunnet da det handler om alvorlige familieproblemer (psykisk og fysisk vold i fra de, og overgrep utført av bror). Anonymkode: 5ae82...aae 2
Blod Skrevet 8. august 2017 #10 Skrevet 8. august 2017 Det er individuelt. Da jeg var 15 klarte jeg ikke alltid å komme meg til bup uten å bli fulgt av mamma. 1
Craver Skrevet 8. august 2017 #11 Skrevet 8. august 2017 Var litt yngre en 15, men min far fulgte alltid meg Vist du ikke er "ønsket" inn er det sikkert fint med støtte fra venterommet ✌
AnonymBruker Skrevet 8. august 2017 #12 Skrevet 8. august 2017 Jeg ville aldri hatt med foreldrene mine til BUP, men så var de også mye av problemet mitt. Spør 15-åringen. Anonymkode: 25b52...31c 2
Gjest Trolletrine Skrevet 8. august 2017 #13 Skrevet 8. august 2017 18 timer siden, AnonymBruker skrev: Enkelte behandler 15 åringer som små barn som må følges dit og kjøres dit. Da jeg var 15 år bodde jeg på hybel 15 mil fra mine foreldre ble nå voksen. Ikke rart at enkelte unge i dag er helt hjelpeløse..Så tar seg fri fra jobb hver gang 15 åringen skal på noe, Anonymkode: c43f3...904 Det handler ikke om at man skal behandle femtenåringer som barn. Det handler om støtte, omsorg og tilstedeværelse. Jeg har en mor som vi byttet på å følge til sykehuset da hun hadde en alvorlig sykdom. Hun var da 72 år. Tror du det var fordi vi behandlet henne som et barn, eller kan det tenkes at det har med omsorg og støtte å gjøre?
AnonymBruker Skrevet 8. august 2017 #14 Skrevet 8. august 2017 Noen foretrekker å ha en trygg voksen med seg som støtte, enten helt inn eller å sitte på venterommet. Noen ønsker det absolutt ikke. Da jeg gikk på BUP ville jeg IKKE ha mamma med i det hele tatt. Jeg foreslår at du spør hva 15 åringen som foretrekker og tar valget utifra det Anonymkode: 8ee4f...8bf 2
AnonymBruker Skrevet 8. august 2017 #15 Skrevet 8. august 2017 Kan jo være det går seg litt til etterhvert også, men jeg ville stilt opp hvis hun gir uttrykk for at hun synes det er best at du er der Anonymkode: 7e217...6fe
stan Skrevet 8. august 2017 #16 Skrevet 8. august 2017 Hos oss var jeg med de første gangene. Satt utenfor og ventet. Etter et par ganger når stedet og alt var kjent trengte jeg ikke være med, men jeg har hentet noen ganger.
AnonymBruker Skrevet 8. august 2017 #17 Skrevet 8. august 2017 Jeg gikk selv til BUP i den alderen og hadde ikke behov for å følges. Det du må tenke på er hva barnet ditt ønsker. Spør barnet om hva h*n foretrekker, er det i tvil så fortsetter du å følge h*n. Det kan være at det setter pris på den tiden dere får sammen. Anonymkode: ec444...a24
Sirah Skrevet 8. august 2017 #18 Skrevet 8. august 2017 Spør 15åringen hva han/hun tenker selv kanskje det er greit om du er med de første gangene?
Gjest Skrevet 8. august 2017 #19 Skrevet 8. august 2017 Tråden er ryddet for personangrep. Ann Christin, mod
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå