Ting barna bør lære før de begynner med vennebesøk

[Kwami]

I disse overgangstider er det mange barn som for første gang får være med en venn hjem fra bhg/skole, spise middag alene hos andre, være med en venn på kino osv.

I den forbindelse tenker jeg at vi som foreldre skylder barna våre å lære seg noen viktige vaner og manerer, slik at "vertsfamiliene" synes at det er hyggelig å få besøk av poden vår (som igjen fører til at barnet får komme senere, og barnet får høre ros fra "vertssfamilien", som igjen fører til bedre selvfølelse hos barnet.)

For min egen del "etterlyser" jeg følgende vaner/manerer hos mine barns venner:

- Si ja takk/nei takk, takke uoppfordret for maten.

- Ikke slafse!

- Være takknemlig, ikke klage over for liten popcorn på kino feks.

- Akseptere det de voksne bestemmer. "Du skal sitte her," "dere får ikke leke med den inne" osv.

Dette høres sikkert banalt og selvsagt ut, men det er overraskende mange i småskolealderen som fullstendig mangler én eller flere av disse. Og det er så synd for dem, tenker jeg, for da blir det fort mye mer styr å ha akkurat dem på besøk framfor noen andre.

Hva tenker dere, er dere opptatt av å lære barna dere hvordan de skal oppføre seg på besøk, og er dere opptatt av hvordan andre barn oppfører seg hos dere?

(For ordens skyld: Mine barn har slett ikke plettfri oppførsel hjemme, men vi har snakka mye om at det er viktig å oppføre seg sånn og sånn på besøk, for at det skal være hyggelig å ha dem på besøk. Jeg får tilbakemeldinger om at de er høflige når de er borte, så jeg har inntrykk av at denne bevisstgjøringen har en effekt.)

Hva tenker dere?

[AnonymBruker]

Vedig enig.. 

Manglende bordskikk og takknemlighet er noe jeg også reagerer på. 

- ikke ta mer enn sin del når man forsyner seg (har hatt besøk av en unge som når man setter frem en isboks som skal deles på 5 stk forsyner seg med nesten halve boksen...)

- følge de lokale reglene. At noe er lov hjemme, betyr ikke at det er lov hos andre, og om verten sier at dette er ikke lov, så godtar man det. 

- rydde opp etter seg!!!! Utrolig irriterende med unger som kommer og leker, og som så bare går uten å hjelpe til å rydde opp når det ligger strødd over alt etter dem. 

- gjerne lære seg at når man er på besøk i blokk, må man være mer stille enn man er hjemme i eneboligen sin (dette slet jeg med selv da jeg var barn, og fikk stadig kjeft fordi jeg ropte i trappeganger og hopper tau inne og sånt når jeg var på besøk hos andre som bodde i blokk.. )

- være forsikte med andres ting/møbler, både andre barns og foreldrene deres sine ting. Som ikke kline mat utover sofaen, eller ripe opp stuebordet.. 

Anonymkode: 335cc...2a0

[Måbarefåsiat...]

Jeg vil gjerne legge til at de har dovaner på stell. Jeg har fått litt sjokk over ganske store unger som ikke kan tørke seg, ikke trekke ned eller vaske hendene. Ja, opp i skolealder. Unger må få drite når de må, men når de ikke kan tørke seg, så får de vente med å komme på besøk uten mamma. Å tørke fremmede 8 år gamle gutter i røven er ikke noe jeg synes jeg burde gjøre.

Endret 7. august 2017 av Måbarefåsiat...

[AnonymBruker]

Hilse når de kommer.

Ta av seg på bena,henge opp klærne

Si ja,takk når de blir bedt på mat.

Vente, til noen sier værsegod

Takke for maten, gjerne lære de å skryte av maten

Vaske hendene uoppfordret før spising.

Vask av hender etter dobesøk

Takke, for at de fikk komme på besøk

Jeg har sett mye rart. Enkle regler bør de så smått begynne å lære før skolealder.

Jeg ser unger som satte,  ikke lært å lukke munnen. Spiser med fingrene. Tørker av fingrene på klærne.

 

 

Anonymkode: 12abc...5cc

[AnonymBruker]

Nå er ikke min så gammel enda, og jeg har selvsagt planer om å oppdra han til å bli et høflig individ, men jeg synes likevel man som foreldre ikke skal være så rigide at man liksom skal slutte å invitere over et barn som ikke oppfører seg plettfritt. Små barn kan glemme seg, selv om de er "godt oppdratt" eller det kan være andre grunner til at barnet oppfører seg mindre høflig. 

Vi voksne har alle et ansvar for å inkludere barn. 

Anonymkode: 3eab5...582

[AnonymBruker]

Jeg er opptatt av det ja, men det er ikke alt som er like lett selv om man prøver. Jeg har en 6-åring som er veldig sjenert i starten, så hvis han kommer nesten rett til middagsbordet hos noen hvor han ikke kjenner foreldrene fra før, så vil han aldri i verden si ja takk, nei takk eller takke for maten uoppfordret. Han vil nok heller bare nikke eller riste på hodet om han blir spurt om noe. Han kan disse tingene godt og gjør det alltid hjemme, men det hjelper ikke når sjenertheten tar stemmen hans.

Kan ikke helt skjønne at det blir ekstra styr å ha ham på besøk pga dette da. Han tør aldri å gjøre noe han vet/får beskjed om at ikke er lov, protesterer aldri overfor andre foreldre og klager aldri.

Anonymkode: 11315...ce6

[Arkana]

Jeg tenker at barna mine har med venner hjem for å leke med dem, ikke for at gjestene skal vise meg hvor høflig og pent de kan oppføre seg. Jeg synes det er hyggelig om de sier takk og oppfører seg pent ved bordet, men det er ikke noe jeg følger med på eller synes er viktig at de skal kunne. Mange barn er dessuten sjenerte og sier svært lite, uten at det betyr at de er uhøflige av den grunn. Det viktigste er at de leker fint med barna mine og at de ikke ødelegger ting hjemme hos oss.

(Og for å ordens skyld: ja, jeg lærer barna mine høflighet og får tilbakemelding om at de er hyggelige barn som oppfører seg pent, men jeg synes man er en ganske spesiell person hvis man henger seg opp i at barn ikke nødvendigvis hilser eller sier takk for maten eller som slafser litt ved middagsbordet. Det kan ikke være særlig hyggelig å komme på besøk i hjem hvor det nesten er viktigere at barna sier takk og sitter pent enn at de har det gøy.)

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Arkana skrev:

Jeg tenker at barna mine har med venner hjem for å leke med dem, ikke for at gjestene skal vise meg hvor høflig og pent de kan oppføre seg. Jeg synes det er hyggelig om de sier takk og oppfører seg pent ved bordet, men det er ikke noe jeg følger med på eller synes er viktig at de skal kunne. Mange barn er dessuten sjenerte og sier svært lite, uten at det betyr at de er uhøflige av den grunn. Det viktigste er at de leker fint med barna mine og at de ikke ødelegger ting hjemme hos oss.

(Og for å ordens skyld: ja, jeg lærer barna mine høflighet og får tilbakemelding om at de er hyggelige barn som oppfører seg pent, men jeg synes man er en ganske spesiell person hvis man henger seg opp i at barn ikke nødvendigvis hilser eller sier takk for maten eller som slafser litt ved middagsbordet. Det kan ikke være særlig hyggelig å komme på besøk i hjem hvor det nesten er viktigere at barna sier takk og sitter pent enn at de har det gøy.)

Veldig enig i dette. 

Dessuten bør man tenke på at noen barn lett plukker opp "stemningen" hjemme hos andre, jeg var selv et beskjedent og rolig barn, men jeg husker så godt enkelte hjem hvor man måtte trå veldig forsiktig selv om ikke noe direkte ble sagt. 

Jeg husker med gru en episode hvor jeg tydeligvis hadde forsynt meg med mer en min andel ris og det ble bemerket med "nå må du la det være igjen litt resten også da"! 

Jeg synes man skal ha et åpent hjem for sine barns venner hvor det oppleves som trygt og greit å være, og heller sette foten ned der hvor det behøves. Ofte retter barn seg etter hva den man er på besøk til får lov til/ikke får lov til også. 

Man vet heller ikke alt om hvorfor "Per" ikke har manerer på plass, om det skyldes dårlig oppdragelse eller vanskelige forhold i hjemmet, det er uansett ikke barnets feil. Om samtlige foreldre i en klasse skulle tenke at nei Per orker vi ikke ha på besøk igjen, blir det helt feil. 

Anonymkode: 3eab5...582

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Arkana skrev:

Jeg tenker at barna mine har med venner hjem for å leke med dem, ikke for at gjestene skal vise meg hvor høflig og pent de kan oppføre seg. Jeg synes det er hyggelig om de sier takk og oppfører seg pent ved bordet, men det er ikke noe jeg følger med på eller synes er viktig at de skal kunne. Mange barn er dessuten sjenerte og sier svært lite, uten at det betyr at de er uhøflige av den grunn. Det viktigste er at de leker fint med barna mine og at de ikke ødelegger ting hjemme hos oss.

(Og for å ordens skyld: ja, jeg lærer barna mine høflighet og får tilbakemelding om at de er hyggelige barn som oppfører seg pent, men jeg synes man er en ganske spesiell person hvis man henger seg opp i at barn ikke nødvendigvis hilser eller sier takk for maten eller som slafser litt ved middagsbordet. Det kan ikke være særlig hyggelig å komme på besøk i hjem hvor det nesten er viktigere at barna sier takk og sitter pent enn at de har det gøy.)

Ja, fordi det å være høflig er synonymt med at de ikke har det gøy? 

Jeg ble godt oppdratt og var høflig, og hadde det kanongøy på besøk. Ekstra gøy når foreldrene mine og venners foreldre både da jeg var barn og nå som voksen forteller om hvor trivelig jeg var å ha på besøk og hvor mye gøy jeg og de andre barna hadde det:)

Det ene utelukker ikke det andre.

 

Anonymkode: 4db2d...486

[Arkana]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det ene utelukker ikke det andre.

 

Anonymkode: 4db2d...486

Nei, det gjør heldigvis ikke det, men jeg blir ganske paff av å se disse lange listene av strengt tatt fullstendig uvesentlige ting enkelte forventer av barn. Jeg synes man har helt feil fokus når man er så fryktelig opptatt av regler og høflighet.

[AnonymBruker]

Høflighet er jo mega, men det er ikke noe jeg ennå har merket i det hele tatt blant vennene til min 4 åring. Det værste jeg har merket er krangling med meg om å få lov til diverse og generelt lite respekt gitt til de vi sier, og det aller værste var når samme ungen stjal min mobiltelefon og stakk av for å spille pokemon. 

Det synes jeg er ille, men ungen er velkommen her. 

Anonymkode: e330f...680

[Gjest Trolletrine]

Litt enig med alle her, jeg😬

Vi forsøker å lære femåringen vår gode manerer og høflighet, og jeg håper virkelig hun oppfører seg greit hos andre😬Vi minner henne gjerne på de "viktigste" punktene før hun drar på besøk til noen. 

Likevel tenker jeg at barn er barn, og det er lett å glemme seg når man leker og har det moro.

Alle barn er velkommen hos oss uansett, men må innrømme at jeg får litt fnatt når f.eks det ene barnet på besøk spør om is. Jeg sier nei, vi er tom, og så presterer barnet å si at hun skal gå i fryseren og sjekke om det stemmer. Jeg har sagt nei - vennligst respekter det! Mye annet i den dur også. F. eks ødela et barn en sklie, og sier jaja, det er jo bare å kjøpe en ny😱😳

Lurer rett og slett på om ungene i dag er blitt mye freidigere, frekkere og kravstore enn vi var da jeg var barn. Jeg har virkelig ALDRI sagt noe sånt til en voksen da jeg var barn,- hadde aldri turd det. 

[AnonymBruker]

Omg! Så dømmende. Nettopp derfor jeg ikke er trygg på å sende mitt barn til hvem som helst. Mitt autistiske barn som mangler sosiale antenner, som glemmer å si takk for maten, som sikkert kan glemme å vaske hendene, selv om jeg har opplevd det det minimalt, fordi han kanskje har det for gøy til å ta seg tid. I følge mange her så har jeg en ufordragelig dritt unge som ikke bør sette foten i deres hus. Og for guds skyld ikke være med på kino eller andre ting da han kan klikke fordi noe enn det han hadde forutsett skjedde! Skam dere! 

Anonymkode: 7c8e7...5dd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Omg! Så dømmende. Nettopp derfor jeg ikke er trygg på å sende mitt barn til hvem som helst. Mitt autistiske barn som mangler sosiale antenner, som glemmer å si takk for maten, som sikkert kan glemme å vaske hendene, selv om jeg har opplevd det det minimalt, fordi han kanskje har det for gøy til å ta seg tid. I følge mange her så har jeg en ufordragelig dritt unge som ikke bør sette foten i deres hus. Og for guds skyld ikke være med på kino eller andre ting da han kan klikke fordi noe enn det han hadde forutsett skjedde! Skam dere! 

Anonymkode: 7c8e7...5dd

Nei hvis sønnen din klikker ukontrollert på kino fordi ting ikke går hans vei så bør du ikke sende ham på kino med andre. Det er helt rett. Hvis han utagerer på andre måter bør du selvfølgelig informere de han skal på besøk hos om hva som kan skje, hvorfor og hvordan de skal håndtere det. 

Anonymkode: 15e8a...e8c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei hvis sønnen din klikker ukontrollert på kino fordi ting ikke går hans vei så bør du ikke sende ham på kino med andre. Det er helt rett. Hvis han utagerer på andre måter bør du selvfølgelig informere de han skal på besøk hos om hva som kan skje, hvorfor og hvordan de skal håndtere det. 

Anonymkode: 15e8a...e8c

Kan prise meg lykkelig at klassen har tatt han med åpne armen og inkluderer han. At de orker hans utfordringer og ser hvem han er. Enkelte burde bli rundere i kantene og ikke bare tenke på seg selv. Da han gikk i bhg var det mye verre. Glad vi flyttet. 

 

Anonymkode: 7c8e7...5dd

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Omg! Så dømmende. Nettopp derfor jeg ikke er trygg på å sende mitt barn til hvem som helst. Mitt autistiske barn som mangler sosiale antenner, som glemmer å si takk for maten, som sikkert kan glemme å vaske hendene, selv om jeg har opplevd det det minimalt, fordi han kanskje har det for gøy til å ta seg tid. I følge mange her så har jeg en ufordragelig dritt unge som ikke bør sette foten i deres hus. Og for guds skyld ikke være med på kino eller andre ting da han kan klikke fordi noe enn det han hadde forutsett skjedde! Skam dere! 

Anonymkode: 7c8e7...5dd

Hva i all verden?!

Skamme oss fordi vi prøver å lære barna våre normal høflighet og manerer og ser det som positivt at andre foreldre også gjør det?

Jeg ville aldri sett ned på ditt barn om han ikke hadde manerer, om han var autist eller ei. Jeg hadde gjerne hjulpet ham.

I tillegg, hadde jeg hatt et autistisk barn på besøk hadde jeg gjort mitt beste for at han skulle ha det bra og hadde ikke 'klikket' fordi han ikke var som alle andre.

Skam heller deg for å tro så vondt om meg. Dersom du hadde opplyst om sønnen din sin tilstand hadde jeg absolutt gjort mitt for at han skulle kjenne seg trygg og velkommen, og hadde du ikke gitt beskjed hadde jeg nok merket han var spesiell uansett. 

 

Anonymkode: 4db2d...486

[AnonymBruker]

Ut i fra hvordan dere skriver så hadde det ikke hjulpet å forklare og veilede da dette kunne blitt belastende for dere med besøket. Og tydelig at forventningene deres er høye for at barna skal være mest mulig velkomne. Barn merker holdningene bedre enn dere tror

Anonymkode: 7c8e7...5dd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva i all verden?!

Skamme oss fordi vi prøver å lære barna våre normal høflighet og manerer og ser det som positivt at andre foreldre også gjør det?

Jeg ville aldri sett ned på ditt barn om han ikke hadde manerer, om han var autist eller ei. Jeg hadde gjerne hjulpet ham.

I tillegg, hadde jeg hatt et autistisk barn på besøk hadde jeg gjort mitt beste for at han skulle ha det bra og hadde ikke 'klikket' fordi han ikke var som alle andre.

Skam heller deg for å tro så vondt om meg. Dersom du hadde opplyst om sønnen din sin tilstand hadde jeg absolutt gjort mitt for at han skulle kjenne seg trygg og velkommen, og hadde du ikke gitt beskjed hadde jeg nok merket han var spesiell uansett. 

 

Anonymkode: 4db2d...486

Er basert ut i fra de tre første innleggene. 

Anonymkode: 7c8e7...5dd

[Vera Vinge]

Noe er jeg enig i, andre ting som listes opp syns jeg er litt mye å forvente. Men, jeg har bare erfaringer med barn rundt 5-åringen min sin alder, og ikke skolebarn, så skal ikke uttale meg for klart om skolebarna godt oppi skolealder. 

Det viktigste for meg er at barn som er på besøk respekterer oss voksne og ikke begynner å krangle på ting vi sier, at de er frekke mot oss eller barna våre eller at de går inn for å ødelegge ting. Det har heldigvis skjedd sjelden, men jeg kjenner ett barn som er sånn. Og jeg skal bare innrømme at jeg ikke ivrer etter å ha ham på besøk, og ikke egentlig sønnen min heller. Men denne gutten har heldigvis andre venner. 

Men jeg syns det er viktig det noen nevner med sjenerthet. Noen kan faktisk være så sjenerte at de ikke tør å takke for maten, noe som lett kunne skjedd blant 5-åringene jeg kjenner, hvertfall. Og mine barn er opplært til å si takk for maten, men neimenn om jeg vet om 5-åringen ville husket på det hos venner. De er jo vimsete også i den alderen.Det er klart man forventer mer fra de eldre, men jeg syns altså ikke alt som listes opp må være på plass for at barn skal kunne være med hverandre hjem.

Da sønnen min begynte å bli med venner hjem for et halvår siden hadde jeg lyst til å ramse opp alt han måtte huske på, litt a la det ts og en over nevner, men det ville bare gjort ham nervøs. Han største skrekk er å ikke gjøre ting riktig og få kjeft av andre voksne. Samtidig kan han være litt vimsete, men jeg håper ikke andre voksne irettesetter ham fordi han glemmer å takke, lukke munnen osv. Jeg har heldigvis fått tilbakemeldinger på at han er en hyggelig gutt å ha med hjem, så satser på at det går greit uansett.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ut i fra hvordan dere skriver så hadde det ikke hjulpet å forklare og veilede da dette kunne blitt belastende for dere med besøket. Og tydelig at forventningene deres er høye for at barna skal være mest mulig velkomne. Barn merker holdningene bedre enn dere tror

Anonymkode: 7c8e7...5dd

Er det virkelig voldsomme krav når man forventer at barn sier takk, gjør det de får beskjed av hos de voksne når de er på besøk og oppviser en viss grad av bordskikk (f.eks ikke slafser, slik det var nevnt i hovedinnlegget)? 

Anonymkode: f0eef...1b5